Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012"

Nora Møller
8 år siden
Visninger:

1 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

2 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på elnettet? 2. Dimensjoneres nettet etter energi eller effekt? 3. Forskjellen på energi og effekt 4. Forbrukerfleksibilitet knyttet til energisparing, lokal elproduksjon fra vind, sol, styring av effektforbruk. Påvirker det nettets kapasitet og utvikling?

3 Kapasitet Den høyeste verdien på effektforbruket eller strømtoppen et året er bestemmende for dimensjoneringen av kapasiteten i elnettet. Normalt oppstår strømtoppen en kald vinterdag. Øker strømtoppen med årene, vil tilhørende prognose være bestemmende for dimensjoneringen av nettet og det skal holde ut hele komponentens levetid.

4 45 Effektvariasjon gjennom

5 Døgnvariasjon en hverdag Døgnkurve

6 Hvorfor kan døgnkurven variere slik? I dag betaler vanlig forbruker for energien som er brukt over en bestemt tidsperiode. For eksempel per måned. Det betales ikke i tillegg noe for den effekt eller tilhørende strømverdi som inntakssikringen har kapasitet for. Så lenge ikke sikringen ryker kan man slå på så mye utstyr man vil og til og med samtidig. Konsekvensen er at nettet må dimensjoneres for den høye sikringsstørrelsen selv om bare få nytter seg av den verdien i løpet av året.

7 Likevel kan man si Alt elnett har energikapasitet for dagens og fremtidens forbruk Derimot har noe elnett ikke nok effektkapasitet! Hva er forskjellen?

8 Hva er forskjellen på effekt og energi? Eksempel: Bussene Kristiansand - Arendal har kapasitet til å transportere alle passasjerer over året. En dag oppstår en topp i det Post- og teletilsynet i Lillesand skal på tur og alle ansatte bosatt i Kristiansand vil ta bussen til jobben. Dermed blir én bussavgang full og noen må stå igjen. Det er ikke mer kapasitet. Her lar det seg løse ved å vente til neste avgang. Kapasiteten kan mangle på enkelte avganger, men sett over dagen eller året så kommer alle med.

9 Overført til elnett hva skjer der? Tilsvarende økning i forbruket vil medføre at sikringen overbelastes og kobler ut strømmen ble for stor. Strømmen stiller seg ikke i kø for å vente på neste buss! Det blir mørkt til ny ledning er bygd eller noen har slått av eller redusert forbruket. Ny smart teknologi kan styre forbruket og dermed hindre at det går mot overbelastning og utkobling.

10 Utfordringer Antall strømforbrukere og forbruksutstyr øker daglig Medfører fortsatt behov for forsterkninger i nettet og dessverre bare pga noen få topptimer i året Risiko for at investeringer medfører nett med effektkapasitet som aldri blir brukt eller motsatt at nett må forsterkes etter kort tid Ingen forutsigbarhet på fremtidig effektforbruk

11 Nærmere analyse av en døgnkurve Effekttopp mellom kl 8:30-11:30 Årsak: Vannoppvarming, industri Ny topp etter arbeidstid kl 15:30-17:30 Årsak: Litt vann, dippe 28 dutter, matlaging Døgnkurve

12 Ønsket utvikling - døgnkurve Effekttoppen på formiddag og ettermiddag bør reduseres ved: Innføring av effektgrenser - Mindre sikringer, gammeldags overforbruksvisning Innføre tariff knyttet til valgt effektgrense og inntakssikring Teknologi som kan styre samtidig bruk av utstyr For eksempel slå av utstyr når komfyren brukes Lagring av oppvarmet vann flytte effektforbruk

13 MW Forskjell mellom effekt vinter og sommer 41,0 40,0 39,0 38,0 37,0 36,0 35,0 34,0 33,0 32,0 31,0 30,0 29,0 28,0 27,0 26,0 25,0 24,0 23,0 22,0 21,0 20,0 19,0 18,0 17,0 16,0 15,0 14,0 13,0 12,0 11,0 10,0 9,0 Døgnkurve effekt under trafostasjon

14 Hvordan redusere romoppvarmingsbehovet på vinter? For nettet viktig at tiltakene er til å stole på For eksempel varmepumpe kan redusere effekten til oppvarming med rundt 60 % ned til ute temp på minus 7-9 grader. Men blir det minus 18 og vind klarer den ikke å lage mer varme enn effekten den trekker fra nettet. Da må annen oppvarming overta. Dermed må nettet dimensjoneres som før!? I klimaet her sør er varmepumpe en kjempe løsning mhp å spare effekt og energi

15 EEffektuttak (MW) Maks effektuttak i Agder ,0 Maksimalt effektuttak i Agder Tidspunkt for regionalnettets topplasttime 1000,0 800,0 600,0 Uprioritert last (elektrokjeler) Kraftkrevende industri Alminnelig forbruk 400,0 200,0 0,0 2000/ / / / / / / / / / /11

16 Hva annet kan redusere effektforbruket på vinter? Solfangere Solceller Vindkraft Småkraft Disse slår seg av og på med energikilden. De fleste har liten virkningsgrad på vinteren. De reduserer energiforbruket over året, men påvirker ikke effekttoppene og dermed dimensjoneringskriteriene

17 Lokal elproduksjon Produserer mest effekt når forbruket er lavt kommer i motfase til effektbehovet Overskuddet på effekt må elnettet ta i mot Foreløpig tror vi effekt opp mot kapasiteten på inntakssikringen bør gå i tettbygde strøk (krav til trefaset produksjon, mulig enfaset inn til 16 A) I grisgrendte strøk kan kapasitet og overholdelse av spenningskvalitet gi begrensninger

18 Effektforbruk kjent utvikling LED lyspærer på vei inn. Sparer opp mot 80 % på effekt og energi Elbil. Kan kreve forsterkning av nett hvis ladning etter arbeidstid og uten lokal effektstyring Avansert måle- og styringssystem (AMS). Automatisk avlesning av strømmåleren, innen Mulighet for styring av effekt hos kunde, innen trafokrets eller fra nettsentral, f.eks varmtvannoppvarmingen Smarte hus lokal effektstyring

19 Nye byggeforskrifter Nye byggemetoder og forskrifter setter krav til maks energiforbruk i nye bygg. Det savnes krav på grenser til maks oppvarmingseffekt et bygg skal dimensjoneres etter ved f.eks. 3 dager med minus 20 grader og ingen lokal energilagring eller produksjon. Nettet dimensjoneres derfor fortsatt etter samme effektbehov som vanlige hus.

20 Oppsummering Utvikling i gang med redusert forbruk av energi i elapparater og bygg over året Savner fokus på løsninger og tiltak som også reduserer effekttopper over døgnet Effekttopper kan styres lokalt med ny teknologi Boligutbyggere bør tilby en maks effekt og tilhørende styring av den ovenfor huskjøpere Usikkert om fleksible energiløsninger påvirker effektbehovet til romoppvarming på kalde vinterdager

21 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Elbilladning Muligheter og utfordringer

Elbilladning Muligheter og utfordringer Seminar ELiSØR 29. og 30.10.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Innholdsplan 1. Agder Energi Nett tall 2. Effektkrevende apparater 3. Hva er svake nett 4. Elbilladning