Regulering av leveringskvalitet & økonomisk regulering. av nettselskapene i Norden

Transkript

1 Regulering av leveringskvalitet & økonomisk regulering av nettselskapene i Norden Presentasjon

2 2

3 Scope Økonomisk regulering og regulering av leveringskvalitet i 4 nordiske land: Norge, Danmark, Sverige og Finland. Hovedtrekkene ved den økonomiske reguleringen Regulering av leveringskvalitet Inngår leveringskvalitet i den økonomiske reguleringen gjennom benchmarking eller liknende? Kompensasjon til forbrukerne ved svært langvarige avbrudd. Rapportering av avbrudd Hva er nytt og hvilke krav stiller dette til datasystem? Vekt på dagens regulering og konkrete planer fremover. I tillegg nevnes enkelte erfaringer som er gjort i de ulike landene. 3

4 Norge (I) Økonomisk regulering Dagens ( ): Inntektsrammeregulering inkl. KILE-ramme. Benchmarking ved DEA, KILE inngår som parameter. Generelt effektiviseringskrav (1,5 %), i tillegg til individuelle effektiviseringskrav som etableres ved bruk av DEA. KILE-ramme innebærer at nettselskapene får justert inntektsrammen tilsvarende differansen mellom faktiske og forventede avbruddskostnader. 4

5 Norge (II) Kommende reguleringsperiode (fra ): Fortsatt inntektsrammeregulering. Effektivitetsmålinger ved DEA opprettholdes, og resultatene av disse blir tillagt mer vekt: IR = 0,4K + 0,6K* + JI KILE-ordningen svekkes? KILE skal ikke inngå direkte i beregning av inntektsrammen, faktisk KILE inngår som en kostnad i DEA-analysene. (trolig) Noe mer konkret angående KILE s rolle i den nye reguleringen foreligger foreløpig ikke. Nye høringsdokumenter vil fremlegges i Dette vil bla. inkludere metode for benchmarkingen, samt hvordan KILE skal håndteres. 5

6 Norge (III) Leveringskvalitet rolle i den økonomiske reguleringen KILE har hatt en vesentlig rolle. Kompensasjon for svært langvarige avbrudd er vedtatt med virkning fra

7 Danmark (I) Økonomisk regulering Dagens ( ): Inntektsrammeregulering med pristak og avkastningstak. Inntektsrammen er gitt som reguleringspris (prisloft) multiplisert med ant transporterte kwh. I praksis innebærer reguleringen at nettselskapenes inntekter per kwh ikke får stige gitt uendret aktivitetsnivå. Nettselskapet har mulighet for å generere avkastning ved effektivisering av driften, men myndighetene har gitt en øvre grense for nettselskapenes avkastning. Økning i reguleringsprisen for et selskap begrunnes med: Nødvendige nyinvesteringer Nye krav fra myndigheter/systemansvarlig Signifikant endring i elpriser og dermed i nettap Fra og med 2008 vil Energitilsynet bestemme individuelle effektiviseringskrav basert på benchmarking av virksomhetene. Kravet gjennomføres som en prosentvis reduksjon av reguleringsprisen. 7

8 Danmark (II) Leveringskvalitet rolle i den økonomiske reguleringen Parameter for leveringskvalitet vil inngå i benchmarkingen som skal generere individuelle effektivitetskrav fra Det er vanskelig å finne noe mer om hvilke parametere som vil inngå for å inkludere leveringskvalitet i benchmarkingen, men danskene er nok i tenkeboksen Ingen kompensasjonsordning ved svært langvarige avbrudd. 8

9 Finland (I) Dagens ( ): Avkastningsregulering / kontroll av tariffer ex-post Faktisk og skälig avkastning sammenliknes ex-post for å finne ut om tariffene har vært rimelig. Etter endt reguleringsperiode: Myndighetene kommer med vedtak som tallfester selskapenes eventuelle mer /mindreavkastninger. Meravkasting skal tilbakebetales kunden i form av tariffreduksjoner. Det eksisterer et generelt effektiviseringskrav på 1,3 % for selskapenes driftskostnader. Ingen individuelle effektiviseringskrav. Begrunnes med at data og metode for å vurdere blant annet elkvalitet ikke ennå er god nok. Utfører DEA-analyse, men brukes kun til overvåkningsformål. Resultatene fra DEA skal gi individuelle effektiviseringskrav fra

10 Finland (II) Leveringskvalitet rolle i den økonomiske reguleringen Kompensasjon til kundene for svært langvarige avbrudd. Lovfestet fra Ønsker å etablere en avbruddskostnad og inkludere denne som en parameter i den økonomisk reguleringen (fom 2008) (Dersom nøkkeltall indikerer synkende / dårlig elkvalitet, kan Energimarknadsverket be om forklaring fra det ansvarlige nettselskap og evt. gripe med hjemmel i lov.) 10

11 Sverige (I) Økonomisk regulering Dagens: Kontroll av tariffer ex-post ved bruk av den såkalte Nätnyttomodellen. Modellen Oppbygging av et fiktivt referansenett som faktisk nett sammenliknes med. Verdien av nettnytten som et nettselskap har oppnådd over en periode (beregnes ut ifra modellen) sammenliknes med hva de faktisk har fakturert, Debiteringsgrad = inntekter dividert på målt nytte. Debiteringsgrad lik 1,0 innebærer at selskapet har fakturert det de har levert. Høy debiteringsgrad Myndighetene utfører en grundig granskning og evt. Komme med pålegg om tilbakebetaling til kundene. Nätnyttomodellen ble første gang benyttet for å vurdere tariffene i : 19 nettselskap pålagt å betale tilbake til sammen ca 400 MSEK. Alle selskapene anket avgjørelsene inn for retten For 2004-tariffene har Nätnyttomodellen identifisert 55 selskaper som skal granskes. 11

12 Sverige (II) Det er inkludert en kvalitetsfunksjon i Nätnyttomodellen for å håndtere leveringskvalitet. Faktiske tall på antall avbrudd og gjennomsnittlig avbruddstid (SAIFI / SAIDI) sammenliknes med forventede verdier gitt ved referansenettet. Kompensasjon til kundene for svært langvarige avbrudd. Lovfestet fra Plikt til å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse med tanke på leveringssikkerhet, samt å utarbeide en action plan for å bedre tilstanden i eget nett. Forskrift i 2006? Funksjonskrav i Ellagen (fra 2011): Avbrudd skal aldri overstige 24 h. 12

13 Erfaringer Norge: Fokus på leveringskvalitet gjennom KILE. Generelt har insentivene virket tilfredsstillende? Finland: DEA med leveringskvalitetsparameter ga generelt ikke ønskede insentiver Sverige: Stormen Gudrun har fått politiker på banen.. Danmark: Endringer i IR-reguleringen og dagens sterke prisfokusering må sees i sammenheng med andre endringer i dansk elreform (frigjørelse av EK, dannelse av EnergiNet) 13

14 Sammenlikning av reguleringsprinsipper 14

15 Sammenlikning av reguleringsprinsipper 15

16 Rapportering av internasjonale indekser Indeksene rapporteres på sluttbrukernivå, bortsett fra i Finland, der de regnes per transformatorkrets. I Danmark og Sverige inkluderes hendelser i LV-nett. *CAIDI slik den er definert i NVE s forskrift tilsvarer CTAIDI i IEEE s standard. 16

17 Hva er nytt og hvilke krav stiller dette til datasystem? Norge Inkludering av kortvarige avbrudd i KILE. (Rapportering via FASIT fra 2006). Innføring av direkte kompensasjon til kunder ved sv. langvarige avbrudd. Fortsatt obligatorisk bruk av FASIT kravspesifikasjon ved registrering og rapportering. Fortsatt beregning av KILE; kundeinfo fra CIS. Datasystemene inneholder allerede info nok til å beregne de internasjonale indeksene som nå skal rapporteres. Danmark Myndighetene har kommet med krav til registrering og rapportering. Registrering og rapportering utvides til også å gjelde lavspenning. Vejledning til indsamling av leveringssikkerhedsdata (DEFU) er delvis basert på allerede eksisterende retningslinjer for EL-FAS. Størstedelen av selskapene deltar i dette statistikksamarbeidet, men det er anledning til å registrere og rapportere til myndighetene via alternative system. Tabeller med nøkkeltall skal innrapporteres til Energitilsynet. 17

18 Finland Rapportering av nye indekser vektet med årsenergi. Flytter tyngdepunkt mot store energiintensive kunder. Før ble alle transformatorer betraktet som likeverdige. Frivillig rapporering av avbrudd til bransjeorganisasjonen (Sener, nå ET). Ca 90 % kundedekning. Datasystemene benyttet her samler allerede inn det som trenges for å beregne de nye indeksene; kun rapportering er endret. Arbeidsgruppe har definert nye guidelines for avbruddsstatisikk slik at de kan møte krav til myndigheter, distribusjonsselskap, bransjeorganisasjon og kunder. Har også utviklet en Interruption Manager Application for rapportering til EMV og ET. Sverige Myndighet og bransjeorganisasjon går sammen om ny avbruddstatistikk. En forskrift om rapportering er planlagt utgitt i løpet av Planer om å stille krav til rapportering og dokumentering av avbrudd > 3 min på kundenivå. Målet er å kartlegge enkeltkunders / kundegruppers avbruddssituasjon og de tilhørende økonomiske konsekvenser. Planer om å inkludere kortvarige avbrudd i Nettnyttemodellen. Krav til CIS for å beregne direkte kompensasjon til kunder. 18

19 ?????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????? 19