Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus
|
|
- Kari Skoglund
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus Trond Jensen, Statnett En studie fra Xrgia
2 Agenda Hvilke tiltak er egnet? Forbruket i topplast Nett - investering Forbruker - tiltak Potensialer Kan forbrukertiltak utsette eller erstatte nettinvesteringer?
3 Premisser ved forbrukertiltak Må redusere effektforbruket (ikke energi) Makstimen «kaldeste vinterdag» er dimensjonerende i nettet Tiltak må være tilgjengelige og styrbare, også fremover i tid Sammenlagringseffekter: kan ikke summere tiltak
4 Tre hovedgrupper av tiltak -Enøktiltak - Varmtvann - Samspill mellom energibærere -Konvertering fra el - Oppvarming - Elkjeler -Tekniske forskrifter - Akkumulatortanker - Utkopling av stanbyeffekt, vifter, - Kjøl/frys, pumper osv, Varige tiltak Tiltak som enkelt kan reverseres
5 Forbruket
6 Historisk forbruk MW Maks effektbruk Oslo Akershus Effekt Historisk maks: 4250 MW i 2010 Industriens forbruk ca 550 MW i topplast 2011(13 %) Samlet vekst Energi : 950 MW : 150 MW Forbruket av elektrisk energi i Oslo og Akershus var 16,5 TWh i 2010 Ca 50% i hver av Oslo og Akershus Bygg forbruker ca 90 % Kilde: NVE: Elstatistikk for 2010, Hafslund: Timesmålt forbruk store kunder
7 Effektprognose mot 2030 Referansescenarioet bygger på basisscenarioet fra Nettplan Stor-Oslo Lavenergi- og passivhus er tatt ut Forbruk til elbiler er tatt ut
8 Karakteristika for hovedgrupper av forbrukere
9 Forbruket i topplast (Formålsfordelt) Husholdning, småhus Husholdning, småhus Husholdning, småhus Vifter og pumper Teknisk utstyr Husholdning, småhus BelysningVifter og pumper vannoppvarming Teknisk utstyr Romoppvarming BelysningVifter og pumper Husholdning, småhus vannoppvarming Teknisk utstyr Romoppvarming BelysningVifter og pumper Husholdning, småhus vannoppvarming Teknisk utstyr MW Romoppvarming BelysningVifter og pumper Husholdning, småhus vannoppvarming Teknisk utstyr MW Formålsfordelt effekt topplastdøgn Romoppvarming BelysningVifter og pumper Husholdning, småhus vannoppvarming Teknisk utstyr Romoppvarming BelysningVifter og pumper Husholdning, småhus vannoppvarming Teknisk utstyr Romoppvarming BelysningVifter og pumper Husholdning, småhus - Prosess Transport Lys Vifter og pumper Teknisk utstyr Romoppvarming Oppv. ventilasjonsluft Varmtvann vannoppvarming Teknisk utstyr Romoppvarming BelysningVifter og pumper Kontorbygg vannoppvarming Teknisk utstyr Vifter og pumper Romoppvarming BelysningVifter og pumper Husholdning, småhus Husholdning, småhus vannoppvarming Teknisk utstyr Romoppvarming BelysningVifter og pumper Husholdning, småhus vannoppvarming Teknisk utstyr Romoppvarming BelysningVifter og pumper vannoppvarming Teknisk utstyr Romoppvarming BelysningVifter og pumper vannoppvarming Teknisk utstyr Romoppvarming Belysning vannoppvarming Romoppvarming Formålsfordelt effekt topplastdøgn Kontorbygg Kontorbygg Kontorbygg Teknisk utstyr Vifter og pumper BelysningTeknisk utstyr Vifter og pumper vannoppvarming BelysningTeknisk utstyr Vifter og pumper Oppvarming vannoppvarming av Belysning ventilasjonsluft Teknisk utstyr Romoppvarming Oppvarming vannoppvarming av Belysning ventilasjonsluft Romoppvarming Oppvarming vannoppvarming av ventilasjonsluft Prosess Transport Lys Vifter og pumper Teknisk utstyr Romoppvarming Annen industri 120 Annen industri Annen industri Skolebygg Skolebygg Skolebygg Oppv. ventilasjonsluft Skolebygg Oppvarming av ventilasjonsluft Varmtvann - Vifter og pumper Teknisk utstyr Belysning Vifter og pumper vannoppvarming Teknisk utstyr Oppvarming Belysning Vifter og pumper av ventilasjonsluft vannoppvarming Teknisk utstyr Oppvarming Belysning Vifter og pumper av ventilasjonsluft vannoppvarming Teknisk utstyr Oppvarming Belysning av ventilasjonsluft vannoppvarming Romoppvarming Oppvarming av ventilasjonsluft Romoppvarming
10 Aktuelle tiltak i ulike forbrukskategorier Termiske laster: størst potensial og best egnet
11 Potensial for effektreduksjoner i
12 Langsiktige vs. kortsiktige tiltak har ulike egenskaper og bruksområder Langsiktige tiltak Kortsiktige tiltak Effektivisering, varig omlegging Laststyring, omlegging, samspill energibærere, Redusert langsiktig investeringsbehov Utsettelse av investering
13 Stort teknisk potensial for effektreduksjoner Men hvor mye er realiserbart? Potensial for effektreduksjoner Efektivisering nye/rehab bygg MW Effektivisering eksisterende bygg Omlegging Lastreduksjoner Styring Industri Realiserbart Vanskelig realiserbart
14 Effektreduksjoner i rehabiliterte og nye bygg Varige tiltak, men begrenset potensial mot
15 Effektreduksjoner i eksisterende bygg Betydelig teknisk potensial hva er realistisk?
16 Effektreduksjon ved omlegging og lastreduksjon Stort teknisk potensial, men flere barrierer
17 Effektreduksjoner i industrien Heterogen gruppe med ulike potensialer
18 Potensial for laststyring, MW Aggregert Varmtvann lastkurve MW Aggregert Ventilasjon lastkurve MW Aggregert Romoppvarming lastkurve Lastflytting Opprinnelig Lastflytting Opprinnelig Lastflytting Opprinnelig MW Aggregert lastkurve Lastflytting Opprinnelig
19 Et ambisiøst, men realistisk scenario for 2020 Nytt effektforbruk: 1. Økodesigndirektivet 2. Utfasing av oljekjeler 3. Elbiler 4. Serverparker
20 Resultat: Ytterligere potensial for effektreduksjoner etter Byggstandarder utover TEK 10 Enøk-tiltak Omlegging
21 Lærepunkter fra analysene Allerede vedtatte virkemidler gir effektreduksjoner i dag og på sikt Stort teknisk potensial for ytterligere effektreduksjoner Realiserbart potensial begrenset i 2020 Treg utskifting av bygningsmasse Økonomiske insentiver Styrbarhet Flere tiltak på tvers av sektorer, hos svært mange forbrukere, må gjennomføres for å realisere reduksjoner på MW På lang sikt, mot 2050, vil resultatene av tiltak som TEK Tiltak viktig for å dempe fremtidig etterspørselsvekst Kan redusere fremtidig investeringsbehov
22 Samfunnsøkonomiske betraktninger Forsyningssikkerhet: De samfunnsøkonomiske kostnadene ved for liten nettkapasitet i topplasttimen er antakeligvis større en ved for stor nettkapasitet de øvrige timene Verdien av sikker strømforsyning vil øke over tid Stor usikkerhet rundt tiltakskostnader per MW Manglende data Store variasjoner mellom enkeltbygg Styring og mindre effektiviseringstiltak rimeligst Kostnader reduseres over tid Merkostnadene ved å bygge litt kraftigere nett ofte liten X % for å bygge MW istedenfor MW
23 Avsluttende betraktninger Forsyningssikkerhet første prioritet De samfunnsøkonomiske kostnadene ved for liten nettkapasitet i topplast-timen er antakeligvis større enn ved for stor nettkapasitet de øvrige timene Alternativene til nettinvesteringer er usikre Om de blir gjennomført (dårlige insentiver for tiltak hos forbruker) Hvor stor effekt de har (atferdsendringer, inntektseffekter, ) Hvilke tilgjengelighet vi kan regne med Sprangvise nettinvesteringer (små utvidelser spises fort opp) Tiltak på forbrukersiden er heller utsettende enn alternative
24 Takk for oppmerksomheten!
25 Ekstrafoiler
26 Gruppering av virkemidler og tiltak Hovedgrupper: Tekniske byggforskrifter Effektiviseringstiltak Omlegging/konvertering Rekkefølgen av tiltak Påvirker potensialer og kostnader Rekkefølgen over reduserer risiko for overestimering av potensialer Laststyring Hva er relevante virkemidler? Byggstatus påvirker Byggstørrelse påvirker Sektor påvirker Endrer leveranse, men ikke behov Permanente forbruksreduksjoner
27 Analysemodellen
28 Lastprofil over døgn To forbrukstopper gjennom dagen Men jevnt høyt forbruk over hele dagen Forbruk må styres over til natt for at styring skal monne
Nettplan Stor-Oslo: Alternativer til nettinvesteringer. Potensial for effektreduserende tiltak på etterspørselssiden i Oslo og Akershus
Nettplan Stor-Oslo: Alternativer til nettinvesteringer Potensial for effektreduserende tiltak på etterspørselssiden i Oslo og Akershus Xrgia AS Rådmann Halmrasts vei 16 Postboks 329 1301 Sandvika Telefon:
DetaljerFREMTIDENS ELKUNDER. Potensial for fleksibilitet på forbrukssiden. Monica Havskjold Seksjonssjef, Energibruk og teknologier (EE), NVE
FREMTIDENS ELKUNDER Potensial for fleksibilitet på forbrukssiden Monica Havskjold Seksjonssjef, Energibruk og teknologier (EE), NVE GW EU har fokus på forbrukerfleksibilitet Stort behov for fleksibilitet
DetaljerKan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?
Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Potensial for energieffektivisering og energiomlegging for norske bygninger Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no Bakgrunn Bygningssektoren står
DetaljerMulige effektutfordringer på forbrukssiden. Dag Spilde Energiavdelingen i NVE
Mulige effektutfordringer på forbrukssiden Dag Spilde Energiavdelingen i NVE Flere nye effektrekorder siden år 2000 25 Effekt - time i året med høyest elbruk i sentralnettet Siste rekord 23. januar 2013
DetaljerTariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE
Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken
DetaljerHva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE
Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse
DetaljerVarmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn
Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier
DetaljerEnergi og effektprognoser for Oslo og Akershus mot 2050
Energi og effektprognoser for Oslo og Akershus mot 2050 Delrapport til Nettplan Stor-Oslo Versjon oppdatert 29. september 2011 Om prosjektet «Nettplan Stor-Oslo» Prosjektleder: Prosjekteier: Nettside:
DetaljerSCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?
Green Energy Day, Bergen 28. september 2017 SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Kristine Fiksen, THEMA MÅL FOR ENERGISYSTEMET : «..SIKRE EN EFFEKTIV, ROBUST
DetaljerFremtidsstudie av energibruk i bygninger
Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger
DetaljerDilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon
Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Konsekvenser for nettet sett fra nettselskapets side BKK Nett AS, Bengt Otterås, oktober 2013. Hvordan ser fremtiden ut? Dilemma 1: Trender, effekt og
DetaljerHvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge
Energiforskningskonferansen 2014 Smartgrid sesjon Hvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder Sluttbrukermarkedet, Elmarkedstilsynet, NVE Et strømmarked
DetaljerNETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA
NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA OM PROSJEKTET FRAMTIDENS NETTREGULERING DRIVKREFTER FOR ENDRING UTFALLSROM FOR FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM FRAMTIDENS NETTREGULERING
DetaljerNorske erfaringer med fleksibelt forbruk
Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Høring Energipolitiske Udvalg, Folketinget, København 26/02-09 Ove S. Grande ove.s.grande@sintef.no 1 Det Energipolitiske Udvalg EPU alm. del - Bilag 189 Offentligt
DetaljerSAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON?
SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON? OREEC Workshop, 27. august 2014 Monica Havskjold, Statkraft AS Fjernvarmen i Norge er fleksibel Fjernvarme i de fleste norske byer Avlaster elsystemet,
DetaljerMarkedsbasert forbrukstilpasning Prosjektoversikt bakgrunn og framdrift
Markedsbasert forbrukstilpasning Prosjektoversikt bakgrunn og framdrift Avslutningsseminar 2/12-08 Ove S. Grande 1 Forbrukstilpasning = Demand Response (DR) Definisjon Tiltak som stimulerer til situasjonsavhengig
DetaljerKraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett
Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett Industri2014, Bodø, 18. september 2014 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem Statnett drifter omkring 11 000
DetaljerTEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS
TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt
DetaljerFramtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012
Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på
DetaljerMer eller mindre marked?
Mer eller mindre marked? Norges Energidager 13. oktober 2011 Audhild Kvam Enovas formål Enovas hovedformål er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Energiomleggingen er
DetaljerStrømkostnader til vatningsanlegg hva slags utvikling kan bonden regne med? 28.november 2018 John Marius Lynne Eidsiva Nett AS
Strømkostnader til vatningsanlegg hva slags utvikling kan bonden regne med? 28.november 2018 John Marius Lynne Eidsiva Nett AS Plan for mine 30 minutter.. Kort om Eidsiva Nett Nett og forholdet til landbruket
DetaljerENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål?
ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål? Vinterkonferansen 5. - 6. mars 2009 Nils Kristian Nakstad Administrerende direktør Enova Enova SF - formål Enovas hovedformål er å fremme en miljøvennlig
DetaljerNettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo
Nettplan Stor-Oslo Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Sentralnettet i Stor-Oslo må fornyes for å sikre trygg strømforsyning i fremtiden Gammelt nett og økt strømforbruk krever oppgradering til et mer
Detaljerfjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia
Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.
DetaljerDemonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID
Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID Nettkonferansen 2014 Therese Troset Engan, Demo Steinkjer Vidar Kristoffersen, Smart Energi Hvaler 1 Hovedidé Prosjektets hovedidé
DetaljerHovedpunkter nye energikrav i TEK
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming
DetaljerPå nett med framtida. Kraftnettets betydning for verdiskaping
På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping BRED DELTAKELSE SIKRET MANGE PERSPEKTIVER RESULTATENE ER VÅRT ANSVAR ALENE 1 nasjonal og 5 landsdelsrapporter På nett med framtida Kraftnettets
DetaljerUsikkerhetsanalyse for fremtidig effektbehov
Energi- og effektprognoser for Stor-Oslo Usikkerhetsanalyse for fremtidig effektbehov Tittel Oppdragsgiver Energi- og effekt-prognoser for Stor-Oslo: Usikkerhetsanalyse for fremtidig effektbehov Statnett
DetaljerWORKSHOP. Helhetlige systemløsninger for framtidens lavenergiboliger med BIPV. Kristiansand 05.03.2015. Tore Wigenstad, Skanska
WORKSHOP Helhetlige systemløsninger for framtidens lavenergiboliger med BIPV Kristiansand 05.03.2015 Tore Wigenstad, Skanska Skanska Teknikk Klima, Energi og Bygningsfysikk Hvilke løsninger finnes for
DetaljerVilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme
Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall
DetaljerHøringsuttalelse om Statnett SFs Konseptvalgutredning for Nettplan Stor-Oslo
Olje- og Energidepartementet postmottak@oed.dep.no Oslo, 15/02/2014 Høringsuttalelse om Statnett SFs Konseptvalgutredning for Nettplan Stor-Oslo Det vises til Olje- og energidepartementets (OEDs) høring
DetaljerFremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU
Fremtidens utfordringer for kraftsystemet Trond.jensen@statnett.no NTNU 27.06.2011 Statnetts oppgaver og hovedmål Statnetts er systemansvarlig nettselskap i Norge Ansvar for koordinering og daglig styring
DetaljerFra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -
Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk The Research Centre of Zero Emission Buildings Byggforsk Disposisjon Hvorfor må vi ha endring i byggebransjen Potensiale
DetaljerHyggelig å være her!
Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere
DetaljerAMS-data til støtte for kraftmarkedet
AMS-data til støtte for kraftmarkedet Hanne Sæle, SINTEF Energi AS Workshop, 7. mai 2012 SINTEF Energi AS 1 Agenda Introduksjon Markedsbasert Forbrukstilpasning verdien av forbrukerfleksibilitet Markedsbasert
DetaljerEnergi, klima og miljø
Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800
DetaljerMidt-Norge som pilotregion for passivhus satsing
Midt-Norge som pilotregion for passivhus satsing Potensialstudie Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no 1 Bakgrunn Ifølge Statnett er forventet forbruksøkning i Midt-Norge er en av hovedutfordringene
DetaljerSaksbehandler/Adm. enhet: Ansvarlig/Adm. enhet: Carl-Petter Haugland. Underlag til: Rapport Dokument ID: Dato: 30.
Notat Dokumentet sendes til: Vista Analyse AS Saksbehandler/Adm. enhet: Ola Øyan /UPØ Prosjektnummer: 77072 Prosjektnavn: Alternativer til nett (FoU) Ansvarlig/Adm. enhet: Carl-Petter Haugland /UPØ Underlag
DetaljerNS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603
NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS
DetaljerVarmesystemer i nye Energiregler TEK
Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved
DetaljerLavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger
Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom
DetaljerMen selv om det totale årlige forbruket blir lavt er det uvisst om forbrukstoppene vil reduseres. Introduksjonen av effektkrevende elek-
Av Bjarne Tufte, Agder Energi Nett Sammendrag "Smart Village Skarpnes" er et FoU prosjekt støttet av Norges Forskningsråd med hovedfokus på å undersøke hvordan det elektriske distribusjonsnettet kan dimensjoneres
DetaljerSmarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig?
Smarte nett/smartgrid Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU EnergiRike Studentforum 2011 Haugesund 2011-06-24 1 Fremtidens energisystem blir mer elektrisk
DetaljerTRANSES Final Workshop Energiprognoser til 2035 - Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS
TRANSES Final Workshop Energiprognoser til 2035 - Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS Innledning Resultater fra forskjellige prosjekter Modellutvikling (eplan og TRANSES)
DetaljerHvordan påvirker nullutslippsbygg effektbruken i Norge?
Hvordan påvirker nullutslippsbygg effektbruken i Norge? Debattinnlegg om Nullutslippsbygg (ZEB) Litteraturhuset, Oslo, 3.mai 2017 Karen Byskov Lindberg Senioringeniør Energiavdelingen, Seksjon for Energibruk
DetaljerINTENSJON KRAV TILTAK
PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m
DetaljerUtvikling i tariffer i distribusjonsnettet Presentasjon på Nettkonferansen 2014 3.12.14
Utvikling i tariffer i distribusjonsnettet Presentasjon på Nettkonferansen 2014 3.12.14 1 1 INNHOLD Hvorfor trenger vi nye tariffer i distribusjonsnettet? Alternativer for utforming fordeler og ulemper
DetaljerDP1 Økt priselastisitet på etterspørselsiden
DP1 Økt priselastisitet på etterspørselsiden Avslutningsseminar 2. Desember 2008 DP1 Økt priselastisitet på etterspørselsiden Målsetting: Delprosjektet skal bidra til å fremme kontrakter som gir økt forbruksfleksibilitet
DetaljerNettutbygging eneste alternativ for fremtiden?
Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene
DetaljerHvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?
Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner
DetaljerNye energikrav i tekniske byggeforskrifter
Nye energikrav i tekniske byggeforskrifter QuickTime and a IFF (Uncompressed) decompressor are needed to see this picture. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT KRD BE HUSBANKEN LOVVERK: PBL PLAN (MD) BYGNING
DetaljerPotensialstudie for Lavenergiprogrammet. Gunnar Grini, Partner i Gehør strategi og rådgivning AS
Potensialstudie for Lavenergiprogrammet Gunnar Grini, Partner i Gehør strategi og rådgivning AS Hensikten med potensialstudien Stortinget har fattet et vedtak der regjeringen ble bedt om å fastsette et
DetaljerEnergi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009
Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig
DetaljerNotat Dato 16. desember, 2012
Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i
DetaljerEnergibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?
Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne
DetaljerEnergismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013
Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi
DetaljerNettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)
Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for
DetaljerVurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav
Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette
DetaljerFjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad
Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk
DetaljerProsumers and flexibility Power Tariffs
Prosumers and flexibility Power Tariffs CenSES prosument-kick-off-seminar SINTEF Energi, Trondheim, 05.oktober 2017 Harald Endresen og Karen Byskov Lindberg Norwegian Water Resources and Energy Directorate
DetaljerAvfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?
Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Cato Kjølstad Hafslund Varme AS Avfallskonferansen Ålesund 4-6. juli 2013 s.1 DISPOSISJON: 1 minutt om Hafslund Trenger vi fjernvarme Hvorfor
DetaljerFornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme
Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem
DetaljerBransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS
1 Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS Innhold i denne ½ timen Litt om Enova Bransjeavtaler GK som eksempel Vårt potensiale og målsetning Noen eksempler Litt om hindringer
DetaljerNytt fra NVE. KSU-seminaret 2016
Nytt fra NVE KSU-seminaret 2016 Tilsynet! Kraftsystemutredninger 1 Hafslund 4 Eidsiva 6 EB 7 Skagerak 9 Agder Energi 11 Lyse 12 SKL 13 BKK 14 SFE 15 Istad 16 Trønderenergi 17 NTE 18 Helgelandskraft 19
DetaljerHvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer?
Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Økonomiske analyser / Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Torgeir Ericson og Bente Halvorsen Størrelsen på forventet forbruk
DetaljerSmartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre
Smartnett og muligheter Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre 2 Hvor kommer jeg fra? Innhold The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer 3 4
DetaljerKlimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?
Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan
DetaljerNett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området
Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten
DetaljerEr overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS
Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS 2018-11-13 Passivhus Et begrep hentet fra Tyskland Utdrag fra NS3701 «bygninger med meget
DetaljerStrømforsyning til elektrifisering. Hvordan få til gode løsninger og prosesser for strøm til ferger og skip? 4.Mai 2017, Ulf Møller, Energi Norge
Strømforsyning til elektrifisering. Hvordan få til gode løsninger og prosesser for strøm til ferger og skip? 4.Mai 2017, Ulf Møller, Energi Norge Bedre klima sikker forsyning grønn vekst Energi Norge er
DetaljerSTORSKALA LASTSTYRING I ET KRAFTSYSTEM
STORSKALA LASTSTYRING I ET KRAFTSYSTEM Av Thea Ulrikke Øverli (NTNU), Kathrine Wiulsrød Lunder (Hafslund Nett), Silje Hustad Nilsen og Sigrid Flemmen Berg (NTNU) Sammendrag Denne rapporten omhandler hovedfunnene
DetaljerNY TARIFFSTRUKTUR. Agenda Workshop 16. november RME. Ankomst og kaffe. Behov for endringer i tariffstrukturen.
16.11.2018 NY TARIFFSTRUKTUR Workshop 16. november RME Agenda Kl. Tema Navn 08:30 Ankomst og kaffe 08:40 Velkommen Siri Steinnes, NVE 08:45 Behov for endringer i tariffstrukturen NVEs perspektiv Ove Flataker,
DetaljerPrinsipiell begrunnelse for effekttariffer. Sted, dato Oslo, 7.4.2015 Ref 15031/2015-1002 1 INNLEDNING... 1 2 FORVENTET UTVIKLING I BEHOV...
NOTAT Til Fra Tema Energi Norge v/ Trond Svartsund Kjetil Ingeberg Prinsipiell begrunnelse for effekttariffer Sted, dato Oslo, 7.4.2015 Ref 15031/2015-1002 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 FORVENTET UTVIKLING
DetaljerProduksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerKommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
DetaljerFleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM
Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Monica Havskjold, Statkraft/NMBU Skog og Tre 2014 28. mai 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerEnergiloven og Energieffektivisering
Energiloven og Energieffektivisering EBLs kommentarer til ECON 2007 071 Einar Westre, direktør EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energiloven og Energieffektivisering ECON-rapport 2007-071
DetaljerKlimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi
Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Nettkonferansen 2008.12.03 Fremtidens energibærere er CO 2 -frie
DetaljerOverordnet strømforsyning til Fornebu
Overordnet strømforsyning til Fornebu Fokus på regionalnettet Status på dagens strømforsyning på Fornebu Hvordan HN har tenkt å løse utfordringene Strømbehovet kan øke fra 62 MW til 110 MW Strømnettet
DetaljerFjernvarme som varmeløsning og klimatiltak
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerStrategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden. Adm. direktør Oluf Ulseth
Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden Adm. direktør Oluf Ulseth Strategier for at anpassa et elsystem i förändring utblick mot Norden Kraftsystemet er i forandring: Mindre
DetaljerStrøm, forsyningssikkerhet og bioenergi
Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye
DetaljerCato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo
Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde
DetaljerNullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA
Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»
DetaljerNYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse
NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,
DetaljerOVERINVESTERES DET I NORSKE KRAFTNETT?
Kernefunktioner 1 OVERINVESTERES DET I NORSKE KRAFTNETT? - Norske nettinvesteringer sett i lys av et endret energilandskap Mars 2017 Publisert av QVARTZ, mars 2017 Dette dokumentet omhandler nettinvesteringer
DetaljerSTADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING
Oppdragsgiver Vestaksen Mjøndalen stadion AS 2012-11-30 STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Mjøndalen Stadion Regulering Vestaksen Eiendom AS Elektro_1_rev_2 Morten Hotvedt
DetaljerForslag til endring i byggteknisk forskrift (TEK17) om energiforsyningskrav for bygninger over 1000 m 2
Direktoratet for byggkvalitet Ref: 18/1317 Oslo, 11.05.2018 Forslag til endring i byggteknisk forskrift (TEK17) om energiforsyningskrav for bygninger over 1000 m 2 Nobio viser til høringsbrev fra Direktoratet
DetaljerNettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen
Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen Censes årskonferanse 14. oktober 2011 Seniorrådgiver Trond Jensen Statnett har ansvar for utvikling og drift av sentralnettet Statnett skal sørge for at produksjon
DetaljerTilsig av vann og el-produksjon over året
Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:
DetaljerEvaluering av Energiloven
Evaluering av Energiloven 13.11.2007 Innspill fra Småkraftforeninga av Bjørn Lauritzen, daglig leder Vi har felles målsetning: Bidra til at småkraftpotensialet kan realiseres Bidra til at samfunnsøkonomisk
DetaljerMiljøstiftelsen Bellona
Miljøstiftelsen Bellona Ane T. Brunvoll Leder energi og klima Energieffektivisering er en del av klimaløsningen! IEAs Energy Outlook, november 2008: Idag 15/tonnes of CO 2 550 ppm 71/tonne of CO 2 450
DetaljerAvvik mellom beregnet og reell energibruk
Tipshefte 1 Tipshefte: Avvik mellom beregnet og reell energibruk Arne Førland-Larsen Katharina Th. Bramslev Erik A. Hammer Avvik mellom beregnet og reell energibruk Tipshefte fra Side 1 Utgitt november
DetaljerStatnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling
Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning
DetaljerKraftgjenvinning fra industriell røykgass
Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:
DetaljerGir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?
Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid
Detaljer