1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

Transkript

1 PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate Kongsberg TLF WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov Lavenergihus Passivhus Energimerkning 3 3 Energifleksibilitet og energikilder Vannbåren varme 4 4 Investeringer og lønnsomhet Felles varmesentral(er) Tilskudd 5 5 Konklusjon og anbefaling 5 1 Bakgrunn Setra er et ubebygd område, hvor det planlegges utbygging av ca. 13 boliger. I den forbindelse skal det utarbeides reguleringsplan for området, og denne energivurderingen er en del av dette arbeidet. Rapporten er utarbeidet av COWI AS på oppdrag fra PK Hus AS. OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 01 VERSJON A UTGIVELSESDATO UTARBEIDET AES KONTROLLERT OKE GODKJENT AES 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune Utbyggere er pålagt å utarbeide en energiutredning. Energiutredningen vurderer

2 2/5 SETRA viktige faktorer for å sikre miljø- og energivennlig utbygging: Mer energieffektiv byggeskikk Konsentrert utbygging - mindre frittliggende eneboliger, mer tun, kjede-, rekke-, terrassehus og lavblokk Tidsmessig konsentrert utbygging (felt for felt) for å gi bedre økonomisk grunnlag for felles energiløsninger Nærhet til lokale energikilder Lokalisering i forhold til redusert transportbehov og lokalklimatiske forhold 2 Energibehov Det skal bygges ca. 13 boliger i området, en blanding av rekkehus og eneboliger. På dette stadiet er ikke det totale arealet kjent. De nye boligene vil bli bygget i henhold til de nyeste byggeforskriftene som er Tekniske forskrifter 2010(TEK-10) og skal da ha et spesifikt årlig forbruk på /BRA kwh/m 2 (småhus). Energibehovet kan reduseres ved å sette strengere krav til byggenes energieffektivitet. 2.1 Lavenergihus Lavenergiboliger defineres i NS 3700:2010. Det er to nivåer innenfor lavenergiboliger som er som er har klasse 1 og 2. Nivåene ligger lavere i forhold til TEK-10. Sentrale elementer for å redusere energibehovet: kompakt bolig, med arealeffektiv planløsning (liten ytre flate i forhold til boareal) og minimering av kuldebroer i konstruksjonen ekstraisolert bygning lufttett bygning og balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning Ved bygging av lavenergiboliger vil det totale energibehovet reduseres betraktelig, 2.2 Passivhus Passivhus er kjennetegnet ved å ha et enda lavere energiforbruk. Definisjonen på et passivhus definert i NS 3700:2010, hvor energiforbruket er redusert mest mulig via enkle passive tiltak. De viktige elementer er; ekstra isolering, tett og kompakt bygningskropp, høyisolerte vinduer og varmegjenvinning Passivhus innebærer at huset skal være tilnærmet "selvforsynt", slik at det ikke skal tilføres annen kjøpt energi enn det som er nødvendig til det minimale oppvarmingsbehovet, varmtvann, belysningen og drift av utstyr.

3 SETRA 3/5 Kostnadene ved byggingen vil være en noe høyere enn for andre hus, men energikostnadene igjennom byggets levetid vil være betydelig lavere. Det er også mulighet for å søke støtte for byggingen hos Enova. 2.3 Energimerkning Det er innført obligatorisk energimerking av boliger som selges eller leies ut. Dette innebærer at disse må ha en energiattest. Energiattesten består av et energimerke som viser bygningens energistandard. Bygninger står for opp mot 40 prosent av Norges totale energibruk. Målet er å øke bevisstheten om energibruk og løsninger som kan gjøre boligen eller bygningen mer energieffektiv. I praksis vil det for nye bygg kun være tale om A, B og C, da C er basert på nivå TEK Dette betyder at alle nye bygninger som kun akkurat overholder forskriftskravene vil bli merket med C. Lavenergiboliger vil normalt få B, mens såkalte passivhus vil få en A. Nedenstående skjema er hentet fra Energimerkning.no.

4 4/5 SETRA 3 Energifleksibilitet og energikilder Det er stadig mer fokus på energifleksibilitet, og muligheten for bruk av andre energikilder enn elektrisitet. Jfr ledd i TEK-10: " Bygning inntil 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker" gir det et krav til alternativ energiforsyning til bygningene. 3.1 Vannbåren varme Ved å installere vannbåren varme i husene har man lagt til rette for energifleksibilitet, og er ikke bundet til en bestemt energikilde. Et vannbårent distribusjonssystem består som regel av varmerør i gulv (vannbåren gulvvarme), radiatorer montert på vegg, eller en kombinasjon av disse to. Varme i gulvet gir store varmeflater og er godt egnet for lavtemperatursystem, som gjør det gunstig for varmepumper, samtidig som det også gir god varmekomfort Varmesentral Med vannbåren varme i husene, ligger forholdene til rette for å etablere felles varmesentral. Fordelen med en felles sentral er blant annet mer effektiv og profesjonell drift. Boligeiere vil betale for strøm og oppvarming, og trenger ikke tenke på vedlikehold og drift av varmeanlegg. Det må vurderes om det er mest rasjonelt og energiøkonomisk å etablere en felles varmesentral for hele området. Den vurderingen vil også være avhengig av hvilken varmekilde som velges. En varmesentral kan benytte flere ulike varmekilder, for eksempel spillvarme, avfall, varmepumper og biobrensel eller en kombinasjon av disse. Spiss- og reserveeffekten dekkes normalt av elektrisitet Alternative energikilder Når man har etablert vannbåren varmedistribusjon, er det mulig å forsyne systemet med varme fra mange ulike energikilder. Varmepumpe Varmepumper henter varme fra omgivelsene, luft, vann, berg eller lignende. For Setra vil det sannsynligvis være mest aktuelt med geovarme som varmekilde, det vil si at man henter varme fra borehull i grunnen, eller installasjon av luft/vannvarmepumpe i hver enkelt bolig. Bioenergi Bioenergi i form av flis, briketter eller pellets kan være aktuelt å benytte i en felles varmesentral, men grunnet plassmangel for lagring vil dette antagelig ikke bli aktuelt for prosjektet, selv om det finnes flere sagbruk og det pågår skogsdrift i av et visst omfang.

5 SETRA 5/5 Solenergi Gjennom å montere solfangere, gjerne på tak, kan en del av oppvarmingsbehovet dekkes av gratis varme fra solen. For en bolig med 100 m 2 oppvarmet boflate, anbefales et solfangerareal på rundt 15 m 2. Det vil gi et energiutbytte på rundt 4500 kwh per år. For å kunne utnytte solvarmen må det også installeres et varmelager på minimum 1000 liter. 4 Investeringer og lønnsomhet 4.1 Felles varmesentral Dersom investering i en egen varmesentral skal være lønnsom, må det totale varmebehovet være av en viss størrelse, og dersom man velger å satse på passivhus med solvarme i tak anbefales ikke felles varmesentral. Avstanden mellom bygningene vil selvsagt ha stor betydning for kostnadene til distribusjonsnettet, og også effektiviteten til hele systemet. Lange transportstrekk gir større tap og høyere investeringer. Det er derfor viktig å få mest mulig effektiv distribusjon. 4.2 Tilskudd Enova er et statelig foretak under Olje- og energidepartementet som skal fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. De gir blant annet investeringsstøtte til passivhusprosjekter. 5 Konklusjon og anbefaling Med de opplysninger som foreligger per i dag, vil vi anbefale å utrede nærmere muligheten for å etablere et nærvarmenett for området. Varmepumpe fremstår som den mest aktuelle energikilden i Kongsberg-området, men muligheten en kombinasjon med varmepumpe og solenergi bør vurderes.