På nett med framtida. Kraftnettets betydning for verdiskaping

Transkript

1 På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping

2 BRED DELTAKELSE SIKRET MANGE PERSPEKTIVER RESULTATENE ER VÅRT ANSVAR ALENE 1 nasjonal og 5 landsdelsrapporter På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping

3 TRE HOVEDBUDSKAP FRA RAPPORTENE Et velfungerende kraftnett er avgjørende for samfunnets verdiskaping Planene for nettinvesteringer er samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer med god margin Tidspresset gir gjennomføringsproblemer klarer vi å løse dem?

4 STRØM STADIG VIKTIGERE FOR SAMFUNNSUTVIKLINGEN MER SÅRBARE FOR SVIKT Mest brukt Brukt Ikke brukt Bruksområder/Formål Husholdninger Oppvarming Varmtvann Lys Hvitevarer Elektronisk utstyr Kraftintensiv industri Elektrolyse/ smelting Mekanisk utstyr Styringssystemer Øvrig industri Mekanisk utstyr Ulike prosesser Styringssystemer Oppvarming Tjenesteytende sektor Oppvarming Kjøling Ventilasjon Lys Teknisk utstyr Andre kritiske infrastrukturer Telekommunikasjon Olje og drivstoff Vannforsyning Bank- og pengevesen Helse Transportmidler Lading (biler/ferger) Framdrift (tog/bane) For vår moderne livsstil (komfort) For all næringsutvikling og verdiskaping For andre kritiske infrastrukturer og samfunnsfunksjoner Kilde: Thema Consulting Group

5 KRAFTNETTET ER EN FORUTSETNING FOR ØKONOMISK VEKST, SOM EN AV FLERE VIKTIGE INFRASTRUKTURER Flere infrastrukturer er kritiske for samfunnsutviklingen Historiske og forventede utvikling av bruttonasjonalproduktet (MNOK faste 212 kroner) Bygg- og anlegg Vannforsyning Transport Kraft Historiske Forventede Nåverdien av BNP vekst er 6419 mrd.nok Utdanning Tele 2 Helse Bankvesen Nåverdien av samlet BNP er mrd. NOK 5 Alle er nødvendige ingen er tilstrekkelige Reell risikojustert kalkulasjonsrente på 4 prosent Kilde: Forsvarets Forskningsinstitutt (1997): Viktige samfunnsfunksjoner, SSB, Finansdepartementet 29, THEMA Consulting Group, NOU 212: 16

6 Mrd. NOK (21-kroner) TWh MANGE FORHOLD SOM PÅVIRKER INVESTERINGSBEHOVET SAMMENFALLER I TID Energi- og miljøpolitiske mål: Fornybarutbygging, elektrifisering og mellomlandsforbindelser Energieffektivisering og innføring av ny teknologi (AMS) Likere priser og tilgjengelighet over hele landet Nettets beskaffenhet: Nærmere kapasitetsgrensene Mer sårbare for feil og avbrudd Aldrende nett Økende forbruk: Vi blir stadig flere Ny næringsvirksomhet Historiske og forventede investeringer og forbruksutvikling (Mrd. NOK 21-kroner, TWh) Produksjonsanlegg Regional- og distribusjonsnett Sentralnett Forbruk (TWh) mrd kroner i investeringer, 117 mrd kr i nåverdi nær det tredobbelte av tidligere nivå Kilde: SSB, Energi Norge, Statnett, Regionale kraftsystemsutredninger, THEMA Consulting Group

7 Milliarder kroner Milliarder kroner VERDIEN AV Å GJENNOMFØRE REINVESTERINGER ER SKYHØY IKKE ET SPØRSMÅL OM, MEN NÅR Reinvesteringer utgjør omtrent 4% av totalt planlagte investeringer Høy nettonytte for reinvesteringer vi har benyttet to tilnærminger som begge gir positive verdier Nåverdien av investeringene er 39 mrd kr Et absolutt minimum: (Nytte kostnader) 19,6 41,2 7,9 6,2 MIDT 38 % NORD 37 % 2,6 4,9 Nord Midt Vest Sør Øst Total VEST ØST Et øvre nivå? (Nytte kostnader) 139,8 335,8 38 % 52 % 68, 46,2 SØR 36,9 44,9 36 % Nord Midt Vest Sør Øst Total

8 Milliarder kroner (Nåverdi 212) NYINVESTERINGENE ER SAMLET SETT SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMME Verdien av samlede nyinvesteringer på alle tre nettnivå (Mrd. kroner i nåverdi 212) 4 Kostnader Nytte N/A , , 11, , N/A Nyinvesteringer Drift Forsyningssikkerhet Naturinngrep Produksjon Nytt forbruk Velfungerende Effektiv drift marked (mellomlandsforbindelser) Reduserte klimautslipp Totalt

9 Milliarder kroner (Nåverdi 212) LEDIG KAPASITET KAN GI EN BETYDELIG TILLEGGSVERDI Mulig merverdi av ledig kapasitet på alle tre nettnivå (Mrd. kroner i nåverdi 212) , Total Produksjon Nytt forbruk Reduserte klimautslipp Reduserte klimautslipp Total verdi inkludert ledig (oljefyr + elbil) petroleumvirksomhet kapasitet Ledig kapasitet til å ta imot ny produksjon og forbruk Større sikkerhet for tilgang til strøm ved investeringsbeslutninger Sprangvis utbygging og skalafordeler

10 FRAMTIDIGE MULIGHETER HAR STØRST BETYDNING I NORD Nord 14, 9,9-4,1 Verdi nyinvesteringer 1,7 Verdi ledig kapasitet Vest 4,5 Totalt 15,2 5,1 Midt 1,4 6,5 Verdi nyinvesteringer Verdi ledig kapasitet Totalt Verdi nyinvesteringer Verdi ledig kapasitet Totalt 16,5 Sør 2,4 18,9 Øst 4,3 1,4 6,1 Verdi nyinvesteringer Verdi ledig kapasitet Totalt Verdi nyinvesteringer Verdi ledig kapasitet Totalt

11 INVESTERINGENE BIDRAR TIL ØKT REGIONAL VERDISKAPING* MNOK 3 Nord Δ 215 Δ Alle tall i MNOK Vest MNOK Δ 215 Δ SEHs verdiskapingsanalyse 3 MNOK 25 Midt Δ 215 Δ MNOK Sør MNOK 2 Øst Δ 215 Δ Δ 215 Δ *Regional verdiskaping er definert som verdiskaping som finner sted både i investeringsfasen og driftsfasen som følge av investeringene i både produksjons- og nettanlegg. Tallene inkluderer både direkte og indirekte virkninger. Definert som bedriftenes bruttoprodukt. Bruttoproduktet er produksjonsinntekter minus verdien av vareinnsats (eksklusiv arbeid og kapital).

12 SYSSELSETTINGSEFFEKTENE ER MINST I ØST OG STØRST I NORD Nord Δ 215 Δ Vest 21 Δ 215 Δ Midt 21 Δ 215 Δ Sør Øst Δ 215 Δ Δ 215 Δ Omfatter indirekte og direkte sysselsetting hos leverandører og energiselskapene som følge av investeringer i nett og produksjon

13 LEDIG KAPASITET BEDRE ENN FOR KNAPP KAPASITET, MEN INGEN GRUNN TIL Å OVERDRIVE Stort behov for mer nettkapasitet Moderate nettinvesteringer Balansert utvikling = Høy verdiskaping Tapte muligheter Eksempler: Midt-Norge Bergensområdet Sparte kostnader Deregulering og effektivisering x Lønnsom utbygging Kraftig utbygging: 195- Store nettinvesteringer Overinvestering Kraftig utbygging Mange investeringer i kraftsystemet er samfunnsøkonomisk lønnsomme med god margin Ikke nødvendigvis slik at lønnsomme investeringer er samfunnsøkonomisk optimale Forskjellige ledetider mellom nett og bruk og sprangvise utvidelser i nettkapasitet gjør det umulig å være i optimum over tid Analysen bekrefter hypotesen om at noe ledig kapasitet i nettet er bedre enn for knapp kapasitet Lite behov for mer nettkapasitet

14 HVEM SKAL FINANSIERE HVOR MYE? En dobling av nettleien: Alle nettkunder må betale kostnadene de egentlig gir opphav til i nettet Det residuale inntjeningsbehovet må fordeles etter betalingsvilje Forebygge samfunnsøkonomiske ineffektive fordelinger Sentralnett Regionalnett Distribusjons -nett Produksjon XX Kraftintensiv industri XX Petroleum Alminnelig forsyning Reinvesteringer X XX XX XX Nyinvesteringer X X XX X XX XX XX Reinvesteringer X X XX XX Nyinvesteringer X X XX XX Myndighetspålagte Myndighetspålagte Myndighetspålagte Reinvesteringer X Nyinvesteringer X XX XX XX «Alle» taper hvis vi ikke får gjennomført investeringer i nettet

15 TIDSPRESS FORSTERKER GJENNOMFØRINGSPROBLEMENE KAPITAL 3 x høyere investeringsnivå Fremmedkapital dyrere og vanskeligere tilgjengelig enn tidligere år Eierne bør redusere sine uttak Myndighetene må sikre tilstrekkelig insentiver til å investere KOORDINERING KLARE Å: Koordinere tiltak mellom nett, produksjon og forbruk Koordinere tiltak mellom nettnivå NÅR: Ledetid produksjon, nett og forbruk er forskjellig Kapasiteten utvides i større sprang KAPABILITET KOSTNADER Stort omfang, komplisert og haster Stramt arbeidsmarked Stramt leverandørmarked Behov for kostnadseffektivisering i hele verdikjeden kan kraftsektoren repetere suksessen fra 9-tallet i petroleumssektoren?

16 HVORDAN REDUSERE MULIGHETEN FOR Å HAVNE I TAPTE MULIGHETER OG / ELLER OVERINVESTERINGER? Redusere ledetiden Mer effektive konsesjons- og beslutningsprosesser Større leverandørkapasitet Bransjens egen gjennomføringsevne Ny teknologi Redusere behovet for nett Mer effektiv utnyttelse av nettet: Smarte nett - Aggregator Flytbasert markedskobling Alternativer til nett: Ny produksjon / forbruk

17 Mrd. NOK (21-kroner) TWh LAGER VI ET PROBLEM ELLER EN GOD PLATTFORM FOR VIDERE VEKST? Langsiktig potensial for bransjen (Mrd. NOK 21-kroner, TWh) 3 25 Produksjonsanlegg (Norge) Regional- og distribusjonsnett (Norge) Sentralnett (Norge) Forbruk (Norge) Forventet forbruk (Norge) Kan vi skape ny næringsvirksomhet eller vil kapasiteten igjen forvitre? Unngå «avindustrialisering» av kraftbransjen

18 OPPSUMMERING Et velfungerende kraftnett er avgjørende for samfunnets verdiskaping Strøm brukes til «alt» Det er ingen fullgode alternativer Vi vil bruke strøm til enda mer Planene for nettinvesteringer er samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer med god margin Reinvesteringer et spørsmål om når, ikke om Nyinvesteringer samlet sett lønnsomme Bedre med ledig kapasitet enn for knapp kapasitet Tidspresset gir gjennomføringsproblemer klarer vi å løse dem? Bransjens gjennomføringsevne settes på prøve Kostnadseffektivitet og -fordeling utfordrer Hvordan kan vi skape ny næringsvirksomhet på sikt?

19 På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping