Endringer i energiloven. Forskrift om inntektsrammereguleringen FSNs synspunkter

Transkript

1 Endringer i energiloven. Forskrift om inntektsrammereguleringen FSNs synspunkter Innlegg på El & Its landskonferanse på Gol 7. november 2005 Advokat ved Høyesterett Caroline Lund

2 Disposisjon 1. Presentasjon av FSN 2. OEDs forslag til endringer i energiloven 3. NVEs forslag til ny forskrift om den økonomiske reguleringen av nettvirksomheten

3 I. Presentasjon FSN FSN = Forum for Strategisk Nettutvikling Stiftet i fusjonerte med LVK-IDE i 2003 Organiserer omlag 60 e-verk, hovedsakelig nettselskap Leder: Eilif Amundsen, Hålogaland Kraft Sekretariat: Advokatene Stein Erik Stinessen og Caroline Lund, advokatfirmaet Hjort DA FSN er medlem av Statnetts brukerråd Har drøftingsrett med Statnett om fastsettelse av sentralnettstariffen Offentlig høringsinstans

4 Bakgrunnen for stiftelsen av FSN Nettspørsmål og nett-tariffering i fokus Politikken skjules i teknikken Skjulte virkemidler for omstrukturering av e-verkbransjen? Ubalanse mellom produksjonsinteressene og nettinteressene: LVK IDE - kraftuttak i produksjonsnære områder FSN sentralnettets utstrekning Viktig rammevilkår for all næringsvirksomhet og dermed grunnlaget for fortsatt bosetting i hele landet

5 II. OEDs forslag om endringer i energiloven OEDs høringsnotat 28. juni 2005 Høringsfrist 17. oktober 2005

6 Ny Krav til selskapsmessig skille Dersom en vertikalt integrert virksomhet er tillagt systemansvar etter 5 A-1 eller har et antall nettkunder som overskrider en grense fastsatt av departementet, skal nettvirksomhet skilles faktisk og rettslig fra virksomhet innen produksjon eller omsetning av elektrisk energi. Virksomhetene skal være organisert i selvstendige juridiske enheter. Nettvirksomheten skal ikke selv eie eller eies av enheter med virksomhet innen produksjon eller omsetning av elektrisk energi. Selskapsmessig skille etter første ledd skal gjennomføres innen den frist departementet fastsetter. Departementet kan gi nærmere forskrifter og fastsette vilkår om krav til selskapsmessig skille. Departementet avgjør i tvilstilfelle hvorvidt krav fastsatt i eller i medhold av denne bestemmelsen er oppfylt.

7 Ny 4-7 krav om funksjonelt skille Vertikalt integrerte virksomheter som omfattes av 4-6 første ledd, må oppfylle krav om funksjonelt skille fastsatt i eller i medhold av denne bestemmelsen innen den frist departementet fastsetter. Ledelsen i nettvirksomheten kan ikke direkte eller indirekte være ansvarlig for eller delta i ledelsen eller driften av virksomhet som forestår konkurranseutsatt virksomhet innenfor den vertikalintegrerte virksomheten. Ledelsen i konkurranseutsatte virksomheter kan ikke direkte eller indirekte være ansvarlig for eller delta i ledelsen eller driften av nettvirksomheten innenfor den vertikalt integrerte virksomheten. Ledelsen i nettvirksomheten kan ikke direkte eller indirekte inneha eierandeler i virksomhet innen produksjon eller omsetning av elektrisk energi innenfor den vertikalt integrerte virksomheten. Nettvirksomheten skal opprette et overvåkingsprogram, som skal fastsette tiltak for å sikre ikke-diskrimerende adferd. En årlig rapport skal oversendes til departementet og offentliggjøres. Departementet kan gi nærmere forskrifter og fastsette vilkår for konsesjon etter 4-1 om krav til funksjonelt skille

8 Ny 4-8 Annen virksomhet Departementet kan stille krav til at nettvirksomheten skal atskilles faktisk og rettslig fra annen virksomhet enn produksjon eller omsetning av elektrisk energi.

9 OEDs Høringsnotat s. 27: Departementet går på dette grunnlaget primært inn for at krav om selskapsmessig og funksjonelt skille skal stilles for vertikal integrerte virksomheter med flere enn nettkunder. Krav om selskapsmessig og funksjonelt skille for virksomheter med færre enn nettkunder kan etter departementets oppfatning virke unødig tyngende. Departementet er imidlertid åpen for en grense på nettkunder, og ønsker vurderinger av disse to alternativene fra høringsinstansene.

10 Europaparlamentets Rådsdirektiv 2003/54/EF- (el-direktiv II): Setter terskelen for krav til selskapsmessig skille til mer enn nettkunder I implementeringsdokumentet uttales: A balanced assessment of, on the one hand, the need for independence and, on the other hand, the interest of, for instance, multi-utility operators to look for possible synergies is necessary

11 FSNs høringsuttalelse Regjeringen har ikke dokumentert at dagens organisering av kraftselskapene hindrer en effektiv konkurranse i kraftmarkedet Forslaget vil kunne føre til en sanering av distriktsenergiverk i Norge Forslaget må ses i sammenheng med andre virkemidler som sikrer konkurransen, herunder krav til regnskapsmessige skiller

12 FSNs høringsuttalelse - forts: - Lovverket må balansere hensynet til effektivitet og konkurranse mot - a) beredskap og sikkerhetshensyn - b) nærhet til kundemasse - c) utnyttelse av synergieffekter i infrastrukturoppgaver

13 Selskaper som omfattes av forslaget

14 Selskaper som omfattes av forslaget om funksjonelt skille

15 Selskaper som omfattes av forslaget om funksjonelt skille

16 Funksjonelt skille - forts FSN: Lovforslaget er strengere enn direktivets krav også mht det innholdsmessige kravet til funksjonelt skille Sverige og Danmark har innført krav til funksjonelt skille for virksomheter med mer enn nettkunder Det er uheldig å innføre ulike rettslige rammebetingelser for aktører i et felles marked

17 Er tvangssammenslutning motivet? FSN: Kravene til skille vil føre til økte administrasjonskostnader samtidig som samdriftsfordelene forsvinner Både økonomisk, praktisk og personellmessig vil forslaget i realiteten stille mange små og mellomstore i en tvangssituasjon

18 OED i høringsnotatet: Utskillelse i ulike juridiske enheter legger i denne sammenheng bedre til rette for sammenslåinger og samarbeid mellom like typer virksomheter. Større grad av separasjon vil kunne legge til rette for større nettselskaper og nettområder

19 III. Den økonomiske reguleringen av nettvirksomheten Forslag til endring av forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, m.v. Fremmet av NVE - sammen med forslag om endring av tre andre forskrifter (leveringskvalitet, tariffer, måling og avregning) Høringsdokument 1. juli 2005 Høringsfrist 3. oktober 2005

20 Hovedpunkter i endringsforslaget 1. Årlig oppdatering av inntektsrammen, og et tidsetterslep på to år, dvs at inntektsrammen for 2007 baseres på kostnader i Kostnadsgrunnlaget inflasjonsjusteres. 2. Inntektsrammen skal fastsettes delvis ut fa selskapets faktiske kostnader og delvis ut fra normerte kostnader. 60 % av inntekten skal baseres på normerte kostnader. 3. De normerte kostnader skal bestemmes på bakgrunn av en årlig effektivitetsmåling mot de mest effektive nettselskapene. Modellen for effektivitetsmålingen er ikke ferdig utarbeidet. Generelt effektivitetskrav bortfaller.

21 Den økonomiske reguleringen av nettvirksomheten 4. Dagens søknadsbaserte modell for justering for nyinvesteringer erstattes med et fast justeringsparameter på 5,5 %. Kun effektive investeringer skal kunne gi avkastning. 5. NVE renten endres til en fast rente på 7,7 % 6. KILE inkluderes som kostnad i effektivitetsmålingen. KILE foreslås utvidet til å omfatte kortvarige avbrudd fra 2009.

22 FSNs høringsuttalelse Det er FSNs oppfatning at NVEs utredning av forslagets konsekvenser er mangelfull og i strid med de plikter som følger av Statens Utredningsinstruks fastsatt ved kgl. res. 18. februar 2000 (Utredningsinstruksen), forvaltningsloven 37 og ulovfestede prinsipper om god forvaltningsskikk

23 NVE påpeker selv i høringsutkastet at effektivitetsanalysene vil få økt vektlegging i det nye forslaget. Samtidig fremgår det av høringsutkastet at modellen for måling av effektivitet ennå ikke foreligger, men at NVE vil presentere modell for måling av effektivitet i løpet av 2006 (side 7 nederst). Det er FSNs vurdering at så lenge modellen for effektivitetsmåling ikke foreligger, vil det ikke være mulig å foreta en konkret vurdering av forslagets konsekvenser verken for bransjen som helhet, for de konkrete nettselskaper eller grupper av nettselskaper.

24 NVEs forslag til avkastningskrav NVEs forslag har klart strengere krav til selskapenes målte effektivitet enn i gjeldende regulering for å oppnå normalavkastning. Det er FSNs syn at effektivitetsmålingene må benyttes slik at bransjen som helhet og eventuelt også ulike kategorier nettselskap (store, mellomstore, små) kan oppnå en rimelig avkastning på sine investeringer, og at det ikke bare er de mest effektive selskapene som oppnår en avkastning på nivå med avkastningen i sammenlignbare bransjer.

25 Nærmere om avkastningskravet FSN har forståelse for at et reguleringsregime skal gi insentiver til effektivisering, men vi har ikke forståelse for et regime som presser avkastningen ned mot en fastsatt minimumsverdi med liten eller ingen reell mulighet for selskapene til å forbedre sitt resultat. Et slikt regime vil i tillegg til å virke urimelig, kunne føre til dårligere leveringssikkerhet og dessuten kunne være i direkte strid med regelverket NVE er bundet av.

26 Konsekvenser av ny regulering Investeringsincentiv Overinvesteringer i effektive selskap? Investeringstørke i selskap med lav effektivitet?

27 Oppsummering Minst effektive selskap Betydelig effektivisering nødvendig for å oppnå normalavkastning Avkastning < normalavkastning for investeringer Investeringstørke? Eiers avkastningskrav Krav til effektivisering Lav avkastning Salg, men til lav pris

28 Oppsummering Mest effektive selskap Avkastning > normalavkastning uten effektivisering for å oppnå normalavkastning Avkastning > normalavkastning for investeringer Overinvesteringer? Interesse for oppkjøp av lite effektive selskap til lav pris

29

30