Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE
|
|
|
- Aksel Larsen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE
2 2
3 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken i Norge. Innspillene påpeker at redusert nettleie hindrer en konvertering fra strøm og olje til andre mer miljøvennlige energibærere. Det hevdes at nybygg ofte har vannbåren varme, og at fornybare energikilder vil være konkurranseutsatt fra elektrokjeler med redusert nettleie, dvs. hindrer utbygging av fjernvarmenett. 3
4 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn Viktig å ivareta hensynet til effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet, samt til et velfungerende kraftmarked og en tilfredsstillende forsyningssikkerhet for strøm. I den sammenheng er fleksibilitet i forbruket viktig. I hvilken grad er fleksibiliteten avhengig av ordningen med utkoblbart forbruk. Kan fleksibiliteten ivaretas ved hjelp av andre ordninger og mekanismer innenfor nettvirksomheten og kraftmarkedet. 4
5 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn NVE skal vurdere konsekvensene for kraftsystemet, energiomleggingen og de berørte nettkundene av eventuelt å fjerne dagens ordning og legge til rette for mer fjernvarme. 5
6 Bakgrunn Før energiloven Knyttet til den oppdekningsplikt energiverkene da var pålagt Energiverkene oppfylte denne plikten ved produksjon i egne kraftverk fastkraftavtaler (spesielt statskraftkontrakter til alminnelig forsyning) gjennom å stimulere forbrukere til å installere elkjeler. 6
7 Bakgrunn Etter energiloven Bedre utnyttelse av kapasiteten i nettet Fleksibelt kraftmarked Hvilke anlegg kan få utkoblbare tariffer? Anlegg med elkjeler med brenselfyrt reserve har rett til å få avtale om utkoblbare tariffer Nettselskapet kan tilby andre etter behov 7
8 Formålet i gjeldende forskrift Formålet med utkoblbart forbruk er å kunne avlaste nettet ved at nettselskapet kan koble ut dette forbruket som følge av akutt eller forventet knappet på overføringskapasitet, at utkoblbart forbruk kan bidra til en samfunnsøkonomisk effektiv utnytteles av overføingskapasiteten, samt å stimulere til økt forbrukerfleksibilitet. 8
9 Omfanget av ordningen Status ,2 TWh er til anlegg med utkoblbare tariffer Elkjelenes samlede installerte effekt var på 2211 MW (10,3 % av makslasten) Under 2 timers varslingstid for 50 % av overført utkoblbart energi 79 % av det utkoblbare forbruket er elkjeler 9
10 Utkoblbart og konkurranseforholdene mellom ulike energiløsninger Fjernvarme med og uten tilknytningsplikt Elvarme Oljekjel Olje-/elkjel Annet 10
11 Regulerte priser Fjernvarme: 5-5 i energiloven Prisen for fjernvarme skal ikke overstige prisen for elektrisk oppvarming i vedkommende forsyningsområde Utkoblbart: 15-6 i kontrollforskriften Energiledd som gjenspeiler de marginale tapskostnadene i nettet. Kunder med varig og momental utkobling, fastledd lik kundespesifikke kostnader 11
12 Konkurranseforholdet fjernvarme / elkjel Differansen i installasjonskostnadene Forventet prisutvikling på el og olje (brenselfyrt reserve) Løpende fjernvarmekostnader Differansen i total nettleie med og uten elkjele (med og uten tariffer for utkoblbart forbruk) 12
13 Nettmessige forhold Har distribusjonsselskapene behov for ordningen? Hvis det generelt er stor overkapasitet i distribusjonsnettene, har ordningen liten hensikt for disse selskapene. Det er grunn til å tro at det er en viss overkapasitet i de fleste distribusjonsnett, men situasjonen vil variere fra selskap til selskap. Distribusjonsselskapene har få andre virkemiddel ved kortsiktige kapasitetsproblemer. I hvor stor grad gjennomføres prøveutkoblinger? I hvor stor grad foretas reelle utkoblinger? Burde det vært en frivillig ordning og ikke en plikt i forhold til elkjeler? 13
14 Nettmessige forhold Har systemansvarlig (Statnett) behov for ordningen? Nasjonalt ansvar Selv om distribusjonsnettene ikke ser behovet for ordningen, kan Statnett ha nytte av ordningen. Hvis systemansvarlig har større nytte av ordningen enn distribusjonsnettene, og kan dette tilsi at ordningen ikke skal være frivillig. Utkoblbart forbruk og andre systemmessige virkemidler (prisområder, RKOM, energiopsjoner etc.) 14
15 Markedsmessige forhold Kunder som enkelt kan bytte mellom el og olje, er mer prisfølsomme enn uten denne muligheten. I hvor stor grad har tariffer for utkoblbare tariffer ført til flere anlegg med fleksibiliteten mellom olje / el? Hva er den markedsmessige virkningen? Generelt om fleksibilitet: Elspesifikt forbruk minst fleksibelt En overgang fra elvarme og elkjele til kun vannbåren varme øker andelen elspesifikt forbruk. 15
16 Avslutningsvis Det må dokumenteres at ordningen med tariffer til utkoblbart forbruk er viktig mht. nettmessige forhold og fleksibiliteten i kraftmarkedet. Hvis ikke er det fare for at ordningen blir fjernet. 16
Tariffer for utkoblbart forbruk
Tariffer for utkoblbart forbruk Forslag til endringer i forskrift nr 302 av 11. mars 1999 Høringsdokument oktober 2008 13 2008 D O K U M E N T Tariffer Forslag til endringer i forskrift av 11. mars 1999
Utkoblbar kraft - hvilke alternative løsninger har vi?
Utkoblbar kraft - hvilke alternative løsninger har vi? Bellonas energiforum 13. November 2008 Kari Asheim Norsk Bioenergiforening Formålet med ordningen 15-1. Om utkoblbart forbruk FOR 1999, nr 302: Forskrift
Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?
Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? SET/NEF-konferansen 20.10.2015 Velaug Mook Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Hvorfor skal
Lokal energiutredning
Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune
KLAGESAK ANGÅENDE TARIFF FOR UTKOBLBAR OVERFØRING
Likelydende brev til: BKK Nett AS Boks 565 5002 Bergen Statoil Norge AS Postboks 1176 Sentrum 0107 Oslo Deres ref Vår ref Dato OED 98/3198 EV MM 12.07.01 KLAGESAK ANGÅENDE TARIFF FOR UTKOBLBAR OVERFØRING
Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK
Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft
Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009
Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:
UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen
UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.
Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi
Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140
Strømforsyning til elektrifisering. Hvordan få til gode løsninger og prosesser for strøm til ferger og skip? 4.Mai 2017, Ulf Møller, Energi Norge
Strømforsyning til elektrifisering. Hvordan få til gode løsninger og prosesser for strøm til ferger og skip? 4.Mai 2017, Ulf Møller, Energi Norge Bedre klima sikker forsyning grønn vekst Energi Norge er
Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme
Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall
Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?
Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Cato Kjølstad Hafslund Varme AS Avfallskonferansen Ålesund 4-6. juli 2013 s.1 DISPOSISJON: 1 minutt om Hafslund Trenger vi fjernvarme Hvorfor
Regulering av fjernvarme
Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:
Bidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Christian Grorud Weightless Values as
Bidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Energiråvarer i Vikens fjernvarmeproduksjon Naturlig monopol Konsesjon, Energiloven 5-1. (Konsesjon for fjernvarmeanlegg) Fjernvarmeanlegg kan ikke bygges
Eierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
Energimeldingen - innspill fra Statnett
Energimeldingen - innspill fra Statnett Oppstartsmøte 3. mars Erik Skjelbred, direktør Bakgrunn "Neste generasjon kraftsystem" Klimautfordringen skaper behov for en overgang fra fossil til fornybar energibruk.
Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008
Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør
Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme
Norwegian Water Resources and Energy Directorate N IE Follo Fjernvarme AS Postboks 655 1401 SKI 1 9. 02. 2007 Vår dato: Vår ref.: NVE 200700377-1 emk/pno Arkiv: /200503169-11 U Deres dato: 20.10.2006 Deres
SOLENERGI I LANDBRUKET
SOLENERGI I LANDBRUKET 22.01.19 Andreas Bjelland Eriksen Seksjon for regulering av nettjenester, NVE Agenda - Utviklingstrekk - Hva er en plusskunde? - Regelverk - Hvorfor spesialregulering? - Hva skjer
Energirike, Haugesund Ove Flataker Direktør, Reguleringsmyndigheten for energi (RME)
Energirike, Haugesund 07.08.2018 Ove Flataker Direktør, Reguleringsmyndigheten for energi (RME) Utviklingstrekk Tredje pakke, ACER Aktuelle regulatoriske spørsmål Kostnaden for kraftproduksjon endres kraftig
VILKÅR FOR PLUSSKUNDER
VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall
Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme
Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme Temamøte Norsk Fjernvarme: Fjernvarmen og markedet Fra Kluge advokatfirma: Marco Lilli og Frode Støle 27. oktober 2009 Utgangspunktet Energilovens 5-5 Vederlag
NVEs vurdering i klage fra Marit Bernbardsen på plassering i feil kundegruppe - vedtak
Norges vassdrags- og energidirektorat r4 V E Jæren Everk Postboks 55 4367 NÆRBØ Vårdato: 1 1. 09. 2006 Vår ref.: emp/vem Arkiv: 912-653.3 /Jæren Everk Deres dato: 08.06.2006 Deres ref.: Saksbehandler:
Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010
Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag NTE NETT Nett AS ENERGI Østersund 17.02.2010 Konsernsjef i NTE og styreleder i Torbjørn R. Skjerve Nett NTEs fire pilarer Energi Marked Forr.utvikl.
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
Vedlegg 1. Energitekniske definisjoner
Vedlegg Vedlegg 1 Energitekniske definisjoner Energi Energi er definert som evnen til å utføre arbeid. Grunnenheten for energi er joule (J). For elektrisk energi anvendes normalt enheten watt-timer. 1
Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)
Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for
Regulering av fjernvarme
Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer
TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS
TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt
Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013
Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.
Tillegg til kontrakt om tilknytning og bruk av sentralnettet. Mellom. heretter kalt Nettselskapet. STATNETT SF heretter kalt Statnett
Tillegg til kontrakt om tilknytning og bruk av sentralnettet Mellom heretter kalt Nettselskapet og STATNETT SF heretter kalt Statnett om Fleksibelt forbruk med rett til redusert tariff i sentralnettet
Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett
Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett Industri2014, Bodø, 18. september 2014 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem Statnett drifter omkring 11 000
NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester
NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Kraftsystemet i endring Produksjonssiden Mer uregulerbart Forbrukssiden
Regjeringens satsing på bioenergi
Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse
Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund
Nasjonale nettariffer - tariffutjevning Trond Svartsund Oppdraget - felles nasjonale tariffer i distribusjonsnettet Dette ble ansett som den viktigste delen av det samlede utredningsoppdraget Oppdraget
NVEs vurdering i klage på effektledd i nettleien - vedtak
Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 12.02.2016 Vår ref.: 201506585-10 Arkiv: 623
Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?
Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner
PRISER. for. Nettleie. Fra
PRISER for Nettleie Fra 1. Januar 2016 Dalane energi 2 Nettleie Generelt Priser for nettleie er utarbeidet etter «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer»
NVEs vurdering i klage på effektledd i nettleien - vedtak
Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 29.01.2016 Vår ref.: 201506155-4 Arkiv: 623
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Utvidelse av sentralnettet og nye regler for anleggsbidrag Hva betyr det for ny fornybar energi i Nord-Norge? 19. august 2009 Temaer Tilknytningsplikt for produksjon
NVEs vurdering i klage på effektledd i nettleien - vedtak
Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 12.02.2016 Vår ref.: 201506652-4 Arkiv: 623
Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015
Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim
Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA
Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter
Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn
Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier
Energiloven og Energieffektivisering
Energiloven og Energieffektivisering EBLs kommentarer til ECON 2007 071 Einar Westre, direktør EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energiloven og Energieffektivisering ECON-rapport 2007-071
Agder Energi Nett AS oppfyllelse av leveringsplikten - vedtak om brudd på leveringsplikten og varsel om tvangsmulkt
Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 26.11.2014 Vår ref.: 201402366-4 Arkiv: 642
NVEs vurdering i klage på effektledd i nettleien - vedtak
Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 12.02.2016 Vår ref.: 201506847-5 Arkiv: 623
Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014
Enovas virkemidler Fremtidens energisystem i Oslo Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller 13. februar 2014 Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme
Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene
LOGO Prosjektrapport Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene til NTE Nett AS TIL: NTE Nett AS ATT: Jan A. Foosnæs Dato: 16. februar 2010 Antall sider: 23 Prosjektansvarlig:
NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA
NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA OM PROSJEKTET FRAMTIDENS NETTREGULERING DRIVKREFTER FOR ENDRING UTFALLSROM FOR FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM FRAMTIDENS NETTREGULERING
Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon?
Energidagene 2013 Dilemmaenes tid Lokal eller sentral energiproduksjon? Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører Frank Sagvik Daglig leder Akershus Energi Varme Innhold Akershus
FJERNVARME OG NATURGASS
GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig
SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON?
SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON? OREEC Workshop, 27. august 2014 Monica Havskjold, Statkraft AS Fjernvarmen i Norge er fleksibel Fjernvarme i de fleste norske byer Avlaster elsystemet,
Et bedre organisert strømnett
Et bedre organisert strømnett Presentasjon av utredning fra ekspertgruppe oppnevnt av Olje- og energidepartementet 5. mai 2014 Eivind Reiten Mandatet 1. Gruppen skal kort drøfte hvilke oppgaver overføringsnettet
Kostnadsriktige tariffer i praksis
Kostnadsriktige tariffer i praksis Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL - Næringspolitisk verksted 7. juni 2007 7/10/2007 Slide 3 Disposisjon 1. Lovgrunnlag og føringer 2. Status med hensyn til kostnadsriktighet
Elektrisitetens fremtidsrolle
Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk
Sentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember
Sentralnettstariffen 2012 Tariffheftet 2012 Sentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember 2012. 1 Grunnlaget for utforming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-
Status for NVEs arbeid med nettariffer. Velaug Amalie Mook Energimarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester
Status for NVEs arbeid med nettariffer Velaug Amalie Mook Energimarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester To høringer om tariffer Tariff for uttakskunder Plusskunde Vurderer ny utforming av
Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER
Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig
Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren
Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven
Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport
Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord-Trøndelag. NTE har et 12.800
Systemansvarliges virkemidler
Systemansvarliges virkemidler Øivind Rue, Konserndirektør Statnett SF Virkemidler i henhold til FoS Hvilke virkemidler har Statnett og kan disse avhjelpe situasjonen? Vurdering av aktørenes oppgaver og
NVEs vurdering i klage på effektleddet i nettleien - vedtak
Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 29.01.2016 Vår ref.: 201506257-5 Arkiv: 623
Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår
Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Energirikekonferansen 8. august 2006 Tilstrekkelig tilgang på energi er
NVEs vurdering i klage på effektledd i nettleien - vedtak
Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 12.02.2016 Vår ref.: 201506292-5 Arkiv: 623
Økt bruk av biobrensel i fjernvarme
Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert
Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Midt- Telemark Energi AS tariffering og beregning av anleggsbidrag
Midt-Telemark Energi AS Grønvoldveien 1 3830 ULEFOSS Vår dato: 31.05.201602.06.2016 Vår ref.: 201601156-5 Arkiv: 627 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kjell Rune Verlo Oversending av revisjonsrapport
Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus
Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus Trond Jensen, Statnett En studie fra Xrgia Agenda Hvilke tiltak er egnet? Forbruket i topplast Nett - investering Forbruker - tiltak Potensialer Kan
Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer
Norges vassdrags- og energidirektorat Aktuelle tarifftemaer Aktuelle tarifftemaer hos NVE Fellesmåling Konsesjonsplikt lavspenningsanlegg Tariffer utkoblbart forbruk Plusskunder Tilknytningsplikt produksjon
Norges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009
Norges vassdrags- og energidirektorat Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
