Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: HØRING FORSLAG TIL NY AUTORISASJONSORDNING FOR HELSEPERSONELL UTDANNET UTENFOR EØS â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: Rådmannens forslag til vedtak: Drammen kommune avgir følgende høringsuttalelse: Drammen kommune ønsker med dette å gi sin tilslutning til forslagene i høringsnotatet. Det er av vesentlig betydning for rekrutteringen av helsepersonell at kommunen kan være sikker på at disse har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta de oppgavene de skal utføre. Kommunen støtter derfor forslagene om å kreve dokumenterte språkkunnskaper og bestått prøve i nasjonale fag for alt autorisert helsepersonell, og krav til bestått fagprøve og kurs i legemiddelhåndtering for de aktuelle gruppene. Kommunen legger til grunn at de foreslåtte endringene vil bidra til å sikre gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til innbyggerne. For øvrig er kommunen enig i forslaget om å innføre en totrinnsbehandling ved søknad om autorisasjon med en innledende jevngodhetsvurdering og videre prosess med oppfyllelse av tilleggskrav. Både når det gjelder hensynet til forutsigbarhet for søkerne og hensiktsmessig ressursbruk innenfor autorisasjonsordningen vil de foreslåtte endringene ha positiv effekt. For å sikre tilstrekkelig tilgang på kvalifisert helsepersonell må det etableres nok plasser til at kurs kan gjennomføres og prøver avlegges regelmessig, slik at ingen må vente mer enn tre måneder for å starte på nødvendige kvalifiseringstiltak. Kurs, språkopplæring og prøver må tilbys kandidatene gratis for å hindre at pris hindrer tilgang på kvalifiserte helsearbeidere. Osmund Kaldheim rådmann á Eva Milde helse- og sosialdirektør

2 â HØRING FORSLAG TIL NY AUTORISASJONSORDNING FOR HELSEPERSONELL UTDANNET UTENFOR EØS 1. Bakgrunn for saken Helse- og omsorgsdepartementet har sendt forslag ut på høring om ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS. Høringsnotatet inneholder forslag til endringer i lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) og forslag til ny forskrift om tilleggskrav for autorisasjon av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS og Sveits. Formålet med endringene er å ivareta helse- og omsorgstjenestens krav til pasientsikkerhet og behov for språkferdigheter, og behovet for forutsigbarhet for helsepersonell som søker arbeid i Norge. Andelen helsepersonell med utdanning fra land utenfor EØS-området er stadig økende, og dagens autorisasjonsordning er ikke godt nok tilpasset de nevnte behovene. Også andre nordiske land har endret sine godkjenningsordninger de senere år. Høringsfristen er satt til 2. februar Administrativt høringssvar likelydende med rådmannens forslag til høringsuttalelse vil bli sendt innen fristen med forbehold om bystyrets godkjenning. 2. Hovedinnholdet i høringsnotatet Det foreslås endringer i helsepersonelloven 48 og 53, samt en ny 48a. De foreslåtte lovendringene er presiseringer av dagens bestemmelser og tekniske endringer. Videre foreslås det en ny forskrift om tilleggskrav for autorisasjon av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS og Sveits. I det følgende omtales EØS-land og Sveits som EØS. Det foreslås at kravet om at søkers utdanning må være jevngod med tilsvarende norsk utdanning videreføres. Det samme gjelder kravene til egnethet og alder. I tillegg foreslås det følgende krav for å få autorisasjon: For alle de 29 autoriserte helsepersonellgruppene foreslås det bestått språkprøve og kurs i nasjonale fag. For leger, tannleger, sykepleiere og helsefagarbeidere foreslås bestått fagprøve. Krav om bestått prøve i legemiddelhåndtering videreføres for leger, tannleger, sykepleiere og farmasøyter. Den nye autorisasjonsordningen skal bestå av to trinn: først en jevngodhetsvurdering, og deretter et løp hvor søker må oppfylle tilleggskrav. I trinn 1 jevngodhetsvurderingen skal det vurderes om - søkers utdanning og eksamen er jevngod med tilsvarende norsk utdanning og eksamen, eller - søker har godtgjort at det foreligger nødvendig kyndighet. 2

3 Dersom utdanning og eksamen anses som jevngod, får søker gå videre i et kvalifiseringsløp med sikte på autorisasjon. Søkere som ikke blir godkjent i jevngodhetsvurderingen får avslag på sin søknad om autorisasjon. Autorisasjonsprosessen skal bidra til å sikre at helsepersonell har nødvendige kvalifikasjoner for å kunne utøve yrket i Norge. For leger, tannleger og sykepleiere foreslås det et krav om bestått fagprøve, mens det for helsefagarbeidere foreslås en forenklet fagprøve. I tillegg til faglige kvalifikasjoner må det for å oppfylle kvalitets- og forsvarlighetskrav også stilles krav til både skriftlige og muntlige språkferdigheter, og det foreslås krav om bestått norskprøve for alle helsepersonellgrupper, med unntak av søkere som kan dokumentere tilsvarende kunnskap og ferdighet i norsk, svensk eller dansk. Etter dagens regler stilles det krav om kurs i nasjonale fag for sykepleiere, hjelpepleiere, farmasøyter, leger og tannleger. I høringsnotatet foreslås det at alle helsepersonellgruppene utdannet utenfor EØS skal gjennomføre kurs og bestå prøve i nasjonale fag for å få autorisasjon. I tillegg må leger, tannleger, sykepleiere og farmasøyter som tidligere gjennomføre og bestå prøve i legemiddelhåndtering. De foreslåtte endringene vil ikke ha administrative eller økonomiske konsekvenser for kommunene. Høringsdokumentene kan lastes ned her: 3. Kort om dagens modell Hovedformålet med autorisasjonsordningen er å ivareta pasienters sikkerhet samt kvalitet og tillit til helse- og omsorgstjenesten og helsepersonell. Autorisasjon gir rett til å benytte en beskyttet tittel, og det er forbudt for andre både å benytte en beskyttet tittel og en tittel som gir inntrykk av at vedkommende har en autorisasjon. Søknad om autorisasjon behandles av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK). Statens helsetilsyn kan tilbakekalle, suspendere eller begrense autorisasjon på gitte bestemte vilkår. Det er i dag 29 helsepersonellgrupper i Norge som er omfattet av autorisasjonsordningen. Hvilke grupper dette er, og hvilke vilkår som stilles for rett til autorisasjon, følger av helsepersonelloven andre ledd: Rett til autorisasjon etter søknad har den som: a) har bestått eksamen i vedkommende fag ved norsk universitet, høgskole eller videregående opplæring, b) har gjennomført praktisk tjeneste fastsatt i forskrift gitt av departementet, c) er under 75 år og d) ikke er uegnet for yrket. 48 tredje ledd: 3

4 Rett til autorisasjon etter søknad har også den som: a) har utenlandsk eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk eksamen, b) har utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter 52, eller c) på annen måte har godtgjort å ha den nødvendige kyndighet. Helsepersonelloven 48 tredje ledd bokstav b om gjensidig anerkjennelse er kun aktuell for søkere med utdanning fra EØS-land. Det er derfor utdanningskravene i bokstav a og c som etter dagens ordning er aktuelle grunnlag for autorisasjon for søkere med utdanning fra land utenfor EØS. Forskrift nr. 460 om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell stiller i tillegg krav om kurs i nasjonale fag for bestemte helsepersonellgrupper. Kravet omfatter lege, tannlege, sykepleier, farmasøyt og hjelpepleier utdannet utenfor EØS-området. Formålet med kurs i nasjonale fag er i henhold til forskriftens 3 å formidle følgende kunnskap om norske forhold og det norske helsesystemet: - Oppbyggingen og organiseringen av helse- og omsorgstjenesten - Helse- og sosialrett - Håndtering av legemidler - Kulturforståelse - Nasjonale satsningsområder 4. Nærmere om den foreslåtte modellen Dagens ordning har vært kritisert fordi den er lite forutsigbar for søkerne. Slik systemet er i dag, tas det endelig stilling til om utdanningskravet er oppfylt først når det fattes vedtak om autorisasjon etter at eventuelle tilleggskrav er oppfylt. Søker vil dermed kunne risikere å komme i en situasjon der vedkommende innledningsvis har vært vurdert å oppfylle utdanningskravet, har gått videre i prosessen og oppfylt tilleggskrav, men ikke gis autorisasjon fordi utdanningen og eventuelle andre kvalifikasjoner ved vedtakstidspunktet ikke anses som jevngode. Søkere som får avslag på autorisasjon, må i dag selv finne ut hvordan manglene ved utdanningen kan rettes opp ved å skaffe nødvendig supplerende utdanning og kompetanse. Det er derfor behov for å vurdere mer målrettede tiltak for å sikre tilgang til tilstrekkelig personell med rett kompetanse. Departementet foreslår i høringsnotatet at jevngodhetsvurderingen foretas innledningsvis, slik at kun søker som tilfredsstiller jevngodhetskravet gis anledning til å gjennomføre fagprøve og kurs i nasjonale fag og legemiddelhåndtering. Språkprøven vil også kunne tas før jevngodhetsvurderingen. Etter at jevngodhetsvurderingen er foretatt, vil søker få en avgjørelse hvor det fremgår om utdanningskravet anses oppfylt. De som oppfyller utdanningskravet, kan starte det videre kvalifiseringsløpet med tilleggskravene. De som får avslag, vil få anledning til å klage på avgjørelsen. Søker vil dermed ikke risikere å gjennomføre kurs som koster tid og penger for så å få avslag på søknad om autorisasjon fordi utdanningskravet ikke anses oppfylt på et senere tidspunkt. En slik ordning vil bidra til mer forutsigbarhet for søker. Det er for øvrig igangsatt en utredning av behov for kompletterende utdanning for søkere med høyere utdanning fra land utenfor EØS som søker om godkjenning for å utøve lovregulerte yrker i 4

5 Norge. Denne utredningen vil gi et utgangspunkt for å vurdere aktuelle kompetansehevende tiltak for å oppnå norsk autorisasjon. I dag stiller helsemyndighetene ingen krav om dokumenterte kunnskaper i norsk språk som vilkår for autorisasjon eller lisens. Det blir indirekte stilt krav om norskkunnskaper for de helsepersonellgruppene som omfattes av tilleggskravforskriften (lege, tannlege, sykepleier, farmasøyt og hjelpepleier), som innebærer krav om kurs i nasjonale fag. Disse kursene og eksamen gjennomføres på norsk, og det kreves nærmere bestemt dokumentasjon av kunnskaper i norsk skriftlig og muntlig før opptak til kurs. Helsepersonell er pålagt en rekke plikter som forutsetter gode norskkunnskaper. Dette gjelder for eksempel kommunikasjon med pasienten, journalføring og samarbeid med annet helsepersonell. For å kunne yte forsvarlige helsetjenester er det nødvendig med tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter i norsk skriftlig og muntlig. I de øvrige nordiske landene inngår språkkrav som et vilkår for godkjenning/autorisasjon av helsepersonell utdannet i land utenfor EØS. Departementet foreslår i ny forskrift om tilleggskrav at bestått språkprøve skal være et vilkår for å få rett til autorisasjon for alle helsepersonellgrupper. Kravet gjelder imidlertid ikke søkere som kan dokumentere tilvarende kunnskaper og ferdigheter i norsk svensk eller dansk. Et eksempel på norskkunnskaper på det nivået som kan godkjennes er bestått norsk fra videregående skole med karakteren 4. Fagprøve er i dag ikke vilkår for å få autorisasjon for noen av helsepersonellgruppene. For leger tilbys fagprøve der det ut fra dokumentasjonen kan være tvil om søkers utdanning kan anses jevngod med norsk utdanning. I de andre nordiske landene inngår fagprøve som en del av kvalifiseringen. Utenlandske betegnelser på utdanninger og yrkestitler er ikke alltid i samsvar med den norske forståelsen. Det er også en viss risiko for forfalskning av vitnemål og annen dokumentasjon på bakgrunn av ny og avansert teknologi. Dette er noe av bakgrunnen for at krav om gjennomført og bestått fagprøve for visse helsepersonellgrupper foreslås tatt inn i tilleggskravforskriften. Gjennomføring av fagprøver er imidlertid ressurskrevende og kostbart, og foreslås derfor ikke innført for alle helsepersonellgrupper. Forslaget omfatter leger, tannleger, sykepleiere og helsefagarbeidere. Disse gruppene utgjør den største andelen av helsepersonell som søker autorisasjon, og er etter departementets vurdering også de gruppene det er størst behov for å stille krav om fagprøve til. For helsefagarbeidere foreslås at fagprøven for autorisasjon er noe forenklet. Krav om bestått kurs i nasjonale fag og legemiddelhåndtering gjelder etter dagens tilleggskravforskrift for leger, tannleger, sykepleiere, hjelpepleiere og farmasøyter som søker om autorisasjon. Det er ikke krav om nasjonale prøver for helsefagarbeidere, selv om autorisasjon for denne gruppen siden 2008 har erstattet autorisasjon for hjelpepleiere. For de øvrige gruppene skal kurset også inneholde håndtering av legemidler. Kursene varierer i innhold og omfang, men har til felles hensikt å gi opplæring i norske forhold og det norske helsesystemet, og sikre at helsepersonell utdannet i land utenfor EØS får kunnskap om nasjonale forhold som er av vesentlig betydning for utøvelsen av yrket som helsepersonell i Norge. Departementet foreslår at det innføres krav til bestått kurs i nasjonale fag for alle helsepersonellgrupper. Dette omfatter kurs i oppbygning og organisering av norsk helse- og omsorgstjeneste, helse-, trygde- og sosialrett, kulturforståelse og nasjonale satsningsområder. Krav til bestått kurs i legemiddelhåndtering foreslås videreført for de aktuelle helsepersonellgruppene. Det foreslås ikke dispensasjonsadgang fra gjennomført og bestått kurs i nasjonale fag og legemiddelhåndtering. 5

6 5. Rådmannens vurdering Høringsnotatet legger opp til en skjerping av kontrollen med at helsepersonell som er utdannet utenfor EØS har et visst minimumsnivå både med hensyn til faglige kvalifikasjoner og språklige kunnskaper og ferdigheter. For å imøtekomme behovet for kvalifisert helsepersonell i årene som kommer, vil helsepersonell med utdanning fra andre land utgjøre en viktig ressurs også i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det vil da være av vesentlig betydning for rekrutteringen av helsepersonell at kommunen kan være sikker på at disse har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta de oppgavene de skal utføre. Samhandlingsreformen innebærer at kommunene har fått større ansvar for å tilby flere og mer spesialiserte helse- og omsorgstjenester til innbyggerne. Dette forutsetter et økt samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, og økt krav til helsepersonellets kompetanse. Gode kommunikasjonsferdigheter er sentralt i denne sammenhengen, både med tanke på dialogen med pasienter og brukere, samhandling med annet helsepersonell og når det gjelder journalføring og annen dokumentasjon. Rådmannen er positiv til forslagene om å kreve dokumenterte språkkunnskaper og bestått prøve i nasjonale fag for alt autorisert helsepersonell, samt krav til bestått fagprøve og kurs i legemiddelhåndtering for de aktuelle gruppene. Det kommer ikke klart frem i høringsnotatet hva det den forenklede fagprøven for helsefagarbeidere innebærer, eller begrunnelsen for dette. Det er også etter rådmannens oppfatning lite begrunnet fra departementets side at det ikke stilles krav til kurs i legemiddelhåndtering for helsefagarbeidere og vernepleiere. Forslagene i høringsnotatet er imidlertid totalt sett et stort skritt i riktig retning, og det må kunne legges til grunn at de foreslåtte endringene vil bidra til å sikre gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til innbyggerne. For øvrig er rådmannen enig i forslaget om å innføre en totrinnsbehandling ved søknad om autorisasjon med en innledende jevngodhetsvurdering og videre prosess med oppfyllelse av tilleggskrav. For å dekke behovet for kvalifisert helsepersonell er det i kommunens interesse å gjøre det enklere for søkere fra andre land å få sin utdannelse godkjent i Norge, dersom de har tilstrekkelig kompetanse. Rådmannen er derfor positiv til at det vurderes tiltak som skal gjøre det mer forutsigbart for søkerne å finne ut hvordan de eventuelt kan skaffe seg supplerende utdanning og kompetanse for å tilfredsstille kravene til autorisasjon som helsepersonell i Norge. 6. Rådmannens forslag til høringsuttalelse Drammen kommune ønsker med dette å gi sin tilslutning til forslagene i høringsnotatet. Det er av vesentlig betydning for rekrutteringen av helsepersonell at kommunen kan være sikker på at disse har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta de oppgavene de skal utføre. Kommunen støtter derfor forslagene om å kreve dokumenterte språkkunnskaper og bestått prøve i nasjonale fag for alt autorisert helsepersonell, samt krav til bestått fagprøve og kurs i legemiddelhåndtering for de aktuelle gruppene. Kommunen legger til grunn at de foreslåtte endringene vil bidra til å sikre gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til innbyggerne. 6

7 For øvrig er kommunen enig i forslaget om å innføre en totrinnsbehandling ved søknad om autorisasjon med en innledende jevngodhetsvurdering og videre prosess med oppfyllelse av tilleggskrav. Både når det gjelder hensynet til forutsigbarhet for søkerne og hensiktsmessig ressursbruk innenfor autorisasjonsordningen vil de foreslåtte endringene ha positiv effekt. For å sikre tilstrekkelig tilgang på kvalifisert helsepersonell må det etableres nok plasser til at kurs kan gjennomføres og prøver avlegges regelmessig, slik at ingen må vente mer enn tre måneder for å starte på nødvendige kvalifiseringstiltak. Kurs, språkopplæring og prøver må tilbys kandidatene gratis for å hindre at pris hindrer tilgang på kvalifiserte helsearbeidere. Vedlegg: Høring forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Høringsbrev Høringsnotat á 7