Lønns og årsverksutviklingen for hjelpepleiere i helseforetak

Transkript

1 1 Lønns og årsverksutviklingen for hjelpepleiere i helseforetak En sammenliknende analyse Eivind Falkum Arbeidsforskningsinstituttet Introduksjon Dette notatet er utarbeidet på oppdrag fra DELTA. Det bygger på Arild H. Steens notat om samme tema i Data som presenteres er hentet fra Spekter rapporter om lønnsvekst fra 2007 til 2011, Kommunenes Sentralforbunds årlige lønnstatistikk, Beregningsutvalget for Spesialisthelsetjenestens årlige rapporter, Rapport fra det tekniske beregningsutvalg (TBSK) for kommunesektoren (2012) og Statistisk Sentralbyrås statistikkbank, Arbeidsliv. Innholdet i notatet er diskutert løpende med Sveinung Berger i DELTA. Hovedfokus er hjelpepleiere i helseforetakene. Notatet er delt i fire. Den første delen beskriver utviklingen av antall utdannet helsepersonell i noen utvalgte grupper. Den andre delen beskriver utviklingen i antall ansatte og sysselsettingen av de samme gruppene. Den tredje delen beskriver utviklingen i antall årsverk for de samme gruppene. Den fjerde delen beskriver utviklingen i lønn for gruppene. Den siste delen setter funnene sammen i en analyse. Det foretas sammenlikninger av yrkesgrupper og av helseforetak og kommunehelsetjenester løpende gjennom alle avsnittene. I Spekter s statistikk er hjelpepleiere og spesialhjelpepleiere slått sammen. For å få riktige sammenlikninger har vi derfor slått disse gruppene sammen også fra KS sin statistikk. Vi har også, i hovedsak, slått sammen sykepleiere og spesialsykepleiere i både Spekters og KS sin statistikk. Lønnsutviklingen beskrives som gjennomsnittlig månedslønn der grunnlønn er slått sammen med faste og variable tillegg, men uten at overtid er tatt med. Lønnstallene er vektet for antall årsverk i de yrkesgruppene som er slått sammen. 1 Utdanning av utvalgte grupper helsepersonell. Utdanningsnivået i den norske befolkningen blir stadig høyere. Mens 7 prosent av 30 åringer hadde utdanning på universitets og høyskolenivå i 1974 er det 35 prosent av jenter og 30 prosent av gutter på 30 år som har slik utdanning i dag. Helsepersonell er ikke noe unntak. Et utvidet helsetjenestetilbud krever stadig mer kompetanse. Hjelpepleiere har hatt autorisasjon fra Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell i flere tiår. I 2009 fikk Helsefagarbeidere slik autorisasjon. I dette notatet har vi i all hovedsak slått sammen hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere under kategorien hjelpepleiere.

2 Figuren viser antall personer i aldersgruppen år med helse og sosialfaglig utdanning i , og antallet personer i aldersgruppen år i 4. kvartal 2009 og Utdanningsgruppene vokser kraftig gjennom hele perioden. Personer med hjelpepleierutdanning øker med 21 prosent, sykepleierne med 34 prosent og legene med 29 prosent fra Veksten har fortsatt i perioden for alle de tre gruppene, men langt mer for leger og sykepleiere enn for hjelpepleiere. I figur 2 er tendensene framskrevet til 2020 med lineære trendlinjer. Observasjonene for årene 2000 til 2010 er prolongert til

3 3 I 2019 krysses trendlinjene for antall utdannede sykepleiere og hjelpepleiere og det vil være flere med sykepleierutdanning enn med hjelpleierutdanning (helsefagarbeidere). Antall utdannede leger vil nærme seg hvis utviklingen fortsetter som i perioden Sysselsatte/antall ansatte Helsetjenestetilbudet vokser med utvikling av kunnskap og behandlingsteknologi, med politisk vilje til å utvide tilbudet og med befolkningens etterspørsel. Sektoren er først og fremst tilbudsdrevet. Dette kommer også tilsyne i sysselsettingen i sektoren. Tabellen viser at antallet sysselsatte hjelpepleiere synker med ca 1000 fra 2008 til 2010 i kommunene og helseforetakene samlet. mens antallet leger øker med 1760 sysselsatte (8 prosent vekst fra 2008 til 2010) og antallet sykepleiere med 4290 sysselsatte (5 prosent vekst fra 2008 til 2010). På to år er dette en dramatisk forskyvning mot et stadig høyere utdanningsnivå.

4 Tabellen viser at antall ansatte hjelpepleiere går ned 837 fra 2007 til 2011, mot ca 1000 i helsevesenet under ett. Det vil si at det meste av nedgangen kommer i helseforetakene og at den prosentvise nedgangen i kommunetjenestene dermed er ganske liten. Alle de andre gruppene øker i antall ansatte gjennom perioden. Det gjør også summen av dem. I figuren under er disse tallene fremskrevet til

5 5 Sykepleiere og spesialsykepleiere er slått sammen. Begge disse gruppene vokser i den observerte perioden. Det gjelder også Helsesekretærer og leger. Hjelpepleierne er den eneste av disse gruppene som synker i antall ansatte. Mot 2016 vil antall ansatte hjelpepleiere nærme seg 4000, mens helsesekretærer vil øke mot 3000 ansatte. Det er langt flere utdannede enn sysselsatte helsepersonell. Noen går andre karriereveier eller finner seg arbeid i andre bransjer og sektorer. Noen bruker den helsefaglige utdanningen som grunnlag for andre typer videreutdannede, i alle fall i nyere tid. Tabell 3 viser hvor stor andel av de ansatte som jobber deltid. Tabellen viser at andelene som jobber deltid øker fra 2008 til 2010 for alle gruppene, men avtar og er nede på 2008 nivå eller lavere i 2011 (unntatt legene som ikke faller like mye). Fallet fra 2010 til 2011 kan handle om at kritikken mot den store bruken av deltidsstillinger har slått inn og fått foretakene til å endre arbeidsorganiseringen og ansettelsesforholdene. Vi ser at nesten tre av fire hjelpepleiere jobber deltid. Andelen sykepleiere på deltid er også svært høy. Holder vi helsesekretærene utenfor, ser vi at deltidsarbeidet er hierarkisk fordelt etter utdanning. Dette må bety at arbeidsforholdene, arbeidsorganiseringen og ansettelseskontraktene er skjeve og fordeles etter en rangorden som neppe ville vært akseptert i andre bransjer.

6 6 Figuren viser tallene for yrkesgruppene i forrige tabell som prosentandeler av totalt antall hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere, sykepleiere og leger. Hjelpepleiere utgjør 46 prosent av de tre utdanningsgruppene til sammen i 2008 og 44 prosent i Sykepleierne utgjør 43 prosent i 2008 og 44 prosent i 2010, mens legene utgjør 11 prosent i 2008 og 12 prosent i Gruppen med lavest utdanning fases ut, mens grupper med høyere utdanning øker sin andel. Dette må nødvendigvis ha konsekvenser for fordelingen av arbeidsoppgaver, forholdet mellom oppgaver og kompetanse og dermed ressursbruken og effektiviteten i helsetjenestene. For å få et korrekt bilde må vi også se på antall årsverk for de samme gruppene. 3 Utvikling og framskriving av årsverk Helsesektoren er utsatt for mange reformer og mye heftig debatt. Mye handler om bruk av ressurser. Lenge var slagordet Mer helse for hver krone. Hvor effektivt tjenestene organiseres vil ha noe med antall årsverk og fordeling av årsverk mellom yrkesgrupper å gjøre.

7 7 Tabellen viser antall årsverk i hver av yrkesgruppene i helseforetakene per år for perioden Vi ser at samtlige yrkesgrupper får flere årsverk gjennom perioden, unntatt hjelpepleierne som får redusert antall årsverk fra 2007 til 2011 med 14 prosent. I neste figur har vi lagt inn trendlinjer som viser utviklingen i antall årsverk for hver gruppe fram til 2020, gitt at den fortsetter som i perioden I figuren nedenfor har vi framskrevet utviklingen til Figuren viser det samme som den foregående tabellen, men her har vi lagt inn trendlinjer som viser antall årsverk i hver av yrkesgruppene fram til 2020, gitt at utviklingen fortsetter som den har gjort i perioden fra 2007 til Hjelpepleierårsverkene går ned fra ca 5000 i dag til ca 3500 i 2020, mens antall helsesekretærårsverk øker opp til nesten samme nivå som hjelpepleierne. Bildet viser en sterk økning i antall årsverk for gruppene med høyest utdanning. Leger og sykepleiere har de bratteste økningene. Spørsmålet er om dette er en villet utvikling. Hvor er den i så fall forankret og hvordan er den begrunnet? Tabellen under viser de ulike gruppenes prosentandeler av årsverkene over tid.

8 8 Tabellen viser at antall årsverk for de fem yrkesgruppene har økt med drøye 10 prosent fra 2007 til 2011 i helseforetakene (4307 flere årsverk i 2011 enn i 2007), mens antall hjelpepleierårsverk er redusert med 14 prosent. Hjelpepleiere utgjør ca 12 prosent av summen av antall ansatte i helseforetakene, men har 11 prosent av årsverkene for de samme gruppene. I helsevesenet som helhet utgjør hjelpepleierne 43 prosent av de ansatte i disse gruppene. I det følgende ser vi nærmere på hjelpepleierne. Figuren viser store forskjeller mellom antall utdannede hjelpepleiere, sysselsatte hjelpepleiere og hjelpepleierårsverk. I SSBs statistikk (Personer år med helse og sosialfaglig utdanning, etter fagutdanning, sysselsetting og avtalte årsverk (4.kvartal 2009 og 2010) er årsverksprosenten for hjelpepleiere 58 og 57 prosent for henholdsvis 2009 og Merk at det er antall avtalte, ikke faktiske årsverk. En del vil ikke være i jobb pga passert pensjoneringsalder på 67 år (siden statistikken har med aldersgruppen år). Vi må anta at en del av de med hjelpepleierutdanning jobber utenfor

9 9 helsevesenet. Vi vet også at det er mange små deltidsstillinger både i kommunehelsetjenesten og helseforetak, og dette bidrar til forskjellene mellom utdanning, sysselsetting og årsverk. For sykepleierne er årsverksprosenten 73 i 2009, og 72 i 2010 i følge SSB (samme kilde). Leger uten spesialisering hadde en årsverksprosent på 88 i 2009 og 87 i For leger med spesialitet var stillingsprosenten 93 i 2009 og Jo høyere utdanning, jo høyere stillingsprosent! Slår vi sammen årsverkene i KS området og i Spekter området finner vi at antallet hjelpepleierårsverk er redusert fra i 2006 til i 2010 ( 0,8 prosent). Denne nedgangen er ikke så stor. Det viktigste med figuren er fordelingen av hjelpepleiere mellom KS området og Spekter området. I 2006 var 22,4 prosent av hjelpepleierårsverkene utført i Helseforetakene, og 77,3 prosent i kommunehelsetjenesten I 2010 var 18,3 prosent av hjelpepleierårsverkene utført i Helseforetakene og 81,7 prosent i kommunene. Antall hjelpepleierårsverk ble redusert med på 1590 årsverk i helseforetakene fra 2005 til 2010 (21 prosent). I kommunal sektor ble det utført 1114 flere årsverk i 2010 enn i 2006 (vekst på 4,4 prosent), men også i kommunalsektor reduseres antall hjelpepleierårsverk fra 2009 til 2011 (707 færre årsverk, 2,6 prosent). Dette viser en signifikant reduksjon av hjelpleierkompetansen i helseforetakene. I neste figur er dette framskrevet.

10 10 Gitt at utviklingen fortsetter på samme måten som i perioden vil antallet årsverk i kommunehelsetjenesten være ca i 2016, mens hjelpepleier årsverkene i Spesialisthelsetjenesten (Helseforetakene) vil nærme seg Gapet mellom dem vil øke. 4 Lønnsutviklingen Den samme tabellen er vist som graf i figur 9.

11 Vi har bare satt inn tallene for sykepleiere og hjelpepleiere i helseforetakene (se tabell 6). Merk skala fra til Figuren viser tydelig at helseforetakene lønner sykepleiere langt bedre enn kommunene, mens de lønner hjelpepleiere langt dårligere enn i kommunene. Dette vil med nødvendighet virke som et incitament for sykepleiere til å jobbe i foretakene framfor kommunene, mens hjelpepleierne vil ha incitament til å flytte fra helseforetak til kommuner. Lønnsnivået blir med andre ord en viktig forklaring på de foregående funnene som viser at antall ansatte hjelpepleiere og antall hjelpepleierårsverk faller i helseforetakene. Dette vil ha betydning for arbeidsorganisering, hvor effektiv ressursutnyttelsen er i foretakene og hvordan personalpolitikken faktisk utøves. I siste avsnitt viser vi noen sammenfatninger av funnene i det foregående. 11

12 12 5 Sammenstillinger Figuren viser store forskjeller mellom antall utdannede hjelpepleiere, sysselsatte hjelpepleiere og hjelpepleierårsverk. I SSBs statistikk (Personer år med helse og sosialfaglig utdanning, etter fagutdanning, sysselsetting og avtalte årsverk (4.kvartal 2009 og 2010) er årsverksprosenten for hjelpepleiere 58 og 57 prosent for henholdsvis 2009 og Merk at det er antall avtalte, ikke faktiske årsverk. En del vil ikke være i jobb pga passert pensjoneringsalder på 67 år (siden statistikken har med aldersgruppen år). Vi må anta at en del av de med hjelpepleier utdanning jobber utenfor helsevesenet. Vi vet også at det er mange små deltidsstillinger både i kommunehelsetjenesten og helseforetak, og dette bidrar til forskjellene mellom utdanning, sysselsetting og årsverk. For sykepleierne er årsverksprosenten 73 i 2009, og 72 i 2010 i følge SSB (samme kilde). Leger uten spesialisering hadde en årsverksprosent på 88 i 2009 og 87 i For leger med spesialitet var årsverksprosenten 93 i 2009 og Den neste figuren viser utviklingsbanene for hjelpepleiere fram til 2016 med de samme tallene som over. Antall sysselsatte/stillinger synker, men mindre enn antall årsverk, slik at det også blir mindre arbeid per sysselsatt/stilling. Antall utdannede har steget fram til Trendene er basert på gjennomsnitt over perioden. Antall årsverk er stabilt i trendene her, men i realiteten har det sunket fra 2008, og langt mer i helseforetakene enn i kommunene. Det tas forbehold om at vi bare har tre observasjoner for antall sysselsatte. Det gir noe usikkerhet i trenden. Med flere tall bakover i tid er det mulig at utviklingen ikke vil se like negativ ut. Stadig flere hjelpepleiere må dele på stadig færre hele stillinger dersom den observerte utviklingen fortsetter. Stadig flere av dagens hjelpleierstudenter utdanner seg enten til jobber der de ikke får

13 13 brukt utdanningen, til deltidsstillinger eller i verste fall til ledighet. Her er det imidlertid stor forskjell på helseforetakene og kommunene. I tabellen under viser vi stillingsprosentene i helseforetakene. Tabellen viser at det er hjelpepleierne som har den laveste stillingsprosenten. Videre er dette helt hierarkisk fordelt etter utdanning: legene har høyest stillingsbrøk, deretter følger Spesialsykepleierne og hjelpepleierne med lavest brøk. Unntaket fra dette er helsesekretærene, men de har annet jobbinnhold og andre arbeidstidsordninger og er dermed mindre sammenliknbare. Sluttkommentar Gjennomgangen av tallmaterialet viser at det er stor uutnyttet reserve av hjelpepleiere, eller for å være nøyaktig, av hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere. Denne reserven er delvis den uutnyttede arbeidskraften til de som arbeider som hjelpepleiere. De har en gjennomsnittlig stillingsbrøk på 57 %. I tillegg ser det ut til å være en synkende andel med hjelpepleierutdanning som arbeider som hjelpepleiere. Norge har et økende behov for hjelpepleiere for å ta seg av en stadig mer aldrende befolkning. SSB anslo i 2011 behovet til nye årsverk fram til år 2030 (SSB Reports 14/2012). Det kan se ut som dagens tendens er at vi har en økende andel utdannete hjelpleiere i befolkningen som i stadig mindre grad velger å arbeide i yrket. Kan mye av grunnen til det være at det i så liten grad tilbys heltidsjobb for hjelpepleiere? Hjelpleierne ser ut til å opprettholde sin andel av de sysselsatte i kommunene, mens de er for sterkt nedadgående i spesialisthelsetjenesten. Der er hjelpepleiernes andel av det helsefaglige personalet for sterkt nedadgående. Det er ikke usannsynlig at deler av økningen i utgiftene til spesialisthelsetjenesten skyldes at oppgaver som tidligere ble utført av hjelpepleiere, nå utføres av personal med høyere utdanning og høyere lønn. Dette kunne det fra et forskersynspunkt være interessant å se nærmere på. Når det gjelder lønnsbildet, ser vi at hjelpepleierne på sykehus ligger lavere enn hjelpepleierne i

14 kommunene, mens sykepleierne på sin side får bedre lønn på sykehusene enn i kommunen. Det kan tenkes hjelpepleiernes utmarsj fra sykehusene rett og slett skyldes at de får bedre betalt i kommunene og derfor velger bort sykehusene. 14