fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia"

Tore Kristoffersen
8 år siden
Visninger:

1 Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2. Kriterier for valg av grunnlast 3. Varmepumpe i fjernvarme og fjernkjøling 5. nov post@xrgia.no

Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.

2 Del 1 POTENSIAL FOR FJERNVARME 2 2

3 Kartlegging av potensial for fornybar varme (Rapport utarbeidet for Energi Norge) Målsetting Oppdatert teknisk potensial, varme Markedspotensial under ulike forutsetninger Realistisk estimat på utbyggingstakt Metoder X-Fjernvarme *) Bredt utvalg teknologier (inkl varmepumper) Oppdatert kostnader, priser, avgifter og støtteordninger Hensyntar skalaeffekter i distribusjon og produksjon Forutsetter utbygging inntil fortjeneste ut over normalavkastning er null Konkurranseanalyse Tilleggsinformasjon NVEs konsesjonsoversikt (Xrgia har etablert egen database) Enovastøtte, prosjektbasis Anslag fjernvarme i 2008 på fylkesnivå fra NFV 3 *) Modell utviklet av Xrgia) 3

støtteordninger Hensyntar skalaeffekter i distribusjon og produksjon Forutsetter utbygging inntil fortjeneste ut over normalavkastning er null Konkurranseanalyse

4 Teknisk potensial, fjernvarme, Teknisk potensial, fjernvarme Totalt: ca 11,5 TWh GWh

2 000 1 500 1 319 GWh 1 119 1 000 871 890 500 329

5 Markedspotensial, scenarioene Fjernvar rmepotensial (GW Wh) Teknisk potensial Scenario HØY OLJE Scenario REF Scenario LAV EL Figuren illustrerer hvor stor andel av det tekniske potensialet som utløses under ulike forutsetninger. Legg merke til de store variasjonene mellom fylkene. Et spesialtilfelle er Oslo (som kun er Oslo kommune), der hele det tekniske potensialet utløses ved høy oljepris. 5

potensialet som utløses under ulike forutsetninger. Legg merke til de store variasjonene mellom fylkene.

6 Resultater Tekniske potensial, fjernvarme: 11,5 TWh Markedspotensial, isolerte vurderinger Fjernvarme: 4-6 TWh (i tillegg til eksisterende) Nærvarme: 4,0-4,5 TWh, i stor grad overlappende med fjernvarmepotensialet Lokale energisentraler: 11-11,5 TWh Markedspotensial, totalvurdering Ny fjernvarme: 4,4 TWh Nærvarme: 0,2 TWh (har en viktig funksjon i forhold til å legge til rette for senere utbygging av fjernvarme). Lokale energisentraler: 68TWh 6,8 6 6

energisentraler: 11-11,5 TWh Markedspotensial, totalvurdering Ny fjernvarme: 4,4 TWh Nærvarme: 0,2 TWh (har en

7 Fremskriving, fjernvarme Fremskriving Historisk Østfold Vestfold Vest Agder Troms Telemark Sør Trøndelag GWh Sogn og Fjordane Rogaland Oslo Oppland Nord Trøndelag Nordland Møre og Romsdal Hordaland Hedmark Finnmark Buskerud Aust Agder Akershus Fremskriving til 2020 er basert på observert utbyggingstakt pr fylke ( ) 7 7

Nord Trøndelag 2 000 Nordland Møre og Romsdal Hordaland 1 000 Hedmark Finnmark Buskerud Aust

8 Utbyggingstakt, fjernvarme Gitt samme høye takt som i 2008: 3 TWh ny fjernvarme til 2020 Tilgang til offentlig finansiering og konsesjonstildelingen tilsier at dette er et realistisk anslag Et samlet fjernvarmevolum på mellom 8 og 10 TWh være mulig å nå mot

konsesjonstildelingen tilsier at dette er et realistisk anslag Et

9 Del 2 KRITERIER FOR VALG AV GRUNNLAST 9 9

10 Valg av fjernvarmeløsning 1. Etterspørsel Volum Brukstid 2. Tilgang til ressurs (med lav alternativ verdi) Spillvarme Avfall (fast/flytende/gass) Biobrensel (fra rå flis/skogsavfall til pellets/briketter) Omgivelsesvarme 3. Egenskaper ved ressursen Tilgjengelighet g g Driftsstabilitet 4. Økonomi 10 10

(fast/flytende/gass) Biobrensel (fra rå flis/skogsavfall til

11 Varighetskurve, fjernvarme Viktig i forhold til valg og dimensjonering av grunnlast Basert på varmeetterspørsel over døgnet, uken og året Avhenger av Klima Type bygg Alder på bygg Byggenes bruksmønster (nattsenking og lignende) Sammenlagringseffekter Usikkert hvordan brukstid for varme vil endre seg over tid Strengere byggforskrifter Fornyelse av bygningsmassen Introduksjon av lavenergihus/passivhus/plusshus Klimaendring MW 1 år = 8760 timer 11 11

lignende) Sammenlagringseffekter Usikkert hvordan brukstid for varme vil endre seg over tid Strengere

12 Økonomiske egenskaper Grunnlast Høye faste kostnader Lave marginalkostnader Høye start/stopp kostnader Topplast Lave faste kostnader Høye marginalkostnader Lave start/stopp kostnader 12 12

13 Årskostnad Årlig kostnad [kr/kw] [( C * a) + FOM ] + [ VOM + FC] t Årskost = inv * C inv : Spesifikk investering [kr/kw] a: Annuitetsfaktor FOM: Spesifikke faste kostnader [kr/kw] VOM: Spesifikke variable kostnader [kr/kwh] FC: Brenselkostnader [kr/kwh] t: Tid [timer/år] Stigningstall = VOM + FC FOM C inv *a Faste driftskostnader pr installert kw Årlig kapitalkostnad pr installert kw 13 t 8760 Timer/år 13

variable kostnader [kr/kwh] FC: Brenselkostnader [kr/kwh] t: Tid [timer/år] Stigningstall = VOM + FC

14 Karakteristika kr/år Varmepumpe Biokjel Oljekjel Timer i drift

15 Lastfordeling - biokjel kr/år Biokjel Oljekjel Timer i drift Effekt(kW)

16 Lastfordeling - varmepumpe kr/år Varmepumpe Oljekjel Timer i drift Effekt(kW)

17 Varmepumpens karakteristika Høye faste kostnader (!) Avhengig av valg av varmekilde Usikkerhet knyttet til endelig kostnad Svært avhengig av realisert volum Lave driftskostnader (?) Dersom driften er uproblematisk Lave brenselkostnader (?) Temperaturforhold (kilde og sluk) El-pris Nettleie (uprioritert overføring ) Varmepumpe Biokjel Oljekjel I det viste eksempelet Varmepumpe: Grunnlast Biokjel: Mellomlast 17 Varmepumpe Biokjel Oljekjel 17

driftskostnader (?) Dersom driften er uproblematisk Lave brenselkostnader (?

18 Del 3 VARMEPUMPE I FJERNVARME OG FJERNKJØLING 18 18

19 Effektiv ressursutnyttelse 19 19

20 Varmepumper i fjernvarmeanlegg Utmerket ressursutnyttelse Utnytter omgivelsesvarme (null alternativ verdi) Mangedobler varmeleveranse pr kwh el tilført Høye kostnader i fht alternativer For høye investeringer til å være konkurransedyktig For mye spesialsøm? For liten besparelse i drift i fht alternativer Viktig å øke kunnskap Reelle kostnader (ferdigstilte anlegg) Reelle driftsparametre (blant annet COP) 20 20

investeringer til å være konkurransedyktig For mye spesialsøm?

21 Leveranse av fjernkjøling Økt investering Varmepumpe Distribusjonssystem og kundesentraler Økt inntekt Salg av kjøling Gratis produksjon av kjøling når varmepumpen også leverer varme Konkurransefordel i fht lokale varmepumper Sentrum Tettsted GWh Oslo kommune Bergen Trondheim Stavanger Bærum Kristiansand Tromsø Sandnes Bodø Skedsmo Skien Haugesund Hamar Ullensaker Fredrikstad Molde Sola Narvik Ringerike Larvik Potensial for fjernkjøling Kilde: Xrgia AS 21

22 Konklusjoner Varmepumpen er teknisk sett en meget attraktiv grunnlast for fjernvarme Høyere risiko enn for bio (?) Større usikkerhet i fht total investeringskostnad Skreddersydde løsninger potensial for økt læringseffekt El-pris Markedspriser Tariff-utforming Muligheter Økt erfaring lavere kostnader Økt interesse økt volum reduserte kostnader Kjøling Bedre sikring mot lave el-priser (og lave fjernvarmepriser) enn for bio 22 22

Like dokumenter

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt