Nettinvesteringer og finansiell planlegging

Transkript

1 Nettinvesteringer og finansiell planlegging 26. mai 2009 Kjetil Ingeberg, Xrgia AS

2 Innhold Hvor mye lønner det seg å investere i nett? Hvordan drive effektiv langtidsplanlegging Investeringspolicy Finansiell planlegging Hva er nytten av langtidsplanlegging og scenarioanalyser? 2 2

3 Hvorfor skal man analysere virkningene? Strategisk planlegging på selskaps- og konsernnivå Finansiell styring av selskapet Nytte av kunnskap om effekter i reguleringen Beslutninger for enkeltprosjekter og tiltak Grunnlag for budsjettrammer mv 3 3

4 Vurdering av enkeltprosjekter Reinvesteringer Påvirker bare input-siden Effektivitetsvirkning Økt netto, forventet ressursbruk gir svekket effektivitet alt annet like Avhenger av samtidighet med andre selskaper Lønnsomhet Bransjen totalt sett får full normalavtasning Selskapet som investerer får minst 40% kostnadsdekning, resten avhenger av effektivitet og kalibrering Marginalavkastning ned mot 1,5% for selskapet Nyinvesteringer Påvirker både input- og outputsiden Effektivitetsvirkning Avhenger helt av endringene i variablene, og av selskapets vekting på output-siden Avhenger også av samtidighet med andre selskaper Lønnsomhet Bransjen totalt sett får full normalavtasning Selskapet som investerer får minst 40% kostnadsdekning, men kan få marginalavkastning over normalavkastningen ved gunstige investeringer 4 4

5 Lite lønnsomt å reinvestere? Regelen snarere enn unntaket Økning i kostnadsgrunnlaget er større enn KILE-gevinster mv Effektivitetsscore reduseres som følge av reinvesteringen Betydelig svekket marginalavkastning Avkastningen faller sterkt selv ved forholdsvis små reduksjoner i effektivitet Effekten avhenger av den relative størrelsen av prosjektet i fht totalkapitalen, og prosjektets realøkonomiske godhet 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % Eksempel Marginalinvestering utgjør 1% av totalkapitalen Reinvestering uten noen gevinster gir fall i effektivitet på ca 0,5%-poeng Marginal avkastning 2,0 % 0,0 % 89,7 % 89,8 % 89,9 % 90,0 % 90,1 % 90,2 % Effektivitetsscore 5 5

6 Jevner problemet seg ut over tid? Argument Selskaper som investerer tidlig, får en fordel senere når andre selskaper må investere Dessuten har de selskapene som investerer tidlig nytt godt av høy effektivitet og lønnsomhet historisk Realitet? Selskaper som ligger tidlig i reinvesteringsbehov får en varig ulempe og oppnår aldri normalavkastning sett fra i dag Relativt hyppige endringer i reguleringsregimet gjør det vanskelig å tro på at ting jevner seg ut over tid 6 6

7 Regneeksempler (forts) Forutsetninger To selskaper, A og B A er mest effektiv Selskapene er like store Case: Nåverdi av investering Selskap A som reinvesterer tidlig oppnår negativ nåverdi Til tross for at selskapet er over gjennomsnittlig effektiv i hele perioden Selskap B oppnår positiv nåverdi perioden sett under ett Oppnår merinntekt i årene før egen investering Tidsprofil betyr mest Selskaper som har et tidlig investeringsbehov taper Nyinvesteringer som også gir vekst i output kan være lønnsomme Kontantstrøm Nåverdi 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0 Selskap A Selskap B Endring ES Kalibrering -8,0 Selskap A Selskap B 7 7

8 Lønnsomhet i nyinvesteringer Ikke mulig å si noe om marginal lønnsomhet før man regner! Utslag avhenger av vektene Effekter Identiske prosjekter vil ha ulik marginal lønnsomhet i forskjellige selskaper Utformingen av prosjektet vil ha betydning for virkningene hvilke outputvariabler endres? Betydelige forskjeller i resultatene fra år til år Det er lite robust å forholde seg til resultatet fra bare ett års DEAkjøring eller kun historiske data 10 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % Sammenligning av identisk prosjekt gjort i tre ulike selskaper Marginalavkastning Case: Nyinvestering Utbygging til 100 nye kunder i tre ulike nettselskaper A er >100% effektiv og har høy vekt på LE og antall abonnenter B er <100% effektiv og har høy vekt på NS og HS, i tillegg til abonnenter C er et større selskap med effektivitet ~100% A B C 8 8

9 Risikohåndtering på prosjektnivå? Kan påvirke lønnsomheten Først og fremst utsettelse! Man bør regne DEA på nyinvesteringer Risikohåndtering? Forutsetter både at risikoen kan kvantifiseres og at man kan gjøre noe med den (avlastning) Egentlig lite å gjøre med regulatorisk risiko på prosjektnivå Likevel interessant å regne på større prosjekter Vesentlig mer interessant på selskapsnivå! Større muligheter for risikoavlastning Porteføljesammensetning Finansiell planlegging 9 9

10 Effektivitetsanalyse og budsjettering Optimalisert ressursbruk for langsiktig verdiskapning Riktig prioritering av påvirkbare tiltak Godt beskrevet konsekvens av gjennomføring av upåvirkbare tiltak Riktigere forventningsnivå overfor ledelsen, styret og eierne Kommunikasjon Finansielle forventinger Bedre grunnlag for finansiell planlegging og styring Finansiering Utbyttenivå God risikohåndtering dreier seg mye om god planlegging! 10 10

11 Hva driver fremtidig økonomisk utvikling? Befolkningsutvikling og vekst Behov for nyinvesteringer Reell marginalkostnad effektiv utbygging? Endringer i output-variabler Reinvesteringsbehov Alder på nettet Reinvesteringssyklus Endring i KILE? Endring i input (totalkostnad) Effektivitetsmessig utgangspunkt Ineffektive selskaper har mer å effektivisere innhenting Store selskaper effektiviserer mer enn små - skalafordel Finansiell fremskrivning: Fundamentale drivere kombinert med reguleringsmessige effekter 11 11

12 Usikkerhet i data To vesentlige begreper når vi skal vurdere treffsikkerheten Usystematisk variasjon Tilfeldige variasjoner i hvilke tiltak som realiseres i enkeltselskaper år for år Vil aldri kunne fanges opp av fremskrevne datasett Gjør at spennvidden i et estimat blir større, men påvirker i prinsippet ikke forventningsverdien Systematisk variasjon Trendstyrte utviklingstrekk som påvirker enkelteselskaper over tid demografi, alder på nettet, effektiviseringspotensial Kan i stor grad kvantifiseres i fremskrivninger, og gir mer forventningsrette estimater over tid 12 12

13 Budsjettering av inntektsramme Tilnærming Dagens IR Beregningsgrunnlag Reflekterer dagens kostnadsgrunnlag og effektivitetsscore Inflasjonsjustert Statisk analyse ( Verden utenfor står stille ) Dynamisk analyse ( Alt forandrer seg ) Reflekterer fremskrevet eget kostnadsgrunnlag og dagens effektivitetsscore Eller.. Fremskrevet eget kostnadsgrunnlag med ny statisk beregnet effektivitetsscore Fremskrevet eget og andres kostnadsgrunnlag og ny beregnet effektivitetsscore 13 13

14 Eksempel beregnet driftsresultat med ulike metoder Store avvik mellom de ulike metodene Ikke systematisk fortegnsforskjell Linjalmetoden (1) kan være like god som statisk analyse Konsekvenser? Feilestimat med opptil 50-60% av driftsresultatet i eksempelet for statisk analyse Tilsvarende feil i budsjett for årsresultat og utbyttekapasitet Kontantstrømsvirkning ift finansiering av selskapet - låneportefølje Driftsresultat i KNOK Dynamisk analyse 2. Statisk analyse (fast Eff) 1. Linjalmetoden Kilde: Xrgia / X-Nett. Tall for mellomstort nettselskap på Vestlandet er virkelige tall, mens er basert på fremskrevne data. Utgangspunkt i 2003-tall. Alle kostnadsrall er de samme i de tre tilnærmingene kun metoden for estimering av inntektsrammen skiller i driftsresultatet 14 14

15 Ny Regulatorisk risiko! Effektivitetsscore 130 % 120 % 110 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 110 % 120 % 130 % 140 % Gammel Store utslag av endringen for noen selskaper Totalt er 151 mill NOK omfordelt mellom everkene 15 Forutsigbarhet??? 15

16 Eksempel på finansiell fremskrivning Basiscase Drivere Finansiell utvikling Utbygging av varme Redusert LE Påvirkning inntekt, resultat og konstantstrøm Tallgrunnlag for redusert LE: Selskap Beregnet lønnsomt fjernvarmepotensial i selskapets område fra X- Varme Redusert LE utgjør 25% av økning i varme (resten erstatter oljefyr mv) Mellomstort selskap med effektivitet under gjennomsnittet 16 16

17 Effektivitet og inntekter Effektivitet Synker med ca 1-2,5%-poeng Økende nedgang over tid Inntektsramme Synker med 1-2 MNOK/år, eller 1-2% av inntekstrammen Effekt på driftsresultatet og kontantstrøm Direkte kontantstrømseffekt av redusert LE Reduserere driftsresultatet med 6-12% Kontantstrøm før finansiering redusert med tilsvarende beløp 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 82 % 80 % 78 % 76 % 74 % 72 % 70 % 68 % 66 % 64 % 0 % KNOK Inntektsår Inntekts ramme E ffektivitet Inntekts ramme E ffektivitet KNOK

18 Konsekvens for nettselskapet? Redusert avkastning Avkastning på nettkapitalen 7,0 % Redusert utbyttekapasitet Akkumulert redusert utbytte neste 10 år ca 14 MNOK (før skatt), eller 10% lavere samlet utbytte Høyere opplåning Økt opplåning ca 14 MNOK, eller en økning av finansieringsbehovet med 15% av dagens låneportefølje 6,5 % 6,0 % 5,5 % 5,0 % Basiscase FV-utbygging 18 18

19 Bedre grunnlag for planlegging Strategiske spørsmål: Er det viktig for nettselskapet å ha kontroll med varmeutbyggingen? Hva betyr økt småkraftutbygging for selskapet? Bruk av resultatene Mer robuste langtidsprognoser Bedre finansiell planlegging Bedre kommunikasjon med eierne forventninger til resultater og utbytte Mer slagkraftig kommunikasjon med myndighetene Fundamentale drivere NYTTE Konsekvens for nettselskapet Økonomiske virkninger 19 19

20 Spørsmål 20 20

21 Kontaktinfo Kjetil Ingeberg Tlf: E-post: 21 Xrgia AS, Rådmann Halmrasts vei 16, 1337 Sandvika 21