Utbyggers utfordringer med tanke på nettilknytning og alternative løsninger. Bjørn Lauritzen Daglig leder Småkraftforeninga

Transkript

1 Utbyggers utfordringer med tanke på nettilknytning og alternative løsninger Bjørn Lauritzen Daglig leder Småkraftforeninga

2 Presentasjon av Småkraftforeninga Stiftet i 2001 Har om lag 570 kraftverk/planlagte kraftverk som medlemmer Våre medlemmer produserer i dag om lag ca. 700 GWh Potensialet dagens medlemsmasse er imidlertid om lag 4-5 TWh Det står i snitt en 5-6 fallrettighetseiere bak hvert kraftverk Nær rettighetshavere er med Potensialet er på rettighetshavere/bønder Totalt kraftpotensial er et sted mellom TWh Det utgjør % av Norges el-forbruk i året (120 TWh).

3 Småkraftutbygging distriktenes kinderegg! 1. Produserer en fornybar og CO 2 -nøytral energi 2. Bidrar positivt til kraftbalansen 3. Gir inntekter til bøndene/rettighetshavere som gir grunnlag for bosetting

4 Felles målsetning (?): Bidra til at småkraftpotensialet kan realiseres Bidra til at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter kan bli bedriftsøkonomisk lønnsomme for de involverte Bidra til rasjonell planlegging, bygging og drift av lokal kraftproduksjon Nettselskap og produsent bør kunne samarbeide pga. felles målsetninger

5 Tja!!!

6 Dagens dilemmaer Nettselskapet kjenner ikke til (alle) reelle utbyggingsplaner Utbyggere ukjent med regelverk og konsekvenser Småkraftverkene skal innpasses teknisk og økonomisk i en infrastruktur som primært er er etablert for å sikre kvalitet og leveringssikkerhet for forbruk - stor faglig utfordring. Regelverket er utformet ut fra at nettet skal forsyne forbrukere og ikke for å sikre mer krafttilgang.

7 Nett-tilknytning Høna og egget: NVE gir ikke konsesjon før nettsituasjonen er avklart, mens nettselskapene investerer ikke før konsesjon er gitt. Betydelig flaskehals kanskje den største! Dagens system er ikke tilpasset en situasjon med mange nye DG-enheter Nettselskapenes inntektsrammer blir reduserte ved investeringer i ny leveringskapasitet som er vesentlig større enn lokalt forbruk - dette må endres!

8 Nett-tilknytning, forts. Fortsatt behov for et klarere skille mellom energikonsern og nettselskap Ca. 140 nettselskaper i Norge i dag, det er også ca. 140 forskjellige tolkninger av gjeldende regelverk Svært varierende kompetansenivå i nettselskapene Svært ulikt forhold mellom utbygger og nettselskap

9 Nettet er fullt! Potensielle småkraftprodusenter får ofte denne beskjeden fra lokalt nettselskap. Når er et nett fullt? Er det fullt hele tiden? Hvorfor er det ikke fullt når utbyggingene skjer i regi av eget konsern? Overordnede, politisk spørsmål: Kan man samordne produksjonen? Hvem har forkjørsrett i eksisterende nett, ved endret kjøremønster? Kan magasinkraftverk spare vann når nettet er fullt i flomperioder, og hvor uregulert elvekraft må produsere? Forslag til løsning: Uregulerte elvekraft må prioriteres framfor magasinkraft i de perioder hvor nettet er fullt. Dette praktiseres av energikonsern som har både magasin- og ureg. elvekraft i sin portefølje. Samordnet produksjon vil gi størst samfunnsmessig nytte.

10 Austefjorden, Norway

11 Investeringsplikt Nettselskapene er lokale monopolister. Nettselskapene har som livsoppgave å bygge ut og drifte overføringsnett. Hensynet til bunnlinje overstyrer imidlertid alle andre hensyn Econ foreslår investeringsplikt som en løsning.

12 Behov for planlegging NVE har kartlagt potensialet hvilke prosjekter ønskes utbygget? Nettselskapet planlegger for forbruk, og for aktører som melder seg Behov for en plan som omfatter alle utbyggere, med samlet konsekvens for oppgradering av linjenettet jfr. arbeidet til AEN i Agder Et arbeid AEN skal ha all honnør for!

13 Planlegging forts. Legge planleggingen inn i de årlige energiutredningene? Forhold til fylkesvise planer for småkraftverk? Sikre prioritet for de utbyggere som melder fra om sine planer og bidrar aktivt i planleggingen?

14 Finansiering av ny overføringskapasitet En utfordring for utbyggerne og for nettselskap Utbygger skal svare for sin andel av behov for oppgradering men ikke andres Nettselskapet har ikke formelt ansvar for å utvide nettet for produksjon, sier de!! Maken til uttalelse! Hvorfor har de da søkt områdekonsesjon? Hvem har da ansvaret for å legge til rette for (ny) produksjon? Svaret er selvsagt: Nettselskapene (hvem ellers?)

15 Finansiering ansvar? Kraftbalansen oppfattes å være et overordnet myndighetsansvar Inkludert å legge til rette for rasjonell overføring til markedet Typisk retorikk når man ikke ønsker å være med som samfunnsbevisst aktør. Naturlig med et fornyet regelverk for Finansiering/forskuttering Egen form for anleggsbidrag for produksjon? Bruk av Enovas virkemidler?

16 Nettselskapene må få positive incentiver Ikke økonomiske incentiver for nettselskapene å bygge for produksjon Overdimensjonering gir lavere effektivitetsscore og lavere inntekter Høyere kostnadsnivå gir også høyere nettariffer for forbrukere

17 Rammevilkår Skattesmell i 2008!! Suboptimalisering er allerede i gang Redusert CO2-nøytral kraft i markedet. Regjeringens parole er: Mer skatt nå, blås i miljøet! Redusert bidrag til forsyningssikkerheten Redusert lønnsomhet for eksisterende kraftverk Med maksimal uttelling blir skatten over 100%. Reduserte nyetableringer, investeringsgrensen reduseres med min. 50 øre/kwh Feed in ordningen kommer heller IKKE denne gang som lovet, pr ! Haga skylder nå på ESA hva blir det neste? Endatil ønsker man også å legge kostnadene med nett/infrastruktur på de enkelte småkraftutbyggerne, både egne og framtidige kostnader!

18 Oppsummering Gjennomfør kartlegging av småkraftpotensialet - nettselskapene Endre regelverket for nettselskapenes inntektsrammer OED/NVE Innfør et absolutt vertikalt skille mellom nettselskap og produksjonsselskap - OED. La Statnett få hjemmel til å overta regionalnettet - OED. Innfør hjemmel for investeringsplikt på alle nivåer OED/NVE Nettselskapene må erkjenne at småkraftprodusentene også er kunder - nettselskapene

19 Behov for en ny definisjon av samfunnsmessig rasjonelle investeringer I dag: forsyningssikkerhet, negative miljøvirkninger og økonomisk effektivitet I morgen: forsyningssikkerhet, positive miljøvirkninger (mindre CO2-utslipp), negative miljøvirkninger, lokal verdiskaping og økonomisk effektivitet.

20 Like etter Soria Moria ble generatoren Hallgeir satt inn, siden grensa for feed-in da var 1000 KW, senere ble denne grensa økt til 3000 KW og generatoren Odd Roger ble satt inn. Nå ser det ut til at Kristin på 1250 KW må letes frem!

21 Vågen Kraft AS, Austefjorden Leverer 5000 kw/h til folket (nok til 800 eneboliger) Oppstart