ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

Transkript

1 Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V6 Oppgave i) Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir (7) Δ Y = Δ X < 0 c ( t) b + a BNP reduseres. Redusert eksport fører til redusert samlet etterspørsel, slik at BNP faller. Lavere produksjon gir reduserte inntekter til husholdningene, slik at de reduserer sitt konsum ytterligere, dvs. samlet etterspørsel og BNP reduseres. Redusert BNP fører også til reduserte investeringer, fordi bedriftene i mindre grad ønsker å øke sin produksjonskapasitet. Denne virkningen kalles multiplikatoreffekt. Effekten blir dempet ved at noe av inntektsreduksjonen innebærer reduserte skatter, noe som demper nedgangen i disponibel inntekt og dermed demper nedgangen i konsumet. Effekten blir også dempet ved at redusert BNP gir redusert importetterspørsel, slik at noe av nedgangen i etterspørselen rammer utlandet. ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir c (8) Δ Y = Δ z > 0 c ( t) b + a BNP øker (siden multiplikatoren er negativ og Δz < 0). Reduserte skatter fører til økt disponibel inntekt for husholdningene, slik at deres konsumetterspørsel øker. Dermed øker samlet etterspørsel, slik at BNP øker. Deretter er effektene som i pkt i), men i motsatt retning (på eksamen bør man skrive mer her, og beskrive virkningene, siden de går i motsatt retning av punktet over). iii) Den offentlige budsjettbalansen er B = G. Dersom det inntreffer en reduksjon i landets eksport ΔX < 0 vil den direkte virkningen på budsjettbalansen være t Δ B=Δ = Δ X < 0 c ( t) b + a

2 Budsjettbalansen svekkes. Dette betyr at ifølge regelen må myndighetene stramme inn i finanspolitikken. Myndighetene ønsker nå å endre skattene, dvs. velge z, slik at svekkelsen av budsjettbalansen blir motvirket, dvs B = 0. Med andre ord, den samlede virkningen av endringen i z og Y på budsjettbalansen skal være lik null (9) Δ B=Δ z + tδ Y = 0 Skatteendringen vil også ha en virkning på BNP, slik at endringen i BNP når både eksport og skatter endres er c ( t) b + a (0) Δ Y = ( cδ z +ΔX) Dette uttrykket for ΔY settes inn i uttrykket for ΔB: ( ) = 0 () ΔB = Δz + tδy = Δz t + c ( t) b + a c Δz + ΔX Vi løser siste likheten i dette uttrykket ved å multiplisere med -c (-t)- b +a på begge sider av likhetstegnet, slik at vi etter en del mellomregning kan løse for Δt 0. (2) ( ) ( ) ( ) c ( t) b + a Δz tcδ z + tδ X = 0 c + ct b + a ct Δ z + tδ X = 0 c b + a Δ z = tδx t Δ z = Δ X > 0 c b + a Vi ser at skattene må økes, Δz > 0, (siden ΔX < 0). Den samlede virkningen på BNP, av reduserte investeringer og økte skatter, finner vi ved å sette inn for Δz i uttrykket for ΔY, som gir oss: 2

3 (3) ct Δ = Δ +Δ c( t) b+ a c b+ a Y X X ct c( t) b+ a c b+ a = + Δ ct c b + a c ( t) b + a c b + a c b + a = + Δ ct + c b+ a X = Δ c ( t) b + a c b + a c ( t) b + a Δ X = Δ X < 0 c ( t) b a c b + a c b + a = + X X Vi ser at skatteøkningen fører til at reduksjonen i BNP blir forsterket i forhold til den direkte negative virkningen av redusert eksport. Vi ser at multiplikatoren blir som i en økonomi uten offentlig sektor, og uten skatter, og dermed større enn dersom myndighetene lar de automatiske stabilisatorene virke. Den foreslåtte politikk-regelen, som tar sikte på å unngå økt underskudd på de offentlige budsjetter i nedgangskonjunkturer, vil derfor virke destabiliserende, ved å forsterke konjunktursvingningene både nedgangskonjunkturer og oppgangskonjunkturer. En fordel med regelen er at den vil motvirke at offentlig gjeld øker. Men dette målet kan også nås på andre måter, f.eks. med en politikkregel som sier at statsbudsjettet skal være balansert i gjennomsnitt over konjunktursykelen, men at man tillater automatiske stabilisatorer å virke. En slik regel vil innebære at budsjettbalansen svekkes i en nedgangskonjunktur, f.eks. ved redusert eksport, uten at z, t eller G endres for å motvirke dette. Imidlertid vil budsjettbalansen styrkes, og være positiv i en høykonjunktur, slik at det samlet blir balanse. En slik regel vil forhindre at offentlig gjeld øker, uten å virke destabiliserende. En slik regel ligner på den norske handlingsregelen, og det er en av reglene i det svenske finanspolitiske rammeverket. Oppgave 2 På kort sikt vil økte offentlige utgifter ved økt ledighetstrygd føre til økt privat disponibel inntekt, og dermed økt konsumetterspørsel. Økt etterspørsel vil føre til økt BNP, som analysert i Keynes-modellen, og dermed til økt sysselsetting og lavere arbeidsledighet. 3

4 Økt ledighetstrygd vil også føre til økt lønnspress, lønnskurven flytter seg oppover i et ledighet-reallønns-diagram. Resultatet blir at likevektsledigheten øker. Dersom økonomien starter i likevekt, vil ledigheten nå bli lavere enn likevektsledigheten, fordi ledigheten reduseres og likevektsledigheten øker. Når ledigheten er lavere enn likevektsledigheten, vil lønnsveksten øke. Økt lønnsvekst gir økt prisvekst. Dersom det er et inflasjonsmål for pengepolitikken, vil sentralbanken sette opp rentenivået for å motvirke økt inflasjon. Økt rente vil dempe økningen i etterspørselen. Over tid vil arbeidsledigheten gå mot likevektsledigheten, og på lang sikt vil økt ledighetstrygd føre til økt arbeidsledighet. (i) Økning i arbeidsledigheten som skyldes økt lønnspress kan forståes som et vertikalt skifte i lønnskurven, som fører til økt likevektsledighet. En økning i likevektsledighet vil normalt ikke gi en momentan økning i arbeidsledigheten, men over tid vil arbeidsledigheten gå mot likevektsledigheten, slik at økt likevektsledighet fører til høyere arbeidsledighet på lengre sikt. Dersom myndighetene fører en ekspansiv finanspolitikk, så vil det føre til at samlet etterspørsel øker, slik at arbeidsledigheten reduseres. Dersom arbeidsledigheten reduseres slik at den blir lavere enn likevektsledigheten, vil lønns- og prisveksten øke. Økt lønns- og prisvekst kan føre til at sentralbanken setter høyere rente, noe som vil dempe økningen i etterspørselen, og dermed dempe reduksjonen i ledigheten. Etter hvert vil ledigheten uansett øke opp mot nivået på likevektsledigheten. Ekspansiv finanspolitikk vil dermed kunne motvirke økningen i ledighet på kort sikt, men ikke på lang sikt. Uavhengig av årsak til økningen i arbeidsledighet, kan ekspansiv finanspolitikk føre til at det blir større underskudd på den offentlige budsjettbalansen, både fordi BNP faller når ledigheten øker, slik at skatteinntektene reduseres, og som direkte effekt av ekspansiv finanspolitikk. Dette kan være et problem dersom landet har betydelig underskudd på offentlig budsjettbalanse. (ii) Redusert eksportetterspørsel vil gi lavere BNP og økt ledighet, som analysert i en vanlig Keynes-modell. Ekspansiv finanspolitikk vil føre til økt etterspørsel, noe som vil motvirke nedgangen i BNP og dermed også motvirke økningen i arbeidsledighet. Dersom offentlige kjøp av varer og 4

5 tjenester økes tilstrekkelig, eller skattene reduseres tilstrekkelig, kan man fullstendig forhindre økningen i ledigheten. Imidlertid vil dette føre til at underskuddet på handelsbalansen øker, både fordi eksporten reduseres, og fordi BNP opprettholdes slik at importen ikke faller. Dersom landet har for stort underskudd på handelsbalansen, kan dette være et problem. Et annet mulig problem er at redusert eksport medfører at arbeidstakere i eksportbransjer mister jobben, og at disse ikke har de riktige kvalifikasjonene til å ta nye jobber som måtte opprettes i offentlig sektor. Selv om myndighetene ikke hadde benyttet ekspansiv finanspolitikk for å motvirke arbeidsledigheten, ville arbeidsledigheten uansett etter hvert gått mot likevektsledigheten. På lengre sikt har det dermed ikke noen betydning for ledigheten om man bruker ekspansiv finanspolitikk. 5