Mulighetsstudie for energiløsning i Nyhaugveien boliger
|
|
- Jonathan Thorvaldsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mulighetsstudie for energiløsning i Nyhaugveien boliger Oppsummering 1. Prosjektet kan ved å stille krav til U-verdier og optimalisere bygningskropp ligge under kravene i TEK10 og får et årlig normert oppvarmingsbehov på 20 kwh/m². Dette utgjør 40% av totalt varmebehov inklusiv varmtvann på 50 kwh/m² og åpner for å benytte sentral produksjon av varmtvann og direktevirkende elektrisitet som oppvarmingskilde. 2. Vi legger fram fire alternativer for sentral energiforsyning til varmtvannproduksjon. Løsningen 1 med fjernvarme er den teknisk enkleste. Løsningen 2: luft-vann HFK varmepumpe + fjernvarme kan være et aktuelt alternativ for prosjektet grunnet lav investeringskostnad. Løsningen krever 25% mindre levert energi enn TEK10 rammekrav, krever investering på ca. 1 MNOK og vil tilbakebetales innen ca. 7,2 år. Alternativt kan man velge løsning 3, som er tilsvarende varmepumpe som i alternativ 2 basert på væskevann HFK varmepumpe + fjernvarme og geobrønner. Dette gir høyere investering på grunn av brønnparken, men gir også høyere energidekning. Bakgrunnen for å velge en slik løsning vil også være å eliminere lydproblematikk ved løsning 2. Løsning 4 med væske vann CO2 varmepumpe og geobrønner, kan levere all energi til oppvarming av varmtvann. Denne løsningen er den dyreste, men vil kunne levere all energi til oppvarming av varmt tappevann og en kan søke om fritak for tilknytting av fjernvarme i prosjektet. 3. Fjernvarme løsningen vil ha et plassbehov for energisentral på ca. 6 m² mens løsningen ved bruk av varmepumpe vil kreve plass på ca. 50m² Innledning og vurderinger Sweco Norge har gjort mulighetsstudie for Nyhaugsveien boligprosjektet for å svare på følgende to ledende spørsmål 1. Hva er mest hensiktsmessig energikvalitet på bygningskropp for å oppfylle tekniske krav? 2. Hva er hensiktsmessig energiforsyningssystem for byggeprosjektet? Pdd. har Plan og bygningsloven følgende krav til nybygg, etter Bygget kan oppfylle energikrav i teknisk forskrift ved å benytte tiltaksmetode og benytte kvalitet lik eller bedre enn gitt i TEK eller ved å oppfylle rammekravene gjennom energisimulering iht. TEK Bygget kan ikke ha varmeinstallasjoner basert på fossilt brensel iht. TEK Bygningen skal ha et fleksibelt varmesystem siden alle blokkene har oppvarmet BRA over 1000m² og løsningen skal være tilrettelagt for bruk av lavtemperatur varmeløsninger iht. TEK (8)
2 Veiledning til TEK10 angir preaksepterte løsninger for fleksible varmesystem ved at det er tilrettelagt for at minimum 60% av normert varmebehov i bygget skal kunne dekkes av fornybar varmekilde. Dette tilsier at dersom oppvarmingsbehovet for bygget er tilstrekkelig lavt, vil man kunne erstatte dette med direktevirkende elektrisk oppvarming. Dette krever da at man har et system som benytter fornybar varmekilde til oppvarming av varmt tappevann. 4. Videre kan Kommunen stille krav om tilknytning til fjernvarme siden byggverk ligger innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme (BKKV) iht. PBL 27-5 Bygningen plasseres i noe vanskelig terreng og det kommer fram ønsker å benytte store glassflater på vestvendt fasade. Videre har det kommet fram ønsker å velge kvalitet på bygningskropp som er bedre enn dagens tekniske forskrift. Disser ønsker tyder på at er hensiktsmessig å velge rammemetode framfor tiltaksmetode slik at man har større frihet til å velge mellom ulike tiltak på bygningsnivå for å dokumentere myndighetskrav. På dette stadiet har Sweco Norge valgt en av boligblokkene og sett nærmere på tiltak på bygningskropp ifm. tekniske forskrift. Vurderinger tilsier at det er mulig å oppfylle rammekrav i TEK10 ved å oppfylle følgende krav på bygningskropp. Tabell 1: Kvalitets på bygningskropp og tekniske installasjoner Post Yttervegger Vindu og dør Gulv mot uoppvarmet areal/kjeller Tak Lufttetthet Normalisert kuldebroverdi Verdi U-verdi 0,16 W/(m².K) U-verdi 0,80 W/(m².K) U-verdi 0,12 W/(m².K) U-verdi 0,10 W/(m².K) 1,0 h-1 ved 50 Pa 0,06 W/(m².K) Gjenvinningsgrad ventilasjon 83 % SFP ventilasjon 2,5 kw/ (m³/s) TEK10 vurdering resultater i 88,6 kwh/m² og er lavere enn rammekrav på 95 kwh/m² og dermed oppfyller krav. Oppvarmingsbehov (romoppvarming og ettervarmebehov for ventilasjon) ligger på 19,6 kwh/m² og er ca. 40% av total varmebehov hvorav man har 30 kwh/m² varmebehov for forbruksvarmtvann. Videre ser man at ved å begrense oppvarmingsbehov til 40% av totalt varmebehov vil man også oppfylle det pre-aksepterte kravet i TEK10 hva angår %-andel dekningsgrad via energifleksible varmesystemer. Ved å tilrettelegge for sentral produksjon/distribusjon av varmt tappevann, (og evt. vannbåren varme til luftbehandlingsaggregater). Dvs. at man kan benytte direktevirkende elektrisitet som oppvarmingskilde i leilighetene. 3 (8)
3 Vurderingen tilsier derfor at dagens tekniske forskrift ikke krever vannbåren varme til oppvarming. Sweco Norge har videre sett på mulige energiløsninger for prosjektet ved å ta i utgangspunktet at prosjektet kun har sentralproduksjon for varmtvann. I denne forbindelse har vi sett nærmere på fire mulige energiløsninger for sentral produksjon av varmt forbruksvann. Dette notat omfatter tekniske og økonomiske vurderinger for disse alternativene. Alternativer med tekniske vurderinger 1. Sentral varmeproduksjon, fjernvarme som varmekilde I denne løsningen vil man ha sentral produksjon av varmtvann. Det vil si at man har en stor varmeveksler tilkoblet fjernvarme. Man har enten ingen eller forholdsvis liten lokal akkumulering av forbruksvarmtvann avhenger av avtalen med BKKV. Når behovet for varmt forbruksvarmtvann kommer, leverer veksleren nødvendig varme direkte fra fjernvarmen. Sanitær anlegget ut til byggene fra sentralen består av ledninger for kaldtvann, varmtvann og varmtvannsirkulasjon. Det er sagt lite på BKKV sine generelle føringer om investering for en slik tilkobling utover årlig utgifter til energi og overføringspriser. Det må avklares med BKKV om hva som vil komme som anleggsbidrag i et slikt tilfelle og om BKKV ønsker å ha noe lokalt akkumuleringsvolum. Løsningen vil gi lavest energikarakter av de fire vurderte alternativer og krever minst plass i tekniskrom for energiforsyning. Løsningen vil kreve ca. 10 m² areal for energisentral. 2. Sentral varmeproduksjon, kombinasjon av varmepumpe + fjernvarme som varmekilde Denne løsningen baseres på sentral varmtvannsproduksjon, ved en kombinasjon av varmepumpe og fjernvarme. Løsningen er at man benytter en varmepumpe i kombinasjon med fjernvarme og varmer opp et akkumulert volum av forbruksvann i teknisk sentral til 70 C. Når beboere begynner å dusje om morgenen har man varmtvann klar til forbruk. Akkumuleringsvolumet avkjøles i forhold til forbruket. Varmepumpe og fjernvarme vil i kombinasjon sørge for at summen av akkumulert volum og installert effekt er tilstrekkelig i forhold til forbruk.. Valg av akkumuleringsvolum og effekt til varmepumpe/fjernvarme blir en viktig del av oppgaven slik at systemet klarer å levere varmtvann til alle beboere ved behov men det er ikke overdimensjonert og prisdrivende. Sweco Norge har gjort en vurdering rundt varmtvannsforbruk for boligfeltet og nødvendige akkumuleringsvolum samt effekt. Analysen vår tilsier at en løsning med akkumuleringsvolum på ca l (16 stk a 600 l) i kombinasjon med 100 kw momentan effekt er stor nok til å dekke varmt forbruksvann for 180 leiligheter i boligfeltet. Videre ble det vurdert tre ulike kombinasjoner av varmepumper med fjernvarme hvor av første to kombinasjoner benytter fjernvarme som spisslast og backup mens tredje 4 (8)
4 benytter det kun som back-up. Alle disse kombinasjoner vil kreve avklaringer med BKKV for godkjenning av systemløsningen. Herav er det de tre kombinasjoner; a. Alternativet er at man benytter en luft-vann HFK varmepumpe (med kunstig kuldemedium) som varmer opp kaldtvann fra 5 C til 60 C mens fjernvarme benyttes som supplement for å heve temperatur opp til 70 C. I en slik løsning vil varmepumpe kunne dekke mer enn 60% av energibehovet. Varmepumpe kan ha årlig effektfaktor på ca. 2,60 [-] og vil dermed redusere levert energi til bygget til en vissgrad. Denne løsningen innebærer at man stiller krav til varmepumpens turtemperatur slik at varmepumpen klarer å levere ønsket dekningsgrad. I tillegg er det viktig at varmepumpeløsningen kan legges i umiddelbar nærhet av varmesentral som monoblokk enhet (kan bygges ut i tråd med byggetrinnene). Annen plassering av varmepumpe, som innebærer lange rør strekninger eller splitt enhet, vil medføre større investeringskostnader enn antatt. Evt. konsekvenser for lyd og støy må også ses nærmere på. b. Andre kombinasjon er at man benytter en væsket-vann HFK varmepumpe (med kunstig kuldemedium) som varmer opp kaldtvann fra 5 C til 60 C mens fjernvarme benyttes som supplement for å heve temperatur opp mot 70 C. Varmepumpe henter energien fra energibrønner (borehull i grunn). I en slik løsning vil varmepumpe kunne dekke mer enn 70% av varmebehovet. Varmepumpe vil ha en årlig effektfaktor på ca. 3,0 [-] og vil dermed redusere levert energi til bygget betraktelig På samme måte som luft-vann løsningen må det stilles krav til varmepumpe turtemperatur slik at varmepumpen klarer å levere ønsket dekningsgrad. Løsningen gir stabil drift over flere år, men vil krever en del større investeringer. c. Tredje kombinasjon er at man benytte væske-vann CO2 varmepumpe som oppvarmer varmtvann helt fra 5 C til ønsket lagringstemperatur (70 C). Varmepumpe vil kunne benytte energibrønner som energikilde. Ved denne løsningen vil det da ikke være behov for BKKV som spisslast, men det kan benyttes som back-up. Løsningen dekker 100% behov av varmtvann og det kan vurderes å dele effektbehovet til varmepumpe på 2 maskiner for å øke driftsikkerheten. Dermed kan det søkes om fritak for tilknytting til fjernvarme. Varmepumpe vil ha en årlig effektfaktor på ca. 3,5 [-] og vil dermed kreve vesentlig mindre levert energi til bygget enn TEK10. Valg av løsninger med varmepumpe og akkumulatortanker vil kreve ca. 50 m² areal for energisentral. Økonomiske vurderinger Videre har vi gjort økonomiske vurderinger for de fire alternativene hvor Sweco har benyttet følgende forutsetninger for energibruk til varmtvann, samt økonomiske kostnader. 5 (8)
5 Tabell 1: Energibruk til forbruksvarmtvann Varmtvannsbehov for alle leiligheter [kwh/år] Energibruk til varmtvann [kwh/år] Varmetap mellom tanker og kraner [kwh/år] Total varmeproduksjon [kwh/år] Tabell 2: Inndata økonomiske vurderinger Anleggsbridrag FV [NOK] 0 Fastpris FV [NOK/år] 3120 Energi FV [NOK/kWh ] 0,40 overføring FV [NOK/kWh ] 0,33 El-pris [NOK/kWh ] 0,85 Rente [%] 5 % Økonomisklevetid [år] 20 % Levetid luft-vann HFK VP [år] 12 Levetid væskevann HFK VP [år] 20 Levetid væskevann CO2 VP [år] 20 Levetid varmtvannsberedere [år] 20 Levetid brønnpark [år] 40 Basert på disse inndata har vi laget enkelt kalkyle for de fire alternativer med tilhørende lønnsomhetsvurderinger som fremvist i tabell 3. Det kommer fram av vår analyse at direkte tilkobling til BKKV vil kreve minst investering forutsatt at BKKV ikke krever store beløp for anleggsbidrag. Dette er inntil nå lagt til 0 i denne vurderinger. Luft-vann varmepumpe er den nest billigste løsningen etter fjernvarme og vil trenge ca kr i merinvestering for å etablere en lokal energisentral. Løsningen vil gi årlige utgiftbesparelser gjennom å bruke mindre fjernvarme og man vil kunne tilbakebetale investeringen i løpet av 8 år. De to siste alternativene med væskevann varmepumpe og brønnpark krever større investeringer på mellom 1,4 til 2,5 MNOK. Disse alternativene gir høyere energibesparelser og årlige utgiftbesparelser kontra en luft-vann varmepumpe men pga større investeringer kommer de på ca. samme nivå med tilbakebetalingstid med henholdsvis 8 og 10 år. Sett i miljøperspektiv er siste alternativ med CO2 VP den beste løsning med minst mulig klimapåvirkning. 6 (8)
6 Tabell 3: Lønnsomhetsvurdering for de 04 alternativer Post Enhet Fjernvarme HFK luftvann VP løsning + Fjernvarme HFK væskevann VP + Fjernvarme CO2 væskevann VP + Fjernvarme FV Installert effekt [kw] VP installert effekt [kw] Antall ladetanker a' 600 l [stk] Effekt backup FV 100 % 100 % 100 % 100 % Energidekningsgrad FV 100 % 40 % 35 % 0 % SCOP VP 0,0 2,5 3 3,5 Investering FV/anleggsbidrag [NOK] Investering VP [NOK] Investering brønnpark [NOK] Investering ladetanker [NOK] Merpris tekniskrom [NOK] Total investering [NOK] Re-investering Fradrag referanse + restverdi [NOK] Merpris [NOK] Låne kostnad + avdrag [NOK/år] Fastavgifer FV [NOK/år] Energi FV [NOK/år] Overføring FV [NOK/år] Strømforbruk VP [NOK/år] Vedlikehold [NOK/år] Årlig FDV kostnader eks. investering [NOK/år] Årlig besparelser [NOK/år] Tilbakebetalingstid [år] 7,2 7,2 8,0 Inntjenningstid (ink. Rentehensyn) [år] 8,8 8,8 9,9 Konklusjon Sweco Norge har gjort en mulighetsanalyse for Nyhaugsveien boligprosjektet og kommet fram til følgende svar til de innledende spørsmål. 1. Hva er mest hensiktsmessig energikvalitet på bygningskropp for å oppfylle tekniske krav? Bygningskroppen må oppføres med kvaliteter gitt i tabell 1 slik at bygningen oppfyller rammekrav satt i TEK10. Videre er det fremvist at ved å sørge for at oppvarmingsbehov ikke overstiger mer enn 40% av total varmebehov er det mulig å velge elektriske panelovner til romoppvarming. Det presiseres at notatet er skrevet iht dagens gjeldende regelverk TEK10. Endring i regelverket kan føre til at kravene endrer seg slik at deler av konklusjoner må tilpasses til evt. endringer i regelverket 7 (8)
7 2. Hva er hensiktsmessig energiforsyning system til byggeprosjekt? Det er vurdert 04 alternativer til energiforsyning for Nyhaugveien boliger. Vurderingen viser at tilkobling av fjernvarme er billigste og (teknisk) enkleste løsning for prosjektet, mens på andre siden av skalaen ligger CO2 varmepumpe som vil krever ca. 2,3 MNOK i investering. Alle tre alternativene til fjernvarme vil kunne tilbakebetale i løpe av ca. 8 år. Av disse tre løsninger viser luft-vann varmepumpe til å være billigst med et investeringsbehov på 1 MNOK. Samtidig kan luft-vann varmepumpe gi en ustabil drift og en del utfordringer med støy og det må løses i forbindelse med plassering av varmepumpe. Miljømessig har alle tre vp-løsningene positivt resultat for klimareferanse sammenlignet med kun fjernvarme. 8 (8)
Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14
Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.
DetaljerNye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen
Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10 KNUT HELGE SANDLI 09.11.2016 Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet
DetaljerVarmesystemer i nye Energiregler TEK
Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved
DetaljerKonsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU
Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger
DetaljerHøringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15
Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika
DetaljerI høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:
Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi
DetaljerKjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank.
Kjøpsveileder Akkumulatortank Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank. Hva er en akkumulatortank? En akkumulatortank er et varmemagasin for varmt vann. Akkumulatortanken kan lagre varmt vann med relativt
Detaljer(1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel.
Veiledningstekst sist endret 01.03.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel. Veiledning til første ledd Bestemmelsen omfatter alle varmeinstallasjoner
DetaljerSammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi
Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres
DetaljerUtarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune
NV-001 Oppdragsnavn: Sandvolleyball hall i Åmli Oppdragsnummer: 12142 Oppdragsgiver: Åmli kommune Dato: 19. oktober 2016 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll:
DetaljerForskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)
Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om
Detaljer14-7. Energiforsyning
14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500
DetaljerNYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?
NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE? NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!
DetaljerNYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE
NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!
DetaljerDriftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September
Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om
DetaljerNYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF
NYE ENERGIKRAV 01.01.2016 FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: Heidi Grassley NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!
DetaljerÅrssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2
Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra
DetaljerHva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017
Energidagen 2017, Trondheim Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017 Anne Kristine Amble, energirådgiver, COWI 1 8 MARS 2017 NYE ENERGIKRAV Tjenester Helhetlig rådgivning AREALPLANLEGGING OG SAMFUNNSØKONOMI KART
DetaljerNOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10
NOTAT Til: Medlemmer i Boligprodusentenes Forening Fra: Lars Myhre, lars.myhre@boligprodusentene.no Dato: 12.03.2012 (revidert 30.10.2014) Sak: KRAV TIL ENERGIFORSYNING I TEK10 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING
DetaljerHindrer fjernvarme passivhus?
Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt
Detaljer00 Første utgave av rapport ATL HSK Revisjon Revisjon gjelder Dato Utarbeidet av Kontrollert av
00 Første utgave av rapport 14.01.2019 ATL HSK Revisjon Revisjon gjelder Dato Utarbeidet av Kontrollert av Tittel: Sider: 11 Prod. av: Optihus + Energiconsult Prod. for: AS Opprinnelig dato: 14.01.2019
DetaljerMålkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag
Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...
DetaljerVennlig hilsen. Tyra Risnes Kst. Seksjonssjef, Klima, vann og landbruk Østfold Fylkeskommune.
Fra: Tyra Marie Risnes Sendt: 20. mai 2015 09:27 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Vedlegg: Høring Nye energikrav i bygg.docx Vedlagt følger administrativ
DetaljerTekniske installasjoner i Passivhus.
. Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen
DetaljerBodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS
2013 ENERGIBEREGNING Eirik Skogvold Sletten AS 2013-04-09 Innholdsfortegnelse 1. Konklusjon... 3 2. Forutsetninger... 3 3. 14-3 Energitiltak TEK10... 4 3. 14-4 Energiramme TEK10... 6 5. 14-5 Minstekrav
DetaljerKrav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010
Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør
DetaljerVarmeplan for IKEA Vestby
Varmeplan for IKEA Vestby Rapport utarbeidet av Entro AS ved Catherine Grini for IKEA Norge Januar 2015 Varmeplan for IKEA Vestby Oppdragsgiver IKEA Norge Trondheim Oppdragsgivers adresse Oppdragsgivers
DetaljerEnovatilskuddet 2016
Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger
DetaljerEnovatilskuddet 2016
Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger
DetaljerRAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.
HECTOR EIENDOM AS 630182 SWECO NORGE AS GEIR BRUUN Sweco Endringsliste VER. UTARB. AV KONTR. AV 1 GEIR BRUUN AGNAR BIRKELAND Sweco Storetveitv 98 NO 5072 Bergen, Norge Telefonnummer +47 67 128000 Faks
DetaljerNullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA
Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»
DetaljerFor å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.
1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen
Detaljer1 Bakgrunn Om dette notatet Energikrav i teknisk forskrift... 2 Energieffektivitet... 2 Energiforsyning... 3 Unntak...
Notat Høvik senterområde Innledende energivurdering Elin Enlid 27.11.2015. 1 Bakgrunn... 2 2 Om dette notatet... 2 3 Energikrav i teknisk forskrift... 2 Energieffektivitet... 2 Energiforsyning... 3 Unntak...
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerLøsninger for energiforsyning med reviderte energiregler
Løsninger for energiforsyning med reviderte energiregler Sylvia Helene Skar, frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen 9. november 2016 shs@norconsult.no 1 Begrensning i bruk av strøm er fjernet TEK 10 FØR
DetaljerNOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD
NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og
Detaljer(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.
TEK 10 - Engergi Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10. Det gjelder
DetaljerSMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING
ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE
DetaljerKonkurranseflaten mellom individuelle og kollektive varmeløsninger i ny TEK. Anders Ettestøl 12. Okt Fjernvarmedagene 2016
Konkurranseflaten mellom individuelle og kollektive varmeløsninger i ny TEK Anders Ettestøl 12. Okt. 2016 Fjernvarmedagene 2016 Endring i TEK TEK 10 FØR NYTTÅR (> 500 m2) Krav til minst 60 % fornybar varmeleveranse
DetaljerKjøpsveileder Vannbåren varme. Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme.
Kjøpsveileder Vannbåren varme Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme. Hva er vannbåren varme? Vannbårne varme bidrar til et godt inneklima og åpner muligheten for en fornybar og energifleksibel oppvarmingsløsning.
Detaljer14-2. Krav til energieffektivitet
14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene
Detaljer1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5
Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerSak 15/1311 høring nye energikrav til bygg
Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi
DetaljerNS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603
NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS
DetaljerREGULERINGSPLAN HEKTNERÅSEN - RÆLINGEN
REGULERINGSPLAN HEKTNERÅSEN - RÆLINGEN ENERGINOTAT - OPPDATERT VERSJON 12.05.2016 - Version 1 13.01.2017 - Version 2 Innhold 1 Bakgrunn 2 2 Energibehov 2 2.1 Gjeldende forskrifter 2 2.2 Energibruk i planlagte
DetaljerFornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme
Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem
DetaljerKursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
DetaljerHovedpunkter nye energikrav i TEK
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming
Detaljer«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit
«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger
DetaljerAS Civitas. Bergerveien Termisk energi og energiforsyning. Utgave: 1 Dato:
Bergerveien Termisk energi og energiforsyning Utgave: 1 Dato: 2016-06-03 Bergerveien Termisk energi og energiforsyning 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Bergerveien Termisk energi og
DetaljerSaksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD
Arkivsak: 10/2645-20 Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD Mira Joanna Peuru Innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens
DetaljerA2 Miljøbyen Granås, Trondheim
A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk
DetaljerPASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.
VEDLEGG 1.10 KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM KF PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no
Detaljer(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.
Veiledningstekst sist endret 01.01.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. a) Tabell:
DetaljerAvanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer
Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer V/ KRISTIAN H. KLUGE, ERICHSEN & HORGEN AS Nytt Nasjonalmuseum skal bygges på Vestbanen i Oslo. Byggherre: Statsbygg. Areal: 54.400 m² Byggestart:
DetaljerKommunal- og moderniseringsdepartementet
Ytterligere beregninger knyttet til rapporten "Energifleksibilitet i bygg - en studie av konsekvenser av preaksepterte løsninger" Utgave: 2 Dato: 07.11.2017 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel:
DetaljerRapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen
Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt
DetaljerNytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering
Prosjekt: Nytt sykehus i Drammen Tittel: Plusshusvurdering 01 Forutsetninger for definisjon som Plusshus 06.11.18 MVA IHB GED Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Kontraktor/leverandørs
DetaljerØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil
ØSTRE HAGEBY Passivhusvurderinger Sweco Norge Storetveitvegen 98, 5072 Bergen Telefon 55 27 50 00 Telefaks 55 27 50 01 Eivind Iden Telefon 55 27 51 72 Mobil 99 25 23 84 eivind.iden@sweco.no Sweco Norge
DetaljerWSP Engineering AS RAPPORT. OPPDRAG SNAVN : Lunner helse - og omsorgssenter. EMNE : Energirapport DOKUMENTKODE : RIBFY - R
WSP Engineering AS RAPPORT OPPDRAG SNAVN : Lunner helse - og omsorgssenter EMNE : Energirapport DOKUMENTKODE : 1700368 - RIBFY - R01-20170925 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²
DetaljerMiljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA
Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen
DetaljerNOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx
Siv ing Netteberg AS Rådgivende ingeniør i VVS- og klimateknikk NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx 273 Bøler skole Bygningsfysikk
DetaljerKjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.
Kjøpsveileder Solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,
DetaljerPowerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg
Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Asplan Viak AS Peter Bernhard Omvisning Naturvernforbundet, 14. mars 2015 Powerhouse Kjørbo - Prosjektopplysninger Prosjekttype: Rehabilitering av kontorbygg
DetaljerHei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.
Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme
DetaljerBINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2
BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD
DetaljerENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF
ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien
DetaljerKjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.
Kjøpsveileder solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. 1 Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,
DetaljerOSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.
OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte
DetaljerVurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav
Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette
DetaljerEnergimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,
Adresse Georg Frølichs vei, leil. 213 Postnr 1482 Sted Nittedal Leilighetsnr. Gnr. 13 Bnr. 205 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2012-212263 Dato 25.05.2012 Eier Innmeldt av NCC UTVIKLING
DetaljerNOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16
NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning
DetaljerByggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo
Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står
DetaljerRef: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010
Myhrerenga Borettslag, Skjedsmo Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Nøkkelinformasjon Byggherre: Myhrerenga Borettslag/USBL Arkitekt: Arkitektskap Rådgivende VVS: Norconsult
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerKRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN
Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund
DetaljerSIMIEN Evaluering lavenergihus
Resultater av evalueringen Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Energiytelse Bygningen tilfredsstiller krav til energiytelse Minstekrav Bygningen
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerMonika Zandecka Ulimoen /5
TITTEL Energiberegning Fjellbovegen barnehage REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00 Foretaksregisteret: NO 976 810
DetaljerNes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang
TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00
DetaljerForslag til endring i byggteknisk forskrift (TEK17) om energiforsyningskrav for bygninger over 1000m 2
Høringsnotat 13.02.18 Forslag til endring i byggteknisk forskrift (TEK17) om energiforsyningskrav for bygninger over 1000m 2 Høringsfrist: 20.04.18 1 Ordliste - Direktevirkende elektrisitet omfatter varmeutstyr
DetaljerNYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse
NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,
Detaljer1.1 Energiutredning Kongsberg kommune
PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus
DetaljerSIMIEN Evaluering lavenergihus
Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerTotal Concept metoden
Eiendom: Byggeier: Konsulenter: Veikontoret, Steinkjer Statsbygg SINTEF Byggforsk Total Concept metoden Trinn 3 - Målinger og oppfølging Bygningsmassen og bruk Byggeår: 1967, 1976, 1984, 2016 Areal: 4
Detaljer- Vi tilbyr komplette løsninger
Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.
DetaljerVarmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav
-14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerNorconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:
Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger
Detaljerjrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av
jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Beskrivelse Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller
DetaljerResultater av evalueringen
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerNettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)
Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for
DetaljerNOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE
NOT-RIEN-01 Oppdragsnavn: Drammen Helsepark Oppdragsnummer: 13707 Oppdragsgiver: Drammen Helsepark AS Dato: 30.10.2018 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Karina Skjærli Hansen Sign: Sidemannskontroll:
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerPowerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus
Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,
Detaljer