Prisstrategi for perioden

Transkript

1 Prisstrategi for perioden Dok.id.:

2 1 Innledning Statnett utformer en prisstrategi for sentralnettet for tre år av gangen. Neste treårsperiode omfatter årene Prisstrategien legger føringer for fastsettelse av den årlige sentralnettstariffen. I prosessen med å utforme ny treårig prisstrategi har ulike modellalternativer vært drøftet med Energibedriftenes Landsforening (EBL), Norsk Industri (NI), Forum for Strategisk Nettutvikling (FSN). Vedlagt følger protokollene fra drøftingene. Det har også vært avholdt møter med HSH og Forbrukerrådet. I dette notatet fremlegges forslag til prisstrategi for den kommende treårsperioden ( ). Forslaget ble behandlet i Brukerrådet 4. februar 2009 Vi vil initiere en prosess med EBL, NI og FSN hvor alternative måter å finansiere fremtidige kabelinvesteringer vil bli vurdert. Dette arbeidet vil trolig pågå hele Beskrivelse av dagens tariffmodell Sentralnettstariffen blir utformet i henhold til energiloven og tilhørende forskrifter, og har følgende mål Tilrettelegging for et effektivt kraftmarked Bidra til samfunnsøkonomisk effektiv bruk og utvikling av sentralnettet Kostnadsdekning innenfor inntektsrammen For å oppnå dette er tariffen sammensatt av et variabelt ledd (energiledd) og et fast ledd. I tillegg får Statnett flaskehalsinntekter og inntekter fra anleggsbidrag ved kundespesifikke nyinvesteringer. 2.1 Variabelt ledd energileddet Energileddet gjenspeiler de marginale tap aktørene påfører nettet ved innmating eller uttak. Energileddet er lik produktet av en marginaltapssats og systemprisen på kraft. Satsene er symmetriske om null for innmating og uttak i samme sentralnettpunkt. Energileddet har i dag et tak på +/-10 %. Marginaltapssatsen beregnes ukentlig. Det variable leddet fungerer som en rabatt eller et påslag i forhold til systempris, og skal gi kortsiktige signaler til kundene om effektiv utnyttelse av nettet. På kort sikt gis det signal om hvilke kraftverk det vil være mest lønnsomt å kjøre på gitte tidspunkt. Markedsaktørenes beslutninger om investeringer (lokalisering av produksjon og forbruk) kan også påvirkes som en følge av forventninger om fremtidig nivå på energileddet. 2.2 Faste ledd Generelt Inntektene fra det variable leddet og flaskehalsinntekter vil ikke være tilstrekkelig til å gi Statnett kostnadsdekning innenfor inntektsrammen. Det er derfor behov for å ha faste tariffledd for produksjon og forbruk. De faste leddene skal utformes i henhold til de samme kriteriene som øvrige tariffer. Det er et mål at de faste leddene skal gi kostnadsdekning uten å påvirke markedsaktørenes beslutninger om løpende innmating og uttak samt investeringer i ny produksjon eller forbruk, og skal ikke være direkte knyttet til kostnadene ved den enkelte kundens bruk av nettet. De brukes imidlertid til å gi enkelte svært generelle signaler om kostnadene ved økt uttak og innmating samt lokalisering av forbruk. Statnett deler kundene i sentralnettet i tre grupper: produksjon, kraftintensiv industri (KII) 1 og øvrig forbruk. KII omfatter i noen tilfeller i dag også petroleumsrelatert forbruk. Ulike kundegruppers bruk av sentralnettet på kort og lang sikt påvirkes av forskjellige faktorer, og det er derfor nødvendig å utforme de faste leddene på forskjellige måter for å ivareta de overordnede kravene til tariffutformingen. Generelt bør de faste leddene i minst mulig grad belastes de kundegruppene som påvirkes mest av tariffene, noe som gjerne omtales som prinsippet om Ramsey-prising. Dette er spesielt viktig med hensyn til de langsiktige beslutningene om investeringer i ny produksjon og valg av lokalisering av kraftintensiv industri. Samtidig kan det være ønskelig at tariffene ivaretar viktige fordelingshensyn. 1 KII er sluttbrukere med mer enn 15 MW uttak i topplast og en brukstid på mer enn 7000 timer. Side 2 av 8

3 Produksjon Nivået på faste ledd for produksjon har vært uforandret siden 2007 og ligget på 0,56 øre/kwh gjennomsnittlig produksjon. Forbruk K-faktormodellen brukes i dag til å beregne avregningsgrunnlaget for faste ledd til forbrukere. K- faktormodellen er blitt godt mottatt av både kunder og myndigheter. Modellen er konsistent med de overordnede målene med nettariffene og forskriftskravene, og det har vært minimalt med klagesaker til NVE etter at den ble innført. Viktige trekk med modellen er følgende: Forbruk som er samlokalisert med produksjon får en redusert pris på grunn av mindre behov for kapasitet i sentralnettet. KII i sentralnettspunktet får en redusert pris på sitt forbruk. Det er et klart skille mellom avregning av forbruk og produksjon som er en forenkling fra tidligere. Modellen ivaretar effektavregning av forbruk. Dette betyr at forbruk får et signal om at kapasitet i sentralnettet er et knapt gode. 3 Kostnadsgrunnlaget i strategiperioden øker Statnetts samlede inntektsramme (IR Nett og IR Tap) øker fra 4,1 mrd. kroner i 2009 til i gjennomsnitt ca 4,8 mrd. kroner i kommende prisstrategiperiode. Økningen i inntektsrammen skyldes gjennomførte investeringer i nettet. Sammenlignet med 2009 vil det i 2012 være behov for å fordele ca 0,7 mrd. kroner mer mellom kundene gjennom sentralnettets faste tariffledd. Med utgangspunkt i Statnetts langtidsprognose vil sentralnettskostnadene dekkes inn på følgende måte: Figur 1: Inntektsfordelingen i sentralnettet i perioden (prognose) Side 3 av 8

4 4 Forslag til prisstrategi for perioden Energileddet Energileddet gjenspeiler kostnadene ved de marginale tap som aktørene påfører sentralnettet, enten ved innmating eller uttak. Historisk ble det administrative taket satt til +/- 10 % på grunn av usikkerhet i beregningsmodellen og fordi marginaltapssatsene ble fastsatt for åtte uker av gangen. Etter overgang til ukentlige beregninger er usikkerheten ved prognosene redusert. I tillegg er modellen forbedret. Vi foreslår derfor å øke taket til +/-15%. Konsekvensen av dette fremgår av figur 2 nedenfor. Analysen viser at noe produksjon i Troms/Finnmark får høyere marginaltapssatser. Deler av dette området er et overskuddsområde og kraften må transporteres langt for å nå forbruk. Marginaltapssatsen gir her et lokaliseringssignal. Tilsvarende får forbruk i dette området en rabatt gjennom negative marginaltapssatser. Figur 2: Endringer som følge av å øke taket fra +/- 10% til +/- 15 % Marginaltapet representerer en korreksjon i kraftprisen og gir et signal om at verdien av kraft er ulik i ulike deler av nettet. Prinsipielt anses bruk av områdepris i energileddsberegningen som den mest korrekte avregningsmåten. For kommende prisstrategiperiode vil vi likevel videreføre systempris som referansepris ved avregning av energileddet. Aktørene har hatt mange ulike innspill til bruk av områdepris. I tillegg skaper flere nettmessige forhold for tiden usikkerhet omkring prisområdeinndeling. 4.2 Faste ledd Produksjon Innmatingstariffen for produksjon ble redusert fra 0,75 til 0,5 øre/kwh i perioden 2003 til Begrunnelsen var et ønske om å harmonisere tariffene for å sikre mer like konkurransevilkår i Norden, samt bidra til riktigere insentiver til ny produksjon. I tillegg var det underskudd av kraft i et normalår. Siden 2007 har nivået på innmatingstariffen vært 0,56 øre/kwh. Økningen fra 2006 til 2007 ble gjort med begrunnelsen at alle kundegrupper skulle bidra til å finansiere økte investeringer i sentralnettet. EU har de siste årene lagt stor vekt på å utforme politikk for å effektivisere det europeiske energimarkedet gjennom økt konkurranse. EUs andre elmarkedspakke ble vedtatt i juni Forordningen omhandler blant annet noen prinsipper for utforming av overføringstariffer. Det slås fast at tariffen for produksjon skal være lavere enn for forbruk. Kommisjonen er i forordningen også gitt fullmakter til å foreslå mer detaljerte retningslinjer for utforming av tariffer, flaskehalshåndtering og transittoppgjør. Slike retningslinjer må godkjennes av medlemslandene gjennom en komitologiprosess. I foreliggende utkast til retningslinjer datert Side 4 av 8

5 18. juli 2005 sier artikkel 1.3: The value of the annual national average G within the Nordel system will be at a maximum 0.7 /MWh. (0,56 øre/kwh, 1 = 8NOK). EU la i desember 2008 frem et konsultasjonsdokument som bl.a. omhandler harmonisering av innmatingstariffen. Dokumentet er åpent og gir begrenset med føringer. Statnett vil komme med innspill til konsultasjonsprosessen gjennom ETSO slik at vedtatt prisstrategi skal kunne implementeres. Det er til sist norske energimyndigheter som gir de offisielle innspill til EU på dette området. I arbeidet med å utforme ny prisstrategi har vi gjort en samlet vurdering av harmoniseringsargumentet og prinsippet om å utforme fastleddet på en slik måte at de samfunnsøkonomiske vridningseffektene blir minst mulig. Behovet for harmonisering Tariffkostnadene som produsentene står overfor, kan påvirke både daglige produksjonsbeslutninger (kort sikt) og investeringsbeslutninger (lang sikt). Ved ulikt tariffnivå mellom land vil en produsents tilpasning både på kort og lang sikt, som skyldes forskjeller i tariffer, kunne medføre et samfunnsøkonomisk tap. I tillegg til tariffnivået vil en produsents tilpasning avhenge av forhold som skatter, avgifter og subsidier. Dette har ofte betydelig større konsekvenser enn forskjeller i tariffnivået. Konsekvensene av ulike tariffer vil være forskjellig på kort og lang sikt. På kort sikt oppstår det et samfunnsøkonomisk tap dersom tariffnivået påvirker de løpende driftsbeslutningene, og på den måten føre til at produksjon ikke foregår til lavest mulig kostnad. For den norske produksjonsparken, som i all hovedsak består av vannkraft, vil forskjeller i tariffnivå i begrenset grad påvirke produksjonsbeslutningen. Dette skyldes at produsentenes tilpasning på kort sikt er bestemt av vanntilgangen og dermed den til enhver tid beregnede vannverdi, det vil si verdien av å flytte produksjonen til andre perioder innenfor de begrensninger som settes av tilsig, magasinkapasitet og konsesjonskrav (minstevannføring og lignende). Vannkraft blir i tillegg sjelden utkonkurrert i spotmarkedet, da kullkraften ofte er prissettende i markedet. For eksisterende vannkraft vil en økning av innmatingstariffen ikke påvirke produsentenes driftsmessige agering og vil dermed heller ikke gi et samfunnsøkonomisk effektivitetstap i Norge. Hovedgrunnen til dette er at forventet markedspris ligger betydelig over gjennomsnittlig marginalkostnad for norske produksjonsanlegg, og det faste leddet i innmatingstariffen vil normalt ikke påvirke vannverdien. I tillegg til vannkraft har vi også noe gasskraft i Norge. Heller ikke her vurderer Statnett det samfunnsøkonomiske tapet til å bli særlig stort, dels fordi det er små volum og dels fordi gasskraften sjelden er i direkte konkurranse med verk som har identiske kostnader. Ulike nivåer på de faste leddene mellom land med et felles kraftmarked vil gi ulik lønnsomhet av investeringer i ny produksjonskapasitet. Dersom man ikke harmoniserer, vil man på lang sikt kunne få et samfunnsøkonomisk tap ved at investeringene ikke kommer på rett sted. Man kan for eksempel få situasjonen der det er billigst å investere i Norge, men at forskjeller i tariffnivået medfører at man får investeringene i Sverige i stedet. Harmoniseringsargumentet er etter vår vurdering primært relatert til de konkurransemessige forhold som norske produsenter står overfor ved å etablere ny produksjon. Det er ikke mulig innenfor dagens regelverk å differensiere tariffen for ny og eksisterende produksjon. Ved å sammenligne nivået på innmatingstariffen i Norden og Europa fremkommer det forskjeller både med hensyn til tariffprinsipper og nivå. Statnett er inneforstått med at det å etablere et særnorsk høyt innmatingsnivå kan skape uheldige konkurransemessige forhold for norske produsenter. Produsenter på kontinentet betaler i dag i hovedsak ingen nettariffer. Gjennomsnittlig er innmatingstariffen mot sentralnettet i Norden/Nederland ca 0,2-0,3 øre/kwh. Tariffering av produksjon er lik på alle nettnivå i Norge. Vi foreslår å øke innmatingstariffen til 0,8 øre/kwh fra 2010, og vi mener at forskjellen mellom Norge og Norden vil være på et akseptabelt nivå. Nye guidelines på dette området i EU vil gi rammene for vår tariffering. Vi må ta forbehold om at det gis rom for et slikt tariffnivå i EUs framtidige retningslinjer. Side 5 av 8

6 Forbruk I dag er forbruk inndelt i to kundegrupper, kraftintensiv industri (KII) og øvrig forbruk. KII er den forbruksgruppen som påvirkes mest av tariffnivået, det vil si at høye faste ledd i siste instans kan føre til nedleggelse av aktivitet uten at dette har sitt opphav i nettkostnader KII faktisk er objektivt ansvarlig for. KII er derfor et dårlig skatteobjekt for tarifformål. Dessuten har KII i større grad enn øvrig forbruk både kortsiktig og langsiktig fleksibilitet. Dette har betydelig verdi for kraftsystemet, og det er viktig at tariffsystemet belønner fleksibiliteten, både de faste leddene og andre deler av systemet. Aktører med fleksibelt forbruk er samtidig de som reagerer raskest og sterkest på tariffendringer. En aktør som med fleksibelt forbruk på kort sikt (høy kortsiktig prisfølsomhet) vil tilpasse sitt forbruk til kraftprisen i timen. Høyere pris i én time vil således gi lavere forbruk i den spesielle timen. Deler av industrien er fleksibel på kort sikt fordi de kan kutte eller redusere sitt forbruk i driftstimen uten at det går ut over produksjonsprosessen. KIIs kortsiktige fleksibilitet premieres i dag gjennom ulike markedsordninger som Statnett tilbyr, for eksempel gjennom Regulerkraftopsjonsmarked (RKOM), Belastningsfrakobling (BFK) og tariff for utkoblbart forbruk. KII er viktig for Statnett for å sikre tilgang til de nevnte produktene også i fremtiden for å kunne få en god utnyttelse av nettet. En aktør som med fleksibelt forbruk på mellomlang sikt vil tilpasse seg de generelle prisendringer som varer i størrelsesorden en sesong, for eksempel som følge av lite tilsig. Det vil variere avhengig av hvor fleksibelt forbruket i KII er på mellomlang sikt. Denne fleksibiliteten kan være svært viktig i en anstrengt kraftsituasjon. En aktør med fleksiblitet på lang sikt vil tilpasse seg det langsiktige nivået på kraftprisen ved å stenge ned eller investere i ny kapasitet. KII vil være mer fleksibel enn andre forbrukere på lang sikt fordi kraftprisen utgjør en stor andel av deres samlede kostnader, og fordi de har muligheten for å lokalisere seg i andre land. Dersom KII forsvinner, kan dette også medføre at kraft bli innestengt i avgrensede geografiske områder. KIIs betydning for kraftsystemet vil øke i tiden fremover fordi Norge i fremtiden forventes å komme i en overskuddssituasjon. Gjennom k-faktormodellen tas det hensyn til dette ved å redusere avregningsgrunnlaget til KII med en faktor. Forbruket til KII er kjennetegnet ved høyt forbruk og lang brukstid, og nedleggelser/flytting av KII vil kunne medføre økte kostnader for sentralnettet. Petroleumsrelatert virksomhet De uttakskundene som i dag inngår i gjeldende KII-definisjon er ikke en homogen gruppe. Petroleumsrelatert forbruk skiller seg i denne sammenhengen ut fra de øvrige kundene i denne gruppen. Beslutninger knyttet til valg av lokalisering og drift påvirkes ikke av kraftkostnader. Petroleumsrelatert virksomhet kan dermed ikke sies å ha en fleksibilitet verken på kort eller lang sikt og bør derfor ikke få redusert sitt avregningsgrunnlag. Med petroleumsrelatert virksomhet menes her anlegg som utvinner olje og gass og prosesserer olje/gass (anlegg med offshorebeskatning). 4.3 Anleggsbidrag For å få til en samfunnsøkonomisk god nettutvikling er anleggsbidrag et viktig virkemiddel, ettersom det gir et signal til kundene om de samfunnsøkonomiske kostnadene ved økt kapasitet i nettet. Det er behov for et verktøy som kan bidra til å avdekke betalingsviljen til store aktører i masket nett. Det kan imidlertid være vanskelig for Statnett å estimere denne betalingsviljen presist på grunn av manglende informasjon. Økt bruk av anleggsbidrag vil gi Statnett mer kunnskap om betalingsviljen for investeringer, og vil i større grad enn i dag gjøre det mulig for Statnett å skille de samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringsprosjektene fra de ulønnsomme. Styret har tidligere gitt sin tilslutning til forslag om prinsipp og metode knyttet til mulig bruk av anleggsbidrag ved investeringer i masket nett, jfr. styresak 73/08. Statnett har samarbeidet med sentrale aktører i bransjen om å finne frem til egnete kriterier for når en netteier bør gis mulighet til å kunne kreve anleggsbidrag. Det har i arbeidet vært viktig å sikre at virkemiddelet utformes slik at det blir anvendbart på alle nettnivå. Statnett har i prosessen holdt nær kontakt med NVE. NVE har signalisert at de vil sende ut forslag til ny forskriftstekst på området innen utgangen av februar Det planlegges at ny forskrift skal tre i kraft fra og med Side 6 av 8

7 4.4 Nettbegrunnet innfasingstariff Nettbegrunnet innfasingstariff som virkemiddel vil bli videreført. Nivået i 2009 er på 0,1 øre/kwh 4.5 Utkoblbart forbruk Tarifferingsmodellen vil måtte endres med utgangspunkt i en eventuell ny forskriftstekst. Det forventes at revidert forskrift trer i kraft 1. juli Kompensasjon for reaktiv effekt Reaktiv effekt har en kostnad og tarifferingen skal gi insentiver til installasjon av kondensatorbatteri. Dagens modell anbefales videreført. 5 Økonomiske konsekvenser av de foreslåtte endringene Figur 4: Kundegruppenes andel av tariffens faste ledd i perioden (mill. kroner) Figur 5: Enhetskostnader per kundegruppe Side 7 av 8

8 6 Synspunkt fra brukergruppene Det er i all hovedsak enighet om modellene for tariffering. FSN, NI, HSH og Forbrukerrådet er positiv til Statnetts forslag om å øke nivået på innmatingstariffen. EBL mener at en økning i nivået på innmatingstariffen og den foreslåtte økningen i taket for beregning av marginaltapssatsen bryter med prinsippet om å legge til rette for harmoniserte tariffer for produsenter i Norden og Europa. Ytterligere informasjon går fram av vedlagte protokoller. 7 Oppsummering I notatet er det gitt en presentasjon av tariffens utforming, beregninger for kostnadsutviklingen i sentralnettet frem til 2020 samt forslag til hvilke prinsipper som bør legges til grunn ved tariffering av de ulike brukergruppene i kommende prisstrategiperioden. Sammenlignet med 2009 vil det i 2012 være behov for å fordele i overkant av 0,7 mrd. kroner mer over sentralnettets faste ledd. Følgende strategi anbefales: K-faktormodellen videreføres, men petroleumsrelatert virksomhet inngår ikke i KII Innmatingstariff økes til 0,8 øre/kwh Resterende kostnadsøkning tas av forbruk Eventuell mer-/mindreinntekt reduserer/belaster forbrukstariffen Nettbegrunnet innfasingstariff videreføres Taket på marginaltapet økes til +/-15% Tariffering av reaktiv effekt og utkoblbart forbruk videreføres Side 8 av 8