Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Transkript

1 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen måles ved sluttproduktet fratrukket innsatsfaktoren brukt i hvert enkelt ledd i sektoren, målt ut fra markedspriser. ii) Oentlig sektor i BNP inngår utregnet i bakgrunn av produksjonskostnadene. Grunnen til at det er slik, er at tjenestene ikke selges på et marked som man kan verdsette ut fra. Logikken ved å basere seg på produksjonskostnadene er at siden det oentlige er villig til å betale så mye for å produsere det de gjør, må tjenestene være verdt minst produksjonskostnadene. iii) Salg av (ikke nybygde) boliger inngår ikke i BNP i det hele tatt. Grunnen til dette er at boliger regnes som realinvesteringer, og ved salg av bolig overføres den kun fra en person til en annen. Mengden økes ikke. Nybygde boliger inngår som investeringer. Men verdiskapning ved boligsalget inngår i BNP ved for eksempel meglerhonorar og advokatutgifter. iv) Norsk oljeproduksjon inngår hovedsakelig i BNP som eksport. Inntektene fra oljeproduksjonen tilfaller i hovedsak staten gjennom 1

2 skatter og eierandeler. Disse pengene plasseres i pensjonsfondet utland, som regnes som investering. Inntektene fra dette fondet inngår i statsbudsjettet og blir brukt til oentlig konsum og investering. Egentlig burde opphenting av olje regnes som en reduksjon i najsonalformue, siden den fremdeles har verdi når den ligger på havbunnen. Det vi egentlig gjør når vi henter den opp er å omdanne den til penger, men vi har jo ikke blitt rikere reelt sett. Grunnen til at vi ikke trekker fra oljen som reduksjon av realkapital er hovedsakelig på grunn av internasjonale regnskapsregler men også fordi det er vanskelig å fastsette verdien av oljen på havbunnen. Oppgave 2 i) Investeringsrelasjonen sier oss at investeringene er voksende med BNP, og synkende med renten. Grunnen til at den er voksende med BNP er at når inntekten (BNP) øker, vil konsumenter etterspørre større produksjon. For å kunne produsere mer må bedrifter gjerne investere i mer realkapital, maskiner, fabrikker og lignende. Grunnen til at investeringene er synkende med renten, er at når renten settes opp vil det bli dyrere å ta opp lån for å nansiere økte investeringer, eventuelt økt alternativkostnad ved å ha pengene i banken. I tillegg vil etterspørsel reduseres ved økt rente slik at bedriftene ikke ønsker å investere like mye, men dette fanges ikke opp i modellen her. b 0 i investeringsrelasjonen er ment å fange opp alle andre forhold enn de nevnt ovenfor. ii) Ved G > 0: Y = 1 G > 0, dvs at BNP øker. De økonomiske mekanismene er at når det oentlige bruker mer penger øker BNP. Når BNP øker vil husholdningene etterspørre mer varer. Når husholdningene etterspør mer varer vil bedriftene produsere mer. Når det produseres mer vil igjen BNP øke og husholdningene vil etterspørre enda mer. Dette kalles multiplikatoreekten. Den blir ytterligere forsterket ved at ved økt etterspørsel vil 2

3 bedriftene også ønske å investere mer som igjen øker BNP. Vi har en dempende eekt ved at økt BNP gir økt skattegrunnlag som demper konsumentenes etterspørsel. Den eneste måten å spare på i en lukket økonomi er ved økte realinvesteringer. Private realivesteringer er gitt ved I. I = b 2 Y = Total sparing er gitt ved: b 2 G > 0, dvs økte investeringer. I total = I + I off. Siden oentlige investeringer ikke øker er I tot = I = b 2 G > 0, dvs økt sparing. Når oentlig forbruk øker, økes BNP. Ved økt BNP er det større etterspørsel etter varer og bedrifter ønsker å investere mer. Den oentlige budsjettbalansen er gitt ved: B = T G = t 0 + ty G B = t Y G = t G G < 0, dvs at budsjettbalansen svekkes, med mindre multiplikatoren er såpass stor at inntektene ved økt BNP blir større enn utgiftene. Dette er imidlertid usannsynlig. Ved økt oentlig forbruk økes BNP, og gjennom multiplikatorren med økt konsum og økte investeringer øker BNP ytterligere. Ved økt BNP øker skattegrunnlaget, men ikke like mye som det oentlige forbruket øker, og derfor svekkes budsjettbalansen. iii) Vi antar at økt oentlig forbruk fører til redusert arbeidsledighet, ølt lønnspress og økt prisvelst (antar relativt lav ledighet fra før). Dette er imidlertid ikke med i modellen. Ved økt prisvekst vil sentralbanken ønske å øke renten, for å roe ned økonomien og opprettholde inasjonsmålet. Vi har i såfall i > 0. Total eekt på BNP: Y = 1 ( G b 1 i) 3

4 Vi vet jo ikke her hvor mye oentlig forbruk og renten endres, men vi kan nok anta at sentralbanken ønsker å stabilisere BNP for å stabilisere inasjonen. Vi antar dermed Y 0 og at sentralbanken tilpasser renten deretter. Sentralbanken forsøker altså å motvirke økningen i BNP ved å øke renten som reduserer konsum (ikke med i modellen) og reduserer bedriftenes investeringer. Total sparing er gitt ved I: I = b 1 i + b 2 Y b 1 i < 0 Siden sentralbanken motvirker veksten i BNP ved å øke renten vil investeringene også synke på grunn av økt rente som gjør det dyrere å investere. Den økte etterspørselen fra det oentlige og husholdningene som blir rikere dempes jo av økt rente, samtidig som investeringene utenom BNP dempes. Den oentlige budsjettbalansen: B = T G = t 0 + ty G B = t Y G G < 0, dvs at budsjettbalansen svekkes mer enn uten pengepolitikken. Grunnen til dette er at staten ikke får de økte skatteinntektene som de ville fått ved økt BNP. Oppgave 3 Det er mange forhold som gjør at et land kan ha underskudd på driftsbalansen mot utlandet. En årsak kan være at landet har lite naturressurser og ikke produserer noe andre land er villige til å importere. En annen grunn kan være at landet er lite konkurransedyktig med lav produktivitet på grunn av lite realkapital eller humankapital, eventuelt at lønnsnivået er for høyt, for eksempel ved at det har blitt presset opp av en stor oentlig sektor. Det kan også være at valutaen i pengeunionen er så sterk at det blir for dyrt for land utenfor pengeunionen å handle med Økonomika. I tillegg kan det være at rentenivået i pengeunionen er så høyt at det ikke er så mange sterke insentiver til å investere eller konsumere mye i Økonomika. 4

5 Det kan også være stor grad av mistilpasning i arbeidsmarkedet slik at arbeidsgiverne ikke får den arbeidskraften de trenger, for eksempel mangel på utdannet arbeidskraft. Underskudd på budsjettbalansen kan skyldes at landet har stor og/eller ineektiv oentlig sektor. Det kan også skyldes et mistilpasset skattesystem som er lett å sno seg unna, eller at det er mye svart arbeid i økonomien. Eventuelt så kan det være en stor andel av befolkningen som er gamle og som staten har trygde- og pensjonsforpliktelser til, eller mange unge som ikke produserer noe og må ha dekket skolegang. I denne situasjonen er det ganske begrenset hvilke virkemidler myndighetene har tilgjengelig. De kan velge å ta opp mer lån for å forsøke å stimulere økonomien for å få opp produksjonen og arbeidsledigheten ned. Dette alternativet er imidlertid uholdbart på lang sikt siden pengene på et eller annet tidspunkt må betales tilbake. I tillegg krever det at myndighetene har et eller annet mer eller mindre nyttig å plassere pengene i. Det mer reelle alternativet ville være tiltak for å øke produksjon og redusere arbeidsledighet ved å stimulere til for eksempel økt forskningen og større investeringer i realkapital for å øke produktiviteten men dette er vanskelig på kort sikt. For å redusere budsjettunderskuddet kunne skattene økes og skattehull tettes. Dette vil imidlertid gi insentiver for bedrifter og personer til å ytte ut av landet eller jobbe svart, og dermed vil situasjonen kunne forverres. Man kan også redusere oentlig sektor men det vil gi økt arbeidsledighet og dermed lavere konsum og BNP på kort sikt. På lengre sikt kan det imidlertid være et godt tiltak siden ressurser yttes til noe mer produktivt. Dersom landet ikke var medlem i valutaunionen og hadde egen sentralbank ville de ha kontroll over renten i landet. Da kunne renten settes ned for å tilpasses den konjunktursituasjonen landet er i. Ved lavere rente vil det bli mer lønnsomt å investere og billigere å konsumere. I tillegg vil valutaen svekkes ved at færre utenlandske investorer vil ønske å ha pengene sine i Økonomika på grunn av lavere avkastning. Ved svekket valuta vil det bli billigere for utlandet å handle varer hos Økonomika siden de vil få mer for egen valuta. I tillegg vil det bli dyrere å importere til Økonomika. Dermed vil handelsbalansen bli bedret i tillegg til at økt etterspørsel fra utandet vil øke produksjon og redusere arbeidsledigheten i landet. 5

6 Dersom landet hadde selvsteng inasjonsmål kunne de også vurdere å gå bort fra det, og heller ha fast og lav valutakurs mot sine største handelspartnere ofr å øke eksporten ytterligere. Da ville man imidlertid ikke kunne styre innenlands rente lengre med mindre man hindrer fri kapitalyt over grensene. 6