Ole Aasaaren Regionsjef

Transkript

1 Arbeidsutvalget Leder rådmannsutvalget Møte i Arbeidsutvalget Dato: Tidspkt: kl (maksramme) Møtested: Regionkontoret Saker: Sak 03 /2015: Endring i delegasjonsreglementet Sak 04 /2015: Møteplan 2. halvår 2015 Sak 05/ 2015: Høring: «Et bedre organisert strømnett» Videokonferanse (maks tidsramme): - Akkvisisjon v/torbjørn Wekre, Distriktssenteret Saker til orientering og drøfting: - Dimensjonering av tilbudene ved avdelingene på NGvgs v/rektor og assisterende rektor - NasjonalparkSkriket v/cecilie Asp - Kronikk i GD (se vedlegg) Eventuelt. Ole Aasaaren Regionsjef

2 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2009/35-7 Arkiv: Saksbehandler: Ole Aasaaren Dato: Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 3/2015 Arbeidsutvalg Endring i delegasjonsreglementet Dokumenter: Delegasjonsreglement ligger på hjemmesiden Saksutredning Regionrådet behandlet sak om Delegasjonsreglement i møte , sak 19/09. D-04 har flg ordlyd: «Regionsjefen tildeles myndighet i forvaltning av rentefond basert på grunnkapitalen i NUS-fondet. Enkeltbevilgninger skal ikke utgjøre mer enn kr ». Regionrådet forvalter i dag flg fond: 1. Partnerskapsfondet: Alle bevilgninger legges fram for og vedtas av Partnerskapsstyret. Vedtektene åpner ikke for delegasjon. 2. Regionalt Næringsfond: Fondsmidlene er sammensatt slik: 1. Grunnkapital i NUS-fondet. 2. Restkapital fra det tidligere Regionalt Næringsfond. Dette fondet ble opprettet i 1994, og ble finansiert ved overføringer fra kommunene fram til Partnerskapsfondet ble opprettet i Fondet er avsluttet, og restmidlene er slått sammen med NUS-fondet i et samlet Regionalt Næringsfond. 3. Regionalt Næringsfond rentemidler: Opptjente renter for året på Regionalt Næringsfond blir ved hvert årsskifte overført dette fondet. 4. Restmidler BU: Nord-Gudbrandsdal hadde i perioden en forsøksordning med «interkommunale BU-midler». Kr av disse restmidlene ble i 2011 avsatt som sikkerhet for risikolån innen landbruket i Innovasjon Norge. Etter at IN nå har overtatt forvaltningen av BU-midlene blir midlene tilbakeført til regionrådets forvaltning.

3 Gjeldende delegasjonsreglement: 2. Regionalt Næringsfond: Gjeldende delegasjonsreglement har ikke delegert myndighet for bruken av dette fondet. Tidligere delegasjonsreglement ga regionsjefen myndighet til å foreta enkeltbevilgninger inntil kr ,-. Denne delegasjonen ble ikke innarbeidet og presisert i det gjeldende delegasjonsreglementet. 3. Regionalt Næringsfond rentemidler: Etter någjeldende delegasjonsreglement har regionsjefen myndighet til å gjøre vedtak i «rentefond basert på grunnkapitalen i NUS-fondet». Som vist foran er rentefondet nå satt sammen av renter både fra det som tidligere var NUS-fondet og fra Regionalt Næringsfond. 4. Restmidler BU: Delegasjonsreglementet omtaler ikke disse midlene særskilt. Det har likevel vært en innarbeidet praksis over lang tid at gjenstående restmidler har vært benyttet til formål knyttet til tiltak innenfor primærnæringene. Vurdering I Del A i Delegasjonsreglementet Prinsipper og gjennomgående regler for delegasjon heter det bla: - Det skal være en målsetting at alle saker skal behandles på lavest mulige nivå. - Regionsjefen gis myndighet til å ta avgjørelser på regionrådets vegne og til å treffe vedtak i alle enkeltsaker og alle typer saker som ikke er av prinsipiell/politisk karakter. Ut fra dette er det et behov for å justere ordlyden i D-04. Regionrådets fondsmidler er delt i tre adskilte fond. Det kan vel ikke sies å være i samsvar med intensjonene i de to strekpunktene som er sitert over at ikke delegasjonsreglementet tydeliggjør at delegasjonen omfatter alle tre fondene. Hensynet til smidighet, raske beslutninger og det å benytte politiske organ til å behandle politiske saker tilsier også at «småsaker» ikke legges fram til politisk behandling i arbeidsutvalg/regionråd. Ved delegasjon av myndighet til regionsjefen er det naturlig at føringene i Regionrådets årlige handlingsplan og det 4-årige Strategisk handlingsprogram blir lagt til grunn for tildelinger. Forslaget om at regionsjefen tildeles myndighet i forvaltning av alle regionrådets frie midler (tre ulike «fond») vil bety økt fleksibilitet og handlingsrom. Beløpsgrensen for enkeltbevilgninger, kr , har stått uendret siden oppstarten i Regionsjefen vil ikke legge fram forslag om økt beløpsgrense, men ber likevel arbeidsutvalget vurdere om det kan være fornuftig å øke beløpsgrensen. Det kan også vurderes om det er mest hensiktsmessig å avvikle ordningen med et eget fond som inneholder renteavkastningen av næringsfondet fordi delegasjonen foreslås å være lik for både rentefondet og grunnkapitalen. Regionsjefen vurderer det slik at terskelen for å bruke av

4 Regionalt Næringsfond er høyere enn å benytte rentemidlene. Rentefondet er særlig aktuelt når det gjelder mindre bevilginger til tiltak som ikke nødvendigvis er strengt næringsrelaterte. Tiltakene kan likevel være viktige i forhold til andre målsettinger ved det regionale samarbeidet. Regionsjefen mener det er hensiktsmessig å beholde delingen mellom grunnkapitalen og avkastningen. Regionsjefens forslag til vedtak: D-04 i Delegasjonsreglementet endres slik: Regionsjefen tildeles myndighet i forvaltning av Regionalt Næringsfond, Regionalt Næringsfond rentemidler og Restmidler BU. Enkeltbevilgninger skal ikke utgjøre mer enn kr

5 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2007/3-48 Arkiv: Saksbehandler: Arnfrid Austin Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 4/2015 Arbeidsutvalg Møteplan 2. halvår 2015 Regionsjefens forslag til vedtak: Møter i Arbeidsutvalget: Møter i Regionrådet: 28.august 9.oktober 20.november 30.oktober konstituering av nytt regionråd 4.desember

6 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2015/16-4 Arkiv: Saksbehandler: Ole Aasaaren Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 5/2015 Arbeidsutvalg Høring Reiten-utvalgets utredning "Et bedre organisert strømnett" Bakgrunn Regjeringen sendte 15.april ut sine forslag til oppfølging av Reiten-utvalgets utredning «Et bedre organisert strømnett». Forslagene er sendt på høring med høringsfrist 27. mai I høringsnotatet forslås endringer i energiloven som vil innføre krav til selskapsmessig og funksjonelt skille for alle energiforetak med inntektsramme fastsatt av NVE. Det foreslås en overgangsperiode på tre år fra lovens ikrafttreden Nedenfor følger en oppsummering av noen hovedpunkter fra høringsnotatet. Innføring av krav om selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet Departementet mener at det er behov for en innskjerping av regler for å sikre nettselskapenes nøytralitet og deler Reiten-utvalgets vurdering av at den store graden av integrasjon mellom monopolvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet i dagens situasjon står i veien for en mer hensiktsmessig nettstruktur. Departementet foreslår derfor i tråd med Reiten-utvalgets innstilling å innføre krav om både selskapsmessig og funksjonelt skille for all nettvirksomhet, uavhengig av antall kunder. Som foreslått av utvalget foreslår departementet at det selskapsmessige og funksjonelle skillet skal trekkes mot all annen virksomhet enn nettvirksomhet, ikke bare mot produksjons- og omsetningsvirksomhet. Nettvirksomhet skal etter forslaget være organisert som egen selvstendig juridisk enhet. Nettforetak vil ikke kunne kontrolleres av foretak som driver konsesjonspliktig produksjon eller omsetning av elektrisk energi eller fjernvarmevirksomhet, og vil ikke selv kunne kontrollere selskaper som driver annen virksomhet enn nettvirksomhet. Personer som leder nettvirksomhet vil ikke kunne delta i ledelsen av annen virksomhet. Nettforetak vil i utgangspunktet ikke kunne omsette andre varer og tjenester enn distribusjon av kraft. Morselskap eller kontrollerende eier i et selskap som driver nettvirksomhet vil videre

7 ikke kunne instruere nettselskapets investeringsbeslutninger - forutsatt beslutningene ligger innenfor de økonomiske rammer som er satt for nettforetaket. Departementet foreslår imidlertid at det skillet som etableres ikke skal være til hinder for at det samarbeides om felles driftssentral, forutsatt at nettforetaket har styring og ansvar for driftssentralens nettfunksjoner. Det skal videre fastsettes forskriftsbestemmelser som gir nettforetak adgang til å selge eller leie ut egen kapasitet, herunder driftskontrollfunksjoner, ved overskuddskapasitet og i beredskapssituasjoner. Departementet varsler i høringsnotatet at NVE tar sikte på å vedta disse endringene i løpet av første halvår 2015 med ikrafttredelse fra 1. januar Endret organisering og styring av investeringer i nett Reiten-utvalget foreslo en overgang fra tre til to nettnivåer, ved at distribusjonsnett og regionalnett behandles som distribusjonsnett. Departementet deler ekspertgruppens vurdering av dette spørsmålet. Når endringen er på plass vil vi kun ha to nettnivåer; et sentralnett (som i hovedsak er eid av Statnett) og et distribusjonsnett som er eiet av større eller mindre lokale nettselskaper. Reiten-utvalget foreslo videre at investeringene i distribusjonsnettet skulle koordineres av distribusjonssystem operatører (DSO er) for å styrke systemet med kraftsystemutredninger (KSU). DSO ene skulle etter forslaget kunne pålegge en konsesjonær å foreta bestemte investeringer i sitt konsesjonsområde. Departementet mener det er behov for ytterligere utredning av ekspertgruppens forslag om å kunne pålegge en slik investeringsplikt. Inntil videre er det således ikke foreslått endringer av reglene som regulerer organisering av investeringene. Endringer i inntektssystemet Reiten-utvalget foreslo et ytterligere press i retning av effektivisering av driften gjennom en endring i systemet for fastsetting av inntektsramme, der det foreslås at effektivitetsmålingen i inntektsrammemodellen skulle telle 70 prosent, mot dagens 60 prosent. Departementet viser til at NVE kan gjennomføre dette på eget initiativ, og at gjennomføring av et selskapsmessig og funksjonelt skille vil øke sammenlignbarheten mellom nettselskaper generelt og redusere konsekvenser av målefeil i NVEs modeller. Departementet forutsetter derfor at NVE vil gjøre en ny vurdering av kostnadsnormens andel når NVE finner det hensiktsmessig. Høringssvar Reiten-utvalgets rapport Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal, som er et 27 samarbeid for kommunene Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk, har behandlet regjeringens forslag til oppfølging av Reiten-utvalget, og noen av de foreslåtte tiltakene har såpass store, negative konsekvenser for kommunenes eierskap i AS Eidefoss og Skjåk Energi KF Nett, at vi vil sende høringssvar. Den enkelte eierkommune vil i tillegg behandle regjeringens forslag.

8 Selskapsmessig og funksjonsmessig skille Forslaget om at nettvirksomheten skal være totalt atskilt fra kommersielle aktiviteter, og at det skal innføres et såkalt selskapsmessig og funksjonelt skille vil etter vårt syn være svært uheldig for et vertikalintegrert selskap som Eidefoss. Kryssubsidiering og manglende nøytralitet er nevnt som hovedgrunner til at det bør innføres selskapsmessig og funksjonelt skille. Mange avvik som NVE avdekker, tas til inntekt for dette. Vi har tiltro til at nettselskap i Norge ønsker å opptre "lovlig", men at regelverket er så detaljert og komplisert at det faktisk er vanskelig å etterleve. Dessuten har vårt nettselskap revisor som skal følge opp at det ikke foregår feilaktig plassering av kostnader. Reiten bruker som et hovedargument at det kan være fristende å velte kostnader over på Nett. Dette forstår vi ikke all den tid 60 % av inntekten kommer fra effektivitetsmålingen/normkostnaden. For høye kostnader på Nett vil føre til lavere effektivitet og dermed lavere nettinntekt. Dersom normkostnadsandelen vil utgjøre 70 % av samlet nettinntekt, bør en eventuell overvelting av kostnader til Nett bli enda mindre fristende. Eidefoss har i mange år og uavhengig av reguleringsmodeller vært blant de meste effektive nettselskaper i Norge. I tilknytning til at NVE i fjor laget en rapport der referanseselskapene i nettreguleringen, dvs. de mest effektive nettselskapene, begrunnet hvorfor de gjør det bra, uttalte vårt nettselskap blant annet følgende:»selskapet mener de lave DV-kostnadene(drift- og vedlikehold) skyldes at de høster gevinster på å være et vertikalintegrert selskap. Ansatte jobber på flere virksomhetsområder ut fra behov og de har samarbeid mellom de ulike virksomhetene på enkelte områder (for eksempel driftssentral for flere virksomhetsområder)» I dag er det krav om selskapsmessig og funksjonelt skille for selskaper med mer enn kunder. Graden av effektivitetsgevinst ved vertikalintegrering er avhengig av størrelse på selskapet. Selskaper med mer enn kunder, har større omfang på de aller fleste oppgavene, og har lite å spare på at ansatte utfører oppgaver for flere virksomhetsområder. Selskapsmessig skille vil medføre flere styrer og mer byråkratiske beslutningsveier som hindrer vårt nettselskap i å drive rasjonelt, og det vil også føre til økte administrasjonskostnader. Vårt kommunalt eide selskap anslår en øket kostnad på 5-10 % (2-4 MNOK) dersom de blir tvunget til å innføre selskapsmessig og funksjonsmessig skille. Det meste av dette vil være personalkostnader. Som nettselskap og vertikalintegrert selskap har vårt selskap nettkunder som selvsagt ikke ønsker å betale mer i nettleie enn nødvendig. De ønsker dessuten høy beredskap der de kan få tilbake strømmen så fort som mulig ved en feil. Dagens organisering fører til effektiv drift og

9 god beredskap og med høy kundetilfredshet som resultat. For et selskap på Eidefoss sin størrelse, dvs nettkunder, vil det bli svært krevende å beholde denne posisjonen dersom de blir påtvunget andre måter å organisere seg på. Som en oppsummering, er vi derfor svært kritiske til å fjerne grensen på kunder slik at kravet blir gjeldende for alle selskap uavhengig av størrelse. Hvorfor skal Norge gå lenger enn EU på dette området? Vi tolker forslaget i retning av at dette er ett av flere grep som på sikt vil tvinge fram sammenslåinger til større enheter. Vi ser at dette kan være en fornuftig utvikling i deler av landet, men det bærende prinsipp for selskapsstyring i Norge, må fortsatt være eierens rett til å organisere virksomheten på en optimal måte i forhold til egne mål. Dette må også gjelde i denne bransjen, som i stor grad har offentlige eiere med fellesskapets beste som mål. Opprettelse av ny DSO-ordning Reiten-rapporten foreslår at det opprettes nye DSO-er basert på dagens KSU-områder. Disse skal ha et overordnet ansvar for prioritering av investeringer på et regionalt nivå. I utgangspunktet er vi positive til at det blir bedre og mer koordinering på et regionalt nivå. Vår skepsis går på DSO-ens rett til å instruere investeringer innenfor områdekonsesjonærens ansvarsområde. Etter vår oppfatning fører dette forslaget også til et press for å tvinge fram større enheter, fordi man lar store selskaper beslutte investeringer for mindre selskaper. Dette gir insentiver til å fremme egne interesser for DSO-selskapene på bekostning av de mindre selskapene. En bedre samordning av nettutvikling på tvers av områdekonsesjoner, kan skje ved at dagens KSU-er gis et utvidet mandat, der de får en samordnende rolle for å ivareta nettutvikling på tvers av områdekonsesjoner. En slik utvidelse av ansvar vil være kostnadseffektiv og lite byråkratisk. Det må imidlertid være opp til områdekonsesjonæren å ta den endelige investerings-beslutningen. Dersom partene ikke blir enige, kan NVE opptre som nøytral "dommer". Oppsummering Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal oppsummerer sine synspunkter slik: Regjeringens forslag er distriktsfiendtlig og en trussel mot små og mellomstore nettselskapers mulighet til å drive effektivt. Regjeringens forslag er en trussel mot dagens eieres mulighet til å utvikle sine selskaper i retninger som de mener er best for lokalsamfunnet/regionen de tilhører. Endringsforslagene vil påføre våre nettselskap millionbeløp i årlig økte kostnader. Kravet om funksjonsmessig deling utgjør den største kostnaden på grunn av økt byråkrati. Vi mener utviklingen som er skissert på sikt vil gi færre arbeidsplasser i distriktene i energibransjen. Dette vil til dels være sårt tiltrengte «kompetansearbeidsplasser».

10 EU sin grense på selskapsmessig deling for nettselskap er nettkunder. Vi stiller oss svært undrende til at Norge skal legge sin grense på 0 i et land hvor avstander og topografi er særlig utfordrende. Forsyningssikkerhet og beredskap i distrikts-norge blir svekket med regjerings forslag på grunn av at Norge er grisgrendt og at dagens mange små nettselskaper er en garantist for korte utrykningstider og rask feilretting. Som eiere av lokale nettselskap er vi opptatt av at selskapene holder seg innenfor regelverket for nøytralitet. Vi mener det er oppsiktsvekkende at mangel på nøytralitet er en av hovedbegrunnelsene for så omfattende endringsforslag. Avvik vil bli avdekket av NVE sin kontroll av nettselskapene. Våre selskap produserer elektrisitet basert på en lokal naturressurs. Verdiskapingen basert på vannkraft har gitt oss store lokale verdier. Vi forventer at det også i framtida skal være slik at kommunene som eiere kan organisere egne selskap ut fra bedrifts- og samfunnsøkonomiske forhold.