Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Transkript

1 Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved forenklede løsninger

2 Mul3consults høringsu8alelse "Bygninger med oppvarmet BRA over 500 m 2 må ha energifleksible varmesystemer" "Det må se/es krav 3l at anleggene designes for lavtemperatur slik at de aller fleste teknologier kan beny/es" "Tilnærmet alt varmebehov må dekkes av fleksible løsninger, men det bør vurderes om ven3lasjonsvarme kan utelates for boligblokker og «småhus»."

3 Krav 3l dimensjonerende temperatur varmeanlegg 1. Mer fleksibilitet i valg av energiforsyning. 2. Bedre systemvirkningsgrader og lavere varmetap gir betydelig energibesparelse C i turtemperatur i varmeanlegg er uproblema3sk for radiatoranlegg, gulvvarmeanlegg og i ven3lasjonsba/erier.

4 Lavere turtemperatur gir bedre systemvirkningsgrader η tot = η prod η dis η em η 70 C = 2,0 0,84 0,89 =1,50 η 55 C = 2,1 0,92 0,91 =1,76 - Veiledende verdier NS3031. Vedlegg B For småhus 160 m 2, to etasjer, (DiBKs høringsforslag) 60 % dekning luu 3l vann varmepumpe: =4,0 kwh = Energibesparelsen for foreslå/ reduksjon U- verdi vegg + tak

5 Hvor stor andel av varmebehovet må være fleksibelt? Formålsfordelt ne/o energibehov i KWh/m 2 (Alt. E i Konsekvensvurdering Energiregler 2015 *) Ven3lasjonskjøling (kjøleba/erier) Romkjøling Teknisk utstyr Belysning Pumper ViUer (ven3lasjon) 13 1 Oppvarming av tappevann Ven3lasjonsvarme (varmeba/erier) 5 3 Romoppvarming Rom- og ven3lasjonsvarme som andel av energibehovet: Småhus Boligblokk Kontorbygg 60 % 30% 40% *normerte verdier, fak3sk forbruk vil avhenge av bruker

6 Mulige kostnadsbesparelser ved forenklede varmeløsninger Økonomiske og tekniske vurderinger av enkelfltak er gjort uten hensyn 3l besparelser i varmesystemet "Det er gjort tekniske og økonomiske vurderinger for hvert enkelt 3ltak..og for de to foreslå/e 3ltakspakkene. Det er ikke inkludert kostnadsbesparelser i varmesystemet, men kun merkostnadene for hvert enkelt 3ltak. "Det er ikke videre drøuet påvirkningen på effektbehovet ved de ulike 3ltakene." "Egne beregninger for den totale foreslå/e 3ltakspakken, viser at mulige kostnadsreduksjoner i distribusjonen og produksjonen av varme øker lønnsomheten betydelig. De/e forutse/er at VVS- bransjen tar i bruk forenklede varmeløsninger, og at energiforsyningssystemet ikke overdimensjoneres." Konsekvensvurdering av Energiregler 2015, Mul3consult

7 Mulige kostnadsbesparelser ved forenklede varmeløsninger Hvis VVS- bransjen tar i bruk forenklede varmeløsninger, og energiforsyningssystemet ikke overdimensjoneres er det mulighet for kostnadsreduksjoner Småhus Boligblokk Kontorbygg kr/m² kr/m² kr/m² Distribusjonssystem, effektbehov, vannbåren varme Distribusjonssystem, effektbehov, elektrisk oppvarming Energiforsyning LuN 3l vann VP Energiforsyning Fjernvarme Energiforsyning Vann 3l vann VP Total løsning LuN 3l vann VP Total løsning Panelovner Total løsning Fjernvarme Total løsning Vann 3l Vann VP Kostnadsbesparelser: Distribusjonssystem Kilde: Cowi for Enova «Faktastudie Kostnader for elektrisk og vassboren oppvarming», 2012 Kostnadsbesparelser: Energiforsyning Erfaringstall for investeringskostnad/kw effekt Konserva3vfaktor: 25 % * reduksjon i kostnadsbesparelsen *(I hht. NVEs kostnadsrapport fra 2009 tabell 3-12 er kostnaden omtrent 27 % høyere per kw for varmepumper på 100 kw, framfor 1 MW)

8 "Selvfølgeligheter" vi ikke må glemme i videre diskusjon Kostnader for bygnings3ltakene påvirker lønnsomheten betydelig mer enn energiprisen Byggene våre skal stå over lang 3d og ved ulike energisituasjoner Formålet med lavere energibruk i bygg er ikke at det skal være økonomisk lønnsomt