SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/3333

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/3333 Saksnr. Utvalg Møtedato VARMEPLAN VIKERSUND SENTRUM NORD Rådmannens innstilling Modum kommune velger vannbåren varme med egen varmepumpe og brønner for hvert bygg som oppvarmingskilde i utbyggingsområdet Vikersund sentrum nord. Løsningen innarbeides i videre planlegging. Vedlegg Overordnet varmeplan Vikersund sentrum nord Reguleringsplankart Kortversjon (skriv innenfor rammen) Reguleringsplan og utbyggingsavtale for Vikersund sentrum nord ble behandlet av kommunestyret juni I utbyggingsavtalen påtok Modum kommune seg ansvaret for å opparbeide infrastruktur for Trinn 1 med veier, ledningsnett, poll, torg, kollektivknutepunkt mv. innen Detaljprosjektering pågår for fullt, jf. sak i formannskapet og møte i byggekomiteen ÅF Reinertsen har utarbeidet overordnet varmeplan som legges frem for valg av hovedkilde for oppvarming av boligene i Vikersund sentrum nord. Løsningen som velges skal innarbeides i detaljplanene i høst og lyses ut på anbud sammen med øvrige infrastrukturtiltak. I saken er det også gitt en kort orientering om fremdriften for prosjekteringen. Bakgrunn Reguleringsplan og utbyggingsavtale for Vikersund sentrum nord ble behandlet i kommunestyresak 51 og 52/15. I avtalen påtok Modum kommune seg ansvaret for å opparbeide infrastruktur for Trinn 1 med veier, ledningsnett, poll, torg, kollektivknutepunkt mv. innen Detaljprosjektering pågår for fullt, jf. formannskapssak 21/16 og møte i byggekomiteen, sak 18/16. Saksopplysninger

2 ÅF Reinertsen har utarbeidet overordnet varmeplan som legges frem for valg av hovedkilde for oppvarming av boligene i Vikersund sentrum nord. Løsningen som velges skal innarbeides i detaljplanene i høst og i opparbeidelsen. Varmeplanen for Vikersund sentrum nord bygger på Klimaplan for Modum fra Varmeplanen skal bidra til bærekraftig utbygging av området med miljøvennlig oppvarming av hus og tappevann. Det er ikke lagt opp til felles kjøling. Energibehov Energibehovet er dimensjonert for Trinn 1 og tar høyde for en eventuell utbygging av Trinn 2. Utbygging av ca m2 boligareal og ca 2500 m2 næringsareal i Trinn 1 etter bestemmelsene i byggteknisk forskrift TEK10 vil kreve anslagsvis kwh pr år. Utbygging av ca m2 boligareal i Trinn 2 etter bestemmelsene i byggteknisk forskrift TEK15 vil kreve anslagsvis kwh pr år. I tillegg til Trinn 1 og 2 har man sett på mulighetene for å knytte rådhuset, Nordre Modum ungdomsskole og Vikersund kurbad til en felles varmesentral. Rådhuset vil ha overkapasitet når vinduene blir skiftet ut, men langt rørstrekk (opptil 700 meter) gjør det kostbart å levere denne energien til utbyggingsområdet. Nordre Modum ungdomsskole har lavtemperaturanlegg og kunne vært koblet på, men ligger også langt unna. Vikersund kurbad har høytemperaturanlegg som er vanskelig å kombinere med lavtemperaturanlegg. Ulike energikilder Ulike energikilder er utredet i rapporten der tekniske løsninger er beskrevet sammen med investeringskostnad: Varmepumpe med bergvarme i ulike varianter, fjordvarme bioenergianlegg med flis eller pellets. Rapporten anbefaler anlegg med lav varme som har best effekt og driftssikkerhet. Lavtemperert varme er i området grader celsius, høytemperert varme kan gå opp til 90 grader celsius. Høy temperatur skaper større varmetap og utelukker bruk av konvensjonelle varmepumper. Varmen fordeles i husene med vannbåren varme i gulv. Trinnvis utbygging av området fra få til mange boliger gjør det vanskelig å dimensjonere fjernvarmenett med felles sentral og ledningsnett. I startfasen er det behov for mindre kapasitet enn ved full drift og påvirker totaløkonomien. Investeringskostnad for de ulike modellene ligger mellom 5 og 12 mill kroner. Beregnet pris pr kwh varierer fra 0,90 kr for bergvarme til 1,20 kr for bioenergi, se tabell nedenfor, hentet fra rapportens side 33. I regnestykkene er det bare regnet med driftskostnader til energi, samt kapitalkostnader, ikke

3 kostnader til drift og vedlikehold, administrasjon eller kjøp av grunn. Et bioenergianlegg som leverer fjernvarme vil kreve mer ressurser til drift og vedlikehold enn en løsning med varmepumpe, og dette kommer i tillegg til energiprisen nevnt nedenfor. Rapporten anbefaler enten Alternativ 1 som er varmesentral med varmepumper fra felles brønner eller Alternativ 3 som er varmepumpe og brønner for hvert bygg. Drift av energisystemet Ved alternativ 1 bør det etableres et sameie for varmesentralen, der alle tilknyttede bygninger og leiligheter er med. For alternativ 3 vil ansvar for drift av varmesentral ligge hos sameiet for hver enkelt bygning. Samarbeid med Vikersund utvikling as Vikersund utvikling as har deltatt i energiutredningen. Representanter fra ROM eiendom har bidratt med erfaring fra ulike typer varmesentraler. Videre fremdrift detaljplanlegging I anbudsbeskrivelsen fremgår det at ÅF Reinertsen skal innarbeide valgt varmeløsning i detaljplanene som har leveringsfrist Detaljering av varmeløsning skal behandles som tillegg, siden oppvarmingskilde og -løsning ikke var valgt i forkant. Fremdriftsplanen i formannskapssak 21/16 var utarbeidet for å kunne starte anleggsarbeider ca Vikersund utvikling as har i sommer meldt at de er i full gang med planer for hus på Felt A, nærmest Spar. Vikersund utvikling as ønsker å starte bygging våren 2017 og ser for seg 15 måneders byggetid. Prosjektgruppen har bearbeidet utbyggingsplan og framdriftsplan for å samkjøre infrastruktur og husbygging. Utgraving for hus på Felt A må gjøres samtidig med grunnarbeider for vei og

4 ledningsnett over torget for å sikre trygge arbeidsforhold for begge prosjektene. Utgraving av poll må skyves ut i byggefasen for å holde Strandveien åpen for trafikk i deler av anleggsfasen. Ved å utsette oppstart for anleggsarbeidene fra februar til april 2017 kan både hus og infrastruktur være ferdig sommeren Dette medfører også 2-3 måneder ekstra planleggingstid. Ny fremdriftsplan er under arbeid. Drøftinger Overordnet varmeplan er levert som avtalt og beskriver både enrgibehov og ulike løsningsalternativer. I prosessen var det interessant å se om overkapasitet i rådhuset kunne utnyttes i utbyggingen av Trinn 1, men langt rørstrekk spiser opp besparelsen. Erfaringene fra varmeanlegget med 18 energibrønner ved rådhuset har vært viktige i vurderingen av varmekilder. En varmeplan skal løse bygningstekniske krav til alternative energikilder ut over de tradisjonelle som olje eller elektrisitet. Totalt energibehov kan også reduseres ved å isolere byggene ekstra. Vikersund ubygging forholder seg til gjeldende teknisk forskrift på tidspunket for bygging. Myndighetene har varslet at det vil bli stilt større krav til energibesparelser i bygg i årene fremover. Antatt energibehov i planen anses likevel som riktig størrelsesorden for dimensjonering av anlegget. Ut over rene økonomiske vurderinger av ulike løsninger, er det viktig med en effektiv drift i hele anleggets levetid. Rapporten er tydelig på at varmepumper med bergvarme er enkle i drift. Dette stemmer også med erfaringene fra rådhuset. Bioenergianlegg krever derimot jevnlig påfyll av flis eller pellets med trafikkutfordringer og støy i tillegg til en del nærmiljøulemper. I kalkylene er ikke slike driftskostnader prissatt. Rapporten anbefaler enten Alternativ 1 som er varmesentral med varmepumper fra felles brønner eller Alternativ 3 som er varmepumpe og brønner for hvert bygg. Disse er tilnærmet økonomisk likestilte og sikrer god tilgang på bærekraftig oppvarming av byggene. Alternativ 3 peker seg ut som det beste alternativet. Energibrønnene kan legges under bygningskroppen og investering/drift av anlegget legges til bygningseier. Det gir en enklere modell for eierskapet og den laveste energiprisen. Løsningen legger enkelt til rette for en framtidig mulighet for frikjøling med lagring av overskuddsvarme i egen brønnpark hvis det skulle bli aktuelt. Erfaringen fra andre utbyggingsprosjekter tilsier at anlegg fungerer best når de er dimensjonert riktig fra starten og ikke dimensjoneres for et senere byggetrinn. I Trinn 2 vil TEK15 slå inn og energibehovet reduseres ytterligere, noe som bør komme utbyggerne til gode ved lavere investerings- og driftskostnader til lokale varmesentraler. Drift og økonomisk fordeling mellom eiere innenfor et bygg som allerede er et sameie, er å foretrekke. For kommunen som utbygger av infrastruktur er det en fordel å overlate boring av energibrønner til det enkelte utbyggingsprosjekt og slippe å legge fjernvarmerør. Dette sparer også arbeid i detaljplanleggingen.

5 Denne rapporten er en overordnet strategisk rapport. Hvis en velger å gå videre med forslaget om å benytte rådhuset som framtidig varmesentral så må alternativet utredes nærmere for å kvalitetssikre fakta, konsekvenser og muligheter. På dette nivået og med de usikkerheter som foreligger peker alternativ 3 seg best ut med lavest energipris og minst risiko både i bygge- og driftsfasen. Konklusjon På bakgrunn av overordnet varmeplan for Vikersund sentrum nord anbefaler rådmannen at utbyggingsområdet varmes med varmepumpe og brønner for hvert bygg som beskrevet i rapportens Alternativ 3. Vedtaket innarbeides i videre planlegging.