OVERINVESTERES DET I NORSKE KRAFTNETT?

Transkript

1 Kernefunktioner 1 OVERINVESTERES DET I NORSKE KRAFTNETT? - Norske nettinvesteringer sett i lys av et endret energilandskap Mars 2017

2 Publisert av QVARTZ, mars 2017 Dette dokumentet omhandler nettinvesteringer i lys av fremtidens energilandskap, og hvordan norske nettselskaper påvirkes av trender innen teknologi, regulering og kundeatferd. Det er et startpunkt for diskusjon hvordan kan myndigheter, nettselskaper og andre aktører i energisektoren tenke nytt for å gjøre bedre investeringer i fremtiden?

3 WHITE PAPER Det planlegges enorme investeringer i kraftnettet de kommende ti årene De neste ti årene vil det investeres enormt i kraftnettet en storstilt oppgradering er på gang for å installere nye smarte målere (AMS), reinvestere i nett fra etterkrigstiden, og dimensjonere nettet for fremtidig forbruksvekst og produksjonsøkning. Strømnettet er ryggraden i samfunnet vårt, og behovet for oppgradering er uomtvistet. Dette er kritisk samfunnsinfrastruktur som skal muliggjøre fremtidens Norge. De store investeringene som skal gjøres i tiden fremover krever at man har gode perspektiver på hvordan fremtidens investeringsbehov vil utvikle seg. Det er forbrukerne som vil ta kostnaden for disse investeringene over nettleien de kommende årene, og da er det avgjørende at nettselskapene gjør gode og fremtidsrettede investeringer for et riktig dimensjonert kraftnett. Av de 0 milliardene brukes 10 milliarder på AMS, en storstilt investering for å få husholdningenes strømmålere smartere innen milliarder vil benyttes til reinvesteringer i nettet, nødvendige oppgraderinger av forfallen eller utdatert infrastruktur. De resterende 80 milliardene vil brukes på nyinvesteringer kroner per husholdning Beregninger gjort i Reiten-rapporten ("Et bedre organisert strømnett") viste at gjennomføringen av planlagte investeringer i nettet ventes å øke årlig nettleie mellom 30-50% (mesteparten av grunnstrukturen i nettet er bygget på 60- tallet og derfor fullt avskrevet). De planlagte investeringene på 0 milliarder kroner vil for en gjennomsnittlig husholdning medføre en økt regning på 2000 kroner hvert år i 30 år fremover. 0 milliarder skal investeres frem til 2025 Totalt planlegges investeringer for mer enn 0 milliarder kroner de kommende 10 årene (ikke inkludert mellomlandskabler). Omtrent 40% av investeringene skjer i sentralnettet, 60% i distribusjons- og regionalnettet. FIGUR 1: Investeringer i kraftnettet frem til 2025 (mrd. NOK) Forventede investeringer i kraftnettet, alle nettnivåer AMS Reinvestering Nyinvestering Kilde: Investeringer i strømnettet , EnergiNorge, Statnetts nettutviklingsplan 2015; QVARTZ analyse

4 4 WHITE PAPER 2017 Nettselskapene planlegger for at fremtiden skal forbli "business-as-usual" Forbruksvekst driver nyinvesteringer Når nettet skal dimensjoneres tar nettplanleggerne utgangspunkt i behovet på den kaldeste timen, med høyest forventet effektbruk. Det er altså fremtidige behovsanalyser for effektforbruk som avgjør hvor mye nettet skal kunne tåle. Framskrivninger tilsier en betydelig økning av effektbehov NVE publiserte i starten av 2017 en sammenstilling av prognoser for kraftsystemet i Norge. Denne viser at nettselskapene legger til grunn en økning i effekt på 33%* i perioden frem mot En betydelig del av de kommende investeringene skyldes dimensjonering av nettet for forbruksvekst. Ifølge nettselskapene skyldes halvparten av de totale investeringene i regionalnett og distribusjonsnett, mer enn 40 milliarder, dimensjonering for forbruksvekst. Forbruksvekst er også en betydelig driver for investeringene i sentralnettet. Den forventede forbruksveksten har en rekke årsaker. Befolkningsvekst og nye boligområder er ventet å gi behov for investeringer i nettilknytning og økt kapasitet. Elektrifisering av kontinentalsokkelen og industri vil gi en vridning fra fossilt til elektrisk energibehov. Endrede forbruksmønstre er ventet å øke behovet for kapasitet per husstand. Framskrivningene oppsummerer økningen i behov som ligger til grunn for nyinvesteringer i nettet. NVE påpeker i rapporten at disse behovsanalysene i noen tilfeller er basert på enkle framskrivninger av nettselskapene (som forventet befolkningsvekst eller fortsettelse av historisk trend). I andre tilfeller legges det til grunn en forventet endring i effektintensiteten, f.eks. på grunn av innføring av nye byggeforskrifter, eller vekst i antall elbiler. I eksempelvis kraftsystemutredningen for Oslo, Akershus og Østfold vises det til Nettplan Stor-Oslo, der det legges til grunn et økt effektbehov fra dagens nivå på 60% for det dimensjonerende scenariet. FIGUR 2: Historikk og prognose for effektbruk i Norge, (GW) Prognose effektforbruk - alminnelig forsyning % Kilde: Status og prognoser for kraftsystemet 2016, NVE (avlesning fra figur) * 33% for alminnelig forsyning ; i tillegg forventes en økning på ~40% for kraftintensiv industri i samme periode

5 WHITE PAPER Et endret energilandskap gjør at fortiden blir en mindre relevant projeksjon av fremtiden Det skjer endringer i teknologi, regulering og konsumentadferd som i løpet av de kommende årene vil endre måten strøm forbrukes på, og nett belastes. Endringene er gjensidig forsterkende; massiv introduksjon av elbiler, batterier og solceller samtidig som NVE har signalisert innføring av effektprising gjør det både teknologisk mulig og lønnsomt for konsumenter å tilpasse forbruket sitt. Endret teknologi Teknologien som muliggjør nye og smartere måter å styre effektforbruk og flytte lasttopper eksisterer allerede. Elbiler med såkalt smart lading (tilpassing av ladetidspunkt) er allerede introdusert (f.eks. Schneider Electrics i samarbeid med Smartly). Ifølge NVE vil bruk av smart lading muliggjøre at 1,5 millioner elbiler (over 70% av bilparken) kan introduseres i dagens kraftnett i Norge uten at makseffekt må økes. Endret kundeatferd Kundeatferden i energimarkedet er også i bevegelse, og vil være en driver for endring med forventning om automatisering, forenkling og personalisering. Nye aktører vil tilby kundene det de ønsker (og det de ikke visste de ønsket) som vi ser med f.eks. Apple's HomeKit og Teslas Powerwall. Endret regulering NVE har signalisert at det vil legges til rette for at effektforbruk hos forbrukere vil prises gjennom en effekttariff på strømregningen. Dette muliggjøres av de smarte målerne som gjør at forbrukerne vil måtte betale for hvor mye kapasitet de benytter, ikke bare hvor mye energi de forbruker. Selv om detaljene for hvordan dette vil gjøres ikke er avklart, så er det trygt å anta at det kommer. Når de teknologiske løsningene og prissignalene er på plass vil forbrukerne mest sannsynlig tilpasse seg. Batteri-teknologien er i rask utvikling, og introduksjon av solceller med batterikapasitet gjør at produksjon lokalt kan redusere behov for overføring av kraft i nettet. Selskap som Otovo er i gang med å montere solpaneler på tak i hele Norge, og lager en markedsplass for å tilby egenprodusert strøm i nærområdet. Fleksibelt forbruk muliggjøres av duppeditter og «the Internet of Things» ved at styringen av forbruk kan tilpasses hos den enkelte forbruker. Introduksjon av AMS (smarte målere) i alle norske hjem innen 2019 gir den nødvendige informasjonen til kunder, kraftselskaper og tredjepartsaktører. Microgrids vil bidra til å sikre fordeling av energi og effekt lokalt, gjennom nettverk av lokal produksjon, lagring og fleksibelt forbruk.

6 6 WHITE PAPER 2017 Investering med rasjonell risikoaversjon eller bekymringsfull framtidspessimisme? Dimensjonering uten oppside Dagens dimensjonering av fremtidens kraftnett synes ikke å ta fullt inn over seg muligheter som følger av teknologiutvikling, endrede reguleringer og forbrukertrender og konsekvensene dette vil ha for samlet effektbehov. Det er selvsagt ikke en enkel jobb å vurdere når virkningen av trendene treffer, samt hvilken størrelse effektene vil ha. Likevel fremstår det som at dimensjonerende scenarier i nettselskapenes behovsanalyser i stor grad tar inn forventede nedsider (f.eks. effektøkning på grunn av vekst i elbiler, økt effektbehov fra mulige serverparker eller udefinert punktforbruk), mens oppsidene ikke er inkludert (f.eks. bruk av smart lading av elbiler, batterier, distribuert energi, fleksibelt forbruk eller potensialet ved smarte strømnett). Er dette rasjonell risikoaversjon eller bekymringsfull framtidspessimisme? Innebærer dette at det pågår en massiv overinvestering i norske kraftnett? FIGUR 3: Illustrasjon av effektøkende vs. effektreduserende faktorer som påvirker nettinvesteringer Effektøkende faktorer Effektreduserende faktorer Befolkningsvekst Smart lading av elbiler "Business-as-usual" Elektrifisering av transport (elbiler) Batterier Fremtidig utvikling Utvikling i industri Fleksibelt forbruk Udefinerte punkteffektbehov Endret kundeatferd Foreslått mindset Dagens mindset?

7 WHITE PAPER Anbefalinger Vi foreslår tre konkrete initiativ til NVE og nettselskaper for å møte utfordringene: Revidere nettregulering, endre planleggingen av investeringene og stimulere forbrukerne og tredjepartsaktører. 1. Nettregulering i lys av nytt energilandskap Det gjøres stadig justeringer i inntektsreguleringen for å sikre at nettselskapene får en rimelig avkastning på investert kapital gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet. Det er krevende å designe en regulering som til enhver tid gir riktige incentiver - spesielt i den fasen vi nå går inn i, med store endringer i hvordan energi og effekt forbrukes. Vi anbefaler derfor at incentiver og mekanismer i dagens nettregulering gjennomgås nøye for å sikre at det ikke overinvesteres i nettet, og at det innføres sterke mekanismer og incentiver som bidrar til at forbruksfleksibilitet og effektreduserende virkemidler aktiveres. Et konkret eksempel kan være å vurdere innføring av et strengere kvalifikasjonsløp for investeringer i den kommende perioden, inspirert av den danske nettregulering. 3. Stimulering av forbrukere og tredjepartsaktører Det er viktig at det også etableres mekanismer som stimulerer tilstrekkelig til å få løftet frem og skalert teknologiske løsninger som kunder og nettselskaper kan benytte til å få redusert effektbehovet. Mye er allerede på gang, men for å forhindre at nettselskapene påtar seg unødvendige investeringer i nær fremtid må myndighetene handle raskt. Dette innebærer at NVE bør sikre at det innføres effekttariff for alle nettkunder så snart som mulig, noe som er helt kritisk for å få gitt prissignaler til forbrukere og tredjepartsaktører. I tillegg bør man legge til rette for at tredjepartsaktører vil kunne få styre forbruk og innta aggregator-roller lokalt og regionalt og dermed bli en ressurs i systemet, og ikke et hinder. 2. Endret planlegging av investeringer Den økte usikkerheten i fremtidige effektbehov på grunn av teknologi, regulering og kundeatferd gjør at risikoprofilen på fremtidige investeringer endres. I en ikke-regulert verden vil dette innebære at avkastningskravet for investeringene ville gått opp, og det ville hatt implikasjoner på hvordan en aktør vurderer investeringsporteføljen og planleggingen av investeringer. Siden nettselskapene er regulert må de forholde seg til et avkastningskrav satt av myndighetene. Men også for et regulert selskap bør et økt risikobilde gjøre at man revurderer måten man gjør investeringer f.eks. ved å sikre at investeringsprosjekter kan justeres løpende. Dette kan gjøres ved å ha prosjekter med modularitet, eller ved å vurdere opsjonsbaserte investeringsmekanismer. Det bør også vurderes om nåværende rentemodell er den riktige, gitt den endrede risikoprofilen.

8 8 WHITE PAPER 2017 Lyst på en prat om nettinvesteringer i fremtidens energilandskap? Ta kontakt med Erik Nordbø, Stein Dale eller Morten Kleveland i QVARTZ: Erik Nordbø erik.nordboe@qvartz.com Stein Dale stein.dale@qvartz.com Morten Kleveland Morten.kleveland@qvartz.com