Regulering av fjernvarme

Transkript

1 Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008

2 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis: Regulering av fjernvarme Utredning for Olje- og energidepartementet ISSN: ISBN: Ant. sider: 75 Pris: Kr 150

3 Fjernvarme er godt synlig i norsk energi- og miljøpolitikk St.meld nr 34 ( ) Norsk klimapolitikk: Satsing på fjernvarme basert på fornybare brensler er et viktig ledd i arbeidet med en miljøvennlig energiomlegging. Det er gjennomført eller arbeides med en rekke fjernvarmeprosjekter, jf. boks Men det tar lang tid å utvikle en betydelig infrastruktur. Den svake infrastrukturen for vannbåren varme er et betydelig hinder for å kunne ta i bruk og veksle mellom ulike miljøvennlige energikilder som bioenergi, avfall, spillvarme og varmepumper i energiforsyningen. På lik linje med annen infrastrukturutbygging har fjernvarme høye investeringskostnader, og det er en kostnadsmessig utfordring å dimensjonere anleggene for et framtidig kundegrunnlag. Regjeringen legger derfor opp til en egen satsing på utbygging av infrastruktur for varme. Satsingen vil skje gjennom Enova, som har fått i oppdrag å utforme og etablere et nytt program for støtte til utbygging av infrastruktur for fjernvarme.

4 Direkte reguleringer og virkemiddelbruk Konsesjonsplikt for anlegg med ekstern leveranse og kapasitet på mer enn 10 MW For disse anleggene kan kommunene fatte vedtak om tilknytningsplikt for nybygg ihht. plan og bygningsloven Prisen for varme fra anlegg med konsesjonsplikt kan maksimalt settes lik prisen på elektrisk oppvarming (nettleie + kraftpris, inkl. avgifter). ENOVAs støtteprogram

5 Samfunnsøkonomisk verdi av et fjernvarmeanlegg: Fjernvarmeselskapet skal maksimalt kunne ta ut en pris per kwh som reflekterer besparelsen ved å redusere på annet energiforbruk: 1. Besparelsen i el-nettet (redusert energitap og effektbortfall)/transport av fyringsolje 2. Redusert kraft- og oljeforbruk 3. Miljøbesparelser av redusert kraft- og oljeforbruk 4. Miljøbesparelser ved økt varmeproduksjon - avfallshåndtering Hvis samlet besparelse per kwh overstiger totale varmeproduksjonsog distribusjonskostnader per kwh, er anlegget samfunnsøkonomisk lønnsomt. Eller hva? Alternativer til elektrisk oppvarming/oljefyring og fjernvarme

6 Subsidiering av fjernvarme I: 1. Prisen på elektrisk oppvarming er høyere enn den samfunnsøkonomiske kostnaden ved bruk av elektrisk kraft - Nettleien energiledd [15-20] øre/kwh - El-avgiften 10,50 øre/kwh 2. Brukerkostnader (sentral- og varmeutstyr) dekkes av kundene selv med tilknytningsplikt 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Energileddets andel av nettleieinntekt, 2005

7 Subsidiering av fjernvarme II: ENOVA: Støttebeløpet fastsettes slik at prosjektet oppnår en avkastning tilsvarende normal avkastning for varmebransjen. 0,60 0,50 Vektet gj.snitt enhetspris Vektet gj.snitt enhetskostnad 0,40 Kr per KWh 0,30 0,20 0,10 0,

8 En effektiv miljø- og klimapolitikk? Norsk kraftproduksjon er 100% fornybar - men er tilknyttet et nordisk/europeisk kraftmarked med bl.a. kull- og gasskraftverk. Er 10 TWh norsk fjernvarme egnet til å redusere CO2-utslippene i Europa? Høyst usikkert: 1. For gitt CO2-pris vil fallet i forurensende kraftproduksjon i Norden/N-Europa ligger i intervallet [0,10] TWh. 2. MEN behovet for CO2-kvoter faller hos kraftverkene som (tidligere) produserte denne kraften, og dermed faller kvoteprisen. Samlet kvotevolum ligger fast. Hvis 10 TWh utløses pga statlig støtte, vil støtten innebære en overføring fra den norske stat til forurensende bedrifter i Europa. Hva er mer treffsikre tiltak for Norge? Kjøpe opp kvoter (ikke selge!) + øke særavgiftene på aktiviteter som ikke er kvotepliktige.

9 En effektiv miljø- og klimapolitikk? Løser et avfallsproblem i kommunene Kommunene har strenge krav ihht forurensingsloven forbud mot deponi av nedbrytbart avfall fra Et viktig moment men dukker opp i varmeselskapenes regnskaper som lave (eller negative) brenselskostnader. Utnytter biomasse Ikke kostnadsfritt å ta ut økt biomasse Flere markeder for biomasse: svensk varmeproduksjon, svensk og norsk treforedling Miljøeffekten for Norge-Sverige ikke opplagt hvor er (miljø)verdien av norsk biomasse størst? Store irreversible investeringer i dag krever en ekstra høy lønnsomhetsterskel verdifullt å vente Teknologi, klima- og varmebehov om 20 år?

10 Konklusjon Dagens regulering gir fjernvarme for gode betingelser. Maksimalprisen er for høy Investeringsstøtten har en skjør samfunnsøkonomisk begrunnelse. Store investeringer i dag som: Øker kostnadene i energiforsyningen Har ingen eller lite treffsikker klimaeffekt Har lokale miljøeffekter og gir tilsvarende lav brenselkostnad Fjernvarmeinvesteringer kan gjenoppstå som lønnsomme i fremtiden hvis følgende slår til: Nasjonale og internasjonale miljøpolitiske virkemidler strammes kraftig til FV utkonkurreres ikke av energiteknologiutviklingen og klimaet