Saksfremlegg. Bakgrunn:

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 06/ Arkiv: PLNID Sakbeh.: Mari Wiborg-Jenssen Sakstittel: GAKORIMYRA SØR REGULERINGSPLAN PRINSIPPAVKLARING Planlagt behandling: Planutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& 1) Planutvalget vedtar at hovedprinsippene i Skisseprosjekt for Gakorimyra sør datert alternativ 2 legges til grunn for det videre reguleringsplanarbeidet. 2) Planutvalget ser at deler av boligfeltet er egnet som område for å få til boliger for å dekke noe av kommunens boligsosiale behov. Planutvalget ber om at dette tas hensyn til under planleggingen. 3) Planutvalget ser videre at boligfeltet egner seg for å få til et felt med stor vekt på miljø og energisparing. Planutvalget ber derfor administrasjonen følge dette opp i planleggingen slik at tema som eksempelvis bioenergisentral og boliger med lavt energibehov blir utredet. 4) Den endelige reguleringsplan må også ta hensyn til framtidig avkjøringsproblematikk knyttet til avlastningsveg og felles atkomst Gakori og fremtidig Skoddevarre boligfelt. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: 1) Skisseprosjekt 2) Skisseprosjekt alternativ 1 3) Skisseprosjekt alternativ 2 4) Energiutredning Andre saksdok.: se sak 06/3050 Bakgrunn: Planområdet Alta kommune har startet regulering av boligområdet Gakorimyra Sør, B18. Området er avsatt til boligformål i Kommunedelplan for Alta by av Som en oppfølging av vedtak om energi- og miljøplan for Alta kommune, vil en viktig faktor i denne planen være fokus på energisparing og energiomlegging. Administrasjonen ønsker med denne saken å få en prinsippavklaring angående utnyttelsesgraden i feltet og ambisjonsnivået i forhold til energi.

2 Gakorimyra Sør ligger mellom eksisterende Gakori boligfelt og et friområde. I sør vil den nye avlastningsveien komme. Bossekop sentrum er 2km unna. Området er flatt og myrlendt, med spredt vegetasjon av furu, området er drenert i åpne grøfter. Byløypa krysser i dag i vest. Kartutsnittet viser lokalisering og ønsket tilknytningspunkt for avlastningsveien. Kort presentasjon av planforslaget Sivilarkitekt Kirsti Knudsen AS har på oppdrag fra Alta kommune utarbeidet et skisseprosjekt som viser to mulige utnyttelser av området. Den ene med overveiende eneboligbebyggelse, den andre med både eneboligbebyggelse og konsentrert bebyggelse. Hovedprinsipper for utformingen av planforslaget er kollektivakse, bevare grønnstruktur, åpent overvannssystem, klimavern og orientering av bebyggelsen for å nyttegjøre seg solenergi (se vedlegg 1). Planutforming og innkomne merknader er omtalt i skisseprosjektet. Prosjektet som presenteres må anses som en skisse for videre arbeid. Det vil være naturlig å tenke seg at det i etterkant av reguleringsplanen blir laget en bebyggelsesplan for den konsentrerte delen av prosjektet (C). Andre momenter må avklares i forbindelse med utarbedelse av selve reguleringsplanen: Det må gjøres vurderinger om gangbru eller undergang er den beste løsning for kryssing av ny avlastningsvei. Det må gjøres vurderinger om løsninger for kollektivtransport. Det må gjøres en utredning av kostnader knyttet til bygging av lavenergiboliger og passivhus.

3 Planen må også tilpasses en eventuell utbygging av Skoddevarre. Det er ønskelig at en vei fra Skoddevarre knyttes på avlastningsveien, og at dette blir en firearmet rundkjøring som også knytter Gakorimyra sør på denne. Det er ønskelig at denne blir plassert så langt øst som mulig for å gi trafikkflyt, minst løpemeter vei, og minst negativ konsekvens for nytt boligfelt Gakorimyra sør. Bakgrunn for satsning på energi To forhold ligger til grunn: 1) Vedtak i kommunestyrets sak: 27/07 den Alta kommune har som målsetting å bidra til og legge forholdene til rette for en energiomlegging på ca 30GWh innen Stille krav i reguleringsplan/bebyggelsesplan eller utbyggingsavtaler for større utbygginger om utredning av alternativ energibruk/lavenergibygg. 2) Energikrav i de nye tekniske forskriftene (TEK) som gjelder fra 2007 (med en overgangsperiode til 2009): - Det totale energiforbruket skal reduseres med 25 % i forhold til dagens standard (TEK 97). - Alle nye bygninger skal prosjekteres slik at en vesentlig del av varmebehovet (minst 40 %) kan dekkes med en annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler hos sluttbruker. Dette kravet kan fravikes for bygninger med et særlig lavt energibehov (17.000kWh/år). Boligpotensial: Det er utarbeidet to forslag til planløsning (se vedlegg 2 og 3) Alternativ 1 Alternativ 2 Enebolig: Konsentrert ( A og B ) Konsentrert ( C ) 50-70* Til sammen: *En utnyttelse med 4 boliger per dekar (leiligheter/rekkehus 3 etasjer) gir ca 56 boliger. En utnyttelse med 5 boliger per dekar (leiligheter 3 etasjer) gir ca 70 boliger. Områdene A og B, er tenkt som boliger til boligsosiale forhold. Her vil det være mulig å realisere passivhus. Passivhus vil få et så lavt energibehov at det ikke vil være økonomi i å bruke et vannbårent varmesystem. Husene her er derfor ikke tatt med i beregningene for grunnlag til energisentralen. Støtte energi: Husbanken: Husbanken støtter prosjektet med ,- i kompetansetilskudd. Innovasjon Norge: Innovasjon Norge gir støtte til lokale energisentraler. Tilskuddet kan være på 30 %. Dette gjelder også mindre anlegg.

4 Enova: Gjennom programmet varme gir Enova støtte til lokale energisentraler med en energileveranse som er større enn 0,5 GWh/år ( kwh/år). Enova gir også støtte selve byggningsmassen. Prosjekter som er støtteberettiget er prosjekter som har en energisparing på mellom 0,5 og 2GWh/år. For å få støtte til et slikt prosjekt må enten kommunen eller et utbyggingsselskap bygge husene. Energibruk: Alternativ 1: 48 eneboliger gir et totalt energiforbruk til oppvarming og tappevann på kWh/år, og faller dermed ikke inn under kravet til å oppnå støtte fra Enova. Alternativ 2: Ved forskjellig utnyttelse av område C: 31 hus + 56 leil. gir et totalt energiforbruk til oppvarming og tappevann på: kwh/år. 31 hus + 70 leil. gir et totalt energiforbruk til oppvarming og tappevann på: kwh/år 31 hus + 94 leil. gir et totalt energiforbruk til oppvarming og tappevann på: kwh/år Her vil alle tre utnyttelser av feltet gi grunnlag for støtte fra Enova. (se tabell vedlegg 4) Energiløsning: Energikonsulenten Entro har gjort en energivurdering for Alta kommune om hvilken energiløsning som ville passe best for Gakorimyra (vedlegg 4). Konklusjonen er at en lokal biobrenselsentral vil være egnet for området, og at denne vil kunne være lønnsom nok. Det er viktig å være oppmerksom på at en lokal energisentral kan gi lokale støv og støyplager og at det må tas hensyn til dette ved lokalisering av energisentralen. Kostnader Kostnader per hus: kr Kostnader per hus til varmenett (rør fram til huset) : kr Energisentral: nkr. Lavenergiboliger og passivhus: Energimerkeordningen: I EUs nye energidirektiv stilles det krav til energimerking av boliger. I Norge vil disse bli gjeldene fra Ordningen innebærer at det ved nybygg, salg og utleie av boligen skal lages et energisertifikat som viser beregnet og totalt energibehov. Hvor energieffekivt huset er, vil altså i framtida påvirke prisen på boliger i fremtida. Faktisk energibruk og kostnader: Kirsti Knudsen AS har gjort energiberegninger for hva energibruken ved de forskjellige standardene vil være i Finnmark, og disse beregningene viser at energibruken kan være så mye som 40 % mer her enn hva som er forventet i Oslo ved bruk av de samme bygningskonstruksjonene (vedlegg 3). Kostnadene knyttet til å bygge lavenergibygg ligger på 5 % mer enn det som er vanlig med dagens praksis. Vurderinger:

5 Valg av alternativ: Administrasjonen ønsker at Gakorimyra skal bli et prosjekt med satsning på energisparing og universell utforming og kvalitet. For å oppnå et høyt ambisjonsnivå når det gjelder energi, forutsetter dette at deler av boligmassen blir konsentrert, dette for å muliggjøre støtte fra Enova. Krav til energieffektivitet og alternative energikilder kommer til å være sentrale i framtida, det er derfor viktig at Alta er i forkant. Ved å få økt kunnskap om alternativ energi og lavenergi, vil dette gi administrasjonen grunnlag for å stille krav til senere planer og utbyggere. Siden det faktiske varmeforbruket i Finnmark er høyere enn standarden fra Oslo, vil boligene ha et ganske høyt varmeforbruk selv om de blir bygget som lavenergibygg. Det vil derfor være mulig å bygge boliger med lavenergistandard, uten å ødelegge for det økonomiske grunnlaget for etablering av en energisentral. Kostnadene ved å bygge lavenergi og passivhus vil være noe større ved etablering av boligmassen, det er derfor viktig å synliggjøre disse kostnadene i reguleringsplanen. Feltet vil være forholdsvis billig å bygge ut. Dette gir muligheter for å etablere rimelige boliger. Kommunen har behov for boliger til boligsosiale formål, det er også et behov for boliger for 1.gangsetablerere og boliger for ungdom. Gakorimyra ligger sentralt i forhold til Bossekop sentrum, og det vil bli en god kollektivforbindelse til feltet. Å bygge tettere områder som samtidig har kvalitet gir ofte godt bomiljø og mer bærekraftige løsninger (arealeffektivitet, energisparing og flere brukere for kollektivtrafikk). Realisering av en bioenergisentral I følge skogbrukssjefen i Alta kommune, Tor Håvard Sund, er det god tilgang på jomfruelig trevirke i Alta. Det er trolig at det vil komme en aktør på banen som vil bygge og drifte en energisentral når behovet melder seg. Hvis det skal bygges en varmesentral må varmenettet bygges og prosjekteres samtidig som VVA-anlegget. Konklusjon: Administrasjonen foreslår følgende tiltak: 5) Hovedprinsippene i Skisseprosjekt for Gakorimyra sør datert alternativ 2 legges til grunn for det videre reguleringsplanarbeidet. 6) Deler av boligfeltet er egnet som område for å få til boliger for å dekke noe av kommunens boligsosiale behov. Dette tas hensyn til under planleggingen. 7) Boligfeltet egner seg for å få til et felt med stor vekt på miljø og energisparing. Dette følges opp i planleggingen slik at tema som eksempelvis bioenergisentral og boliger med lavt energibehov blir utredet. 8) Den endelige reguleringsplan må også ta hensyn til framtidig avkjøringsproblematikk knyttet til avlastningsveg og felles atkomst Gakori og fremtidig Skoddevarre boligfelt.

6 Ommund Heggheim Plan- og utviklingssjef Hallgeir Strifeldt Avd.leder plan- og bygning... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&&