Generelle virkemidler

Transkript

1

2 Oppgave 2 I 2007 ble verden rammet av en finanskrise. Denne krisen slo spesielt hardt ut i Eurosonen (ØMU), som i dag fremdeles sliter med gjeld. En av grunntankene med EU var å skape en økonomisk stormakt. Vi skal se på Europas situasjon i dag, hvilken innvirkning fellesvalutaen har på denne situasjonen, hvilke virkemidler Eurosonelandene og land forøvrig kan bruke for å betjene gjeld, og prognoser for kommende år. Generelle virkemidler Et åpenbart virkemiddel for å betjene gjeld er å kutte i budsjettene, kontraktiv finanspolitikk. Dette gjøres enten ved å øke statens inntekter gjennom skatt og avgifter, eller å redusere offentlige utgifter. En slik politikk vil gi overskudd i statsbudsjettet, og dermed i noen tilfeller gi land muligheten til å betale ned gjelden sin. Problemet er at dette fører til mindre aktivitet i økonomien, som kan gi lavere statlige inntekter(figur 2). Denne nedgangen forsterkes av multiplikatoreffekten (figur 3). Figur 2: Figuren viser virkningen av kontraktiv penge-/finanspolitikk. Det oppstår et negativt skifte i samlet etterspørsel (SE), og det oppstår et nytt likevektspunkt mellom SE og ST, som fører til at BNP går fra BNP 0 til BNP 1 Kilde: mi/illustrasjoner/figur_54.jpg Høyere skatter eller reduserte offentlige utgifter Mindre samlet etterspørsel Mindre produksjon og sysselsetting Figur 3: Multiplikatorefekten ved kontraktiv finanspolitikk Lavere inntekt

3 En annen metode er ekspansiv finanspolitikk, det motsatte av kontraktiv. I følge Keynes teorier er det ekspansiv finanspolitikk som vil sette i gang økonomisk aktivitet, underbygget av den allerede nevnte multiplikatoreffekten(figur 4), som kan gi land høyere inntekter, og kan dermed føre til at staten på lengre sikt vil gå i overskudd. Multiplikatoreffekten forsterkes ytterligere i Eurosonen fordi landene i stor grad handler med hverandre. F.eks. foregår 59% av handelen til Italia med Eurolandene 1, og hvis f.eks. Italia reduserer sine offentlige utgifter, kan dette skade f.eks. tysk eksport. Figur 4: Multiplikatoreffekten ved ekspansiv finanspolitikk I EU er det ikke lov til å ha mer enn 3% underskudd i statsbudsjettet, noe som kan hindre EU-landene i å dosere finanspolitikken sin riktig. Det vi derimot ser er at veldig få land i Eurosonen følger dette reglementet, som går frem av figur 5. Boksen nederst til venstre i figuren illustrerer den maksimale gjelden EUland kan ha. Siden finanskrisen har EU-landene pådratt seg stor gjeld gjennom ekspansiv finanspolitikk, som gjør det kostbart å anskaffe ytterligere lån. Figur 5: Viser EU-landenes årlige og totale låneopptak i forhold til EUreguleringene. Y-aksen er nye lån pr. år i % av BNP, mens x-aksen er total gjeld i % av BNP 1 ( )

4 Et annet vanlig tiltak for å stimulere den samlede etterspørselen i en økonomi er å redusere markedsrenta, f.eks. gjennom styringsrenta (Denne renta er felles for alle Eurosonelandene da de har felles sentralbank). Dette kan føre til høyere samlet etterspørsel, og dermed høyere økonomisk vekst. En fare ved dette kan være inflasjon, som kan skade økonomien på lengre sikt.(figur 7). Å sette ned styringsrente kan også føre til depresiering av en valuta (figur 6), som vil bidra til å bedre konkurranseevnen for det aktuelle landet, fordi det gir gunstigere forhold for de konkurranseutsatte bedriftene. Figur 6: Lavere styringsrente Lavere markedsrente Mindre attraktivt å investere i den aktuelle valutaen Mindre etterspørsel etter den aktuelle valutaen Figur 7: Figuren viser et positivt skifte i samlet etterspørsel (SE), som følge av ekspansiv finans- /pengepolitikk. Det nye likevektspunktet fører til større BNP. Vi ser også at prisnivået øker (inflasjon) Kilde: lustrasjoner/figur_52.jpg Et virkemiddel man kan bruke om styringsrenta nærmer seg null(1% i Eurosonen) er QE(kvantitative lettelser, se figur 9). Dette går ut på at sentralbanken kjøper obligasjoner av bl.a. bedrifter og banker med elektronisk skapte penger. Meningen med dette er at bankene vil øke utlån fordi det blir mer attraktivt å låne ut penger enn å investere i obligasjoner grunnet risiko- /avkastnings-forholdet, som kan være med på å forhindre en eventuell kredittskvis i Eurosonen. Siden bedriften nå blant annet får lavere lånekostnader, og det blir mindre attraktivt å investere i obligasjoner, vil bedriftenes investeringer i realkapital stige (se figur 8 og 9). Dette har liknende effekt som å sette ned styringsrenten fordi det tilfører økonomien mer penger, og kan dermed være med på å stimulere økonomien. Den opplagte ulempen er at dette kan føre til høy inflasjon, og nettopp derfor er Tyskland sterk motstander av QE, som henger sammen med Tysklands historisk begrunnede frykt for hyperinflasjon. En annen effekt av QE kan være depresieringen av det aktuelle landets valuta, på samme måte som ved å sette ned styringsrenta (figur 6).

5 Figur 8: Viser sammenhengen mellom rentenivå og investeringer. Ved lave rentenivåer er investeringsaktiviteten høy og motsatt. Figur 9: Virkningene av kvantitative lettelser Problemet for Eurosonen er at landene som bruker Euro har felles sentralbank, og de individuelle landene har da altså ikke mulighet til å utføre QE på egenhånd. I følge Lisboa-traktaten har ikke ESB(Den europeiske sentralbanken) lov til å trykke penger. Pr. dags dato har ESB allerede støttekjøpt PIIGSstatsobligasjoner, finansiert med innskudd i ESB, men ikke i den grad finansmarkedene etterspør 2. Gjennom å kjøpe PIIGS-obligasjoner, vil PIIGSlandene kunne utstede obligasjoner med lavere renter. Det faktum at ESB har begrensede muligheter til å utføre QE, svekker investorenes tillit til Eurosonelandenes nedbetalingsevne, som gir høyere rente på lånene. 2 Peter Hermanrud

6 Problemer i Eurosonen I Eurosonen har man en integrert pengepolitikk, men ikke en integrert finanspolitikk. Dette medfører problemer, ettersom Eurosonelandene blant annet ikke optimalt kan kombinere finans- og pengepolitikk. Sverige har vist at dette kan kombineres hensiktsmessig gjennom å føre ekspansiv pengepolitikk og kontraktiv finanspolitikk, som har reddet dem fra gjeldskrisen. 3 Et problem er at landene i Eurosonen utsettes for asymmetriske etterspørselssjokk som gjør at de kan ha stor variasjon i konjunktursituasjon. F.eks. hadde Tyskland i 2010 en årlig BNP-vekst på 3,7% mens Hellas hadde -3,5% 4. Her vil det oppstå en interessekonflikt, ettersom Tyskland muligens ønsker å øke styringsrenta, mens Hellas vil ha den enda lavere. Fordi landene i Eurosonen har felles rente er det vanskelig å stabilisere økonomien i hvert enkelt land. Dette er derimot ikke et utbredt problem i økonomier med høy geografisk arbeidskraftsmobilitet som f.eks. USA. Hvis f.eks. Tyskland er inne i en høykonjunktur, mens Hellas er inne i en lavkonjunktur, vil det som nevnt ikke være mulig å korrigere konjunkturene i hvert land ved hjelp av pengepolitikk. Hvis derimot arbeidsløse grekere flytter til Tyskland, vil dette dempe presset i tysk økonomi, samtidig som arbeidsledigheten i Hellas reduseres. Dette krever at penger kan overføres fra Tyskland til Hellas, som vil være en naturlig del av en integrert finanspolitikk. I Eurosonen er denne mobiliteten naturligvis lavere enn i USA, mye grunnet språk- og kulturforskjeller. Dette har EU prøvd å løse gjennom Schengenavtalen, men uten tilfredsstillende resultater. 3 ( ) &ey=2016&scsm=1&ssd=1&sort=country&ds=.&br=1&pr1.x=35&pr1.y=2&c=122 %2C136%2C124%2C137%2C423%2C181%2C172%2C138%2C132%2C182%2C134%2C 936%2C174%2C961%2C178%2C184&s=NGDPD%2CPPPPC&grp=0&a= ( )

7 Løsninger De asymmetriske etterspørselsjokkene i Eurosonen kan løses ved at landene som skiller seg mest ut forlater valutasamarbeidet. Dette vil føre til at det blir lettere å stabilisere økonomien ved hjelp av pengepolitikk, og hvis sterke land forlater Eurosonen kan dette føre til en depresiering av Euroen, som vil være med på å styrke konkurranseevnen til de resterende Eurosone-landene. Handelen i Eurosonen foregår i stor grad internt i Eurosonen. Dette impliserer at det er vanskelig at alle Eurosonelandene skal ha handelsoverskudd. En måte å løse dette på er behovsbetingede bevilgninger. Dette går ut på at landene med store handelsoverskudd overfører penger til landene med underskudd. Dette vil være et ledd i en mer integrert finanspolitikk. Eurobonds kan være en god løsning på gjeldsproblemene. Ideen er å utestede felles statsobligasjoner for Eurosone-landene, med samme rentenivå for alle Eurosone-landene. Eurosonen som helhet vil da få et langt lavere rentenivå enn hva de har i dag, blant annet grunnet effekten av at risikoen i obligasjonene diversifiseres mellom landene. Mye av gjeldsproblemene i Eurosonen i dag går på at rentenivåene er over bærekraftige nivåer. Eurobonds kan i stor grad løse dette problemet, men det har vært stor politisk motstand. 5 Prognose Det er vanskelig å komme med en god prognose fra et økonomisk ståsted på hvordan Eurosonen vil se ut i 2015, fordi det i stor grad er opp til politikerne. Vi kommer derimot ikke til å diskutere det politiske aspektet i stor grad. Vi tror at Eurosonen står ved et veiskille, og at utfallet i stor grad er opp til politikerne. Vi tror at man enten må velge en finanspolitisk integrering, eller så vil Euro-samarbeidet sannsynligvis kollapse. Dette mener vi fordi dagens situasjon tilsier at måten Eurosonen drives på i dag ikke er bærekraftig, og dagens stabiliseringstiltak først og fremst bidrar til å utsette krisen uten å løse de fundamentale svakhetene i Eurosonen. Vi tror at Eurosonen vil bestå til tross for de grunnleggende svakhetene ved å ha felles valuta i land som er asymmetrisk utsatt for etterspørselsendringer. Vi tror nemlig at mange av problemene i Eurosonen kan løses ved en finanspolitisk integrasjon, herunder å skape en finanspolitisk union. Videre tror vi at den nåværende gjeldskrisen vil løses gjennom budsjettkontroll, samt at de rikeste landene vil redde de kriserammede (evt. hjelp fra IMF, Kina o.l.), og at man vil godkjenne QE som et tiltak for å bidra til å løse krisen. I en finanspolitisk union, tilsvarende den ovennevnte, kan EU ha større kontroll over finanspolitikken til sine medlemsland, hvor land som ikke overholder 5 ( )

8 reglene kan sanksjoneres og delvis bli tvunget til å overgi kontroll over egen finanspolitikk til EU. Dette kan bidra til å forhindre en ny gjeldskrise i fremtiden. I tillegg må det tilrettelegges for at det kan overføres midler fra sterkerestilte- til svakerestilte land for jevne ut de asymmetriske etterspørselssjokkene i Eurosonen. Dette kan gjennomføres ved at man betaler inn penger til ESM (European Stability Mechanism), fondet som skal sørge for økonomisk stabilitet i Eurosonen, og at disse pengene igjen betales ut til trengende land. Som en konklusjon, tror vi at kostnadene ved å oppløse Eurosonen er så store at politikerne vil tvinges til å gjennomføre de nødvendige tiltakene for å opprettholde samarbeidet. En redning av Eurosonen vil også være kostbar, men vi tror at de langsiktige gevinstene vil være mye større ved å beholde Eurosamarbeidet, på grunn av bedre handelsbetingelser, økt internasjonal politisk makt osv. Vi tror at de ovennevnte tiltakene bidrar til at Eurosonen er ute av gjeldskrisen i Klarer man bl.a. å integrere Eurosonen tettere, etter f.eks. en amerikansk modell, så tror vi at EU kan klare å opprettholde sin posisjon som økonomisk stormakt, til tross for den stagnerende tendensen de siste tiårene (Figur 10). Med en slik integrasjon, så kan Eurosonen og EU oppnå mange av de samme stordriftsfordelene som USA, som f.eks. økt geografisk mobilitet, og billigere lån. Dette sistnevnte kan oppnås gjennom Eurobonds. Figur 10: Det er klart at EU står overfor en vanskelig situasjon, men vi tror at de løsningene vi har foreslått vil kunne bidra til å løse situasjonen og gjenopprette veksten i Europa.

9 Kilder Samfunnsøkonomi 2, Bøhmer, Hagen ( ) ( ) html ( ) ( ) ( ) (21.o1.2o12) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( (