Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Transkript

1 Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

2 Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier for energietterspørsel i Norge stadium 2035 Case for elektrisk forsyningssystem Østlandet 2035 Alternative forsyningssystemer Konklusjoner 2

3 Stagnasjon i energietterspørselen Utflating/reduksjon siste 5-10 årene Energistatistikk - alle sektorer utenom energisektorene, råstoff og transport Levert energi (TWh) Totalt forbruk inkl. "fri energi" Totalt forbruk ekskl. "fri energi" Elektrisitet Olje Biobrensel Gass Fjernvarme Kull, koks År Ingen vekst i elektrisitet i 2006 og 2007 Kilde SSB 3

4 Økning i aktivitetsnivå Bygningsareal (nedenfor) og produksjonsverdi Energistatistikk og oppvarmet areal for boligsektor Levert energi (TWh) Totalt forbruk i boliger Oppvarmet areal i boliger Oppvarmet areal (Mill. m2) År Kilde SSB, GAB og SINTEF 4

5 Energiintensitet flatet ut/redusert Energi benyttes mer effektivt 300 Energiforbruk per oppvarmet areal for boligsektor 250 Energiintensitet (kwh/m2) Total årlig energiforbruk per m2 Årlig elektrisitetsforbruk per m Kilde SSB, GAB og SINTEF År 5

6 Forutsetninger for scenariene Etterspørsel etter energi Observerte historiske trender vil fortsette framover i tid, gir moderat vekst Energidirektiv og energimerkeordning refererer til energiintensiteter Eksisterende bygningsmasse Klasse E Byggeforskrifter: Nybygg Klasse C Klasse Boliger kwh/m 2 Yrkesbygg kwh/m 2 A B C Nybygg D E Eksisterende F G > 341 > 407 Finnes også klasser A+ og A++ 6

7 Forutsetninger for scenarien (forts.) Etterspørsel etter energibærere Energi = Energiintensitet x Aktivitet Basisscenario Trendframskrivning bidrar til fortsatt reduksjon i eksisterende bygg og industri Nye byggeforskrifter for nybygg (klasse C) og rehabiliterte bygg (klasse D) Scenario Energiomlegging Trender som i Basis, men større andel termiske energibærere (fjernvarme, naturgass, biobrensel og varmepumper) i nybygg og rehabiliterte bygg Scenario Energieffektivisering Trender som i Basis, men en klasse bedre enn forskriftene. Nybygg etter klasse B. Rehabiliterte bygg opp til klasse C. Større andel varmepumper i nybygg og rehabiliterte bygg 7

8 Levert energi (TWh) Resultater etterspørselscenarier Etterspørsel etter energibærere Scenarier for energietterspørsel. Stadium 2005 og 2035 Energi (alle energibærere) Termiske energibærere Elektrisitet Prioritert kraft Basis 2035 Omlegging 2035 Effektivisering År/ Scenario 8

9 Differanse i levert energi (TWh) Etterspørselscenarier (forts.) Endring fra 2005 til (14,3) (1,6) (12,6) (3,9) (17,8) (16,7) (1,0) Endring i etterspørsel Fra stadium Basis 2035 Omlegging 2035 Effektivisering (-7,9) (4,9) (-0,4) Energi (alle energibærere) Termiske energibærere Elektrisitet Prioritert kraft (5,3) (-3,2) År/ Scenario

10 Etterspørselscenarier (forts.) Oppsummering alle scenarier Moderat vekst i etterspørsel etter energi (sum alle energibærere) og elektrisitet i basisscenariet Nye byggeforskrifter bidrar til reduksjon på 15 TWh energi, hvorav 9 TWh elektrisitet Vekst i elektrisitet finner hovedsaklig sted i kraftintensiv industri (tillegg til dagens kontrakter) Denne er svært usikker Mulig å redusere etterspørsel etter elektrisitet i 2035 ved energiomlegging (tilsvarende dagens underskudd) Mulig å redusere forbruk av alle energibærere med energieffektivisering Mulig å redusere etterspørselen mer enn det vi har beregnet her 10

11 Forsyningscenarier (case) Elektriske forsyningssystem Østlandsområdet valgt ut for casestudier Identifisere hvilken mengde ny kapasitet (utveksling/produksjon) som samme forsyningssikkerhet som energieffektivisering eller energiomlegging Analysert følgende indikatorer vedrørende kraftbalanse og forsyningssikkerhet Rasjonering Import (til området) Gjennomsnittspriser Svært høye priser Høyt prisnivå (10 prosentil) Medianpris 11

12 Forsyningscenarier (forts.) Case for elektrisk forsyningssystem Case 2005: Dagens system Basecase: Delområde Østland sin andel av forbruksveksten fra Basisscenariet. Resten uendret Case Effektivisering/omlegging: Forbruk reduseres! Case Utveksling: Økt utveksling til Sverige som tilsvarer forbruksreduksjon dersom full import Case Termisk 300: Gasskraftverk på 300 MW som tilsvarer forbruksreduksjon ved full produksjon Case Termisk 400: Gasskraftverk på 400 MW som kan tilsvarer mer enn forbruksreduksjon ved full produksjon Case Termisk 500: Gasskraftverk på 500 MW som kan dekke mer enn forbruksreduksjon ved full produksjon 12

13 Forsyningscenarier (forts.) Gjennomsnittlig rasjonering i Østlandsregionen 14 Gjennomsnittlig rasjonering (GWh/år) ,1 12,4 8,3 12,6 10,2 9,4 7, Basecase Effektivis. Utveksling Termisk 300 Termisk 400 Termisk

14 Forsyningscenarier (forts.) Oppsummering elektrisk forsyningssystem Forbruksreduksjoner det gunstigste tiltaket Gunstig fordi større reduksjon om vinter enn sommer Økt utveksling mot Sverige liten effekt Fare for tørrår i Sverige samtidig med Østlandet Dersom det skal installeres termisk kraftproduksjon (f.eks. gasskraft) må det installeres mer enn det som trengs for å dekke forbruksøkning Forbruket er høyere om vinteren 14

15 Forsyningscenarier (forts.) Alternative forsyningssystemer (varme) Casestudier på kommunalt nivå Oppsummering fra tidligere studier Kan være vanskelig å få lønnsomhet Netteier pålagt investere i elektriske forsyningsnett som kan takle maksimal belastning Alternativ forsyning blir en tilleggsinvestering Usikkerhet i prisutvikling på alternative energibærere Interessekonflikt mellom lavenergibygninger og alternativ varmeforsyning 15

16 Konklusjon Analysen av statistisk utvikling viser at Redusert vekst i energietterspørsel Økt bidrag fra varmepumper, bioenergi (og fjernvarme) Sannsynligvis økt fleksibilitet i etterspørsel Disse endringene er i store trekk i samsvar med målsettingene i energipolitikken Noen konflikter sett fra forsyningssiden Økonomisk konflikt mellom elektriske forsyningsnett og alternative forsyningsnett. Interessekonflikt mellom lavenergibygninger og alternative forsyningsnett. Utfordring å opprettholde den samme lave veksten i energietterspørsel som vi har observert siste 5-10 årene! 16

17 Takk for oppmerksomheten Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning Tlf ( ) Epost: Høringsmøte 27. november 17