Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Transkript

1 Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland er markedet for kjøp og salg av bygningsmonterte solceller i ferd med å ta skikkelig av, mens markedet i Norge står på vent. Prisen på solceller montert på bygg i Norge er høyere enn i våre naboland, og kompetansen på tilbuds- og etterspørselssiden er lav. Vår vurdering er at det trengs en ekstra innsats, i form av en støtteordning, for å etablere et marked for denne teknologien. Zeros forslag til støtteordning Zero foreslår å be Enova innføre en investeringsstøtte for bygningsmonterte solceller. Formålet med støtteordningen er å bidra til å etablere et marked, for slik å redusere kostnadene og få fram de beste løsningene. Vi foreslår å opprette en gunstig ordning for de første 1000 bygningsmonterte solcelleanleggene, for eksempel under følgende forutsetninger: Investeringsstøtte på 40 % av totalinvesteringen. Ingen størrelsesbegrensning, men krav om at anlegget er montert på bygget. Ordningen evalueres etter første 1000 anlegg. Det er en rekke gode grunner til at investeringsstøtte er et godt verktøy. Erfaringen fra for eksempel Sverige, Danmark og Tyskland viser at prisen på monterte solceller faller raskt når et marked først er etablert. Ved å bruke en prosentsats for støtteordningen tar man høyde for et slikt prisfall. Støttenivået kan også enkelt justeres dersom det er behov for det. For utbygger er investeringsstøtte en viktig fordel, siden hele kostnaden ved å produsere strøm fra solceller tas ved installasjon. Dermed er investeringsstøtte bedre egnet enn andre modeller for støtte. Siden det er mer lønnsomt å bruke strømmen selv framfor å selge den, vil ordningen gi et incentiv til at anleggene dimensjoneres etter byggets konsum. Det vil gjøre ordningen mest attraktiv for næringbygg, landbruksbyginger, og boliger med mer enn én boenhet, men også gi incentiver til å snu elforbruket etter når det er sol. Investeringsstøtten bør settes så høyt at den utløser en markant utvikling i markedet for bygningsmonterte solceller i Norge. Undersøkelser Zero har gjort viser at markedet i Norge er umodent, og at prisene er vesentlig høyere her enn i nabolandet. En velkonstruert, enkel og tilgjengelig støtteordning vil kunne bidra til å utløse et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. Einar Wilhelmsen, avdelingsleder fornybar energi, ZERO.

2 Bakgrunn: Solceller i Norge og verden. Norge passer godt til å ta i bruk solceller for å produsere strøm på hus, blokker, næringsbygg og landbrukseiendommer. Dette notatet undersøker forholdene for solceller i Norge, og skisserer forslag til hva som kan utløse et marked for bygningsmonterte solceller. Noe av det geniale med solceller er at strømmen som produseres kan brukes direkte. For huseieren vil solcellene fungere på samme måte som om man investerer i ei varmepumpe eller i nye vinduer. Når huset brukes som plattform for solcellene er det ikke behov for inngrep i naturen, bygging av nye veier, eller kraftledninger. I dag er over halvparten av energien som brukes i Norge fossil. Over 90 % av den totale energiproduksjonen vår er fossil. Det er med andre ord et stort behov for å utforske kilder til fornybar energi. Noen fordeler med å satse på solceller på bygg: Krever ingen ny infrastruktur Beslaglegger ikke areal Kan erstatte byggematerialer (fasade, tak) Demokratiserer kraftproduksjonen Gir betydelig økt forsyningssikkerhet Nødvending del av fremtidige mål fra EU om nesten nullenergibyginger Kan gi svært raske resultater Vil øke interessen for energibruk og energisparing Først må vi løse problemet med å utvikle et marked for solceller i Norge. Slik kan vi få flere leverandører, økt kompetanse, og utstrakt bruk av en av de virkelig gode klimaløsningene. Med et fungerende marked og en økt bevissthet får vi solcellene inn i byggeprosessene. Vi får ned de høye kostnadene, vi får fram metoder som passer i Norge, og vi får tatt i bruk produkter der solcellene fungerer både som kraftverk og kledning på byggene. Dette mener vi er et oppdrag for Enova. Enovas mandat er blant annet å være fødselshjelper for nye energiteknologier i Norge, og skape etterspørsel etter nye energiteknologier. Ved målrettet Enovastøtte til varmepumper i 2003 ble det skapt et nytt marked som har vist seg å være svært velfungerende. Nå er tiden inne til å gjøre det samme på solceller.

3 Status for solceller i verden Det er i dag installert ca. 100 GW 1 solceller i verden. Av dette er mye i Tyskland (32 GW), mens resten er spredd over mange land. En stor andel av disse solcellene er integrert i eller på bygninger. Solceller er enkelt å sette opp, og veksten er derfor meget rask. En viktig grunn til dette er den høye andelen private investorer (huseiere) som bruker egen kapital og egen bygningsmasse. Det er folk flest og små til mellomstore private selskaper som bærer fram solcellerevolusjonen i Europa. Vi har grunn til å tro at dette også vil være tilfellet i Norge. For 2013 spås det at det vil bli bygget cirka 30 GW ny kapasitet. Veksten drives nå av tiltak i stadig flere land. Kina har eksempelvis satt seg nytt mål om 35 GW solceller i Alle våre naboland har støttesystemer for å inkludere solceller, men systemene varierer. Tyskland har hatt de beste ordningene, men disse er strammet inn i takt med at prisene på solstrøm har falt. Storbritannia, Danmark og Tyskland har nå støtteordninger som er på omtrent samme nivå. Sverige har valgt en annen type støtteordning. Felles for alle landene er at solenergi er i sterk vekst, og at nesten all ny utbygging kommer på bygninger. Felles er også at støtteordningene har utløst raskere bygging av solceller enn myndighetene hadde forutsett, og et raskere prisfall. For å illustrere veksten kan vi se at Danmark bygget nesten 400 MW solceller på ett år. Det tilsvarer over 10 prosent av den totale danske vindmøllekapasiteten på land, cirka 5 prosent om vi måler i produserte kilowatt-timer. Alt dette er bygget på hustak. I England viser statistikken at mellom 1000 og 2000 husstander bygger solceller på taket hver uke. Land Solceller (total) MW pr januar 2013 Av dette installert i 2012 MW Tyskland Storbritannia Danmark Sverige Tabell 1. Solcellekapasitet i noen land Kan vi produsere strøm fra sol i Norge? Det korte svaret er ja. Flere elementer gjør at Norge godt egnet for produksjon av solenergi: Produksjon og solresssurs: Breddegrad er bare en av faktorene som påvirker hvor mye ei solcelle produserer. Lav temperatur, klar luft, klar himmel og refleksjon fra omkringliggende flater (snø) er også viktig. Målinger viser at solceller på Østlandet og i Sverige vil produsere om lag som solceller i Tyskland. Infrastruktur: Norge har et godt utbygd kraftnett som er laget for å levere effekt til blant annet elektriske panelovner. Nettet er derfor sterkt nok til å tåle ekstremt høy tetthet av solceller i boligområdene. Ingen andre land har et så godt utgangspunkt. De nye AMS-målerene som nå skal monteres i alle hjem vil gjøre det enda enklere, siden disse måleren kan måle strøm begge veier. Dette muliggjør enkel og nøyaktig måling av balansen mellom hva man leverer på nettet i overskuddsperioder og hva man bruker fra nettet i underskuddsperioder. 1 GW = gigawatt 1 GW = MW = KW.

4 Norge har en kapitalsterk befolking, som kan bidra med friske midler. Vi har mange bygg med stor takflate. I følge SSB er det om lag 1,1 millioner eneboliger i Norge, og til sammen 4 millioner bygg. Det betyr mye tilgjengelig areal, og mye ny kapital tilgjengelig for investering Forsyningssikkerhet: Tester og simuleringer fra Øst- og Sør-Norge viser at solceller vil gi et betydelig bidrag til forsyningssikkerheten. I følge NVE er vannmagasinene til kraftverkene på laveste nivå mellom uke 10 og uke 20. Det vil si fra inngangen av mars til midt i mai, avhengig av hvor sent snøsmeltingen i fjellet kommer i gang. Erfaring og beregninger viser at anlegg på i SørNorgevil gi et bidrag alt i februar, og at produksjonen vil bli betydelig allerede i mars. Mai er erfaringsvis den beste måneden, mens april og juni havner på delt andreplass. Dette betyr at solcelleanleggene vil gi et betydelig bidrag i vårknipa. Dette vil selvsagt variere fra sted til sted. Tørre og kalde områder vil ha en enda større fordel. Beregninger utført av ZERO viser at solcelleanlegg vil ha en vinterkraftandel på prosent, avhengig av hvor i landet de plasseres. Dette betyr at solceller vil gi et betydelig bidrag til kraftproduksjon når det er lite strøm i resten av det norske systemet. Effekten vil bli særlig stor de årene våren kommer sent, altså når behovet er størst, og strømprisen blir høyest. Hvor mye strøm kan vi få? Prod. per år i kwh dersom Typer bygg Antall 10 % har solceller (kwh) 25 % har solceller (kwh) 50 % har solceller (kwh) Frittliggende eneboliger Næringsbygg Alle bygg i Norge Tabell 2: Kraftproduksjon fra sol på bygg. (Tall fra SSB) I tabellen har vi regnet på at boliger i snitt monterer ett 4 KW solcelleanlegg, og at man ut av det får kwh strøm hvert år. Dette anlegget er ca 25 m2 stort. På næringsbyggene har vi satt et større anlegg på 15 KW, og for alle bygg har vi valgt et gjennomsnittlig tall på 7 KW per bygg. Tallene viser at om bare 10 prosent av alle eneboliger monterer et lite solcelleanlegg, så tilsvarer det Smøla vindkraftverk, eller nesten et Altakraftverk. Setter vi solcellepaneler på halvparten av alle byggene våre, tilsvarer det hele mengden ny strøm Norge skal skaffe til veie gjennom de grønne sertifikatene, 13,2 TWh. Strømmen fra solceller vil hovedsakelig bli brukt i bygget eller i nabobygget. En fordel med kortreist strøm er at det er mindre tap. Nett-tapet i Norge er på mellom 7-10 %. Om strømmen istedenfor kommer fra et kraftverk langt borte må det altså produseres opptil 10 % mer strøm enn det som til slutt bli brukt.

5 Dagens støtteordninger for solceller: Det er i dag ingen egen støtteordning for solcellestrøm i Norge. Solcellepaneler kan komme innenfor plusskundeordningen. Ordningen gir deg rett til å bruke strøm fra egne solcellepaneler uten å betale nettleie eller forbruksavgift. Ordningen åpner også for at overskuddsstrøm kan selges til nettselskapet på en forenklet måte dersom nettselskapet ikke har innvendinger. En slik ordning burde være selvsagt. ZERO mener det er en selvfølge at huseiere ikke skal betaler nettleie eller avgift på egenprodusert strøm som aldri kommer ut på nettet, på samme måte som man ikke betaler forbruksavgift fra varme fra varmepumpen, eller skatter av fordelen ved å ha isolert veggen bedre. Det er også en selvfølge at det skal være greit å få levert overskuddsstrøm ut på nettet. Strøm fra solcelle kan komme innenfor ordningen med «grønne sertifikater», som er en støtteordning for fornybar strøm fra store anlegg. Støttenivået settes av markedet, og ligger på øre/kwh i 15 år. Støtten gjelder bare strøm man leverer til nettet. For å komme med i ordningen må anlegget godkjennes av NVE. Slik godkjenning koster kr for små anlegg (under 100 KW), og kr for middels anlegg. Sertifikatene er ikke spesielt egnet som støtteordning for mindre anlegg. Man må ha en avtale med noen som kjøper og selger sertifikater for en, og sertifikatene selges i enheter a 1000 KWh. Prisen på for et husstandsanlegg i Danmark og Sverige ligger rundt kr i Sverige, noe lavere i Danmark. Prisene er enda lavere i Tyskland. Siden det er så få tilbydere i Norge er det vanskelig å si hva prisen egentlig er. Tilbud Zero har hentet inn viser at prisene i Norge ligger % over, nivået i Sverige og Danmark. Dagens ordninger er ikke egnet for å løfte fram ny energiteknologi i byggmarkedet. For å få ned prisen, og øke etterspørselen, er det behov for en investeringsstøtte som kan sette fart i markedet.