ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE
|
|
- Ulrik Gundersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 OKTOBER 2014 ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE (PLAN ID 217) Grimstad kommune
2
3 ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate Kristiansand Norge TLF WWW cowi.no OKTOBER 2014 ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE (PLAN ID 217) OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 6.0 VERSJON 1.1 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET JNRE KONTROLLERT KMGR/BIHI GODKJENT JNRE
4 INNHOLD 1 Bakgrunn 2 2 Planområdet Tiltaket 3 3 Alternativer til direktevirkende elektrisitet Bioenergi Fjern- og nærvarme Varmepumper Solenergi 7 4 Tilrettelegging for alternative energikilder 9 5 Konklusjon og anbefaling 10 6 Kilder 11 Side 1 av 11
5 1 Bakgrunn Grimstad kommune har nedfelt i gjeldende kommuneplan ( ) at reguleringsplaner skal inneholde en utredning om bruk av fornybar energi. Denne rapporten er i henhold til 1.3, pkt. e i kommuneplanens bestemmelser som setter krav til energiutredning i reguleringsplaner. "e. Energiforsyning basert på fornybar energi skal utredes og andelen fornybar energi skal fastsettes. Det skal videre utredes om det er behov for tilrettelegging for bruk av vannbåren varme til valgte energiløsning." I tillegg til kravet om energiutredninger i reguleringsplaner har Grimstad gitt overordnede føringer som får betydning for energiforsyningen. Nye boligområder bør ha en differensiert boligmasse. Nye boliger bør fordeles i 70 % konsentrert bebyggelse og 30 % eneboliger. Teknisk forskrift gir krav om at bygninger over 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet hos sluttbruker. For bygninger inntil 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet hos sluttbruker. Å bruke fornybarenergi gir i tillegg til miljøgevinster samfunnsøkonomiske gevinster. Direktevirkende elektrisitet regnes som høykvalitetsenergi og flere industribedrifter er avhengig av tilgang på denne typen energi. Side 2 av 11
6 2 Planområdet Planområdet ligger i Trolldalen, ca. 8 km øst for Grimstad sentrum i Grimstad kommune. Området er del av en større reguleringsplan for ny boligbebyggelse ved Trolldalen. Området er omtrent 51 daa. Planområdet inneholder i dag 11 eneboliger, i tillegg er det noen garasjeuthus/anneks og mindre redskapsboder. I gjeldende reguleringsplan for området er det regulert inn nye adkomstveier, med nye boligtomter og lek- og friområder. I områdene rundt planområdet er det etablerte boligfelt og landbruksområder. 2.1 Tiltaket Reguleringsplanforslaget skal delvis erstatte gjeldende reguleringsplan for Trolldalen (Plan ID: P120, vedtatt ). Hensikten med planarbeidet er i hovedsak å endre veiføringen, samt øke utnyttelsesgraden i gjeldende reguleringsplan. På den måten vil planforslaget vil være gjennomførbart, noe gjeldende planforslag ikke er. Planforslaget vil og slik vi vurderer det, bidra til en positiv fortetting/få økt utnyttelsesgrad i boligområdet enn det gjeldende reguleringsplan legger opp til. N Side 3 av 11
7 Det foreslås følgende arealbruk innenfor området: Formål Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse, B1 B10 Boligbebyggelse konsentrert småhusbebyggelse, BKS1 BKS4 Renovasjonsanlegg, BRE Energianlegg, BE Lekeplass, BLK1 BLK3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg, o_skv1, p_skv2, o_skv3, o_skv4 Gang-/sykkelveg, o_sgs1 o_sgs2 Annen veggrunn teknisk anlegg, o_svt Grønnstruktur Grønnstruktur, G1 G5 Turveg, o_gtd1 o_gtd2 Areal (daa) 24,4 12,4 0,3 0,02 1,91 4,38 0,36 3,6 1,9 1,66 Det er utført en mulighetsstudie som gir et anslag i antall boenheter og type boenheter på hvert av feltene. Boligfelt Areal (m²) Maks antall Boligtype boenheter B Frittliggende enebolig B Frittliggende enebolig B Frittliggende enebolig B Frittliggende enebolig B Frittliggende enebolig/tomannsbolig B Frittliggende enebolig B Frittliggende enebolig/tomannsbolig B Frittliggende enebolig/tomannsbolig Side 4 av 11
8 B Frittliggende enebolig B Frittliggende enebolig/tomannsbolig og/ eller tre- og firemannsboliger i kjede/rekke BKS Frittliggende enebolig/tomannsbolig og/ eller tre- og firemannsboliger i kjede/rekke BKS Frittliggende enebolig/tomannsbolig og/ eller tre- og firemannsboliger i kjede/rekke BKS Frittliggende enebolig/tomannsbolig og/ eller tre- og firemannsboliger i kjede/rekke BKS Frittliggende enebolig/tomannsbolig og/ eller tre- og firemannsboliger i kjede/rekke TOTALT m2 63 enheter Som tabellen viser åpner reguleringsplanen for etablering av opptil 63 boenheter og m² fordelt på eneboliger og flermannsboliger med opptil fire boenheter i hvert bygg. Side 5 av 11
9 3 Alternativer til direktevirkende elektrisitet 3.1 Bioenergi Bioenergi er energi som kommer direkte eller indirekte fra forskjellige typer biologisk materiale som planteprodukter, skogsavfall og annet biologisk avfall. I motsetning til fossile energibærere defineres biobrensel som en fornybar energikilde. Biobrensel anses som CO₂ nøytralt da det i sitt livsløp har tatt opp like mye CO₂ som den slipper ut ved forbrenning. Direkte bioenergi kommer fra ved, pellets, flis, bark, halm og ulike typer fast biologisk avfall. Indirekte bioenergikilder er gass som kommer fra gjødsel og avfall, foredlet biobrensel regnes også som en indirekte bioenergikilde. Den totale tilveksten av biomasse i Norge tilsvarer en omtrentlig energimengde på 425 TWh, 100 TWh av dette kommer fra biomasse dannet under vann (tall fra 2005). 140 TWh av den totale biomassen egner seg som biobrensel, men den har også andre bruksområder, mat, dyrefor og fiberprodukter. I 2010 kom 17 TWh energi fra biologiske energikilder. Det er satt et nasjonalt politisk mål om å øke andelen av bioenergi til 28 TWh innen Det er store fordeler med bruk av biobrensel, men det er ikke uten ulemper. I sammenligning med fossile energibærere dannes det lite svovel og tungmetaller ved forbrenning, men det produseres NOX (nitrogenoksid), svevestøv og PHA (polysykliske aromatiske hydrokarboner). Nitrogenoksid fører til sur nedbør og gir direkte inhalering av partikler gir plager for mennesker med luftveisproblemer. Svevestøv gir i likhet med nitrogenoksid helseplager i luftveissystemet. PAH stoffer er kreftfremkallende og har i tillegg flere andre helseskadelige virkninger. Mengden av disse skadelige stoffene er direkte knyttet til hvor god kvalitet det er på forbrenningen. En god pelletskamin har virknindsgrad opp mot 85 % og nye vedovner kan komme opp i 75 80%. Til sammenligning har eldre vedovner gjerne en virkningsgrad på 50 %. 3.2 Fjern- og nærvarme Fjernvarme og nærvarme er bygger på det samme prinsippet. En stor sentral som kan bruke flere typer energikilder distribuerer varmt vann ut i et nett. Sentralen har kjeler som kan bruke ulike typer grunnlaster og spisslaster. Utslipp fra et forbrenningsanlegg renses før de slippes ut i atmosfæren. I fjernvarmeanlegget i Grimstad benyttes flis som grunnlast.i perioder der energibehovet er størst brukes elektrisitet eller lett fyringsolje som spisslast. Vannet som går ut fra anlegget har en temperatur på opp mot 120 grader, vannet avgir varme i kundens varmeveksler og returneres til sentralen. Side 6 av 11
10 Fjernvarmerør koster mellom kr/m å legge og bør legges i samarbeid med annet arbeid for å spare kostnader. Energileverandøren har ansvar for å bygge og drifte fjernvarmenettet i konsesjonsområdet, kommunen kan vedta tilkoblingsplikt til fjernvarmeanlegget. Kostnadene ved å legge fjernvarmerør gjør at fjernvarme ikke lønner seg i spredtbygde strøk. Nærvarmeanlegg kan være en god løsning hvis det kommer tidlig inn i planleggingen. Nærvarmeanlegg er fleksible og kan kombineres med andre fornybare energiløsninger så det er ikke noen eksakt nedre grense på antall boenheter før det kan lønne seg økonomisk. Før man går i gang med planlegging av nærvarmeanlegg bør man søke bistand fra firmaer som kan utføre en mulighetsstudie for å avklare om dette vil lønne seg for det aktuelle området. 3.3 Varmepumper Varmepumper utnytter energi i luft, jord/berg eller vann. Varmepumpenes gevinst er at de kan utnytte energi som man tidligere ikke fikk utbytte av. Den vanligste konfigurasjonen i norske boliger er luft til luft varmepumpe. Det brukes også luft til vann pumper og for enheter med stort energibehov benyttes også vann til væske systemer. For å få gevinst av luft til luft varmepumpene bør man ha et energibehov på minimum kwh per år, kwh ved luft til vann og kwh ved vann til vann varmepumper. Regnestykket gjelder for enkeltstående varmesystemer, regnestykket blir annerledes ved bruk av større anlegg som forsyner flere enheter. Ved bruk av luft til vann og vann til vann systemer kreves det vannbåren varme i bygget. Totale investeringskostnader for varmepumpesystemer varierer, luft til luft varmepumpe har lavest kostnad på ned til kr, luft til vann varmepumpe kr og vann til vann varmepumper er de mest omfattende løsningene og koster fra kr og oppover alt etter dimensjoner og ønsket effekt. Kostnadene med å legge vannbåren varme i bygget kommer i tillegg. Installasjon av vannbåren varme i eksisterende bygninger kan bli veldig kostbart og vurderes som lite aktuelt. Den enkleste løsningen for å få utbytte av varmepumper i eneboliger eller flermannsboliger av normal størrelse er luft til luft varmepumpe i kombinasjon med en pelletskamin eller vedovn med høy virkningsgrad. Siden varmepumpens effekt er direkte påvirket av utetemperaturen gir varmepumpen lavest effekt når behovet er størst. På de kaldeste dagene bør varmepumpen avlastes med bruk av pellets eller ved. 3.4 Solenergi Solenergi er en fornybar energikilde, den enkleste måten å utnytte solenergien på er ved å utforme bygget for å fange mest mulig energi fra solen. Da prosjekteres byggene slik at flater legges optimalt i forhold til solens innfalsvinkel. I tillegg til å passive måter å utnytte solenergien på brukes også solfangere. En solfanger er en væskefylt tank som inneholder en varmeveksler som fordeler varmen i bygget. Den væskefylte tanken plasseres som regel på taket og den lagrer varmenergi som den fører videre til et lukket væskesystemsystem inn i bygget. Bruken av solfangere øker i Norge. Det kreves spesiell kompetanse for utforme et godt solfangeranlegg og det er avgjørende at utformingen er optimal for at det skal lønne seg økonomisk. Et av de største fortrinnene til bruk av solfangere Side 7 av 11
11 er at de ikke gir negative miljøpåvirkninger i tillegg er anlegget tilnærmet vedlikeholdsfritt. Et solfangeranlegg som prosjekteres av fagfolk kan dekke opptil 50 % av energibehovet til oppvarming og tappevann i en gjennomsnittlig enebolig. Virkningsgraden varierer med antall soltimer og innfallsvinkel fra solen, derfor vil ikke solfangere være så kostnadseffektive i de nordligste delene av landet som lengst sør. Kostnaden på et slikt anlegg vil være i størrelsesorden fra og oppover. Nedbetalingstiden før et slikt anlegg gir økonomisk gevinst kan være noe lengre enn andre sammenlignbare energiløsninger, men systemet har lang levetid og svært lave vedlikeholdsutgifter. Solfangere er spesielt gunstig for bygg som har et høyt forbruk av varmtvann. Solcellepaneler benyttes i Norge men bruken av dette har stort sett vært i forbindelse med hytter og fritidsboliger hvor tilkobling til ordinært strømnett ikke er et alternativ. I Tyskland benyttes solcelle i relativt stor grad og dekker 3 % av Tysklands totale energibehov. I Norge er strømprisen så lav at solcellepaneler blir kostbart i sammenligning mot andre miljøvennlige energikilder. Solcellepaneler har vært sett på som et miljøvennlig energialternativ, men i lys av en livsløpstankegang er ikke dagens produksjon av solcellepaneler miljøvennlig. Produksjonsprosessen av solcellepaneler medfører store utslipp av sterkt uønskede klimagasser som heksafluoretan, nitrogentrifluorid og svovelheksafluorid som alle fører til global oppvarming. Side 8 av 11
12 4 Tilrettelegging for alternative energikilder Ved nybygging bør man vurdere å etablere systemer som gir mulighet for ulike energikilder. Etablering av varmesentraler og vannbåren varme i nye bygg gir god fleksibilitet med tanke på miljøvennlige alternativer til direktevirkende strøm. Varmepumper, fjernvarmeanlegg, nærvarmeanlegg, solenergi og biobrensel kan alle kobles mot systemer som bygger på vannbåren varme. God planlegging i tidligfasen av et utbyggingsområde øker sjansen for et godt energiregnskap både med tanke på økonomi og miljøhensyn. Nærvarmeanlegg er et alternativ som kan vurderes ved utbygging av områder hvor det blir for kostbart å knytte seg til eventuelle fjernvarmeanlegg. Teknologisk fremgang i nærvarmeanlegg gjør det attraktivt for stadig mindre utbyggingsområder å vurdere nærvarmeanlegg som alternativ. Det finnes aktører som kan levere beregninger og gi pris på nærvarmeanlegg. Side 9 av 11
13 5 Konklusjon og anbefaling Teknologien gir i dag store valgmuligheter for å oppfylle kravene i TEK 10. Bygninger over 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet hos sluttbruker. For bygg under 500 m² oppvarmet BRA er kravet henholdsvis 40%. Trolldalen skal bygges ut gradvis og det er dermed en usikkerhet når hele området vil være utbygd i henhold til reguleringsplanen. Utbyggingstempoet vil være avhengig av etterspørselen. Fjernvarme vurderes som lite aktuelt da området ligger langt unna konsesjonsområdet. Nærvarmeanlegg er en mulighet men grunnet usikkerhet for endelig antall enheter og når enhetene vil ferdigstilt anbefales nærvarmeanlegg ikke. For utbyggingsområdet i Trolldalen anbefaler vi varmepumper i kombinasjon med pelletskaminer eller vedfyring. Vannbåren varme kan vurderes, fortrinnsvis i flermannsboliger da gevinsten av vannbåren varme øker med antall m². Ved å legge inn vannbåren varme gir det muligheter for å benytte solfangere som kan gi gevinst over tid. Enova gir støtte med opptil kr til etablering av solfangeranlegg. Vannbåren varme gir økte investeringskostnader men gir god fleksibilitet i forhold til ulike energikilder, vannbåren varme gir i tillegg god komfort i form av meget jevn innetemperatur. Prosentsatsen av energi fra andre energikilder enn direktevirkende elektrisitet er vanskelig å fastsette. Andelen avhenger av valg gjort i de enkelte bygningene, men man vil innfri kravene i TEK 10 ved bruk av luft til luft varmepumpe i kombinasjon med vedfyring eller pelletskamin. Ved bruk av vannbåren varme, varmepumpe, solfanger og ved eller pelletskamin som spisslast vil man kunne dekke opp til % av netto varmebehov. Side 10 av 11
14 6 Kilder Rosvold, Knut A. (2013, 3. juli). Fjernvarme. I Store norske leksikon. Hentet 10. oktober Enova energirådgivning besøkt 10. oktober Kommunal- og moderniseringsdepartementet besøkt 10. oktober Norges vassdrags- og energidirektorat besøkt 10. oktober Side 11 av 11
15
16
ENERGIUTREDNING OMRÅDEREGULERING JORTVEIT 2 GRIMSTAD KOMMUNE
NOVEMBER 2016 ENERGIUTREDNING OMRÅDEREGULERING JORTVEIT 2 GRIMSTAD KOMMUNE (PLAN ID 223) Grimstad kommune ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate 9 4613 Kristiansand Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no NOVEMBER
DetaljerENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN LILLESANDVEIEN, SKAREGRØMSVEIEN OG MARKVEIEN I GRIMSTAD KOMMUNE
OKTOBER 2014 ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN LILLESANDVEIEN, SKAREGRØMSVEIEN OG MARKVEIEN I GRIMSTAD KOMMUNE (PLAN ID 220) Grimstad kommune ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate 9 6 4613 Kristiansand
Detaljer1.1 Energiutredning Kongsberg kommune
PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus
DetaljerHovedpunkter nye energikrav i TEK
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming
DetaljerBINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2
BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerReguleringsbestemmelser for Trolldalen.
Reguleringsbestemmelser for Trolldalen. TROLLDALEN (PlanID: 217) GRIMSTAD KOMMUNE Reguleringsbestemmelser datert 26.06.2014. Revisjonsnr: 1.4 Revidert: 05.09.14, 29.09.2014 jfr. sak 206/14 i TU, 04.06.2015,
DetaljerDriftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September
Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om
Detaljer14-7. Energiforsyning
14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500
DetaljerKjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.
Kjøpsveileder Solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,
DetaljerKjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.
Kjøpsveileder solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. 1 Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,
DetaljerEnergisystemet i Os Kommune
Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:
DetaljerUtvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 18.08.2015 191/15 Kommunestyret 31.08.2015 111/15
SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 18.08.2015 191/15 Kommunestyret 31.08.2015 111/15 Avgjøres av: Sektor: Plan, miljø- og landbruksenheten Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Ingebjørg
DetaljerKjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.
Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til
Detaljer1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5
Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerMålkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag
Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...
DetaljerSaksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD
Arkivsak: 10/2645-20 Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD Mira Joanna Peuru Innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens
DetaljerHøringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.
Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav
DetaljerKjøpsveileder Vannbåren varme. Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme.
Kjøpsveileder Vannbåren varme Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme. Hva er vannbåren varme? Vannbårne varme bidrar til et godt inneklima og åpner muligheten for en fornybar og energifleksibel oppvarmingsløsning.
DetaljerMats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09
Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-
DetaljerA2 Miljøbyen Granås, Trondheim
A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk
DetaljerKjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank.
Kjøpsveileder Akkumulatortank Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank. Hva er en akkumulatortank? En akkumulatortank er et varmemagasin for varmt vann. Akkumulatortanken kan lagre varmt vann med relativt
DetaljerEnergikilder og energibærere i Bergen
Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
Detaljer«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit
«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger
DetaljerFJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV
FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer
DetaljerInnholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse
Energibruk og energiløsninger COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Energibehov 1 11 Eksisterende bebyggelse 1 12 Offentlige
DetaljerSpar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring
Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom
DetaljerSMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING
ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerUtfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS
Utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Ta frem energiforbruket ved en befaring 2 Fyre med strøm!!! Kanskje har dere allerede en el kjel som klarer hele effekten, da er
DetaljerStorsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK
Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft
DetaljerBiobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming
Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i
DetaljerSolvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv
Solvarme i Nordland Et VRI projekt Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv Hva handler det om Hva er solvarme Simuleringsforsøk av solinnstråling i Nordland Bruk
DetaljerNOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.
NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme
DetaljerHvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?
Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner
DetaljerEnergi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
DetaljerKURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger
KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER De nye energikravene NAL, 5. oktober i Stavanger Forskningsleder, PhD Marit Thyholt 1 Plan- og bygningslov Tekniske forskrifter 1997 Endringer ved forskrift 26. januar 2007
DetaljerTilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5
NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Steen Jacobsen L.nr.: 18693/2010 Arkivnr.: G33 Saksnr.: 2008/114 Utvalgssak Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt
DetaljerNye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen
Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10 KNUT HELGE SANDLI 09.11.2016 Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet
DetaljerTerralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010
Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerLokal energiutredning
Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune
DetaljerSkåredalen Boligområde
F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som
DetaljerDRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.
DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til
DetaljerDe ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland
Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/3333
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/3333 Saksnr. Utvalg Møtedato VARMEPLAN VIKERSUND SENTRUM NORD Rådmannens innstilling Modum kommune velger vannbåren varme med egen varmepumpe
DetaljerAsker kommunes miljøvalg
Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse
DetaljerLørenskog Vinterpark
Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag
DetaljerFREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET
FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk
DetaljerKomfort med elektrisk gulvvarme
Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.
DetaljerMiljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA
Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi
DetaljerInstallasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november
Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)
DetaljerStøtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain
Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon
DetaljerAlternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid
Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel
DetaljerEnergimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS
Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og
DetaljerHindrer fjernvarme passivhus?
Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt
DetaljerEnovatilskuddet 2016
Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger
DetaljerEnovatilskuddet 2016
Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger
DetaljerØkt bruk av biobrensel i fjernvarme
Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert
DetaljerEnergi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk
Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger
DetaljerSammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi
Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres
DetaljerBioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det?
Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? 1 Hoveddeler i varmesentralen Varmeproduksjonsenheter,
DetaljerEn fornybar fremtid for miljøet og menneskene
En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte
DetaljerElvarme. Et fremtidsrettet varmesystem MILJØ - EFFEKTIVITET - ØKONOMI
Elvarme Et fremtidsrettet varmesystem MILJØ - EFFEKTIVITET - ØKONOMI Fremtiden er elektrisk også når det gjelder oppvarming Klimautfordringene har gitt næring til visjonen om et helelektrisk Norge. Målet
DetaljerGrønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder
Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare
DetaljerOm varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima
Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme
DetaljerNettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)
Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for
DetaljerVarme i fremtidens energisystem
Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til
DetaljerFaktahefte. Make the most of your energy!
Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede
DetaljerEt valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD
VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. www.alpha-innotec.no 3 Wärme pumpen Natur bewahren Varmepumper er fremtidens
DetaljerNye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?
Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale
DetaljerHvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?
Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon
DetaljerImplementering av nye krav om energiforsyning
Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave
DetaljerJordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År
6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder
Detaljer28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit
Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning
DetaljerStøtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF
Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon
DetaljerAvfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?
Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Cato Kjølstad Hafslund Varme AS Avfallskonferansen Ålesund 4-6. juli 2013 s.1 DISPOSISJON: 1 minutt om Hafslund Trenger vi fjernvarme Hvorfor
DetaljerFJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV
FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har
DetaljerVennlig hilsen. Tyra Risnes Kst. Seksjonssjef, Klima, vann og landbruk Østfold Fylkeskommune.
Fra: Tyra Marie Risnes Sendt: 20. mai 2015 09:27 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Vedlegg: Høring Nye energikrav i bygg.docx Vedlagt følger administrativ
DetaljerHei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.
Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme
DetaljerInnenfor de foreslåtte reguleringsgrenser er det ingen eksisterende bebyggelse av betydning for dette notatet.
Energibruk og energiløsninger Innholdsfortegnelse Side 1 Energibehov 1 1.1 Eksisterende bebyggelse 1 1.2 Offentlige bestemmelser 1 1.3 Planlagt bebyggelse 2 2 Energiforsyning 3 2.1 Elektrisitet 3 2.2 Fjernvarme
DetaljerNOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10
NOTAT Til: Medlemmer i Boligprodusentenes Forening Fra: Lars Myhre, lars.myhre@boligprodusentene.no Dato: 12.03.2012 (revidert 30.10.2014) Sak: KRAV TIL ENERGIFORSYNING I TEK10 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING
DetaljerNorges energidager NVE, 16. oktober 2014
Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med
DetaljerHvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely
Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely Liv B. Rindal, gruppeleder Miljø og fornybar, Asplan Viak AS Om energiutredningen Oppdrag fra
DetaljerVurdering av energikilder
Arkiv: S00 Arkivsaksnr: 2017/2306-1 Saksbehandler: Helge Nicolaisen Saksframlegg Saknummer Utvalg Sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk Formannskapet Kommunestyret Møtedato Vurdering av
DetaljerM U L T I C O N S U L T
1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes
DetaljerNØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset
NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre
DetaljerVilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme
Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall
DetaljerKrav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010
Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør
DetaljerTekniske installasjoner i Passivhus.
. Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen
DetaljerLokal energiutredning for Andøy Kommune
Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge
DetaljerFjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad
Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerSaksfremlegg. Bakgrunn:
Saksfremlegg Saksnr.: 06/3050-33 Arkiv: PLNID 20060027 Sakbeh.: Mari Wiborg-Jenssen Sakstittel: GAKORIMYRA SØR REGULERINGSPLAN PRINSIPPAVKLARING Planlagt behandling: Planutvalget Innstilling: ::: &&& Sett
DetaljerNotat Dato 16. desember, 2012
Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i
DetaljerINTENSJON KRAV TILTAK
PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m
DetaljerFra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen
Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger Knut Olav Knudsen 60% synes boliger med oljefyr er mindre attraktive enn andre boliger En oljekjel slipper ut like mye CO 2 tilsvarende 5 biler. I en undersøkelse
Detaljer