Fremtiden for norsk industri

Transkript

1 Fremtiden for norsk industri Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri

2 8 års rød-grønn flertallsregjering Tett samarbeid med regjeringen om industriens kampsaker mye oppnådd Interessant at rødgrønne på Stortinget brukte oss for å finne ut hvor saker stod i regjeringen Vi holdt opposisjonen løpende informert selv en flertallsregjering har respondert på hva opposisjonen har ment, bl.a. via media Deltatt i åpne høringer i Stortingets komiteer om industriens saker Årlige middager for alle stortingsgruppene med rådgivere Saksrettede møter med fraksjoner i Stortinget om aktuelle saker 2

3 Nytt Storting fra oktober 2014 Overveldende borgerlig flertall Høyre/Frp har flertall med enten Venstre eller KrF Mange representanter med god forståelse for og godt forhold til industrien ble gjenvalgt Svært mange nye representanter, mange unge, må "læres opp" Norsk Industri har et omfattende møteprogram med stortingsrepresentantene neste halvår 3

4 Samarbeidsavtalen av Inngått mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF Handlingsregelen følges Kommunereform Formueskatten trappes ned Forsering av veibygging Stopp for LoVe m.m. 4

5 Sundvolden-plattformen Inngått mellom Høyre og Frp (75 sider), herunder; Forbedre avskrivningsregler Trappe opp næringsrettet forskning Øke lærlingetilskudd Utvidet adgang til midlertidige ansettelser Myke opp arbeidsmiljøloven Positiv bruk av Petoro m.m. 5

6 Regjeringen Solberg Frp debuterer som regjeringsparti Færre statsråder Positiv justering av departementsstrukturen Planavdeling fra Miljø til Kommunal Havner fra Fisk til Samferdsel "Tilleggsproposisjon" fredag 8. november 6

7 Saker som i er enklere Skatt Arbeidsmiljølov Vikarbyrådirektiv Modernisering av offentlig sektor Innretningen av oljepengebruken 7

8 "Oljefondets" utvikling Milliarder kroner Kilde: Revidert nasjonalbudsjett

9 Bruk av oljepenger Kilde: Nasjonalbudsjettet 2014/Norges Bank Investment Management Korrigert for strukturelle forhold 9

10 St.meld. nr 29 ( ) Retningslinjer for den økonomiske politikken "Regjeringen legger derfor vesentlig vekt på at handlingsrommet som økt bruk av oljeinntekter gir, skal brukes på en måte som også vil styrke vekstevnen til norsk økonomi. Lavere skatter og avgifter kan gi næringslivet bedre arbeidsvilkår, slik at konkurranseevnen styrkes. Tilsvarende vil tiltak for en bedret infrastruktur, samt tiltak for å bringe fram ny kunnskap gjennom forskning og utvikling, bidra til å styrke vekstevnen. Styrket vekstevne og høyere arbeidstilbud vil i seg selv trygge grunnlaget for de offentlige velferdsordningene." 10

11 Solberg-regjeringens hovedproblem Rødgrønt statsbudsjett for 2014 har innebygde problemer Ny regjering har ca tre uker på å justere dette Regjeringserklæringen er summen av gode ønsker, som igjen skaper svært høye forventninger Hva prioriteres først? 11

12 Todeling av industrien Produksjon 2005 = 100. Januar 2000 november 2012 Kilde: Sentralbanksjefens tale , SSB/OECD 12

13 Omstilling i et stadig dyrere Norge Spesialisering Teknologisatsing Investeringer Automatisering Bygger norsk politikk opp under industriens egen, krevende retning? 13

14 Investere i Norge eller Sverige? Skattelegging av maskininvestering på 100 millioner kroner: Norge, Norge, Sverige, Sverige, norsk eier utenlandsk eier (2012) (2013) Driftsresultat 40 mill kr 40 mill kr 40 mill kr 40 mill kr Avskrivning 20 mill kr 20 mill kr 30 mill kr 30 mill kr Resultat f. skatt 20 mill kr 20 mill kr 10 mill kr 10 mill kr Selskapsskatt 5,6 mill kr 5,6 mill kr 2,63 mill kr 2,2 mill kr Eiendomsskatt 0,7 mill kr 0,7 mill kr - Formuesskatt 0,83 mill kr - - Samlet skatt, år 1 7,1 mill kr 6,3 mill kr 2,6 mill kr 2,2 mill kr 14

15 Skattlegging av maskininvestering Norge, utenlandsk eier Norge, norsk eier Sverige, alle eiere Driftsresultat 40 mill kr 40 mill kr 40 mill kr Avskrivning 30 mill kr 30 mill kr 30 mill kr Resultat før skatt 10 mill kr 10 mill kr 10 mill kr Selskapsskatt 2,7 mill kr 2,7 mill kr 2,2 mill kr Eiendomsskatt 0,7 mill kr 0,7 mill kr Formuesskatt kun norske eiere 1,1 mill kr Samlet skatt, første år 3,4 mill kr 4,5 mill kr 2,2 mill kr 15

16 Prosent Formell skattesats selskapsskatt Tyskland Norge Sverige Danmark Finland UK 16

17 Norge i verdenstoppen når det gjelder bevilgning til samfunnsforskning Rangering Samfunnsvitenskap 2 Humaniora 15 Naturvitenskap 22 Teknisk vitenskap Kilde: Ministeriet for Forskning, Innovation og Videregående Uddannelse, Danmark 17

18 1997K4 1998K3 1999K2 2000K1 2000K4 2001K3 2002K2 2003K1 2003K4 2004K3 2005K2 2006K1 2006K4 2007K3 2008K2 2009K1 2009K4 2010K3 2011K2 2012K1 2012K4 Nettoinnvandring i 2012 Kvartal (venstre akse) År (høyre akse) Kilde: SSB 18

19 Vikarbyrådirektivet 1. januar 2013 trådte det i kraft nye regler om innleie fra bemanningsforetak. Det er uenighet mellom partene om likebehandlingsreglene gir rett til dekning av reise, kost og losji og tillegg for arbeid utenfor bedriften. Norsk Industri mener at for utleie til de innleiebedrifter som er bundet av Industrioverenskomsten/VO innebærer dette at likebehandlingsreglene ikke utløser rettigheter for den utleide/innleide etter overenskomstens kap. VIII om "Arbeid utenfor bedrift". Selv om den innleide må overnatte utenfor hjemmet vil han/hun ikke ha rett til reise, kost og losji eller tillegget på 20 prosent etter likebehandlingsreglene. 19

20 Tolking av vikarbyrådirektivet 20

21 Timelønnskostnader for industriarbeidere i Norge Gjennomsnitt i 2012 Vekst i lønnskostnader per time Norge 1) 4,1 Handelspartnerne 2) 3,0 Relativ timelønnskostnadsvekst i nasjonal valuta Relativ timelønnskostnadsvekst i felles valuta Dvs valutakurs 3) - 0,5 1) Lønnskostnad per utførte timeverk i industrien, jf. Nasjonalregnskapet 2) Tallene for årene er fra Bureau of Labor Statistics (BLS). For 2012 er tallegrunnlaget hentet fra Eurostat. Kildegrunnlagets andel av handelspartneraggregatet er % for årene og 68 % for Tall for handelspartnerne er beregnet som geometriske gjennomsnitt. 3) Industriens effektive valutakurs. Et positivt endringstall innebærer en svekkene4lse av norske kroner målt ved industriens effektive valutakurs. Utviklingen i industriens effektive valutakurs kan avvike betydelig fra kronens verdi mot enkeltvalutaer. Dette innebærer bl.a. at et veid gjennomsnitt ikke gir et fullstendig uttrykk for den endringen i konkurransesituasjonen de enkelte bedriftene eller bransjene står overfor. Kilde: Bureau of Labor Statistics (BLS), Eurostat, SSB og TBU 1,1 1,6 21

22 Lønnskostnader per produserte enhet 1) i felles valuta Indeks 1. kv = 100, 1. kv kv Kilde: OECD, SSB og Norges Bank 1) Tall foreligger kun til 1. kv for Irland og Sverige 22

23 Årslønnsvekst, aggregert Teknisk beregningsutvalg (TBU) sammenlignet med anslag fra Regionalt nettverk (RN), prosent Kilde: Norges Banks regionale nettverk 1) For 2010: Lønnsvekst for ansatte i organiserte virksomheter og i offentlig forvaltning inkl. helseforetakene 23

24 Lavere lønnsvekst trekker rentebanen ned 24

25 Euro/NOK 2013: Solid svekkelse 8,20 8,00 7,80 7,60 7,40 7,20 8,20 8,00 7,80 7,60 7,40 7,20 7,00 7, Kilde: Norges Bank 25