Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Transkript

1 Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS

2 Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett gir smarte byer Smarte byer har smarte biler

3 Drivere for framtidens byer 1. Nå globale energi og klimamål på lokalt nivå slik at alle innbyggerne kan sikres tilfredsstillende livskvalitet i fremtiden. 2. Investeringer i teknologi og prosjekter som har fokus på energieffektivisering og reduserte utslipp. 3. Fram mot 2020 må både husbygging, transportløsninger og energiinfrastrukturen endres for å nå nye felles mål.

4 En viktig drivkraft: Fremtidens energisystem blir mer elektrisk Knyttet til solpaneler på tak Vi ønsker egenprodusert strøm!

5 Krav til fremtidens byer 1. Utbygger må kunne bygge passivhus og plusshus i nye bydeler samt redusere klimautslipp med 50 % i forhold til dagens utslipp. 2. Dette vil kreve helt nye energi- og transportløsninger. 3. Nye energiløsninger vil kreve teknologiutvikling og at nye vilkår for nettilknytning utvikles. 4. Infrastrukturen for energitilførsel må endres. Vi trenger innovative løsninger for å sikre at all elektrisitet, varme og kjøling kan skaffes lokalt fra biomasse, spillvarme, solenergi, vind etc.. 5. For at dette skal kunne integreres med dagens energisystem trenger vi å utvikle smarte nett, mikroproduksjon, lagring av energi, forbrukerfleksibilitet, lading av elbiler og kommunikasjonssystemer. 6. Vi må skape en hel ny industri!

6 Framtidas kraftsystemet krever økt fleksibilitet Hver by sitt kraftverk!

7 Drivere for mer distribuert produksjon 1. Distribuert produksjon (DP) forventes å spille en viktig rolle i byenes strategi for å nå økt energieffektivisering samt reduksjon av utslipp. 2. I Norge vil dette komme gjennom nye forskrifter som skjerper fremtidig energibruk i bygg ved å legge til rette for passivhus og plusshus samtidig som man skjerper kravet til elektrifisering av transport. 3. Utvikling og vekst i distribuert produksjon i Norge avhenger av rammevilkår knyttet til investeringsincentiver og forskrifter for nettilknytning.

8 Distribuert produksjon hva er det? 1. Det kan være mikroproduksjon knyttet direkte til distribusjonsnettet 2. Det kan være mikroproduksjon knyttet til et mikronett som er knyttet til distribusjonsnett 3. Det kan være mikroproduksjon som kun går til eget forbruk og til batteri

9 Fortidens energisystem 1. Sentralisert produksjon 2. Produksjon ble bygget for å dekke etterspørsel 3. God balanse mellom tilbud og etterspørsel 4. Lite kundefokus. 5. Prisene ble satt en gang i året bystyrer/styrer.

10 Smart Energisystem 2020 A. Smart energi landskapet: A. Smart kunde B. Smart marked C. Smart nett D. Uregulert rein kraft B. Komponenter: A. Integrerte energisystemer B. Teknisk infrastruktur C. Kommunikasjon C. Ny design: A. Distribuert produksjon og lokal lagring av energi. Kraften flyter fram og tilbake i nett B. Ny service av nye aktører. Kraftselskaper har aldri gjort dette før. C. Krever både ny infrastruktur og nye forretningsmodeller.

11 Distribuert produksjon sitt dilemma 1. All lokal produksjon trenger tilkobling til distribusjonsnett for å kunne balansere ut tilbud og etterspørsel etter elektrisitet. 2. Ingen distribuerte systemer kan dimensjoneres for å følge etterspørselen i alle årets timer. 3. De fleste produksjonskilder (sol og vind) er uregulert og følger kun værforhold. 4. Eventuelle varmekraftanlegg vil måtte dimensjoneres etter varmebehov. 5. Distribusjonsnettet vil måtte brukes til å garantere strøm til brukerne når produksjonen variere. 6. Lagring av energi i eget mikronett kan redusere avhengigheten. 7. I praksis betyr det at variasjon i forbruk må møtes av distribusjonsnettet som må holde reservekraft i de tidsrom hvor man ikke er selvforsynt. 8. Dette vil kreve utvikling av nye forretningsmodeller.

12 Hvilke kilder er de mest aktuelle? 1. Solenergi er den viktigste lokale kilde. Solceller er imidlertid kostbar sammenlignet med andre alternativer. Sol diskrimineres i tillegg i sertifikatmarkedet. 2. Vind er mulig men møter stor lokal motstand selv som småskala prosjekter. Erfaring med småskala vind i urbane strøk er liten. 3. Brenselceller trenger mer teknologiutvikling for å bli kommersielle. Diskrimineres også i sertifikatmarkedet. 4. Mye bruk av biomasse i urbane strøk vil fort kreve mye transport. 5. Insentiver til Nett i forbindelse med tilkobling av lokal produksjon, er uklar. Reguleringen er hovedsakelig basert på sentralisert produksjon 6. Teknologiutvikling blir viktig! Brenselcelle Biomasse, spillvarme, etc Vindkraft Solceller Vannkraft

13 Solkraft vil blir mer vanlig også i Norge Solpaneler på tak Sol på Nett Parkometer

14 Solpaneler på taket Effekt: 45 KW Energi: kwh

15 Vindkraften vil bli urbanisert i løpet av 5-10 år!! Der er vanskelig å bygge Plusshus uten egen vindkraft.

16 Smart nett gir smarte byer i 2020

17 Fire enkle bilder på Smarte Nett 1. Et navn på fremtidens elektriske energisystem (anno 2020/2050) 2. Et kvantesprang i integrasjon av IKT på alle nivåer i det elektriske kraftsystemet 3. En fusjon av kraftnett og internett 4. Et system hvor alle anlegg og apparater har en IP-adresse (Internet Protocol Address) slik at de kan observeres og styres via Internett of things

18 Hvor smart er nettet i dag? Sentral- og regionalnett Smart Distribusjonsnett Kunde/lavspentnett Ikke særlig smart I ferd med å bli Smart

19 Plusshus/bydeler vil kreve sitt eget smarte mikro-nett Hvordan integrer man distribuert produksjon i et nett som gjennom hundre år er bygd ut og dimensjonert for store sentraliserte produksjonsanlegg? Vi trenger nye forretningsmodeller for å sikre en fair tariffering av passivhus og plusshus.

20 2 Fremtidens byer har ikke plass til vanlige biler Dieselbiler slipper ut 70 ganger mer av den helsefarlige gassen nitrogendioksid NO2 enn bensinbiler. Derfor foreslår Transportøkonomisk institutt (TØI) nå at det visse steder i de største byene skal bli forbudt å kjøre med de mest forurensende bilene. -Det vil si at det på visse steder og tider vil være forbudt med visse typer kjøretøy, sier instituttsjef Lasse Fridstrøm i TØI til TV 2. Byene det er snakk er snakk om er i utgangspunktet Oslo, Bergen og Trondheim

21 2 Elbiler skal være en del av infrastrukturen til smarte nett. Elektrifisering av transportsektoren representerer et nytt marked for kraftbransjen. Markedet vil være i kontinuerlig vekst fram mot Gratis lading må stoppes og erstattes med andre mer konstruktive insentiver knyttet til økt kommersialisering av ladeinfrastrukturen. En effektiv ladeinfrastruktur krever at alle ladepunkter blir gjort tilgjengelig for alle elbileiere. Ladeinfrastruktur blir viktig i fremtidens byer!

22 Paris Fremtidens byer beveger seg mot biler som kan deles av flere brukere. Man kjører fra A til B hvor det står biler klar.

23 Grønn kontakts ladere i Kristiansand og Arendal 2

24 Tusen takk for oppmerksomheten!