Todeling av norsk økonomi

Transkript

1 Todeling av norsk økonomi Roger Bjørnstad Politikkseminar, ACI- Norge, Agri analyse Litteraturhuset 18. april august 2013

2 Annerledeslandet BNP-vekst ,4 2,2-0,4 1,4 Investeringer 2012, mrd. kr. Offentlig; 89; 15 % Næring; 196; 33 % Olje; 173; 29 % Bolig; 140; 23 % Hush. sparing 2012, andel av disp. Innt. 8,5 12,5 1,6 Sparerate Lånopptak Finansiell sparerate Ledighet Kilde: SSB 2

3 Sparingen havner i boligmarkedet Husholdningenes sparing. Milliarder kroner Bolig Bank Pensjon 3

4 Boligmarkedet responderer 250 Byggekostnader, bruktboligpriser og nyboligpriser. 2001= Byggekostnadsindeksen for eneboliger av tre. 2001=100Kilde: SSB Gjennomsnittlig kvadratmeterpris på omsatte eneboliger. 2001=100. Kilde: Eff, nef og Pöyry Gjennomsnittlig kvadratmeterpris nye eneboliger inkl tomt. 2001=100. Kilde: SSB 0 4

5 Pris på eneboliger, bruktpris i prosent av nypris (per kvm)

6 Norges Bank «vil gjerne» øke renta 6

7 januar 1990 september 1990 mai 1991 januar 1992 september 1992 mai 1993 januar 1994 september 1994 mai 1995 januar 1996 september 1996 mai 1997 januar 1998 september 1998 mai 1999 januar 2000 september 2000 mai 2001 januar 2002 september 2002 mai 2003 januar 2004 september 2004 mai 2005 januar 2006 september 2006 mai 2007 januar 2008 september 2008 mai 2009 januar 2010 september 2010 mai 2011 januar 2012 september 2012 mai 2013 Krona blir rekordsterk Importvektet kronekurs

8 Milliarder kroner Staten får stadig mindre av oljen Produksjonsverdien i petroleumssektoren Statens totale kontantstrøm fra petroleumssektoren Skatt fra petroleumssektoren Kilde: SSB

9 Etterspørsel fra petroleumsvirk. over 400 milliarder kroner i Etterspørsel fra petroleumsvirksomheten. Milliarder kroner Investeringer Lønninger Kjøp av varer og tjenester Kilde: SSB 9

10 Lønningene i petroleumsindustrien har skutt i været Figur hentet fra masteroppgaven til Korbu og Eriksen, BI: The petroleum Industry and the petroleum rent 10

11 Også i leverandørindustrien Figur hentet fra masteroppgaven til Korbu og Eriksen, BI: The petroleum Industry and the petroleum rent 11

12 Ser det også i fylkesvise tall Figur hentet fra masteroppgaven til Korbu og Eriksen, BI: The petroleum Industry and the petroleum rent 12

13 Olje og bolig driver opp lønnsnivået Relative timelønnskostnader i industrien = 100. Kilder: Bureau of Labor Statistics (BLS), Eurostat, Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget. 13

14 Norsk lønnsdannelsen en suksess Skapt av Odd Aukrust i 1966 og døpt hovedkursen I 1965 vant Per Borten valget ved å love å få kontroll over prisstigningen. Borten oppnevnte Odd Aukrust til å lede et utredningsutvalg Det er et sentralt punkt i det bildet vi har dannet oss av de økonomiske mekanismene i Norge at en kan forestille seg noe en kan kalle for hovedkursen for lønns- og prisutviklingen. Hovedkursen er trendene i den innenlandske lønns- og prisutviklingen som gir 1. Normale eierinntekter i konkurranseutsatt industri, og 2. Normalt forhold mellom lønnsnivået i tjenestenæringene og lønnsnivået i industrien. Aukrust-utvalget, 1966 Aukrust-utvalget,

15 Hovedkursen for lønnsveksten Lønnsvekst i tjenestenæringene Produktivitetsvekst i industrien + Eksportprisvekst for industrien = Lønnsvekst i industrien = Normale eierinntekter Normalt forhold mellom lønnsnivået i tjenestenæringene og industrien 15

16 Lønnsnivået er høyt fordi vi fortjener det Lønnsnivå Produktivitetsnivå 16

17 BNP per innbygger i Norge relativt til OECD-snittet Kilder: TBU, OECD og SSB 17

18 Verdens mest produktive fordi Olje og gass 18

19 Oljen øker både norske lønninger og produktiviteten Høy produktivitet Høy lønn 19

20 Rikdommen gjør oss produktive Hovedkursen har virket, dvs. industridøden er produktivitetsdrevet Produktivitet Eksportpriser Lønn

21 Rikdommen gjør oss produktive Hovedkursen har virket, dvs. industridøden er produktivitetsdrevet Men er rikdommen reell? Produktivitet Eksportpriser Lønn 3,5 3,

22 Verdens mest produktive fordi Olje og gass Høyt utdannet 22

23 Utdanningsnivå 23

24 Verdens mest produktive fordi Olje og gass Høyt utdannet Rigide og fleksible lønninger 24

25 Norsk lønnsfleksibilitet i verdenstoppen Lønnsvekst Ledighet

26 Verdens mest produktive fordi Olje og gass Høyt utdannet Små lønnsforskjeller Rigide og fleksible lønninger 26

27 Små lønnsforskjeller gir høy produktivitet fordi kapital har ulik kvalitet Produsert kapital Humankapital Finanskapital Penger i utlandet Oljefondet Fornybare Ikke-fornybare Ny Høyt naturressurser naturressurser teknologi utdannet Skog, fisk, Olje og gass vannkraft og Mineraler landbruk Produsert kapital Maskiner, bygninger, veier, PCer Hva skjer hvis billig? Humankapital Arbeidskraft, kunnskap, evner Gammel teknologi Lavt utdannet Hva skjer hvis dyrt? 27

28 Verdens mest produktive fordi Olje og gass Respekt og tillit Høyt utdannet Små lønnsforskjeller Rigide og fleksible lønninger 28

29 Sosial kapital De 5 kapitalartene forklarer kun 75% av inntekstforskjellene Trenger en sjette kapitalart: Sosial kapital Harvard-professor Robert Putnam: Sosial kapital er graden av mellommenneskelig tillit (ref: Bowling alone) Moderne arbeidslivet preges av samarbeid. Forutsetter respekt og anerkjennelse. Ingen produserer alene. Et samfunn må ha lovrespekt, klare rettigheter og plikter Sosial kapital øker effektiviteten av øvrig kapital Med liten grad av tillit, brukes mer på kontroll, straff, forsikringer og jurister. Manglende tillit skaper usikkerhet. Usikkerhet er kostbart og innbyr ikke til innsatsvilje. 29

30 Norge rikest på sosial kapital Norge: Flest (65%) sier at man kan stole på de fleste mennesker (Inglehart og Baker, 2000) Danmark og Sverige: 2. og 3. plass. Vest-Europa for øvrig: 40-50%. USA: 37%. Sør-Amerika og Øst-Europa: Under 30% Den norske modellen = mellommenneskelig tillit. Modellen hadde ikke vært mulig om skatteyterne ikke hadde hatt tillit til trygdemottakerne høyt utdannete ikke hadde sett verdien av små lønnsforskjeller skjermede næringer ikke hadde tatt hensyn til industrien arbeidstakere ikke hadde jobbet for næringslivets interesser arbeidsgivere ikke hadde ønsket et godt arbeidsmiljø. 30

31 Norske muligheter i årene framover Bevare den norske lønnsdannelsen - Fleksible og rigide lønninger - Små lønnsforskjeller Bedriftene, menneskene og staten må investere i teknologi, kunnskap og tillit Sikre økonomisk stabilitet - Begrense oljeprod. Stabilt boligmarked Unngå sterk kronekurs 31

32 Kontakt: Tlf