Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Transkript

1 Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet staten: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som medlem muligheten til å påvirke hva som er viktigst for forbundsstyret å ta hensyn til når kravene skal utformes. I dette arbeidet legges det vekt på de vedtakene som landsmøtet har fattet, men også de rådene medlemmene gir de tillitsvalgte på medlemsmøter, og som bringes videre til de ulike tariffkonferanser høsten Lønnsoppgjøret i 2016 er et hovedtariffoppgjør, det vil si at det ikke bare kan forhandles om lønn, men også arbeidstid, ubekvemstillegg og andre sosiale bestemmelser. I dette notatet gjør vi kort rede for noen problemstillinger som forbundsstyret ønsker råd om og som skal drøftes på medlemsmøtene og på tariffkonferansene. Vi håper du vil delta i denne prosessen og at du gir uttrykk for dine meninger på medlemsmøtene. På den måten har de tillitsvalgte et godt grunnlag for å fremme synspunkter på tariffkonferansene og forbundsstyret vet at de rådene de får, er godt forankret hos medlemmene. Ta kontakt med din tillitsvalgt for nærmere informasjon om når medlemsmøtet skal avholdes. MØT OPP OG SI DIN MENING! Lønn for kompetanse Sykepleierne er kunnskapsarbeidere, og sykepleiere i statlige virksomheter innehar en nødvendig kompetanse for at forvaltningen skal kunne ta beslutninger med faglig forankring, gi god undervisning og videreutvikle sykepleierfaget gjennom god forskning. Forvaltningsfunksjonen er viktig for å sikre kvaliteten på sykepleiertjenesten, gjennom tilsyn og kontroll med helsesektoren. Det er derfor viktig å rekruttere sykepleiere til å ivareta disse funksjonene, slik at fagkunnskapen som sykepleiere innehar, blir en del av tilsynet og kontrollen med helsetjenesten. Ansatte i universitets- og høgskolesektoren er avgjørende for at det skal utdannes nye sykepleiere, med god kvalitet og nødvendig kompetanse til å utøve en forsvarlig sykepleiertjeneste i kommunene og på sykehusene. For at sykepleierutdanningen skal ha en faglig forankring til sykepleiertjenesten, må det også være sykepleiere som gir undervisning, og som gjennom

2 forskning bidrar til å utvikle faget for nåværende og fremtidige behov i helsetjenesten. Vår fagkunnskap dekker både pleie, omsorg og behandling, og gir oss en kompetanse som ingen andre helseprofesjoner i Norge har. Vi spiller en viktig rolle for samfunnets verdiskapning. Vi blir anerkjent, men ikke tilstrekkelig verdsatt. Verdsetting handler ikke bare om tillit og omdømme. Det handler også om lønn for den kompetansen vi besitter og bruker. Hvorfor er det ikke slik? Lønnsforskjellene på samfunnsnivå mellom kvinner og menn avslører at kompetanse og ansvar ikke verdsettes på samme måte i yrker som er kvinnedominert, og yrker som er mannsdominert. Noe handler også om at for eksempel sykepleiere kan bli enda flinkere til å tydeliggjøre hvor viktig kunnskapen og kompetansen vår er. Mannsdominerte yrkesgrupper er flinke til å framsnakke verdien av egen og yrkesgruppens kompetanse, og de er også tydeligere på at de forventer en lønn som står i forhold til den. Det kan sykepleierne lære av! Det gir ikke bare resultater for den enkelte; det har betydning for yrkets status og det gjør også noe med hvordan arbeidsgivere og samfunnet verdsetter yrkesgruppen som helhet. En godt kvalifisert arbeidstaker er attraktiv, og jobbskifte er kostbart for arbeidsgiver. Arbeidsgiver bør derfor heller investere i å beholde en kompetent arbeidstaker, enn å bruke ressurser på å måtte erstatte vedkommende. En slik situasjon benytter andre yrkesgrupper i lønnssammenheng, og nå må vi ta vår plass på denne lønnsforhandlingsarenaen. Individuelle lønnskrav handler ikke om å stikke seg fram på bekostning av andre; det handler også om å bidra til å løfte både lønn og status for alle våre medlemmer. Sentralt eller lokalt? I statlig sektor foregår lønnsforhandlingene både sentralt (nasjonalt) og lokalt. Hoveddelen av lønnstilleggene har blitt gitt i sentrale forhandlinger, hvor lønnstabellen har blitt endret. I tillegg har det det enkelte år blitt gjort justeringer i lønnsplasseringen av enkelte stillingsgrupper (justeringsforhandlinger). Videre kan de sentrale partene bli enige om å sette av en pott til individuelle forhandlinger i hver virksomhet. Landsmøtet i NSF har vedtatt at vi skal ta i bruke alle virkemidler, sentralt og lokalt, for å få høyere lønn. Et viktig spørsmål er hvor stor andel av lønnstilleggene som skal forhandles sentralt (generelle tillegg og justeringer) og lokalt gjennom hovedtillitsvalgt.

3 Skal hoveddelen av lønnstilleggene gis som generelle tillegg, justeringen av lønnsplasseringen til enkelte stillingsgrupper eller til individuelle forhandlinger lokalt? Bør noen medlemsgrupper prioriteres framfor andre? Å prioritere betyr at noen får mer enn andre. Som nevnt ovenfor, kan partene bli enige om å avsette midler til justeringsforhandlinger. I disse forhandlingene kan vi endre lønnsplasseringen for stillingskoder i lønnsspenn (direkteplassert), endre ansiennitetsstigen eller gi alle i en eller flere stillingskoder økt lønn. I de siste årene har det ikke blitt avsatt midler til tradisjonelle justeringsforhandlinger, men det har blitt foretatt enkelte justeringer i forbindelse med de sentrale forhandlingene pr. 1. mai. Skal vi få gjennomslag for at det skal foretas justeringer, må vi argumentere med klare behov for justeringer og ha en tydelig prioritering av grupper. Universitets- og høgskolesektoren Om det blir avsatt midler til justeringsforhandlinger: Hvilke stillingsgruppe (høgskolelektor, universitetslektor, førstelektor, førsteamanuensis, dosent, professor, rådgiver eller andre) mener du er viktig å prioritere? Vil det være viktig å heve begynnerlønnen for å sikre rekrutteringen til sektoren, eller bør man heve de med lengst ansiennitet for å sikre lønnsutviklingen til de som allerede er ansatt, eller skal det gis likt tillegg til alle?

4 Ansatte i andre statlige virksomheter Hvilke stillingskoder bør prioriteres, hvis det blir avsatt midler til justeringsforhandlingene? Vil det være viktig å heve begynnerlønnen for å sikre rekrutteringen, eller bør man heve de med lengst ansiennitet for å sikre lønnsutviklingen til de som allerede er ansatt, eller skal det gis likt tillegg til alle? Nytt lønnssystem i staten? Kommunal og moderniseringsdepartementet har nedsatt en partssammensatt gruppe som skal vurdere endringer i lønnssystemet i staten. Det er fra flere hold hevdet at lønnssystemet i staten er vanskelig å forstå og det er lite fleksibelt for ledere og ansatte. Kritikerne av dagens lønnssystem ønsker en større grad av fleksibilitet for den enkelte virksomhet slik at lokale parter selv kan bli enige om hvordan lønnsmidlene skal fordeles. Dagens lønnssystem innebærer at de generelle tilleggene som blir gitt i sentrale forhandlinger, vil være med på å gi en normal lønnsutvikling og skal være med på å opprettholde kjøpekraften for den enkelte. Justeringsforhandlingene skal sikre at grupper har riktig lønn, og at lønnsutviklingen for de enkelte stillingsgruppene, er i tråd med samfunnsutviklingen for øvrig. Lokale lønnsforhandlinger, både årlige og særskilte, er med på å motivere arbeidstakerne og sikre den enkelte lønnsutvikling både ut fra innsats og ved endringer i arbeidsoppgavene. Det er imidlertid mange virksomheter som ikke tar i bruk de forhandlingsbestemmelsene som ligger i lønnssystemet, da kunnskapen om mulighetene er mangelfulle.

5 Hvilke kvaliteter mener du er viktig å ha i et nytt lønnssystem for staten? Jeg ønsker deg en riktig god sommer og håper du vil delta aktivt i debatten som skal prege vårt neste lønnsoppgjør! Med vennlig hilsen Eli Gunhild By Forbundsleder