Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk"

Transkript

1 Forelesningsnotat nr 6, februar 2010, Steinar Holden Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk av Steinar Holden Kommentarer og spørsmål er velkomne: steinar.holden@econ.uio.no Realinvesteringene... 1 Pengepolitikk... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs og inflasjonsmål... 4 Modellen med endogene investeringer og rentepolitikk... 6 Finanspolitikk... 8 Pengepolitikk... 9 Stabilisering gjennom pengepolitikk eller finanspolitikk Oppgaver Norske valutakursregimer I del 1 ble realinvesteringene regnet som en eksogen variabel, dvs. vi tok hensyn til hvordan endringer i investeringene påvirket resten av økonomien, men vi forsøkte ikke å forklare hvilke faktorer som påvirket investeringene. I del 2 går vi videre og studerer hvordan investeringenes bestemmes, og hvordan samspillet mellom investeringene og resten av økonomien fungerer. Vi ser også på virkningene av pengepolitikk. Realinvesteringene Bedrifter investerer for å øke eller fornye sin beholdning av realkapital de ønsker nye eller bedre fabrikker, maskiner, transportmidler, osv. Hvor mye bedriften ønsker å investere vil avhenge en rekke faktorer, men vi vil her først og fremst være opptatt av to av dem: 1

2 Bedriftens salg. Dersom bedriftens salg øker, slik at bedriften må øke sin produksjon, vil det ofte være behov for å øke realkapitalbeholdningen, slik at produksjonskapasiteten øker. Motsatt, dersom bedriften bare får solgt en del av sin produksjon, vil den vanligvis heller ikke ønske å øke realkapitalen. Rentenivået. En realinvestering gir vanligvis utgifter på kort sikt, og inntekter i årene fremover. Ved et høyt rentenivå blir det mindre lønnsomt å investere. Dersom bedriften må låne til investeringskostnadene, må den i så fall betale høye renter. Dersom bedriften bruker av egne midler, kunne den alternativt fått høye renteinntekter ved å la være å bruke midlene til å investere. For å fange opp disse to effektene, antar vi at realinvesteringene er en funksjon av BNP (som fanger opp bedriftens salg) og rentenivået i (1) I = b 0 - b 1 i + b 2 Y b 1 > 0, 0 < b 2 < 1, Ligning (1) sier at dersom rentenivået stiger med ett prosentpoeng, så reduseres realinvesteringene med b 1 kroner (fordi det er mindre lønnsomt å investere). Dersom BNP øker med en krone, øker realinvesteringene med b 2 kroner (fordi bedriftene ønsker å øke sin produksjonskapasitet). Merk at investeringsbeslutningen avhenger av realrenten, dvs nominell rente justert for økningen i prisnivået (inflasjonen), fordi det er realrenten som viser kostnaden ved å låne penger. Men i dette notatet har vi forenklet og forutsatt at prisene er konstante, slik at inflasjonen dermed er lik null. Dermed blir variabelen i, som er nominell rente = realrenten. Bedriftenes investeringsbeslutninger vil også avhenge av andre faktorer. Dersom det skjer viktige teknologiske endringer, kan bedriftene ønske store investeringer for å ta i bruk den nye teknologien. Skattereglene kan også påvirke hvor lønnsomt det er å investere. Disse faktorene vil vi ikke ta eksplisitt med i analysen. Dersom de endres, vil vi fange opp virkningen på dette gjennom å endre verdien på konstantleddet b 0 i (1). 2

3 Pengepolitikk I økonomisk faglitteratur, ikke minst i de aller fleste lærebøker, har pengepolitikk tatt utgangspunkt i sentralbankens beslutning om pengemengdens størrelse. Dette er imidlertid en dårlig beskrivelse av moderne pengepolitikk. I moderne pengepolitikk er sentralbankens viktigste virkemiddel det kortsiktige rentenivået. Norges Bank sin styringsrente, foliorenten, er den renten vanlige banker får på sine innskudd fra en dag til den neste i Norges Bank. 1 I og med at bankene kan plassere ledig likviditet på foliokonto i Norges Bank, vil rentenivået i markedet ikke bli lavere enn dette (bankene vil ikke låne ut penger til lavere rente enn det de kan få fra Norges Bank). Hvis rentenivået i markedet blir særlig høyere enn foliorenten, vil Norges Bank tilføre likviditet (låne ut penger til bankene), slik at renten går ned. Den foliorente som Norges Bank fastsetter blir derfor avgjørende for rentenivået i pengemarkedet. Rentenivået i pengemarkedet vil igjen påvirke andre renter i økonomien, som bankenes innskudds- og utlånsrenter, samt rentene i obligasjonsmarkedet. I moderne økonomier kan man grovt sett ta dele opp i to typer pengepolitiske regimer, fastkurs-regimer, der pengepolitikken rettes inn mot å holde verdien på landets valuta fast i forhold til valutaen til et eller flere andre land, og flytende kursregimer, der pengepolitikken rettes inn mot andre siktemål lav inflasjon er nå den vanligste målsettingen. Fast valutakurs Norge har tradisjonelt hatt en målsetting om fast valutakurs, og gjennom 1990-tallet var målet å holde kronens verdi stabil i forhold til europeiske valutaer, definert som ecu (forløperen til euro) og euro. I et fastkurs-regime må sentralbanken bruke renten for å sikre at valutakursen holdes stabil. I hovedsak innebærer dette av renten må være lik renten i den valuta som en ønsker å holde kronen stabil mot (anker-valutaen). Dersom f.eks. Norge tok sikte på fast valutakurs mot euro, måtte kronerenten være lik renten i euro. Hvis ikke, hvis f.eks. renten i Norge var høyere enn renten i eurolandene, ville det lønne seg å låne penger i et av euro-landene og plassere dem i Norge. Fordi det nå ikke er restriksjoner på slike internasjonale kapitalbevegelser 1 Du kan lese mer om dette og andre deler av norsk pengepolitikk på Norges Banks nettsider, under Prisstabilitet. 3

4 mellom Norge og euro-landene, ville store kapitalbeløp flytte seg på grunnlag av små renteforskjeller. De store kapitalinnstrømningene til Norge ville presset rentenivået i Norge ned mot renten i euro-landene (siden euro-landene samlet er så store i forhold til Norge, ville dette ikke ha særlig betydning for kapitalmarkedet i euro-landene). Motsatt, dersom rentenivået i Norge var lavere enn i euro-landene, ville mange norske investorer plassere sine penger i euro-landene, og kapitalstrømmen ut av Norge ville drive opp rentenivået her. I noen perioder kan renten være forskjellig fra renten i ankervalutaen, og det er dersom markedet tror at valutakursen kan bli endret, til tross for målsettingen om fast kurs. I 1992 hadde Norge fast valutakurs mot ecu, og renten hadde lenge ligget omtrent lik ecu-renten. Høsten 1992 måtte imidlertid flere europeiske land devaluere sin valuta, og mange i valutamarkedet trodde at Norge også ville måtte gjøre dette. Disse aktørene solgte kroner for store beløp, i håp om stor profitt ved å selge kroner dyrt og så kjøpe tilbake billig etter en devaluering. Norges Bank måtte da heve rentene i Norge for å gjøre det mer lønnsomt å ha plasseringer i norske kroner, og dermed motvirke salget av kroner. Enden på visen ble likevel at Norge måtte oppgi å holde kronekursen fast i desember For et lite land innebærer medlemskap i en valutaunion i realiteten det samme som en fullstendig fast valutakurs. F.eks. er Finland medlem i Den Europeiske Monetære Union, EMU. Det innebærer at det ikke kan skje noen endring i valutakursen mellom finsk valuta og valutaen ellers i EMU, siden det er den samme valutaen. Det innebærer også at rentenivået i Finland må bli det samme som ellers i euro-sonen. Flytende valutakurs og inflasjonsmål Fra mars 2001 har Norge hatt et regime med flytende valutakurs, der det operative målet i pengepolitikken er fastsatt til at den årlige inflasjonsraten skal være nær 2,5 prosent. Dette innebærer at Norges Bank vil sette renten med målsetting om at inflasjonen skal være nær 2,5 prosent på årlig basis. I Norge har man et såkalt fleksibelt inflasjonsmålt, som innebærer at Norges Bank både tar sikte på lav og stabil inflasjon, samt å holde produksjonen (dvs. BNP) stabil. Denne todelte målsettingen innebærer at selv om inflasjonen er høyere enn målet, vil Norges Bank kunne bruk noe tid på å få inflasjonen ned, dersom forsøk på å 4

5 få inflasjonen raskt ned ville ført til kraftig fall i BNP. Tilsvarende inflasjonsmål har man også i bl.a. Sverige, Storbritannia, Canada og New Zealand. Også USA og innen Euro-området er pengepolitikken i praksis nokså lik det vårt inflasjonsmål innebærer. Renten påvirker inflasjonen og produksjon på flere måter. For det første fører en økning i renten til mindre samlet etterspørsel, ved at investerings- og konsumetterspørselen reduseres (etterspørselskanalen). Lavere samlet etterspørsel fører til lavere aktivitetsnivå (dvs lavere BNP), og dermed til lavere sysselsetting og høyere arbeidsledighet. Høyere arbeidsledighet fører til lavere lønnsvekst, og dermed til lavere prisvekst dvs lavere inflasjon. For det andre fører høyere rente normalt til at kronen styrker seg i forhold til andre valutaer, fordi avkastningen ved å ha plasseringer i norske kroner (renten) stiger i forhold til avkastningen på andre valutaer. Sterkere krone fører til at importprisene reduseres (vi trenger færre kroner for å kjøpe en vare som koster f.eks. 5 euro). Siden importprisene er en viktig del av konsumprisene, innebærer dette lavere konsumprisvekst, dvs. lavere inflasjon, i Norge (valutakurskanalen). For det tredje kan økt rente føre til at lønns- og prissettere (dvs fagforeninger og bedrifter) tror at lønns- og prisveksten blir lavere enn det de ellers ville trodd; forventet fremtidig inflasjon blir redusert. For å unngå å sette høyere lønninger og priser enn andre, velger derfor lønns- og prissetterne å øke lønninger og priser mindre enn de ellers ville gjort. Dermed blir inflasjonen lavere (forventningskanalen). Det tar gjerne 1-2 år før renten får full virkning på inflasjonen og produksjonen i landet. Dermed må pengepolitikken være fremoverskuende, dvs. renten må settes ut fra hvordan Norges Bank tror økonomien vil utvikle seg fremover. Dersom Norges Bank tror at inflasjonen vil bli lavere enn 2,5 prosent i årene fremover, samtidig som BNP vil være relativt lavt (dvs høy arbeidsledighet), gir dette en enkel konklusjon for pengepolitikken. Da bør Norges Bank senke renten. Lavere rente vil føre til økt etterspørsel, svakere krone og høyere inflasjonsforventninger. Dermed stiger inflasjonen, og produksjonen blir høyere, slik at begge variablene blir nærmere målet. Tilsvarende vil det være enkelt hvis Norges Bank tror at inflasjonen vil være over 2,5 prosent, og BNP være svært høyt (lav ledighet). Da bør Norges Bank heve renten. Det vil føre til lavere etterspørsel, sterkere krone, og lavere inflasjonsforventninger, slik at inflasjonen og BNP blir lavere enn de ellers ville blitt. Igjen kommer begge variablene nærmere målet. 5

6 Derimot er det vanskeligere for pengepolitikken hvis inflasjonen er høy samtidig som BNP er lavt. Da taler den høye inflasjonen for at renten skal heves, mens det lave nivået på BNP taler for at renten skal senkes. Norges Bank må da veie de ulike målene mot hverandre. På kort sikt har sentralbanken liten kontroll med inflasjonsutviklingen. Hvis f.eks. oljeprisen stiger kraftig, vil det normalt føre til høyere inflasjon uten at sentralbanken kan kontrollere dette. Dermed vil sentralbanken normalt måtte akseptere at inflasjonen ofte er forskjellig fra målet. Derimot legger sentralbanker vanligvis stor vekt på å sette renten slik at inflasjonen etter hvert kommer tilbake til målet. Hvis inflasjonen ser ut til å være høyere enn målet ett til to år frem, vil derfor sentralbanken normalt sette opp renten. Modellen med endogene investeringer og rentepolitikk La oss se nærmere på noen av disse sammenhengene innen en enkel Keynes-modell. Den enkle Keynes-modellen har en viktig svakhet i analyse av pengepolitikk, ved at prisnivået er gitt i modellen. Dermed er det ikke noen inflasjon i modellen. Svakheten er imidlertid ikke så avgjørende som en skulle tro. Vi vet jo at det normalt er en sterk sammenheng mellom BNP og inflasjon gjennom Phillipskurven. Når BNP er lavt, og arbeidsledigheten er høy, vil dette etter hvert gi lav lønns- og prisvekst. Tilsvarende vil høyt BNP gå sammen med lav arbeidsledighet, noe som etter hvert gir høyere lønns- og prisvekst. Hvis sentralbanken styrer BNP mot et mellomnivå, vil dette normalt også bidra til å styre inflasjonen. Innen Keynes-modellen kan vi se på hvordan pengepolitikken kan brukes til å påvirke BNP, og dette blir dermed også relevant for hvordan pengepolitikken brukes for også å styre inflasjonen. For å forenkle analysen antar vi nå at vi ser på en lukket økonomi. Dette forenkler notasjonen, ved at vi ikke lenger behøver å ta med oss handelsbalansen og importens avhengighet av BNP. Viktigere er at det medfører at vi ikke trenger å ta med valutakursen. Rentenivået i modellen blir bestemt av sentralbanken, og er dermed en eksogen variabel modellmessig sett. Men siden prisnivået er gitt, og inflasjonen dermed alltid lik null, kan ikke modellen gi noe fullstendig svar på hvorfor sentralbanken skulle sette renten slik den gjør. I tråd med argumentene over kan vi 6

7 supplere modellen med resonnementer utenom for å motivere sentralbankens rentebeslutning. Formelt er modellen vi ser på (2) Y C I G, (3) C c c Y T, c 0, 0 c 1, 0 0 (4) T t0 ty, 0 < t < 1 (5) I = b 0 - b 1 i + b 2 Y b 1 > 0, 0 < b 2 < 1, c + b 2 < 1 2 Modellens forutsetninger og forklaringer på symboler og relasjoner er gitt over, eller i del 1. Modellen har fire ligninger, og fire endogene variable, Y, C, I og T, slik at modellen er determinert etter tellereglen. Myndighetenes politikk-virkemidler er finanspolitikken (offentlig kjøp av varer og tjenester, G, og skattesatsene t 0 og t) og pengepolitikken (rentenivået i). En realistisk utvidelse av modellen ville være å anta at økt rente førte til lavere konsum, fordi høyere rente gir større avkastning ved å spare. Dette kunne vært tatt med i modellen ved å erstatte konsumfunksjonen (2) med (2 ) C = c 0 + c 1 (Y-T) c 2 i, der c 2 > 0. Men for å unngå ytterligere komplisert notasjon og uttrykk er dette utelatt. For å løse modellen setter vi inn fra (3) (5) i (2), og som gir oss Y c c Y ( t ty) b bi by G som kan omskrives til (6) 0 0 (1 ) Y c ct c t Y b bi b Y G Leddene med Y samles på venstre side Y c(1 t) Y by c ct b bi G Vi kan sette Y utenfor en parentes på venstresiden av likhetstegnet, og dele på 2 Denne forutsetningen sikrer at nevneren i ligning (7) nedenfor, 1 - c(1-t) - b 2, er større enn null uansett hvilken verdi skattesatsen t har. Hvis nevneren i (7) blir negativ, blir hele modellen blir økonomisk sett meningsløs. 7

8 parentesen på begge sider av likhetstegnet, slik at vi får 1 1 c(1 t) b (7) Y c ct b bi G Likevektsløsningene for de andre endogene variablene kan finnes ved å sette inn for Y ved å bruke (7) i (3) (5). Vi får (husk at (4) i (3) gir C = c 0 ct 0 + c(1-t)y) c(1 t) (8) C c ct c(1 t) Y c ct c ct b bi G c(1 t) b2 2 (9) I b bi b Y b bi c ct b bi G og c(1 t) b2 (10) T t ty t c ct b bi G t c(1 t) b2 b. (7) (10) utgjør modellen på redusert form. Finanspolitikk Analysen av finanspolitiske virkemidler kan gjennomføres på samme måte som vi har sett tidligere, ved å se på modellen på tilvekstform der de andre eksogene variablene holdes fast. Virkningen på Y av en endring i offentlig kjøp av varer og tjenester på ΔG er gitt ved (11) 1 1 Y G, der > 0 1 c(1 t) b 1 c(1 t) b 2 2 Dersom G øker, dvs ΔG > 0, får vi at ΔY > 0, dvs. BNP øker. Dersom ΔG < 0, blir ΔY < 0, dvs BNP reduseres. Resultatet om at økt offentlig kjøp av varer og tjenester fører til økt BNP er det samme resultatet som vi har fått tidligere, selv om multiplikatoren er litt forskjellig. Den økonomiske mekanismen er som følger: Økt offentlig kjøp fører til 8

9 økt produksjon (dvs økt BNP) direkte. Økt BNP fører til økt privat inntekt, og dermed til økt privat konsumetterspørsel, slik at økningen i BNP forsterkes (multiplikatoreffekt). Økningen i BNP stimulerer også bedriftene til å øke sine investeringer, slik at økningen i BNP forsterkes ytterligere. Vi ser at multiplikatoren i (11) (dvs brøken foran ΔG) er større enn den tilsvarende multiplikatoren i del I, (ligning (18)), der vi så på en åpen økonomi med eksogene investeringer. Det er to årsaker til denne forskjellen. For det første har vi her tatt hensyn til at en økning i BNP fører til økt investeringsetterspørsel, noe som fører til en større multiplikator. For det andre har vi ved å se på en lukket økonomi, sett bort i fra importlekkasjen mot utlandet at en del av økningen i etterspørsel rettes mot utlandet og dette bidrar også til en større multiplikator. Virkningene av en skatteendring Δt 0, finnes på tilsvarende måte c c (12) Y t0, der 0 1 c(1 t) b 1 c(1 t) b 2 2 Dersom skattene øker, Δt 0 > 0, så blir ΔY < 0, dvs. BNP reduseres. Årsaken til at økte skatter fører til redusert BNP, er at privat konsum reduseres fordi skatteøkningen fører til at privat disponibel inntekt reduseres. Også her har vi en multiplikatoreffekt, som er større enn i tilfellet med eksogene investeringer og en åpen økonomi. Pengepolitikk Som nevnt over kan Norges Bank styre rentenivået i Norge ved å endre sin styringsrente. Hvordan påvirker en endring i rentenivået BNP i vår modell? Som over finner vi virkningen på BNP av en endring i rentenivået på Δi ved (13) b b, 0 1 c(1 t) b 1 c(1 t) b 1 1 Y i der 2 2 Dersom renten øker, Δi > 0, så blir ΔY < 0, dvs. BNP reduseres. Økt rentenivå fører til lavere BNP gjennom å redusere investeringsetterspørselen. Den initiale virkningen blir forsterket ved at redusert BNP fører til både redusert konsumetterspørsel og en ytterligere nedgang i investeringsetterspørselen, slik som drøftet over. 9

10 Stabilisering gjennom pengepolitikk eller finanspolitikk Dersom det inntreffer et makroøkonomisk sjokk, f.eks. en reduksjon i privat konsum, som fører til redusert BNP og økt arbeidsledighet, kan dette motvirkes både ved ekspansiv finanspolitikk og ved ekspansiv pengepolitikk. Ved passende valg av en økning i offentlig kjøp av varer og tjenester, eller redusert skatt, eller redusert rente, kan myndighetene i prinsippet fullstendig stabilisere BNP. Dersom man bare var interessert i BNP, ville derfor finans- og pengepolitikk vært fullstendig likeverdige innen vår modell. Det er likevel flere forskjeller mellom bruk av pengepolitikk og finanspolitikk i stabiliseringen. For det første så virker penge- og finanspolitikk forskjellig på ulike deler av BNP. Den direkte effekten av en innstramning gjennom pengepolitikken, dvs høyere rente, er reduserte investeringer. Økte skatter fører til redusert privat konsum. Og redusert offentlig kjøp av varer og tjenester innebærer selvfølgelig at denne delen av BNP reduseres. I tillegg har alle typer innstramning en negativ indirekte virkning på privat konsum og private investeringer, fordi disse avhenger av størrelsen på BNP. Hvilken type stabiliseringspolitikk en velger kan derfor avhenge av hvilke deler av økonomien en ønsker å stramme inn på. Eller en kan velge å stramme inn ved å bruke alle tre typene, for dermed å spre virkningen på ulike deler av BNP. I en virkelig økonomi ville økt rente også hatt en direkte negativ virkning på privat konsum, ved at høyere rente gjør det mer lønnsomt å spare (og dyrere å låne), slik at forbruket faller. Høyere rente fører normalt også til at kronekursen styrkes. Sterkere krone øker kostnadsnivået for norske produsenter (som betaler en lønn bestemt i norske kroner) i forhold til kostnadsnivået hos utenlandske konkurrenter. Dette vil vanligvis føre til lavere eksport og større import. Disse virkningene av renten på forbruk, valutakurs, eksport og import er som nevnt ikke med i modellen her, ut fra et ønske om å holde modellen enkel. For det andre kan pengepolitikken vanligvis justeres raskere, og dermed raskere tilpasses dersom det skulle oppstå overraskende endringer i økonomien. Hovedstyret i Norges Bank har møte om rentesettingen hver 6. uke, men i prinsippet kan sentralbanken endre styringsrenten når som helst. En endring i sentralbankens 10

11 styringsrente vil raskt slå ut i rentenivået ellers i økonomien. Finanspolitikken fastsettes derimot først og fremst om høsten, i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet, og da med virkning for neste år. Stortinget kan imidlertid også vedta endringer gjennom året, men vanligvis i betydelig mindre omfang. På den annen side har endringer i offentlig kjøp av varer og tjenester en sikrere og raskere effekt på aktivitetsnivået i økonomien når endringen først er blitt iverksatt. Endringer i rentenivået vil normalt ta noe tid før de får full virkning på konsum- og investeringsbeslutningene, og en regner vanligvis med at det tar omtrent to år før pengepolitiske endringer har fått full virkning på økonomien. Slike tidsforskyvninger i beslutninger og virkninger av økonomisk politikk kommer ikke frem i vår modell, fordi modellen er statisk, uten noen tidsdimensjon. For det tredje er det institusjonelt sett lettere å tilpasse rentenivået til konjunktursituasjonen. Erfaringer fra mange land viser at bruk av finanspolitikken i stabiliseringshensyn blir vanskeliggjort ved andre hensyn som politikerne vil ta. Politikerne vil ofte ha lettere for å velge en ekspansiv finanspolitikk, med populære utgiftsøkninger og skattelettelser, enn en stram finanspolitikk der en må kutte enkeltposter eller øke skattene. Ikke minst viser erfaringene at mange regjeringer gjennomfører en ekspansiv finanspolitikk før valg, slik at populære endringer og en voksende økonomi skal bedre mulighetene til gjenvalg. Rentebeslutningene er nå i de fleste industriland tillagt mer eller mindre uavhengige sentralbanker, som i mindre grad skjeler til om en renteendring er upopulær. For det fjerde har mange land en så vanskelig offentlig budsjettsituasjon, med høy offentlig gjeld, at handlefriheten i finanspolitikken er ytterst begrenset. I har finanskrisen og den påfølgende nedgangskonjunkturen ført til lavere skatteinntekter i de fleste land, slik at det i mange land nå er store underskudd på de offentlige budsjettene. Selv om lavkonjunkturen i disse landene taler for en svært ekspansiv finanspolitikk, innebærer hensynet til den økende offentlige gjelden at en må være mer forsiktig. Dermed blir det enda viktigere at pengepolitikken er ekspansiv, dvs. at renten er lav. For det femte har myndighetene også mange andre formål med, og hensyn å ta, i budsjettpolitikken enn det å stabilisere økonomien samlet sett. Dersom en øker skattesatsene i høykonjunkturer og senker dem i lavkonjunkturer, innebærer dette ustabilitet for arbeidstakere og næringsliv som gir dem ulemper. Tilsvarende vil 11

12 svingninger i offentlige bevilgninger for å stabilisere økonomien samlet sett gi ustabilitet for offentlig sektor som kan føre til dårligere ressursbruk der. På den annen side kan det også være andre hensyn å ta i pengepolitikken. Hvis renten er svært lav, kan dette føre til sterk låneetterspørsel og sterk vekst i boligprisene. En del økonomer har hevdet at for lave styringsrenter, særlig i USA, har bidratt til sterk vekst i utlån og boligpriser, som igjen har vært en årsak til finanskrisen. Samlet er det i de fleste land først og fremst pengepolitikken som brukes i konjunkturstyringen. Etter at Norge fikk et inflasjonsmål for pengepolitikken, er dette også tilfellet i Norge. Ved at både pengepolitikken og finanspolitikken virker på BNP, er det et viktig samspill mellom de to politikk-områdene. Hvis finanspolitikken blir mer ekspansiv, vil dette føre til høyere BNP, og dermed lavere arbeidsledighet og høyere inflasjonen. Dette vil føre til at sentralbanken hever renten, for å forhindre at inflasjonen blir for høy. Tilsvarende vil strammere finanspolitikk føre til lavere BNP og lavere inflasjon, slik at sentralbanken normalt setter lavere rente for å forhindre at inflasjonen blir for lav. I beslutningene om penge- og finanspolitikken kan en dermed komme i en spill-situasjon, der Regjering og Storting i budsjettprosessen må ta hensyn til hva de tror Norges Bank vil gjøre, mens Norges Bank må gjøre prognoser på finanspolitikken når banken setter renten. I denne situasjonen er det rimelig å anta at det er pengepolitikken som tilpasser seg til finanspolitikken. Dette skyldes at Norges Bank kan endre renten når som helst (det er rentemøte hver 6. uke, men banken kan foreta ekstra møter), mens finanspolitikken bare besluttes 1-2 ganger i året, i Statsbudsjettet om høsten og mindre endringer i revidert budsjett om våren. Dermed vil pengepolitikken alltid kunne tilpasse seg til den finanspolitikken som blir besluttet. Det at pengepolitikken tilpasser seg til finanspolitikken, innebærer imidlertid ikke at pengepolitikken kan regnes som svakest. En kan også argumentere for at det motsatte er tilfelle. Vanligvis er høy rente upopulært, fordi det er mange flere husholdninger som har store lån enn som har store bankinnskudd, slik at politikerne ønsker å unngå at renten blir for høy. Dersom finanspolitikken er ekspansiv, så vil dette som nevnt føre økt BNP og høyere inflasjon, slik at Norges Bank setter en høy rente. Dermed kan Regjering og Storting bli nødt til å føre en strammere 12

13 finanspolitikk enn de isolert sett ønsker, for å unngå at sentralbanken setter en høy rente. Det er imidlertid noen tilfeller der pengepolitikken enten blir begrenset eller ikke kan brukes. Et slikt tilfelle, som vi har sett nå i etterkant av finanskrisen ( ), gjelder at nominell rente ikke kan settes under null. Dersom nominell rente var lavere enn null, ville jo banker og husholdninger heller ha pengene sine i kontanter, som gir null rente, enn å ha dem i sentralbanken (for vanlige banker) eller i bankene (for husholdninger) som gir negativ rente. Etter finanskrisen har nedgangskonjunkturen i flere land som USA og Sverige vært så kraftig at disse landene åpenbart ville ønsket å sette en negativ rente. Siden dette ikke er mulig, har disse landene satt renten til null. Det betyr at pengepolitikken ikke er så ekspansiv som en ønsker seg. I en slik situasjon vil mer ekspansiv finanspolitikk ikke føre til en endring i den faktisk renten, fordi sentralbanken trolig uansett ville ønsket å sette en negativ rente, og dermed velger å holde renten lik null. Et annet viktig tilfelle der pengepolitikken ikke kan brukes, gjelder i land som har fullstendig fast valutakurs. Dette skyldes som nevnt over at ved fri kapitalmobilitet over landegrensene, medfører en fullstendig fast valutakurs at innenlandsk rentenivå må være lik høyt som rentenivået i på den valuta som man har fast kurs i forhold til. Dermed er det ingen selvstendig handlefrihet i rentefastsettingen, og heller ingen mulighet til å fastsette renten ut fra hensynet til innenlandske konjunkturer. Tilsvarende gjelder for land som deltar i en monetær union, som f.eks EMU, der landene har felles myntenhet euro. I slike land er rentenivået satt ut fra hensynet til økonomien i unionen som helhet, og dermed ikke spesifikt for det enkelte land. Dersom landene i en valutaunion stort sett har samme konjunkturutvikling, vil det samme rentenivået kunne være egnet for alle landene. Men hvis f.eks. de fleste av medlemslandene er i en høykonjunktur, slik at sentralbanken setter et høyt rentenivå for å dempe presset i økonomien, samtidig som ett land er i en lavkonjunktur, vil det høye rentenivået forsterke lavkonjunkturen i dette landet. F.eks. ville det noen år tilbake, i vært gunstig for Tyskland å ha et lavere rentenivå enn det man hadde i euro-området, for å motvirke den lave veksten i Tyskland. Motsatt har andre 13

14 euro-land som Spania og Irland i flere år hatt sterk økonomisk vekst, og disse landene ville hatt behov for høyere rente enn det som den Europeiske Sentralbanken satte. Problemet med at land i ulik konjunktursituasjon har behov for forskjellig rentenivå blir forsterket ved at inflasjonen gjerne er forskjellig i ulike land, samtidig som det nominelle rentenivået må være det samme. I land med lav vekst vil inflasjonen gjerne være lav, noe som fører til at realrenten (nominell rente minus inflasjonen) blir høyere. Siden det er realrenten som gir den reelle kostnaden ved å låne i landet, betyr det at pengepolitikken blir relativt kontraktiv (høy realrente) i land med svak vekst, dvs. de landene som egentlig trenger mer ekspansiv pengepolitikk. Tilsvarende vil land med høy vekst, som Irland og Spania i , gjerne ha høy inflasjon, slik at realrenten blir lav. Pengepolitikken blir dermed ekspansiv i disse landene, som egentlig kunne trengt strammere politikk. Under og etter finanskrisen ( ) har det imidlertid gått dårlig i alle landene i eurosonen (i likhet med de aller fleste andre land i verden), slik at alle landene i eurosonen har vært tjent med et lavt rentenivå. Oppgaver Oppgave 1. Betrakt modellen (14) Y = C + I + G (15) C = ,6(Y-T) (16) T = t 0 + 0,4 Y (17) I = i + 0,1 Y a) La G = 300, t 0 = og i = 3. Finn likevektsløsningen for Y. b) Anta at myndighetene ønsker å øke BNP med 10, dvs ΔY = 10. Dersom myndighetene ønsker å bruke pengepolitikken, hvor mye må i så fall renten endres? Dersom myndighetene ønsker å bruke skattepolitikken hvor mye må t 0 (konstantleddet i skattefunksjonen) endres? c) Hva blir virkningen på C og I under hver av de to politikk-endringene nevnt under b)? d) Dersom myndighetene ønsker å øke Y med 10 ved hjelp av offentlig kjøp av varer og tjenester, hvor mye må disse øke? Og hva blir i så fall virkningen på C, I og G? Sammenlign med svaret du fikk på b) og c). 14

15 15

16 Løsning på oppgave 1: a) Vi løser for Y og finner (tilsvarende ligning (7)) Y 1 1 0,6(1 0,4) 0,1 1 0, ,6t i G b) En endring i renten på Δi gir en endring i BNP gitt ved Y i i i 1 0, 6(1 0, 4) 0,1 0,54 0, 054 dvs, for ΔY = 10, blir i 0, 054 Y 0,54 Renten må settes ned med 0,54 prosentpoeng for at BNP skal øke med 10. En endring i skattene på Δt 0 gir en endring i BNP gitt ved 0,6 0,6 Y t t 1 0, 6(1 0, 4) 0,1 0, dvs, for ΔY = 10, blir 0,54 t0 Y 9 0,6 Skattene må reduseres med 9 for at BNP skal øke med 10. c) For å finne virkningen på C og I av redusert rente Δi = -0,54 kan vi sette inn alle parameterverdier i modellen på redusert form, (8) og (9), og så sette inn for Δi. Men det er enklere å benytte at vi allerede vet at ΔY = 10. Vi får da Redusert rente: C c(1 t) Y 0, 6(1 0, 4)10 3, 6 ΔI = -10Δi +0,1ΔY= -10(-0,54)+0,1*10 = 6,4 16

17 Konsumet øker med 3,6 og investeringene med 6,4, til sammen lik BNP-økningen på 10. Reduserte skatter: C c t0 c(1 t) Y 0,6( 9) 0,6(1 0,4)10 5,4 3,6 9 ΔI = 0,1ΔY= 1 Konsumet øker med 9, og investeringene med 1, til sammen til BNP-økningen på 10. d) En endring i offentlig kjøp av varer og tjenester på ΔG gir en endring i BNP gitt ved 1 Y G 1 0,6(1 0,4) 0,1 dvs 0,54 G Y 5, ,54 G Offentlige kjøp av varer og tjenester må øke med 5,4 for at BNP skal øke med 10. Virkningen på C og I blir ΔC= 0,6(1-0,4)ΔY= 3,6 ΔI = 0,1ΔY= 1 Offentlig kjøp av varer og tjenester øker med 5,4, konsumet med 3,6 og investeringene med 1, til sammen lik

18 Norske valutakursregimer (i hovedsak basert på J. Qvigstad og A. Skjæveland, Valutakursregimer historiske erfaringer og fremtidige utfordringer, i Stabilitet og Langsiktighet. Festskrift til Hermod Skånland, Aschehoug, 1994) Periode Regime Kommentar Inflasjon* Flytende kurs Sølv- og gullstandard Innebar at Norges Bank var pliktig til å veksle kroner mot sølv/gull til en fast kurs Flytende kronekurs første verdenskrig og ettervirkninger Flytende kronekurs styring mot gullparitet, -6, Gulltilknytning mot førkrigsnivå -4, Flytende kronekurs -1, Fast kronekurs mot 4,8 pund og dollar Fast kronekurs Bretton-Woods systemet 4, Flytende kronekurs varte i 5 måneder Fast kronekurs Smithsonianavtalen 7, Fast kronekurs Slangesamarbeidet i Europa 10, Fast kronekurs Fast mot valutakurv 7, Fast kronekurs Kronen fast mot ECU 2, mars 2001 Flytende kronekurs Mål om stabil kronekurs mot europeiske valutaer mars Flytende kronekurs Mål om 2,5 prosent årlig inflasjon *Årlig gjennomsnitt 2,1 18

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk Forelesningsnotat nr 6, august 2004, Steinar Holden Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk av Steinar Holden Kommentarer og spørsmål er velkomne: steinar.holden@econ.uio.no

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Sensorveiledning: ECON 1310 Våren 2005

Sensorveiledning: ECON 1310 Våren 2005 Sensorveiledning: ECON 30 Våren 005 Ved sensuren blir begge oppgaver tillagt samme vekt. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014 Fasit til øvelsesoppgave EON 30 høsten 204 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = + + G + X - Q (2) = z + c( Y T) cr 2, der 0 < c < og c 2 > 0,

Detaljer

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi,

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, Econ 3 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober 22 Oppgave Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, () YC I G, (2) C = c + c(y- T) c >, < c , < b 2

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Vår 2008 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de definert?

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål

Detaljer

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1 Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Kapittel 6. Konjunkturer og økonomisk aktivitet

Kapittel 6. Konjunkturer og økonomisk aktivitet Kapittel 6 Konjunkturer og økonomisk aktivitet Keynes-modell endogen investering & nettoskatter Y = + I + G z c ( ) Y T, der 0 < c

Detaljer

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005 Sensorveiledning ECON 3 Høsten 25 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren.

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. ECON 30 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave:

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 18.10.2016 Disposisjon Kort oppsummering fra sist Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver EON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2014 1) Måling av økonomiske variable. Holden forelesningsnotat 2, Blanchard kap 1, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet,

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud a.g.kjelsrud@econ.uio.no 13.3.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten

Detaljer

Konjunkturer og økonomisk aktivitet Forelesning ECON 1310

Konjunkturer og økonomisk aktivitet Forelesning ECON 1310 Konjunkturer og økonomisk aktivitet Forelesning EON 30 3. september 205 Keynes-modell endogen investering & nettoskatter Y = + I + G z c ( ) Y T, der 0 < c

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005 Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 131 høsten 25 NB oppgaven inneholder spørsmål som ikke ville blitt gitt til eksamen, men likevel er nyttige som øvelse. Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h5 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave 3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 3.4.2018 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten (tre hovedkanaler) Utvide

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 12.10.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten (tre hovedkanaler) Utvide

Detaljer

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2015 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene

Detaljer

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at Ekstranotat, 7 august 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser og brøker... Funksjoner...3 Tilvekstform (differensialregning)...4 Telleregelen...7 70-regelen...8

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17

UNIVERSITETET I OSLO. ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 25%, oppgave 2 vekt 50% og oppgave 3 vekt 25%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12 UNIVERSIEE I OSLO ØKONOMISK INSIU oppgave 30, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst tre nesten riktige

Detaljer

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start

Detaljer

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y Fasit oppgaveseminar 3, ECON 1310, V15 Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C e C = z + c1 ( Y T ) c2 ( i π ), der 0 < c 1 < 1 og c

Detaljer

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015 Ekstranotat, februar 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser, brøk og potenser... Funksjoner...4 Tilvekstform (differensialregning)...5 Nyttige tilnærminger...8

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h16 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgave og 2 lik vekt. Oppgave (a) De finanspolitiske virkemidlene i denne modellen er knyttet til det offentlige konsumet (G) og skattesatsen

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen:29.10.2013 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h13/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

7. Forelesning. Keynes-modeller, repetisjon og utvidelse

7. Forelesning. Keynes-modeller, repetisjon og utvidelse 7. Forelesning Keynes-modeller, repetisjon og utvidelse Dagens forelesning 1) Repetisjon av Keynes-modellene 2) Pengepolitikk 3) Keynes-modell for en lukket økonomi, med endogene investeringer og pengepolitikk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 1310, v16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 1310, v16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 30, v6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave 2 vekt 2/3, og oppgave 3 vekt /6. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h17

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h17 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 25%, oppgave 2 vekt 50% og oppgave 3 vekt 25%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen:23.10.2012 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h12/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON1310 våren 2018 FASIT

Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON1310 våren 2018 FASIT Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON30 våren 208 FASIT Ved sensuren vil oppgave tillegges 25% vekt, oppgave 2 50% vekt og oppgave 3 25% vekt. Merk: dette er ikke en

Detaljer

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < a < 1

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < a < 1 Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, H5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen

Detaljer

Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Sensorveiledning til eksamen i ECON1310 våren 2018

Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Sensorveiledning til eksamen i ECON1310 våren 2018 Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Sensorveiledning til eksamen i ECON1310 våren 2018 Spørsmål kan rettes til helene.onshuus@econ.uio.no For at en bevarelse skal godkjennes bør den ha Minst tre

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310

Seminaroppgaver ECON 2310 Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2006 Denne versjonen: 7-11-2006 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h06/) 1) (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller Blanchard

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16

UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16 UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT Oppgaveverksted 3, v16 Oppgave 1 Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C = z c + c 1 (Y-T) c 2 (i-π e ) der 0 < c 1 < 1,

Detaljer

Fasit - Oppgaveseminar 1

Fasit - Oppgaveseminar 1 Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2 Oppgave 1 i) Finn utrykket for RR-kurven. (Sett inn for inflasjon i ligning (6), slik at vi får rentesettingen som en funksjon av kun parametere, eksogene variabler og BNP-gapet). Kall denne nye sammenhengen

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310

Seminaroppgaver ECON 2310 Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2007 Denne versjonen: 7-11-2007 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h07/) 1) (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller Blanchard

Detaljer

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V6 Oppgave i) Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir (7) Δ Y = Δ X < 0 c ( t) b + a BNP reduseres. Redusert eksport fører til redusert samlet etterspørsel, slik at BNP

Detaljer

Oppgave 1 Betrakt konsumfunksjonen. C = z C + c 1 (Y-T) - c 2 r 0 < c 1 < 1, c 2 > 0

Oppgave 1 Betrakt konsumfunksjonen. C = z C + c 1 (Y-T) - c 2 r 0 < c 1 < 1, c 2 > 0 Fasit - Oppgaveverksted EON 30, H5 Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private

Detaljer

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004 Sensorveiledning ECON 3 Høsten 24 Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som det spørres om i oppgaven. Oppgave: Ta utgangspunkt i modellen

Detaljer

e) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

e) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, H6 Oppgave Veiledning: a) Det virker fornuftig å anta at eksportetterspørselen bestemmes av utenlandske faktorer, og ikke av innenlandske forhold (spesielt hvis vi bruker

Detaljer

Seminaroppgaver i ECON1310 våren 2018

Seminaroppgaver i ECON1310 våren 2018 Seminaroppgaver i ECON1310 våren 2018 Økonomisk aktivitiet og økonomisk politikk Hensikten med seminarene er å lære å anvende pensum gjennom å løse oppgavene. Det forventes at alle studenter forsøker å

Detaljer

Konjunktursvingninger og finanspolitikk i en åpen økonomi 1

Konjunktursvingninger og finanspolitikk i en åpen økonomi 1 Forelesningsnotat 6, februar 205 Konjunktursvingninger og finanspolitikk i en åpen økonomi Innhold Konjunktursvingninger og finanspolitikk i en åpen økonomi... Import og eksport i Keynes-modellen... Konjunktursvingninger

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Oppgave 1 Arbeidsmarkedet a) På kort sikt vil økte offentlige utgifter ved økt ledighetstrygd føre til økt privat disponibel inntekt, og dermed økt konsumetterspørsel.

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1 IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken Steinar Holden, 9. september 004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14 UNVERSTETET OSLO ØKONOMSK NSTTUTT Sensorveiledning 30, H4 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1 1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1 Hvor Y er BNP, C er privat konsum, I er private realinvesteringer, G er offentlig kjøp av varer og

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, høsten 2013

Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, høsten 2013 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, høsten 203 Ved sensuren skal oppgave og 3 telle 25 prosent, og oppgave 2 telle 50 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Det er lov å samarbeide når

Detaljer

Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR. ECON november 2015

Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR. ECON november 2015 Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR ECON 30 6. november 205 Disposisjon Kort om nasjonalregnskapet Kort om Keynes-modellen Kort om lønnsdannelse og Phillipskurven Kort om IS-RR modellen Nasjonalregnskapet

Detaljer

ECON Etterspørsel, investeringer og konsum. Enkle Keynes-modeller

ECON Etterspørsel, investeringer og konsum. Enkle Keynes-modeller ECON 1310 - Etterspørsel, investeringer og konsum. Enkle Keynes-modeller Helene Onshuus 29. januar 2018 Realligningen i en lukket økonomi En lukket økonomi har ikke handel med utlandet, ser også vekk fra

Detaljer

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015 Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave ECON 1310 26. oktober 2015 Oppgave 1 Fremgangsmåte: Forklare med ord, men holde det kort Forholde seg til den virkelige verden mer enn modellene Vise at man kan

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Til diskusjon/øving 6 (del 1): Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk og sentralbankene Formål: sentralbankenes rolle i pengepolitikken moderne sentralbanker (er "fristilte") litt om Norges bank (en moderne

Detaljer

BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2 Oppgave 1 a og c) b) Høy ledighet -> Vanskelig å finne en ny jobb om du mister din nåværende jobb. Det er dessuten relativt lett for bedriftene å finne erstattere. Arbeiderne er derfor villige til å godta

Detaljer

Universitetet i Oslo, Økonomisk Institutt Sensorveiledning 1310, V13

Universitetet i Oslo, Økonomisk Institutt Sensorveiledning 1310, V13 Universitetet i Oslo, Økonomisk Institutt Sensorveiledning 30, V3 May 9, 203 Oppgave skal vektlegges med 25%, oppgave 2 med 50%, og oppgave 3 med 25%. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall:

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: 28.10.2009 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h09/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 9. forelesning ECON 1310 5. oktober 2015 1 Finanskrisen i 2008-09 førte til kraftig økonomisk nedgang i industrilandene. Anslag på potensielt BNP i USA på ulike tidspunkt,

Detaljer

Renter og finanskrise

Renter og finanskrise Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

der Y er BNP, C er konsum, I er realinvesteringer og r er realrente. Y og C er de endogene variable, og I og r er eksogene.

der Y er BNP, C er konsum, I er realinvesteringer og r er realrente. Y og C er de endogene variable, og I og r er eksogene. Steinar Holden, februar 205 Løsningsforslag til oppgave-sett Keynes-modeller Oppgave Betrakt modellen: () Y = C + I (2) C = z C + Y - 2 r 0 < 0 der Y er BNP, C er konsum, I er realinvesteringer

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: 13-10-2008 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h08/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Makroøkonomi for økonomer SØK3525

Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Makroo.no Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Innhold Introduksjon 2 Nasjonalregnskap 4 Økonomisk vekst 8 Strukturell arbeidsledighet 12 Penger og valuta 19 Konjunkturteori 24 Rente og inflasjon 30 Økonomisk

Detaljer

Forskrift om pengepolitikken (1)

Forskrift om pengepolitikken (1) Forskrift om pengepolitikken (1) Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen.

Detaljer