Byggmakker Fagdag. Energimerking av boliger og bedre energiytelse ved hjelp av tiltak. Erling Weydahl. Rådg. ing. MRIF

Transkript

1 Byggmakker Fagdag Energimerking av boliger og bedre energiytelse ved hjelp av tiltak Erling Weydahl Rådg. ing. MRIF

2 Innhold Innledning Bygningsenergidirektivet med ny Teknisk Forskrift Rammen rundt energimerkeordningen Begrepsavklaring Energimerkesystemet Status for Norge Energiytelse og begrepsavklaring Netto energibehov Levert energi CO 2 -utslipp Eksempel og muligheter Sammenligning av bygg Størrelse og lokalklima Tiltak og effekter Oppsummering og spørsmål 2 Erling Weydahl og Magnus Killingland

3 Innledning Hva er det folk vil ha? Et stort hus Fin bil Stor flatskjerm Ha et godt inneklima og god luft? Få lavere energiregning? Miljøvennlig oppvarming? Vise naboen at de har et bedre energimerke? Vår påstand er at boligeiere vil etterspørre gode energimerker og at dere kommer til utføre de lønnsomme tiltakene! % &# B '#! "#$ 3 Erling Weydahl og Magnus Killingland

4 Utfordringer Utførelse, mye nytt og mer som stadig kommer Forskriftskrav Strengere og strengere Isolasjon og U-verdier Varmegjenvinning i ventilasjon Krav til tetthet og kuldebroer Teknisk forskrift 2007 gjelder fra august 2009 Energimerking kommer i 2009? Erling Weydahl og Magnus Killingland

5 Bygningsenergidirektivet (Energy Performance of Buildings Directive, EPBD) Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2 -utslipp relatert til byggsektoren Artikkel 1 Formål Formålet med dette Direktiv er å fremme en forbedring av energiytelsen i bygninger i Fellesskapet, idet det tas hensyn til uteklima og lokale forhold samt krav til inneklima og kostnadseffektivitet 5 Erling Weydahl og Magnus Killingland

6 Bygningsenergidirektivet 1. Metode for beregning av energi i bygninger Revidering av NS Innføring av minstekrav for energiytelse Renoverte og nye bygg TEK Energimerkeordning Nye bygg og bygg som omsettes eller leies ut Alle byggkategorier 4. Innføring av energiinspeksjoner Klimaanlegg og fyringsanlegg Nytt 6 Erling Weydahl og Magnus Killingland

7 Status i Norge Tidsplan Forslag til forskrift sendes ut på høring Lovforslag vedtas Forskrifter vedtas Endring av energiloven Energimerking av bygninger Energivurdering av tekniske anlegg Start energimerking av boliger Prøveordning Start energivurdering av kjeler og kjøleanlegg Start energimerking av næringsbygg Start energimerking av bygninger Full gjennomføring Erling Weydahl og Magnus Killingland

8 Utfordringer Håndverksmessig utførelse blir viktigere Informasjon og opplæring Hvordan nå ut til alle med informasjon om nye løsninger? Opplæring av ansatte og utførende Kontroll av utført arbeid Dokumentere egenkontroll og ekstern kontroll Kontroll ved tilsyn? Tetthetsprøving og termografering Dette er løsbart og lønnsomt og et konkurransefortrinn! 8 Erling Weydahl og Magnus Killingland

9 Revisjon av Teknisk Forskrift og strengere krav 9 Erling Weydahl og Magnus Killingland

10 TEK 2007 Energitiltakene - boliger Glass: maks 20 % av BRA TEK 97 Yttervegg: 0,18 W/m²K Min. krav: 0,22 W/m²K 0,22 Tak: 0,13 W/m²K Min. krav: 0,18 W/m²K 0,15 Golv: 0,15 W/m²K Min. krav: 0,18 W/m²K 0,15 Vinduer: 1,2 W/m²K Min. krav: 1,6 W/m²K 1,60 Tetthet: 2,5 oms/h ved 50 Pa Kuldebroer: 0,03 W/m²K (Dette er ut fra BRA) Varmegj.vinner: 70 % => ca 82 % er lønnsomt SFP-faktor: 2,5 Hele døgnet 10 Erling Weydahl og Magnus Killingland

11 TEK 97 og TEK 2007 Rammekravsmodellen Bygning kwh/m²(bra) år TEK 97 1) TEK 2007 Småhus /BRA Boligblokk Kontorbygg Skolebygg NB. Øvre ramme for netto energibehov. gjennomsnittsklima. 1) Fra Sintef-rapport A Erling Weydahl og Magnus Killingland

12 Beregnet årlig netto energibehov Småhus: Romoppvarming 51 kwh/m² Varmebatterier 6 kwh/m² Vannoppvarming 30 kwh/m² Vifter og pumper 8 kwh/m² Belysning 17 kwh/m² Teknisk utstyr 23 kwh/m² Kjølebatterier 0 kwh/m² Sum netto energibehov 136 kwh/m² TEK 2007: Rammekrav: /m² kwh/m² oppvarmet BRA år Dvs maks samlet netto energibehov med faste standard-verdier for bruksavhengige data samt gjennomsnittsklima for landet 12 Erling Weydahl og Magnus Killingland

13 Begrepsavklaring Netto energibehov Bygningens energibehov uten hensyn til energisystemets virkningsgrad eller tap i energikjeden Beskriver først og fremst egenskapene til bygningskroppen og hvor godt bygget utnytter passive tilskudd Kan beregnes, men ikke måles direkte og er derfor på mange måter et abstrakt begrep Normaliserte driftsbetingelser Brukes i beregninger i teknisk forskrift 13 Erling Weydahl og Magnus Killingland

14 Begrepsavklaring Levert Energi Levert energi Summen av energi, uttrykt per energivare, levert over bygningens systemgrenser for å dekke bygningens samlede energibehov inkludert systemtap som ikke (kan) gjenvinnes Beregnes på grunnlag av netto energibehov med systemvirkningsgrader for oppvarmings- og kjølesystem Fortsatt standardisert input! Vil derfor avvike fra virkelig målt levert energi Vil bli en del av energimerket Beregnet levert energi Netto energibehov Varmetap, passive og interne varmetilskudd Egenprodusert fornybar energi 14 Erling Weydahl og Magnus Killingland

15 Systemgrenser for beregning av energi 1 Passiv solvarme, kjøling og dagslys 3 4 Varmetap Transmisjon Infiltrasjon Ventilasjon Netto 2 Bygning Levert energi Utvinning Omdanning Tap Byggets energiposter Varmesystemets energiomdanning Omdanning primærenergi Primærenergi Kjøling Belysning VV, utstyr energibehov Ikke fornybar Fornybar (Bio, FV) Internt varmetilskudd (personer) Systemtap VP el. Sol 15 Erling Weydahl og Magnus Killingland

16 Strengere krav fra Teknisk forskrift 1997 til Småhus Boligblokk TEK 97 TEK 2007 Kravene for netto energibehov er forbedret med % Boligeiere får sannsynligvis noe høyere investeringskostnader, men sparer inn på billigere drift 16 Erling Weydahl og Magnus Killingland

17 Beregnet energibehov for småhus med ulike energistandarder kwh/m talls standard Utgående TEK Ny TEK Oppvarming Vannoppvarming Ventilasjonsvifter Belysning Teknisk utstyr 17 Erling Weydahl og Magnus Killingland

18 Beregnet energibehov for småhus med ulike energistandarder, prosentmessig 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1970-talls standard Utgående TEK Ny TEK Teknisk utstyr Belysning Ventilasjonsvifter Vannoppvarming Oppvarming 18 Erling Weydahl og Magnus Killingland

19 Oppvarmingssystemet en del av vurderingen En vesentlig del av varmebehovet skal dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler Med vesentlig menes minimum 40 % Varmebehovet = Romoppvarming, ventilasjon og tappevann Unntak Behovet mindre enn kwh/år for enebolig til oppvarming og varmtvann Med gjennomsnittsklima Søknadsplikt ved nybygg Krav om skorstein 19 Erling Weydahl og Magnus Killingland

20 Unntak fra regel om 40 % andel fra ikke elektrisitet eller fossil energi kwh/m kwh per år Oppvarmet bruksareal, kvadratmeter Energibehov oppvarming [kwh per år] Avrundet Energiramme [kwh/m2] Energibehov lys og utstyr [kwh per år] 20 Erling Weydahl og Magnus Killingland

21 Energirammekrav Energiposter i nye boliger med Oslo-klima kwh/m2 TEK 2007 Framtidige krav Småhus Boligblokk Lavenergi Passivhus Romoppvarming Varmebatterier Vannoppvarming Vifter og pumper Belysning Teknisk utstyr 21 Erling Weydahl og Magnus Killingland

22 Eksempler på passivhus, av 650 i Tyskland 22 Erling Weydahl og Magnus Killingland

23 Samme bygg, ulikt klima kwh/m Sør-Norge Nord-Norge Diverse Belysning Vifter og pumper Varmtvann Ventilasjon Oppvarming Enebolig, 160 m2 Bygg med TEK07-krav (netto energibehov) BRA: 160 m 2 23 Erling Weydahl og Magnus Killingland

24 Forskjell på to ulike boliger, og i to klimasoner kwh/m Diverse 5. Belysning 4. Vifter og pumper 3. Varmtvann 2. Ventilasjon 1. Oppvarming 0 Sør-Norge Nord-Norge Sør-Norge Nord-Norge Enebolig, 160 m2 Enebolig, 100 m2 24 Erling Weydahl og Magnus Killingland

25 Energimerkeordningen for bygg % &# '# B! "#$ 25 Erling Weydahl og Magnus Killingland

26 Kjenner du energiforbruket i egen bolig? 26 Erling Weydahl og Magnus Killingland

27 Nettløsning for energimerkeordningen i Norge 27 Erling Weydahl og Magnus Killingland

28 Nettløsning for energimerkeordningen i Norge 28 Erling Weydahl og Magnus Killingland

29 %)* &# A B C D E '# ( B! "#$! F G Levert energi angir merkenivået Levert energi er netto energibehov regnet om med systemvirkningsgrader Normaliserte driftsbetingelser Normaliserte internlaster Standardklima (Oslo) Beregnes månedsstasjonært for enkle bygg Dynamiske simuleringer brukes for næringsbygg 29 Erling Weydahl og Magnus Killingland

30 Bilens bensinforbruk har vi et forhold til. Nå kommer også CO 2 -konsekvensen 30 Erling Weydahl og Magnus Killingland

31 Oppvarmingsmerke og klimabelastning Angis i kg CO 2 pr oppvarmet areal pr år Basert på CO 2 -faktorer for energivarene Olje 330 g/kwh Gass 260 g/kwh Fjernvarme 210 g/kwh Bioenergi 50 g/kwh Elektrisitet 355 g/kwh Basert på Forurensningskilder Transport, lagring, foredling mm. Ganges med levert energi for hver energivare 31 Erling Weydahl og Magnus Killingland

32 Levert energi og klimabelastning for TEK07, merke C, for boliger kwh og kg CO 2 per m Olje Gass Fjernvarme Bio Elektrisitet Sol Varmepumpe Levert energi Klimabelastning 32 Erling Weydahl og Magnus Killingland

33 33 Erling Weydahl og Magnus Killingland

34 34 Erling Weydahl og Magnus Killingland

35 Tiltak i energimerkeordningen Energiattesten består av Energimerke Tiltakslister Informasjon om antagelser, inndata mm. Tiltakslistene foreslår tiltak for å forbedre bygget Bygningskropp Oppvarmingssystem Ventilasjon... Energimerkeordningen Har totalt ca 50 tiltak Tiltaksgenerator for boliger Energirådgivere velger relevante tiltak for næringsbygg 35 Erling Weydahl og Magnus Killingland

36 Aktuelle tiltak Hovedkategorier Bygningsmessige tiltak Tiltak på sanitæranlegg Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak på elektriske anlegg Tiltak på varmeanlegg Tiltak utendørs Beslutningsgrunnlag for tiltak? Passivhus Mühlweg, Østerrike 36 Erling Weydahl og Magnus Killingland

37 Rangering av tiltak Økonomisk Nåverdi Tilbakebetaling Livssykluskostnader Miljøbelastning CO 2 /m 2 Livssyklus Primærenergi Systemgrenser? Merkenivå Kostnad av A eller B? 37 Erling Weydahl og Magnus Killingland

38 Tiltak i forhold til besparelse og kostnad Besparelse - CO 2 eller kwh/m Investering - kostnader per kvadratmeter 38 Erling Weydahl og Magnus Killingland

39 Sannsynlige tiltakskostnader i en bolig for et bedre energimerke, fra TEK 1987 til lavenergistandard Energibehov for teknisk forskrift 1987 ca. 250 kwh/m 2 per år Et lavenergihus 100 kwh/m 2 per år som krav 39 Erling Weydahl og Magnus Killingland

40 Sannsynlige tiltakskostnader i en bolig for et bedre energimerke, fra TEK 1987 til lavenergistandard Energibehov for teknisk forskrift 1987 ca. 250 kwh/m 2 per år Et lavenergihus 100 kwh/m 2 per år som krav 40 Erling Weydahl og Magnus Killingland

41 Tiltak for et bedre energimerke, TEK87 til lavenergistandard (fra merke E til B) kwh/m Investering og besparelse B C D E Investering - kr per kvadratmeter 41 Erling Weydahl og Magnus Killingland

42 Tiltak i forhold til nåverdi og lønnsomhet 42 Erling Weydahl og Magnus Killingland

43 Energisystem for bygg Oppvarming med olje og elektrisitet Netto energi kwh/m² System virkningsgrad Levert energi kwh/m² Elektrisitet 65 0,98 66 Olje 72 0,77 93 SUM C Levert energi Netto energibehov Varmetap, passive og interne varmetilskudd Ingen egenprodusert fornybar energi 43 Erling Weydahl og Magnus Killingland

44 Energisystem for bygg Oppvarming med el og varmepumpe Netto energi kwh/m² System virkningsgrad Levert energi kwh/m² Elektrisitet, utstyr 48 1,00 48 Varmepumpe 81 2,2 37 Elektrisitet, oppv. 8 0,98 8 SUM A Levert energi Netto energibehov Varmetap, passive og interne varmetilskudd Egenprodusert fornybar energi 44 Erling Weydahl og Magnus Killingland

45 Beskrivelse av tiltak for boliger Kan lastes ned fra Energiattestens tiltaksliste Veiledning for Boligrådgivere Veiledning for Næringsbyggrådgivere 45 Erling Weydahl og Magnus Killingland

46 Eksempler på tiltak tilbud anbefales Sparedusj lavere enn 10 l/min Lavenergipærer ca 300 kwh/år utendørs ca 100 kwh/år innendørs Tetningslister ca kwh/år per løpemeter Isolering av yttertak/loft kwh/år per m 2 => ca kr per m 2 Isolering mot kald kjeller kwh/år per m 2 => ca kr per m 2 Etterisolering av yttervegg med 10 cm Ca 50 kwh/år per m 2 => ca kr per m 2 46 Erling Weydahl og Magnus Killingland

47 Eksempler på tiltak forts Utskifting av vinduer Ca 150 kwh/år per m 2 => ca kr per m 2 Luft/luft varmepumpe % reduksjon av andel til oppvarming => ca kr NB. Tilbud må innhentes 47 Erling Weydahl og Magnus Killingland

48 Eksempel 48 Erling Weydahl og Magnus Killingland

49 Eksempel: Egenes Park, Norwegian Wood Lavenergi boligblokk i Stavanger Luft-vann varmepumpe Henter varme fra ventilasjonsluft fra parkeringsgarasjen Gunstig i vestlandsklima Gasskjel som topplast 49 Erling Weydahl og Magnus Killingland

50 Inndatatabell etter NS3031 Standardisert inndatatabell fra NS3031:2007 Enklere kommunikasjonen ved utveksling av bygningsdata Inneholder sentrale inndata 50 Erling Weydahl og Magnus Killingland

51 Varmetapsramme i konseptfase 51 Erling Weydahl og Magnus Killingland

52 Energi strategi Energiberegninger Beregnet energibudsjett ved Egenes Park på bakgrunn av: Foreløpig arealtabell mottatt fra ARK Foreløpige data for oppvarmingssystem mottatt fra RIV Standardiserte brukerdata fastsatt i NS 3031 Supplert med erfaringstall/antakelser der data manglet Beregningsprogram ENØK Normtall Fant at det ER mulig å oppnå ønsket forbruk med de gitte parametrene. 52 Erling Weydahl og Magnus Killingland

53 Detaljprosjektering Beregnet netto energibehov Energibudsjett boligdelen Netto energibehov kwh kwh/m 2 Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter/pumper Belysning Teknisk utstyr Kjøling 0 SUM Beregninger er gjort i dynamisk beregningsprogram Energi i Bygninger. 53 Erling Weydahl og Magnus Killingland

54 Egenes Park hva ble det? 54 Erling Weydahl og Magnus Killingland

55 Egenes Park sammenlignet med Teknisk Forskrift 2007 kwh/m Boligblokk Egenes park Romoppvarming Varmebatterier Vannoppvarming Vifter og pumper Belysning Teknisk utstyr Kjølebatterier 55 Erling Weydahl og Magnus Killingland

56 Oppsummering Er dere klar for å hjelpe kundene deres for å få en bolig som Har energimerke C eller bedre? Godt innemiljø? Miljøriktig oppvarming? Lønnsomhet Investering kontra drift Levetid og tilbakebetaling Spørsmål eller kommentarer? % &# B '#! "#$ 56 Erling Weydahl og Magnus Killingland

57 Jåtten Øst Selvbyggerboliger med lavt energibehov 73 boliger m 2 Hinna bydel i Stavanger 30 % reduksjon av energibehov ift en standard bolig Muligens enda høyere pga bedre tetting Totalkostnad ca kr/m 2 Merkostnad 584 kr/m 2 5 % av totalkostnaden Tilbakebetaling ca 15 år Netto energibehov 108 kwh/m 2 57 Erling Weydahl og Magnus Killingland

58 TAKK for oppmerksomheten 58 Erling Weydahl og Magnus Killingland