Framtidens arbeidsmarked. Victoria Sparrman SSB

Transkript

1 Framtidens arbeidsmarked Victoria Sparrman SSB Buskerud fylkeskommune, Rådgiversamling 4. desember

2 To rapporter: Tilbud Tidsperiode

3 To rapporter: Etterspørsel Tidsperiode

4 Formål med framskrivninger av typer arbeidskraft Brukes som planleggingsverktøy Gi informasjon om utdanningskapasitet bør justeres Gi råd i forbindelse med karriereveiledning 4 4

5 Hvorfor er det viktig å planlegge riktig? Arbeidsmarkedet er stadig i forandring Nye utfordringer møtes best når det er samsvar mellom tilbud og etterspørsel Kort sikt Lang sikt 5 5

6 Arbeidsledigheten har naturlige kortsiktige bevegelser 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Langsiktig ledighetsnivå Arbeidslause i prosent av arbeidsstyrken (AKU), sesongjustert M M M M M M M M M02 6 6

7 Dagens tema Litt om hvordan arbeidsmarkedet har vært Hvordan kan jeg vite at akkurat min utdanning blir ettertraktet i framtiden? Hvor mange tilbyr høyere utdanning? Tilbud og etterspørsel sammen? Oppsummering 7

8 Historisk utvikling Teknologisk framgang I mange land har inntektsforskjellene økt Ledigheten blant lavt utdannede har økt Hva med Norge? Kjennetegnes av små inntekstforskjeller Lav ledighet for alle utdanningsnivåer Fleksibelt, men velregulert arbeidsmarked? 8 8

9 6 3 1 Sysselsettingsandel i Offentlig forvalting Tjenestester utenom varehandel og samferdsel Varehandel 34 Samferdsel 12 Industri Bygg og anlegg 6 Primærnæringer Råolje og naturgass Utenriks sjøfart Bank og forsikring 9

10 Sysselsettingsandel i Offentlig forvalting Tjenestester utenom varehandel og samferdsel Varehandel Samferdsel Industri 5 Bygg og anlegg Primærnæringer Råolje og naturgass Utenriks sjøfart 10

11 Sysselsetting fordelt på utdanning Andel Utdanning i 2000 Utdanning i Næring lav medium høy lav medium høy 35 Offentlig forvalting Tjenester utenom varehandel og samferdsel Varehandel Samferdsel Industri Bygg og anlegg Primærnæringer Råolje, naturgass og el Utenriks sjøfart Bank og forsikring sum

12 Dagens tema Litt om hvordan arbeidsmarkedet har vært Hvordan kan jeg vite at akkurat min utdanning blir etterspurt? Hvor mange tilbyr høyere utdanning? Tilbud og etterspørsel sammen? Oppsummering 12

13 Etterspørsel avhenger av: Det norske arbeidsmarkedet framover? Arbeidsmarkedene blir mer like på tvers av land Arbeidsimmigrasjon gjør arbeidsmarkedet mer fleksibelt Demografisk utvikling. Spesielt aktuelt for yrker innen helse og undervisning Offentlig sektor vokser i henhold til handlingsregelen usikkerhet om politiske prioriteringer Fortsatt mer bruk av utdannet arbeidskraft i alle næringer Framskrivninger av norsk økonomi 13 13

14 Framskrivninger av norsk økonomi Framskrivninger for norsk økonomi sier noe om hvordan næringssammensetningen ser ut i framtiden. Ulike næringer trenger forskjellige typer arbeidskraft. Dermed påvirker næringssammensetning etterspørselen etter utdanningsnivå. Næringssammensetningen påvirker etterspørselen etter type arbeidskraft. Vi baserer oss på 2 registre; arbeidstaker/arbeidsgiverregister fra NAV og utdanningsregister for høyeste fullførte utdanning for perioden Registrene viser at sysselsettingen har avtatt/steget gjennom denne perioden. For sivilingeniører er nedgangen urealistisk stor og for stor for yrker med økonomisk/administrativ utdannelse. 14

15 Norsk økonomi framover Makroøkonomi Husholdningenes konsum Offentlig konsum Brutto investeringer Eksport Eksport av tradisjonelle varer Import BNP BNP-Fastland Arbeidsmarkedet Totalt timeverk Arbeidsstyrke Arbeidsledighet, i prosent Pris og lønn Timelønn KPI

16 Etterspørsel etter utdanningsnivå: Nedgang i grunnskole og økning for høyere utdanningsnivå 16

17 Etterspørsel etter utdanning som andel av samlet sysselsetting 17

18 Etterspørsel etter utdanning som andel av samlet sysselsetting fordelt på type 18

19 Videregående allmenne fag og fagutdanning. Andel Videregående allmenne fag, studiespesialisering Elektrofag Videregående, Økonomiske og administrative fag Andre naturvitenskapelige, tekniske og håndverk Bygg- og anleggsfag Andre fag Pleie- og omsorgsfag, mellomutdanning 19

20 Type kort høyere utdannelse (HO) Annen universitets- og høgskoleutdanning Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og pedagogikk Samfunnsfag og juss, lavere nivå Økonomiske og administrative fag, lavere nivå Ingeniørutdanning Andre realfag Pleie- og omsorgsfag Andre helse-, sosial og idrettsfag

21 Lang utdannelse (UN) fordelt på type Tertiære utdanning, høyere grad Annen universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå Humanistiske og estetiske fag, høyere nivå Samfunnsfag, høyere nivå Jus, høyere grad Økonomiske og administrative fag, høyere nivå Sivilingeniørutdanning Andre realfag, høyere nivå Medisin 21

22 Oppsummert endring i sysselsetting Sysselsettingsandel Utdanning i 2013 Utdanning i Næring lav medium høy lav medium høy Offentlig forvalting Tjenestester utenom varehandel og samferdsel Varehandel Samferdsel Industri Bygg og anlegg Primærnæringer Råolje, naturgass og 2 1 el Utenriks sjøfart Bank og forsikring sum

23 Oppsummert etterspørselen etter utdanning Vekst i privat sektor gir økt etterspørsel etter tekniske fag med alle typer utdannelse. Sivilingeniører er den klart største gruppen i privat sektor også i 2030 Sterk vekst i offentlig sysselsetting etter HO og UN gir vekst etter alle andre utdanningsgrupper Sysselsettingen av lengre universitetsutdannelse øker mye nær flere med lavere grad og høyere grad fra 2011 til

24 Dagens tema Litt om hvordan arbeidsmarkedet har vært Hvordan kan jeg vite at akkurat min utdanning blir etterspurt? Hvor mange tilbyr høyere utdanning? Tilbud og etterspørsel sammen? Oppsummering 24

25 Tilbud av arbeidskraft Befolkning etter kjønn, alder og utdanning Konstante utdanningstilbøyeligheter Personer går ut av arbeidsstyrken (død, alder, uførhet, fritid ) Innvandring 25 25

26 Tilbud av arbeidskraft etter utdanning (16-74) 26 26

27 Dagens tema Historisk utvikling av sysselsettingen Hvordan kan jeg vite at akkurat min utdanning blir etterspurt? Hvor mange tilbyr høyere utdanning? Tilbud og etterspørsel sammen? Oppsummering 27

28 Tilbud og etterspørsel sammen Kravene til utdanning har økt og utdanningsdefinisjonen ble skjerpet i Dette håndteres på litt ulike måter i tilbud og etterspørselssiden i våre modeller Etterspørselssiden arbeidsmarkedsperspektiv Inkludere en del med tidligere utdanning innen feltet selv om de formelt sett ikke oppfyller nivåkravene (en arbeidsplass kan utnytte flere typer arbeidskraft). Trender Tilbudssiden Streng definisjon (en og samme person kan bare ha en utdannelse) Skaper litt usikkerhet når tilbud og etterspørsel sammenholdes til tross for talljustering 28 28

29 Viktig å se på flere grupper sammen 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og pedagogikk Samfunnsfag, høyere nivå Jus Økonomiske og administrative fag Andre realfag Annen universitets- og høgskoleutdanning Sivilingeniørutdanning 29

30 Begrensninger ved framskrivningene Tilbud og etterspørsel er framskrevet uavhengig av hverandre Markedskreftene vil normalt motvirke eventuelle ubalanser Arbeidsgiverne vil sysselsette nærliggende typer arbeidskraft Ubalanser kan påvirke relative lønninger Ubalanser kan påvirke ungdoms utdanningsvalg 30 30

31 Tilbud og etterspørsel etter utdanningsnivå

32 Litt høyere ledighet for de to laveste utdanningsnivåene 32

33 Avtagende lønn for fagutdanning ellers stabil utvikling 33

34 Hva med ulike typer? 34

35 Elektrofag, mekaniske fag og maskinfag personer 35

36 Bygg- og anleggsfag personer 36

37 Naturvitenskapelige fag og andre håndverksfag personer 37

38 Ingeniører og realfagsutdannede med høyere utdanning personer 38

39 Sivilingeniører personer 39

40 Økonomiske og administrative fag, kort og lang høyere utdanning personer 40

41 Samfunnsfag, kort og lang høyere utdanning personer 41

42 Humanistiske og estetiske fag, kort og lang høyere utdanning personer 42

43 Lærere, kort høyere utdanning personer 43

44 Pleie- og omsorgsfag, kort høyere utdanning personer 44

45 Oppsummering Historisk: Forholdsvis mange innvandrere har videregående fagutdanning og høyere utdanning Høy innvandring har spesielt motvirket knapphet på: Arbeidskraft med videregående fagutdanning rettet mot industri, bygg og anlegg og håndverk Realfagsutdannede med høyere utdanning Framover Framover har vi økende mangel på arbeidskraft med videregående fagutdanning Økende overskudd for personer med høyere utdanning i økonomi og administrasjon og samfunnsfag Innvandring avhjelper ikke økende mangel på lærere og sykepleiere 45