YS Spekter. Dok kl

Transkript

1 YS Spekter Dok kl Krav ved de innledende A-overenskomstforhandlingene mellom YS Spekter og Spekter pr. 1. April 2011

2 Innledning YS Spekter viser til følgende bestemmelse i A-overenskomsten for tariffperioden : Før utløpet av første avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom Spekter og YS Spekter om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Forhandlingene skal føres på grunnlag av kriteriene i pkt. V 2, og den alminnelige økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår. Forhandlingene føres på grunnlag av reglene i HA 7. Hvis de sentrale avtaleparter ikke blir enige ved forhandlingene, kan YS Spekter innen 14 dager etter at forhandlingene er avsluttet si opp overenskomstene med 14 dagers varsel. YS Spekters vedtaksføre organer og styret i Spekter skal ha fullmakt til å godkjenne et forhandlingsresultat eller et meglingsforslag. 1. Grunnlag for forhandlingene Likelønn var et sentralt tema i fjorårets oppgjør og arbeidet med likelønn må videreføres i Det er avgjørende at de resultatene som er oppnådd ikke motvirkes ved at andre grupper reiser krav om kompensasjon i de kommende oppgjør. Verdien av de likelønnstillegg som ble gitt i 2010 må videreføres ved mellomoppgjørene i YS har videre fokus på arbeidet med lik lønn for likt og sammenlignbart arbeid. Problemstillingen er særlig aktuell der arbeid av lik eller tilsvarende karakter utføres på tvers av sektorer, men med forskjellige vilkår. Fokus på arbeidet med lik lønn for likt og sammenlignbart arbeid fortsetter og forsterkes i All framskriving av arbeidskraftbehov i Norge tilsier et kontinuerlig behov for etter- og videreutdanning av arbeidsstyrken. Dette trengs for å sikre riktig kompetanse til de arbeidsoppgavene som skal løses både i privat og offentlig sektor. Samtidig er det viktig å ta i bruk den kompetansen som faktisk finnes. Nær en tredjedel av de spurte i YS arbeidslivsbarometer svarer at de ofte eller alltid har kompetanse og ferdigheter de ikke får brukt. YS Spekter viser for øvrig til YS inntektspolitiske policydokument, jf. vedlegg Krav til lønnsendringer Alle arbeidstakere gis et generelt tillegg på kr 3.900,- pr år. Arbeidstakere med en grunnlønn på kr ,- og under gis ytterligere et lavtlønnstillegg på kr 1.950,- pr år. Partene i den enkelte virksomhet skal bygge tilleggene inn i sine lønnssystemer og eventuelle tabeller og selv gjøre de nødvendige omregninger dersom lønnssystemene bygger på andre målestørrelser enn årslønn. 3. Opplysnings- og utviklingsordningene i Spekter YS Spekter krever at satsene for OU-ordningene økes med kr 12,- pr år for arbeidstakere som arbeider 30 timer og derover pr uke. Satsene for arbeidstakere med lavere uketimetall øker forholdsmessig. Økningen gjøres fra og med 3. Kvartal B-delsforhandlinger Det gjennomføres virksomhetsvise lokale forhandlinger, jfr. dog dette dokumentets pkt. 5.

3 M.h.t kriterier for den lokale lønnsdannelsen vises til protokoll fra innledende A-forhandlinger i For område 10 helse og område 4 Lovisenberg forutsettes det at de lokale parter finner fram til omforente kriterier for lønnsdannelsen. Partene er videre enige om at partene i den enkelte virksomhet skal legge vekt på lavlønn/ likestilling/likelønn samt den enkeltes anvendte kompetanse. Det skal før B-delsforhandlingene starter, legges fram statistikk for alle ansatte som også omhandler lønnsdata fordelt på kjønn i de enkelte lønnsklasser/grupper/trinn på den enkelte virksomhet. Frister B-delsoppgjøret for overenskomstområdene 1-9 (unntatt område 4) har frist 15. april. I overenskomstområdene 10 og 4 avtaler A2-partene en eventuell frist selv, mens det for de øvrige forbund avtales frister mellom YS Spekter og Spekter etter at tariffoppgjøret i KS-området er avsluttet. YS Spekter krever at utveksling av krav og tilbud i B-delsforhandlingene skal ha startet senest 5 dager før forhandlingsfristen. 5. Lønnsendringer i overenskomstområde 10 - Helse Det gjennomføres særskilte forhandlinger vedrørende lønnsendringer i overenskomstområde 10 - Helse for forbundene Delta, Parat og Bibliotekarforbundet. Forhandlingene føres på A2-nivå. 6. Likelønn YS Spekter viser til det partssammensatte utvalget i Spekter-området som blant annet arbeider med problemstillinger knyttet til likestilling. Det er viktig at dette arbeidet resulterer i konkrete og forpliktende forslag til hvordan Spekter-virksomhetene kan tilrettelegge for at målet om likelønn mellom menn og kvinner oppnås. 7. Kompetanse og livslang læring De fleste arbeidstakere opparbeider seg kompetanse og videreutvikler sin kompetanse gjennom sitt arbeid. YS Spekter mener at den realkompetansen arbeidstakerne utvikler på arbeidsplassen lett må kunne dokumenteres av utdanningsmyndighetene. På denne måten vil arbeidsplassen som kompetansearena styrkes samtidig som tilgangen på formalisering av kompetanse blir lettere. YS Spekter fremholder at kompetanseutvikling gjennom utdanning og arbeid må vektlegges lønnsmessig og på den måten være en ytterligere motiverende faktor for arbeidstakernes deltakelse i etter- og videreutdanning. Mange av Spekter sine medlemsvirksomheter har behov for yrkesfaglig kompetanse. YS Spekter mener Spekter må forplikte sine medlemsvirksomheter til å ta inn flere lærlinger, slik at de legger grunnlaget for en god rekruttering framover. 8. Tariffpolitiske forutsetninger YS Spekter forutsetter at lønnsutviklingen for uorganiserte, ledere og andre grupper i Spektervirksomhetene ikke blir større enn den totale lønnsveksten som blir avtalt i A- og B- delene med YS Spekter. YS Spekter vil kreve generelt innsyn i lønnsdata også for disse gruppene.

4 YS Spekter tar forbehold om å komme tilbake med nye og/eller endrede krav. Vedlegg 1 YS` Inntektspolitisk dokument 2011 Innledning YS vedtok i februar 2010 de inntektspolitiske retningslinjer for hovedtariffperioden Ved mellomoppgjøret 2011 vil disse retningslinjene fortsatt gjelde. Lønnsveksten har vært avtagende de senere årene, både i Norge og internasjonalt. En lav prisvekst har likevel bidratt til en god reallønnsvekst for norske lønnstakere. Et lavt rentenivå har bidratt til at den økonomiske situasjonen for husholdningene har vært god, også i perioden med finanskrise. Disponibel realinntekt i husholdningene steg med 3 ½ prosent i 2010 og med 4 ½ prosent året før. Den lavere veksten i 2010 enn året før skyldes i stor grad at nedgangen i bla boligrenten stoppet opp i midten av Høyere lønnsvekst i Norge enn hos våre handelspartnere over flere år, har bidratt til at nivået på timelønnskostnadene for norske industriarbeidere er høyere enn for industriarbeidere hos våre handelspartnere. Dette reflekterer norsk økonomis høye produktivitets- og inntektsnivå, men også en sterkere lønnsvekst de siste årene. YS krever at medlemmene får en rettmessig andel av verdiskapningen i bedriftene og i samfunnet. YS legger til grunn at det i 2011 vil bli et moderat lønnsoppgjør, men med rom for reallønnsøkning for alle grupper. YS mener at konkurranseutsatt sektor må være retningsgivende for lønnsveksten i alle sektorer og støtter den utvidete frontfagsmodellen, der også funksjonærlønninger hensyntas. I tillegg er det tariffområder og enkeltgrupper som er blitt hengende etter i lønnsutviklingen og som vil kreve tillegg for å rette opp tidligere skjevheter. YS understreker derfor at frontfagsmodellen må praktiseres på en måte som tillater partene å ta tak i skjevheter. Likelønn var et sentralt tema i fjorårets oppgjør og arbeidet med likelønn må videreføres i Det er avgjørende at de resultatene som er oppnådd ikke motvirkes ved at andre grupper reiser krav om kompensasjon i de kommende oppgjør. Verdien av de likelønnstillegg som ble gitt i 2010 må videreføres ved mellomoppgjørene i YS har videre fokus på arbeidet med lik lønn for likt og sammenlignbart arbeid. Problemstillingen er særlig aktuell der arbeid av lik eller tilsvarende karakter utføres på tvers av sektorer, men med forskjellige vilkår. Fokus på arbeidet med lik lønn for likt og sammenlignbart arbeid fortsetter og forsterkes i Pensjon Perioden vi nå er inne i preges av at vi har fått et nytt folketrygdsystem å forholde oss til fra årsskiftet. YS vil fortsatt sette fokus på at alle deler av pensjonssystemet skal legge til rette for at arbeidslinjen blir reell. Det vil si at det skal lønne seg å stå lenger i arbeid, men samtidig må det være mulig for slitne arbeidstakere å tre tidlig ut av arbeidslivet med en

5 verdig pensjon. Dette må også gjelde de ordninger som fortatt ikke er på plass, uførepensjon og tjenestepensjon i privat sektor. Pensjonsordningen i offentlig sektor må bli bedre tilpasset hovedprinsippene i pensjonsreformen, slik at det vil lønne seg å jobbe lenger for å få en bedre pensjon. Målet må være at en samlet fagbevegelse kan bli enige om å uforme en tjenestepensjon som er bra for alle ansatte i offentlig sektor. YS vil derfor nedsette en arbeidsgruppe med representanter fra alle berørte sektorer som skal utrede hvordan offentlig ansatte skal få styrket mulighet til å kombinere arbeid og pensjon. YS vil ikke endre vedtatt pensjonsordning for de som er født før Arbeidsgruppens forslag inngår i forhandlingsgrunnlaget for hovedtariffoppgjøret i Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv, sykefravær og arbeidstid er alle viktige temaer av stor betydning for arbeidsmarkedet. En god politikk på disse områdene er en forutsetning for å sikre velferdssamfunnet. Når det gjelder etter- og videreutdanning vil YS legge til grunn at det igangsettes et utvalgsarbeid mellom partene i arbeidslivet som skal utrede mulighetene for og konsekvensene av en trepartsfinansiering av bla livsopphold ved en yrkes- og samfunnstjenlig etter og videreutdanning. YS`krav og forutsetninger ved mellomoppgjøret 2011 YS legger til grunn at lønnsoppgjørene i 2011 gjennomføres som samordnede oppgjør det forutsettes at de økonomiske rammene for de samordnede oppgjør er normgivende for de etterfølgende oppgjør medlemmene får en rettmessig andel av verdiskapningen i bedriftene og i samfunnet. toppledere i alle sektorer viser minimum den samme moderasjon som lønnstakerne generelt i samfunnet det gis tillegg i 2011 som gir en god reallønnsvekst for alle medlemsgrupper tidligere etterslep og skjevheter søkes rettet opp fokus på arbeidet for lik lønn for arbeid av lik eller tilsvarende karakter, som utføres på tvers av sektorer, men med forskjellige vilkår, fortsetter og forsterkes i 2011 verdien av de likelønnstillegg som ble gitt i 2010 må videreføres ved mellomoppgjørene i 2011 det ikke skal gis kompensasjon til enkeltgrupper som har til hensikt å gjenopprette tidligere relative lønnsrelasjoner som følge av likelønnsoppgjør. Norges Bank hensyntar situasjonen for konkurranseutsatt sektor, og utsiktene til lavere prisvekst, i sin rentesetting myndighetene legger til rette for et moderat mellomoppgjør, slik at skatter, avgifter og det offentlige sine egne priser og gebyrer ikke bidrar til økt prisvekst eller reduksjon i medlemmenes kjøpekraft

6 oppgjørene ikke vil bidra til at arbeidsvilkårene for den konkurranseutsatte industrien forverres man søker å unngå ordninger som bidrar til å utstøte personer- eller som virker som et stengsel- fra deltagelse i arbeidslivet