Politikken virker ikke

Transkript

1 Politikken virker ikke Alt legges inn for å øke lønnsomheten i næringslivet. Likevel øker ikke investeringene. På tide å tenke nytt. Det er ikke bedrifter som skaper arbeidsplasser, det er kunder. Av Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse og leder av Senter for lønnsdannelse Verdensøkonomien er fortsatt i en lavkonjunktur, snart åtte år etter den globale finanskrisen. Den økonomiske politikken som er ført i hele den vestlige verden både før og etter finanskrisen må sies å ha feilet i å utnytte det potensialet som ligger i samfunnets ressurser til å skape og fordele verdier. Mye ressurser i form av både mennesker og kapital står ubrukt. Dette «produksjonstapet» er årsaken til at vi nå i store deler av verden og i Norge har et rentenivå på omtrent null. I Norge har vi vært flinke og heldige. Sysselsettingen utgjør 75 prosent av befolkningen i alderen år (jf. figur 1). Men den har falt fra 78 prosent før finanskrisen. Andre land er dårligere stilt. I USA er kun 69 prosent i jobb, og i eurosonen er andelen kun 65 prosent 10 prosentpoeng lavere enn i Norge. Så svake jobbmarkeder har vart i årtier. Det er på tide på stille oss spørsmålet om måten vi håndterer økonomiene våre på er feil. For å få opp sysselsettingen har tanken vært å stimulere næringslivet til å investere i ny og fornyet produksjonsvirksomhet, og derigjennom «skape» nye arbeidsplasser. Både skatte-, rente- og fordelingspolitikken har blitt brukt aktivt for å øke næringslivets lønnsomhet. Sammenliknet med begynnelsen av 1980-tallet har vi brukt en rekke virkemidler for å oppnå dette: 1. Selskapsskattesatsene i OECD-landene blitt nær halvert (jf. figur 2). Riktignok er skattegrunnlagene utvidet og det er andre kapitalbeskatninger. Likevel har skattetrykket på bedriftene og kapitaleierne blitt vesentlig redusert gjennom en årrekke. 2. Lønnstakernes andel av verdiskapingen har blitt redusert (jf. figur 3). Mekanismene som har gjort dette er bevisste endringer i både fagforeningenes muligheter for å forhandle og sanksjonere, og å svekke arbeidstakernes stillingsvern og trygderettigheter. Dessuten har globaliseringen bidratt slik at lavlønnskonkurransen fra lavkostnadsland har økt. 3. Rentenivået er nå altså rundt null (jf. figur 4). Av figuren ser vi også at det reelle rentenivået er betydelig redusert og er nå negativ i de fleste land. Likevel uteblir investeringene. Figur 5 viser investeringene i realkapital som andel av næringslivets driftsresultat. I en balansert økonomisk situasjon skulle man forvente at andelen var nærmere 100 prosent over tid, slik det var i Norge på og 1980-tallet. Slik er det ikke lenger. I USA reinvesteres under 40 prosent av overskuddene. I EU og Norge reinvesteres henholdsvis 45 og 53 prosent.

2 Til tross for de svake resultatene, fortsetter politikken både internasjonalt og i Norge. I våre prognoser reduseres renta i Norge til 0,25 prosent i løpet av 2016, formueskatten reduseres ytterligere og selskapsskattesatsen reduseres fra 27 prosent i fjor og 25 prosent i år, til 22 prosent i Likevel tar ikke investeringene seg nevneverdig opp. Det som derimot ville skapt investeringer og nye arbeidsplasser var økt offentlig etterspørsel og en jevnere inntektsfordeling i verden og innad i land. I stedet havner de økte kapitalinntektene i boligmarkedet, sammen med den økte gjelden husholdningene tar opp.

3 Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Sysselsetting Andel av befolkningen år Norge USA Eurosonen Figur 1: Formelle selskapsskattesatser Kilde: OECD, faksimile fra NOU 2014:13, Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi (Scheel-utvalget)

4 Figur 2: Kapitalens andel av inntektene 29% 27% 25% 23% 21% 19% 17% 15% USA* Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia* Norge unntatt olje** Figur 3: Realrente 6 * Fra figur 6.5 i Piketty (2014). ** Driftsresultat som andel av BNP unntatt offentlig forvaltning og boligtjenester. Kilde: SSB Norge ECB* USA *Tyskland for perioden Kilde: OECD Figur 4: Investeringer i realkapital som andel av driftsresultat 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% * Totalt hele økonomien,

5 ** Unntatt off.adm., forsvar, undervisning og helse, *** Unntatt offentlig forvaltning og egen bolig. Kilde: SSB, Eurostat og OECD