Saksfremlegg. 1. Alta kommune har som målsetting å bidra til og legge forholdene til rette for en energiomlegging på ca 30 Gwh innen 2010.

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 07/836-1 Arkiv: S00 Sakbeh.: Knut Krane Sakstittel: ENERGI OG MILJØPLAN - ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& 1. Alta kommune har som målsetting å bidra til og legge forholdene til rette for en energiomlegging på ca 30 Gwh innen Kommunestyret gir sin tilslutning til de foreslåtte tiltak i saksfremlegget. 3. Kommunestyret ber om at energioppfølging/forurensning vies oppmerksomhet ved den kommende revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og at planen tar med en visjon ut over ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: Kortversjon Energi og miljøplan Alta kommune Lokal energiutredning Alta kommune 2006 Andre saksdok.: Fjernvarme på Alta Sentrum Bakgrunn: Regjeringen har vedtatt en energiomlegging på 10 % innen 2010 med basis i elektrisitetsforbruk Dette målet er senere (-06) økt til ca 25% innen Denne omleggingen er fordelt på varme fra fornybare ressurser, vind og reduksjon i bruk av olje med like andeler frem til Det er så langt ikke satt mål eller krav til den enkelte kommune. EU s energidirektiv stiller krav til effektiv energibruk i bygg samt legger opp til en energimerking av alle bygg. Dette direktivet følges nå opp blant annet med forslag til endringer i byggeforskriftene hvor målet er 30% reduksjon i energibehovet for bygg.

2 I nylig vedtatt forskriftsendring til plan og bygningsloven (forskrift av nr.33) heter det bl.a. om energi; 8-2 Energikrav Byggverk skal utføres slik at det fremmer lavt energibehov. Byggverk skal lokaliseres, plasseres og/eller utformes med hensyn til energieffektivitet, avhengig av lokale forhold Energiforsyning Bygning skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker. Kravet til energiforsyning i første ledd gjelder ikke for bygning med et særlig lavt varmebehov eller dersom det fører til merkostnader over bygningens livsløp. Boliger som etter annet ledd unntas krav om energiforsyning etter første ledd, skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boliger under 50 m2 BRA. For fritidsbolig under 150 m2 BRA gjelder ikke Fjernvarme Der hvor det ved kommunal vedtekt til plan- og bygningsloven 66 a er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, skal bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan benyttes. Omfanget av nødvendige installasjoner er beskrevet i forskriften 9 2 og Tiltakshaver kan frem til velge om han vil bruke gammel eller ny forskrift. I kommuneplanens samfunnsdel har Alta kommune blant annet vedtatt følgende tiltak; Arbeide for å øke befolkningens bevissthet og motivasjon i forhold til valg av miljømessige energikilder og andre ENØK- tiltak. Det skjer en betydelig utvikling på Alta sentrum som kan danne grunnlag for en planlagt omlegging av energiforsyningen til de kommende bygg. Med utgangspunkt i ovennevnte søkte Alta kommune i samarbeid med Ishavskraft, Finnmark Miljøvarme, Alta Kraftlag, Vefas, Alta Storsenter og PowerOn A/S omkring årsskiftet 05/06 om tilskudd fra ENOVA til utarbeidelse av en Energi og miljøplan for Alta kommune. Det ble innvilget et tilskudd på 50% av antatt kostnad begrenset oppad til kr ,-. Tilsvarende beløp er stillet til disposisjon av ovennevnte parter. PowerON A/S i Alta ble engasjert for utarbeidelse av planen og det ble nedsatt en styringsgruppe bestående av H.Strifeldt, B.Sætrum og J. Iversen Det er utarbeidet to utredninger som nå er oversendt til behandling. Disse er Energi og miljøplan for Alta kommune og Fjernvarme på Alta Sentrum. Det er utarbeidet en kortversjon av forslag til Energi og miljøplan. Dette saksfremlegget tar i hovedsak for seg Energi og miljøplan. Status Alta kommune I følge utredningen var det totale forbruk av elektrisitet i Alta om lag 300 GWh i 2001.

3 Følger man nasjonale målsettinger innebærer dette en omlegging på ca 30 GWh innen 2010 og ca 75 GWh innen 2016 basert på elforbruket i I tillegg kommer forbruksøkningen som følge av veksten i kommunen. I utredningen foreslås at Alta kommune vedtar en energivisjon i tråd med ovennevnte, men som en tilleggsmålsetting at for hver GWh økning i elforbruket skal det foretas en tilsvarende energiomlegging. Frem til 2010 innebærer dette igjen 10 GWh i erstattet forbruk fra hver av faktorene fornybare ressurser, vind og reduksjon i oljeforbruk + tilsvarende på grunn av forbruksvekst. Fra og med 2005? har det vært produsert fjernvarme i Alta basert på pappbriketter fra avfallsanlegg. Anlegget leverer ca 5 GWh, men garanterer ikke 100% leveranse som igjen medfører at kunden fortsatt må ha reserveanlegg basert på el eller olje i hovedsak. Åpningen av dette anlegget innebærer 5 av de 30 GWh er utført. Alta kommune har en relativt stor bygningsmasse hvor elektrisk oppvarming er dominerende. Utredningen opererer med et areal på ca m2. Energiforbruket pr. m2 har økt de senere år. På kort sikt er det mest realistiske tiltaket for disse tradisjonelle ENØK tiltak. Erfaringer fra barnehagesertifiseringen tilsier også at det skal være mulig å redusere forbruket Forbruket av elektrisk energi i kommunale bygg utgjorde ca 25 GWh i I tillegg kom ca 3,5 4 GWh i fjernvarme. Av elforbruket gikk ca 21% til gatelys og VA sektoren. Dette er vanskelig å erstatte, men effektiviseringstiltak er nok fortsatt mulig også her. Temperaturkorrigert elforbruk (målt mot landsgjennomsnitt) utgjorde i 2005 for Alta kommune ca 332 GWh mens andre energibærere inklusive ny fjernvarme utgjorde 80 GWh. På grunn av den store og tilsynelatende vedvarende veksten i spesielt Alta sentrum, har kommunen større muligheter til å oppnå energiomleggingsmålsettinger enn andre kommuner med lav eller negativ vekst. Ser man bort i fra lovmessige krav, vil personer og bedrifters overgang til bruk av andre energiløsninger i hovedsak være knyttet til egen økonomi. For større bygg synes vannbasert oppvarming den mest nærliggende alternativ. Alta Kraftlag Alta Kraftlag A/L har områdekonsesjon for nettdrift og skal årlig lage en Lokal energiutredning. Utredningen for 2006 ble nylig presentert. Denne inneholder få eller ingen tiltak for for eksempel reduksjon av tap, effektivitetsvurderinger eller holdninger/tiltak knyttet til alternativ energi. Det bør bli et krav at ovennevnte forhold vurderes i denne sammenheng. Rådmannen mener at et samarbeid mellom Alta kraftlag A/L og Alta kommune sannsynligvis vil kunne bli den beste lokale pådriveren for alternative tiltak. Et mulig alternativ er opprettelse av et fond hvor bedrifter og utbyggere kan søke om planleggingsmidler for gjennomføring av alternativ energibruk samtidig som Alta kommune aktivt bruker sine muligheter gjennom utbyggingsavtaler, planer og saksbehandling for å legge til rette for muligheter og gjennomføring. Mulige tiltak Kommunens muligheter til å påvirke omlegginger i energiforbruket kan grovt sett deles i to. Den ene del gjelder påvirkning eller krav knyttet til planer eller lovverk. I utredningen heter det; Kommunen som planmyndighet har mulighet for en direkte påvirkning gjennom

4 utbyggingsavtaler og føringer i regulerings- og bebyggelsesplaner. Fjernvarmeselskapet kan også søke NVE om konsesjon for bygging og drift av fjernvarmeanlegg og i neste omgang søke Alta kommune om tilknytningsplikt. Begge alternativer innebærer imidlertid at kommunen tar en aktiv rolle i energiplanleggingen for området, gjerne i samarbeid med fjernvarmeleverandøren. Finnmark Miljøvarme A/S er etter drøftinger med administrasjonen i ferd med å sende søknad om tomt for nytt forbrenningsanlegg for fjernvarme plassert på Alta sentrum. Erfaringsmessig vil slike lokaliseringer skape diskusjoner. Uten et nytt slikt anlegg, som så langt er tenkt fyrt med flis primært fra lokale leverandører, vil det ikke være realistisk å få fjernvarme til sentrumsområdet. Alta kommune har under utarbeidelse en rekke utbyggingsavtaler. Det er vår målsetting at alternative energiløsninger skal vurderes. Hvor langt man kommer i de første årene, jfr. virkningstidspunkt for forskrift, er usikkert. Det kan være et problem at byggekostnadene for alternative løsninger pt. i hovedsak er høyere enn rimeligste alternativer. For bruker av oppvarmingsløsningen kan det imidlertid være motsatt. Et mulig alternativ som må vurderes er bruk av varmepumpe mot grunnvann. Kommunens andre mulighet er knyttet til egen organisasjon. Det sier seg selv at denne ikke er liten når kommunens andel av varmemarkedet i kommunen sies å være ca 38%. I denne sammenheng har kommunen allerede tatt flere initiativ. * i forbindelse med utvidelse av helsesenteret for å løse Helse Finnmarks behov, viste det seg at fyrkjelanlegget var gammelt og med klare kapasitetsbegrensninger. I samarbeid med Finnmark Miljøvarme og Ishavskraft har man inngått en avtale hvor Helsesenteret sikres nødvendig kraft ut over nåværende fjernvarmeleveranse og egenprodusert kraft fra et mobilt gassvarmeanlegg. På denne måten har man utsatt (eventuelt avlyst) utskiftinger og lagt til rette for utvidet bruk av fjernvarme dersom nåværende fjernvarmesentral utvides eller det etableres en ny. * I forbindelse med planlegging av Nordlysbadet A/S har styret vurdert å bruke fjernvarme til oppvarming. Dersom dette skal bli en realitet, må styret ha avklaret om leveranse kan skje ved badets oppstart i løpet av de første månedene av Hvis ikke må anlegget planlegges med alternative løsninger og det må avsettes plass og investeringer til dette. Byggeiers viktigste krav knyttet til eventuell overgang til fjernvarme eller annet mer miljøriktig alternativ, vil være garanti om 100% leveringsdyktighet for å unngå investering i reserveanlegg og en pris som garanteres lavere enn billigste alternativ. Dersom det ikke lykkes å få til en løsning for de to ovennevnte bygg, anser rådmannen at mulighetene til alternativ energiforsyning på Sentrum er utsatt på ubestemt tid. Tilsvarende gjelder da kommunens muligheter til å bidra til å oppfylle regjeringens målsettinger. De største utfordringer knyttet til dette ligger i Finnmark Miljøvarmes økonomiske handlekraft, midlertidige løsninger til nytt eller utvidet fjernvarmeanlegg er på plass, og lokalisering av eventuelt nytt fjernvarmeanlegg. I forhold til drift av eksisterende og fremtidige bygg, vil planmessig energioppfølging, ENØK tiltak og vurdering av alternative løsninger være viktige tiltak.

5 Dette vil nødvendigvis ikke direkte endre valg av energikilde, men bidra til at forbruksveksten øker mindre enn forutsatt samtidig som kommunen sparer penger. Tiltak Finansiere og utrede planer for planmessig energioppfølging. Bruke registrering og rapportering aktivt i energistyring Det fremmes egen sak for hovedutvalget i løpet av 2008 etter at omfang og kostnad er vurdert. Finansiere og utrede mulige ENØK-tiltak i kommunale bygg. Det fremmes egen sak for hovedutvalget etter at omfang og kostnad er vurdert. Finansiere og utrede muligheter for alternativ energibruk i første omgang ved kommunens største bygg Stille krav i reguleringsplan/bebyggelsesplan eller utbyggingsavtaler for større utbygginger om utredning av alternativ energibruk/lavenergibygg Bidra til energiomlegging bl.a. ved å vurdere muligheten for å innføre tilknytningsplikt i fjernvarmeområder Avsette midler til utredninger (og investeringer) av realistiske prosjekt vedrørende fornybare energiløsninger og gjenvinningsprosjekt (for eksempel flisproduksjon. Drøfte samarbeid med Alta Kraftlag A/L om tiltak for å nå målsetting om omlegging av energiforbruket. Innarbeide vurderinger av energiforbruk og ENØK tiltak i kommunens årsmelding.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&&