Rettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet. advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS

Transkript

1 Rettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS

2 Rammer for den økonomiske reguleringen Internasjonalt regelverk Alminnelig forvaltningsrett Forvaltningsloven Ulovfestet forvaltningsrett Energiloven med forskrifter 2

3 Forvaltningsretten setter rammer for myndighetene både ved utforming av regelverk og ved praktiseringen av regelverket Alminnelig forvaltningsrett usaklig forskjellsbehandling krav til korrekte fakta forbud mot usaklige hensyn og vilkårlighet uforholdsmessighet lovfestede klageregler m.v. Utforming av generell nettregulering Praktisering 3

4 Oppbygning av inntektsrammen per i dag i et forvaltningsmessig perspektiv 40 % KOSTNADS- GRUNNLAG SELSKAP A TILLATT INNTEKT SELSKAP A 60 % Kostnader Selskap B KOSTNADSNORM SELSKAP A Selskap C Selskap D DEA-måling av selskap A mot andre selskaper Selskap E 4

5 Hvilke forutsetninger må regelverket oppfylle? Rettslige forutsetninger Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Bedriftsøkonomisk lønnsomhet 5

6 Praktiseringen av den økonomiske reguleringen NVE har hatt store problemer med å håndtere arbeidsmengden som DEA-modellen har medført Ingen klagesaker fra 2007 til 2009 er ferdigbehandlet At disse problemene ville oppstå, ble varslet allerede før innføringen av den nye inntektsrammereguleringen 6

7 Svaret fra NVE ikke enig med Thommessen NVE nektet for at det var noe saksbehandlingsmareritt eller kaos i inntektsrammesakene NVEs forslag var ikke ment å begrense nettselskapenes klageadgang, men skulle kun spesifisere hva som er riktig datagrunnlag for vedtakene. 7

8 NVEs forslag til endringer av dagens regelverk - NVEdokument 13/2009 Problemene med å håndtere regelverket har gjort at NVE ønsker å begrense klageadgangen over feil i datagrunnlaget. Datagrunnlaget skal låses til det som er innrapportert per 1. november hvert år, og feil i innrapporterte data skal i utgangspunktet ikke være en relevant klagegrunn. Nettselskapene skal etter forslaget normalt ikke få endret sine inntektsrammer pga feil selv om feilen skyldtes andre selskapers feilrapportering! 8

9 Oktober 2009: Forslaget trekkes tilbake fra NVE men melder at de arbeider videre med forslaget 9

10 Alternativt forslag fra NVE - uformelt presentert våren 2010 NVE fastholder at inntektsrammen skal fastsettes utfra innrapporterte data per 1. november hvert år uten rett til å klage over feil. Dette suppleres med en regel om at feil i inntektsrammevedtak skal justeres i inntektsrammen to år senere. Endring i kontrollforskriften 8-6 om fastsettelse av inntektsramme: IR = 0,4*kostnadsgrunnlag + 0,6*kostnadsnorm + korreksjonsfaktor Korreksjonsfaktoren skal justere for feil i inntektsrammevedtaket to år tilbake i tid Justeringen vil gjelde alle nettselskaper, og kan både være positiv og negativ. 10

11 Er dette et lurt forslag? Uklart hvordan beregningen av korreksjonsfaktoren i praksis skal fungere Skal f.eks. nettselskapene fortløpende rapportere inn feil til NVE? En slik rapporteringsplikt vil isåfall være et helt nytt rettslig institutt som vil legge omfattende plikter på selskapene. Reelt innebærer forslaget bare at man skyver på dagens problemer: Selskapene må jo kunne klage over feil datagrunnlag i korreksjonsfaktoren. Dermed er det duket for nye runder med klager over feil datagrunnlaget som er brukt i korreksjonsfaktoren akkurat som i dag. Vanskelig å se at forslaget løser noen saksbehandlingsproblemer for NVE 11

12 Det alternative forslaget vil ikke være lovlig (i) Det alternative forslaget innebærer en begrensning av selskapenes klagerettigheter på samme måte som det forslaget som ble trukket tilbake. Forslaget bygger på at klageorganet ikke skal kunne basere seg på korrekte fakta dette er i strid med forvaltningsloven 34 om klageorganets kompetanse. Inntektsrammevedtaket for hvert enkelt år vil fortsatt være i strid med det grunnleggende kravet om at myndighetene skal bygge på korrekte fakta. 12

13 Det alternative forslaget vil ikke være lovlig (ii) Korreksjonsfaktoren innebærer i realiteten en omgjøring av tidligere års inntektsrammevedtak Myndighetenes omgjøringsadgang er begrenset i de tilfeller hvor omgjøring vil være til skade for den vedtaket retter seg mot. Forvaltningsloven 35: I utgangspunktet kun lovlig å omgjøre til gunst. NVE kan ikke komme seg unna forvaltningslovens omgjøringsregler ved å innføre en korreksjonsfaktor som reelt sett omgjør et tidligere fastsatt og gyldig inntektsrammevedtak. 13

14 NVE må eventuelt be om samtykke fra Justisdepartementet Det er i prinsippet mulig for NVE å få tillatelse til å vedta regler som innskrenker forvaltningslovens klageregler, jf fvl 28 fjerde ledd. Dette krever samtykke fra Justisdepartementet men det skal i praksis svært mye til for å få tillatelse. Et naturlig spørsmål i denne forbindelse: Hvorfor lage en økonomisk regulering som er så vanskelig å praktisere at det er nødvendig å be om dispensasjon fra grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper? 14

15 Det rettslige problemet for NVE: DEA-modellen er i praksis svært vanskelig å forene med alminnelig forvaltningsrett JUSS DEAmodell 15

16 NVE har i praksis ikke klart å få dagens modell for kostnadsnorm til fungere innenfor alminnelige forvaltningsrettslige rammer, jf bemerkningene innledningsvis. 16

17 Nasjonale og internasjonale målsetninger for dagens regulering investeringer Nasjonale målsetninger Modellen skal bidra til et samfunnsmessig rasjonelt energisystem. OEDs bestilling til NVE av 10. juni 2002 Myndighetene må forsikre seg om at reguleringen er hensiktsmessig med hensyn til å optimalisere incentiver for investeringer og effektiv drift Ot prp nr 62 ( ) Vi står foran en periode med økte investeringer i nettet, blant annet som følge av behov for reinvesteringer i gammelt nett, mer ekstremt vær og økt utbygging av kraft fra ulike fornybare energikilder. Ot prp nr 62 ( ) svært sentralt at det gis insentiver til riktige investeringer og leveringskvalitet NVE dok 9/

18 Nasjonale og internasjonale målsetninger for dagens regulering investeringer Internasjonale målsetninger EUs fornybardirektiv av 2009 bygger på at bransjen skal gis the long term stability it needs to make rational, sustainable investments in the renewable energy sector. For at Norge skal oppfylle sine forpliktelser etter direktivet kreves en betydelig satsning på nettinvesteringer Oppfyller dagens økonomiske regulering disse målsetningene når inntektsrammereguleringen belønner selskaper som ikke investerer? Man er ikke mindre effektiv selv om man investerer likevel kommer selskaper som investerer dårlig ut av NVEs sammenlignende effektivitetsanalyser (DEAmodellen) 18

19 Hva slags økonomisk regulering ønsker vi oss? En regulering som kan håndteres innenfor alminnelige rettslige rammer uten å gjøre inngrep i nettselskapenes grunnleggende rettigheter En regulering som er i samsvar med nasjonale og internasjonale målsetninger som Norge er forpliktet av. En regulering som tilrettelegger for investeringer og at de som faktisk investerer opplever det slik! 19