Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Transkript

1 Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi

2 E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet Ta kraften i bruk! Sett «hårete» klimamål Utnytt magasinene Effekt, pumping Fra fossilt til fornybart Utenlandskabler Bruk markedet Forutsigbare rammevilkår I 2050 må energisektoren være utslippsfri i alle ledd. Elektrisitet er en ren energibærer. Fremtiden er elektrisk.

3 E-CO: Norges nest største kraftprodusent Årsproduksjon 10,0 TWh Eiendeler MNOK Omsetning MNOK Årsresultat 876 MNOK Utbytte 750 MNOK Ansatte 170 E-CO eies 100% av Oslo kommune. Selskapet drifter og eier, helt eller delvis mer enn 60 kraftverk i Sør-Norge, i hovedsak lokalisert i indre Sogn, Hallingdal, Oppland og indre Østfold E-CO Energi E-CO Energi eier 100% i Oslo Lysverker. Oppland Energi, Opplandskraft, Vinstra kraftselskap Eidsiva Vannkraft drifter og vedlikeholder anleggene til Oppland Energi (E-CO 61,4%), Vinstra Kraftselskap (E-CO 66,7%) og Opplandskraft (E-CO 40%). Embretsfosskraftverkene DA E-CO eier 50% Uvdal I og II E-CO eier 10% Norsk Grønnkraft (småkraft) E-CO eier 25%

4 Tolga Vannkraft under utvikling Rosten Nedre Otta Rendalen Innlandet (North Connect) Sogn Fossane Mork Brekkefoss Hol I Stolsvann Hol I Hemsil III Hallingdal Ferdigstilt (elsert) Under bygging Konsesjon gitt Konsesjonsprosess Embretsfoss

5 ENØK Klimaendringer Ny industri/nedlegging? Forbrukssiden Tilbudssiden Kraftbalansen Sertifikater Klimaendringer Ny kjernekraft/avvikling?

6 Kraftprodusentenes utfordringer Tilbudet Elsertifikater og støtteordninger i Norden har gitt kraftoverskudd og økt behov for kraftoverføring. Resultatet er lavere kraftpriser og økt nettutbygging. Inntektene for kraftselskapene reduseres og kostnadene økes Sentralnettstariffering Norge er i ferd med å få Europas dyreste sentralnettstariff for produksjon. Dagens regulering av Statnett gir for dårlige samfunnsøkonomiske incentiver i håndteringen av flaskehalser i nettet og skaper unødvendig store prisforskjeller. Eksisterende markedsaktører med regulerbare anlegg (som E-CO) kan ikke ta den økonomiske belastningen for økt innslag av uregulerbar kraftproduksjon i kraftsystemet. Dammer Nye og svært strenge regler for damsikkerhet og reguleringsanlegg krever omfattende investeringer i svært sikre dam- og reguleringsanlegg. Bransjen vil investere milliarder kroner de neste årene for å tilfredsstille kravene. Helhetlige samfunnsøkonomiske risikovurderinger på tvers av samfunnssektorer - bør legges til grunn for regelverk innenfor kraftsektoren.

7 Vern vannkraften Vannkraftverk med reguleringsmagasiner verner om forsyningssikkerheten. Vanndirektivet og vilkårsrevisjoner utfordrer fleksibiliteten i regulerte vannkraftverk (nye magasinrestriksjoner og økt minstevannføring). Frafall av vannkraftens fleksibilitet og produksjonsevne må senere erstattes. Magasinrestriksjoner er spesielt negativt for reguleringsevne og flomsikkerhet. Vanndirektivet kan innføres i Norge uten å svekke fleksibel vannkraft og magasinutnyttelse og økt risiko for skadeflommer

8 Overføringsforbindelser mot utlandet Økt overføringskapasitet til nærliggende kraftmarkeder er svært viktig. Eksport er den viktigste løsning for å nå fornybarhetsmålet innen Vi ønsker at det skjer fortgang i arbeidet med å øke overføringskapasiteten i det nordeuropeiske kraftsystemet. Statnetts monopol på å eie overføringskabler bør reverseres

9 Energibruk Fjernvarme I dag brukes fossile kilder til topplast i norske og svenske fjernvarmeverk. Reguleringer hindrer økt bruk av el til topplast, da fjernvarmeselskapene ikke får redusert/fritak for elavgift dersom de bruker mer enn 50 % el/gass/olje i oppvarmingen. Det er galt å sidestille elektrisitet og gass/olje i Det bør tillates å bruke elektrisitet som bruk av topplast uten dagens hindringer. Bygg og transport Omdømmet til elektrisitet og reguleringen av bruk av elektrisitet er ulike i byggsektoren og i transportsektoren. I TEK 10 er det mål om å redusere bruk av elektrisitet til oppvarming, mens det innen transport gis incentiver til å øke bruken av elektrisitet (elbiler). Elektrisitet som energibærer er CO 2 -nøytral, og dette prinsippet må gjelde i alle samfunnssektorer.

10 Rammebetingelser Grunnrenteskatten for vannkraft og elavgift er økt i , og svekker incentivene til investeringer. Rammebetingelsene for aktører i Norge er strengere enn for våre konkurrenter. Høyt skattenivå er negativt for investeringsviljen. Andre land bruker skatte- og avgiftssystemet aktivt for å tiltrekke seg investeringer. Økning av friinntektsrente kan gi investeringsinsentiver for kraftverk i grunnrenteposisjon. Skatte- og avgiftsnivået for kraftbransjen må ikke bli mer tyngende. Avskrivningsregler for ny vannkraft bør vurderes på linje med vindkraft. Siste justering av grunnrenteskatten bør reverseres.

11 Ta kraften i bruk! Fornybar kraft har ingen klimaverdi dersom den ikke kommer frem til forbruker og erstatter fossilkraft. Tiltak må baseres på bedrifts- og samfunnsøkonomiske vurderinger. Tiltak som kan gi betydelige bidrag: Økt industriproduksjon Grønne IT-sentre Mellomlandsforbindelser Elektrifisering offshore Elektrifisering av transportsektoren

12 E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet Ta kraften i bruk! Sett «hårete» klimamål Utnytt magasinene Effekt, pumping Fra fossilt til fornybart Utenlandskabler Bruk markedet Forutsigbare rammevilkår I 2050 må energisektoren være utslippsfri i alle ledd. Elektrisitet er en ren energibærer. Fremtiden er elektrisk.