Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

Transkript

1 Smartnett og muligheter Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

2 2 Hvor kommer jeg fra?

3 Innhold The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer 3

4 4 The Norwegian Smartgrid Centre

5 Drøyt 50 medlemmer 5

6 Organisering Senterleder Jan Onarheim,NTNU Faglig Leder Kjell Sand, SINTEF/NTNU Kommersialisering og innovasjon Jan Onarheim, NTNU Standardisering Leif Aanensen NEK Kommunikasjon/ Informasjon Fredrik Christensen NTNU Laboratorier Kjell Ljøkelsøy SINTEF FoU koordinering Kjell Sand SINTEF/NTNU Demoprosjekter Jan Onarheim NTNU Undervisning Gerard Doorman NTNU Arbeidet organiseres hovedsakelig i prosjekter.

7 Ny leder

8 Fremtiden energisystem: Et omfattende samspill mellom mange teknologier, aktører og (til dels motstridende) interesser Smart grid: Mye mer enn nett.

9 Fire enkle bilder på et smartere energisystem Et navn på fremtidens elektriske energisystem (anno 2020/2050) Et kvantesprang i integrasjon av IKT på alle nivåer i det elektriske kraftsystemet En fusjon av kraftsystem og internett Et system hvor alle anlegg og apparater har en IP-adresse (Internet Protocol Address) slik at de kan observeres og styres via internett. (IPv6 har mer enn nok adresser.) Internet of Energy Internet of things 9

10 AMS er vedtatt: 2,8 millioner datamaskiner kommer i sikringsskapene kostnad milliarder kr. Hvordan kan vi utnytte dette til mer enn det å få en riktig strømregning og oppdatert forbruksinformasjon? Et av Norges største IKT-prosjekt 10

11 11 Grammeltvedt, NVE 2009

12 Smart grid motivasjon Erstatte fossil energi med fornybar energi Energieffektivisering Forsyningssikkerhet Bedre leveringskvalitet Bidra til økonomisk effektivitet-automatisering Modernisering av kraftsystemet For Norge: Også muligheten til levere balansetjenester for Europa 12

13 Utviklingen på teknologiområdet er også en viktig driver Ny og billigere tilgang til kommunikasjon og IKT generelt 92% av alle husstander i Norge har internett (2012) 99,7% har mulighet for bredbånd (2012) smart phones - apps trådløse teknologier Ny sensor og styreteknologi (bl. a. Smart hus teknologier) Elektrifisering av transport EV/PHEV Nye teknologier for energilagring (f.eks. superkondensatorer) 13

14 Smarte nett/ams har mange lag og driverne ligger i forretningslaget Forretningslaget Funksjonslaget Use case laget Kommmunikasjonsinformasjonslaget Det fysiske Incentiver 14

15 Muligheter - det store bildet Nettselskap: Effektivisering Kontroll Beslutningsstøtte

16 Muligheter - det store bildet Kunder: Bedre informasjon om energibruk og priser Enklere leverandørbytte Nye tariffprodukter for nett og strøm Tilgang til nye energitjenester

17 Muligheter - det store bildet Kraftselgere: Bedre informasjon kundenes energibruk Enklere leverandørbytte Nye kraftprodukter Utvikling av nye energitjenester og markedsprodukter

18 Muligheter - det store bildet Aggregatorer: Nye produkter og tjenester som utnytter kunders fleksibilitet i energibruk Salg av fleksibilitet i ulike markeder og til nettvirksomheten

19 Muligheter - det store bildet Energikonsern: Nye energiprodukter og energitjenester Infrastruktur som også kan utnyttes til velferdsteknologi Interessante muligheter også sett fra for eierne (kommuner..)

20 Muligheter - det store bildet IKT-bransjen Kommunikasjonstjenester M2M Smartgrid-produkter og tjenester Software - hardware

21 Muligheter - det store bildet Leverandørindustrien Salg av smartgrids- og AMS produkter og teknologi

22 Muligheter - det store bildet Konsulentbransjen..

23 EU Public consultation Smart cities and sustainability: smart grids Ønske om at energiselskap skal tilby bredbånd Ønske om at teleselskap skal tilby smart grid services Ønske om felles utnyttelse av infrastruktur (fiber, grøfter, ) til markedsbaserte energiløsninger og tjenester (også for tredjepart; IT-selskap spesielt)

24 Belastningsstyring er en mulighet som kan utnyttes Industri/kjeler Kursstyring (kontaktorer i sikringsskap) Styring av stikkontakter Styring på apparatnivå 24

25 ..og potensialet er betydelig Estimert fleksibilitet i Norge (kilde SINTEF Energi) : Industri 3000 MW Husholdninger, mindre næring MW Maks. last Norge ca MW Installert effekt Kvilldal 1240 MW Øket smartness nedover i kraftsystemet, vil også gi nye muligheter i det overordnede kraftsystemet 25

26 Smart Grids kan redusere pristopper Høypris-område Lavpris-område 17 desember 2009 og 8 januar, 22 februar 2010 timer med priser på opp mot 12 kr/kwh NO4 En årsak: Stiv etterspørsel manglende forbrukerfleksibilitet NO5 NO3 NO1 SE FI SG utkobling av varmtvannskjeler (50MW) ville kunne dempet prisen betydelig for eksempel ned til 1-3 kr/kwh NO2 DK1 DK2 Besparelse for forbrukerne pr time på : mill kr. i høyprisområdene 26

27 Laststyring for å avlaste nettet i flaskehalssituasjoner bidra til reduserte behov for nettinvesteringer 27

28 Distribuert produksjon Håndtering av småkraft/distribuert produksjon Integrering av vindkraft 28

29 Belastningene er i stadig endring Håndtering av lading av elbiler/hybridbiler Håndtering av landstrøm til båter 29

30 Smarte nett/ams kan gi bedre elsikkerhet Bedre overvåking av jordfeil, fasebrudd, unormale spenninger, feil i energianlegg. 30

31 Barrierer Lover/forskrifter Kompetanse Fordeling av risiko nytte kostnader mellom aktørene Nye ukjente forretningsmodeller Standardisering - interoperabilitet 31

32 Barrierer informasjonssikkerhet, personvern, "stråling"

33 Det er ikke sikkert teknologi er den største utfordringen, men kanskje hvordan kundene tar i mot ny teknologi 33

34

35 Sentrale punkter i anbefalingene som er å oppfatte som minimumskrav Sette felles minimumskrav bidrar til å forme utviklingen hos AMS-leverandører, nettselskap, kraftleverandører etc. Informasjonssikkerhet og datasikkerhet skal være innebygget i AMS før utrulling det skal lages en egen "data protection impact assessment template" Oppfordring til sertifisering av sikkerhetsløsninger av uavhengige organer/tjenesteleverandører Anonymisering av data en viktig mekanisme

36 Pilot og demoprosjekt et viktig hjelpemiddel til kompetansebygging og risikostyring Ca 40 milliarder kr

37 Demo Norge vår læringsarena åpen for alle Mikrogrid Dyrøy Smart grid Statnett Demo Steinkjer Demo Lyse Smart Energi Hvaler 37

38 Konklusjon Vi vet ikke helt hvor vi skal, men vi vet at vi er på vei. 38