OPPSUMMERING «TIL DEBATT» - TARIFFNOTAT MØRE OG ROMSDAL -

Transkript

1 OPPSUMMERING «TIL DEBATT» - TARIFFNOTAT MØRE OG ROMSDAL - Basert på svar fra kommunene (14) Oppsummeringsgruppe bestående av: Kari Gagnat, Fræna kommune Birgitte Sævik Pedersen, Herøy kommune Roar Reiten, Ålesund kommune

2 Svar: Kommunene støtter ambisjonen til KS om å arbeide for at det i 2012 blir gjennomført et moderat lønnsoppgjør. Samtidig må det legges opp til en tilstrekkelig lønnsutvikling som sikrer at vi kan konkurrer om arbeidskraft og spesielt overfor yrker med en kjent fremtidig rekrutteringsutfordring. Maksimumsrammen for tariffoppgjøret må tilsvare rammen på 4 % som er lagt til grunn for lønnsøkning i kommunesektoren i statsbudsjettet. Konkurranseutsatt privat sektor bør fremdeles være normgivende for lønnsutviklingen samlet sett. Dersom lønnsoppgjøret i andre sektorer innebærer høyere lønnsvekst enn forutsetningene tilsier, må rammen økes tilsvarende for kommunal sektor. Dette forutsetter inntektskompensasjon fra staten.

3 2. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott, sentrale lønnstillegg) skal prioriteres? Svar: Kommunene ønsker en lokal pott som gir nødvendig handlefrihet til gjennomføring av lokal lønnspolitikk. Den lokale potten må være høyere enn den relative andel som utgjorde potten i 2010, og uten sentrale føringer. Det bør være samme virkningsdato for hele oppgjøret, både sentral og lokal andel.

4 3. Hvilken profil på eventuelle sentrale lønnstiltak vil best ivareta lokale behov? Svar Kommunene ønsker primært et sentralt, generelt tillegg, og endringer i minstelønn. Ved endringer i minstelønn, bør spesielt stillinger med krav til høyere utdanning prioriteres. Kommunene vil ikke ha sentrale tillegg for spesielle faggrupper/spesielle stillingskoder. Slike tillegg ødelegger erfaringsmessig for lokale prioriteringer. KS bør, sammen med partene, ved årets forhandlinger vurdere begrepet minstelønn. Vi oppfordrer KS til å ta initiativ til å innføre begrepet garantert grunnlønn i stedet for minstelønn.

5 4. Hvilke endringer ved dagens minstelønnsystem vil være det beste bidraget for å bedre rekrutteringssituasjonen framover? Svar:Kommunene mener det vil være riktig å prioritere høyere startlønn for stillinger med krav til høgskole, samt bedre lønnsutvikling de første årene for alle grupper. Minstelønnssystemet i HTA kap. 4B har pr i dag en ganske flat lønnsutvikling fra 0-8 års ansiennitet, mens den øker ganske kraftig ved 10 års ansiennitet. Kommunene mener at en nå bør prioritere å få en jevnere lønnsutvikling ved hhv 4, 8 og 10 års ansiennitet. Høyskolegruppene må få en raskere avkastning på investering i egen kompetanse. 4 år 8 år 10 år 4 år 8 år 10 år

6 5. Kan det prioriteres å bruke deler av rammen for å gjennomføre endringer i minstelønnstabellen? Svar: Ja, jfr. spørsmål 4. Det er ønskelig med ei samordning av lønnstabellen i kap. 4b og 4c.

7 6. Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? Svar: Dagens omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse fungerer bra, og er etter kommunenes syn en hensiktsmessig fordeling. Kommentar: Flere kommuner oppgir at dagens fordeling med at ca 10 % av de ansatte (HTA kap 3.4. samt kap 5 dvs ledere og akademiske utdanningsgrupper) kun får lønn gjennom lokal lønnsdannelse fungerer bra.

8 7. Hvordan kan tariffoppgjøret bidra til å løse dilemmaene knyttet til helgearbeidet? Svar: Kommunene mener det bør være et incentiv for å jobbe hyppigere helg, både for deltidsansatte og ansatte i hel stilling. Et slikt incentiv mener vi best kan oppnås gjennom et enkelt og forståelig og sentralt utformet system for tillegg. Det ønskes ikke sentrale føringer på at slikt system for lønnskompensasjon skal utarbeides lokalt. Kommentar: KS har, i likhet med arbeidstakerorganisasjonene, i lang tid vært opptatt av å redusere omfanget av små stillingsbrøker. KS og andre har lenge hevdet at økt hyppighet av helgearbeid vil medføre at mange deltidsansatte vil få øket stillingen sin. Dersom de ansatte jobber to til fire helger ekstra pr. år, vil den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen på arbeidsplassen kunne øke med ca. 20 prosent. Alternativt kan vaktlengden økes i helgene. KS har i tariffnotat eksemplifisert ulike modeller for mer lønn for mer arbeid i helgene.