Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001

Transkript

1 Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21

2 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale utfordringer for den økonomiske politikken Er det rom for å bruke noe mer av oljeinntektene og godta en viss nedbygging av konkurranseutsatt sektor?

3 Høy aktivitet i norsk økonomi 16 BNP for Fastlands-Norge. Indeks 198=1 16 Sterk oppgangskonjunktur gjennom 199-tallet Avdempet veksttakt de siste par årene Kapasitetsutnyttingen likevel høy Faktisk utvikling Trend

4 Mangel på kvalifisert arbeidskraft i mange sektorer Mangelen er særlig stor innenfor: helse- og sosialsektoren andre tjenesteytende næringer boligbygging Arbeidsledigheten omtrent uendret fra 1999 til 2 Ubesatte stillinger 1,,8,6,4,2 Ubesatte stillinger pr. 1 sysselsatte (venstre akse) Arbeidsledighet (høyre akse) Arbeidsledighet i prosent 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,,,

5 Sterkere lønnsvekst enn hos handelspartnerne Timelønnskostnader i industrien. Akkumulert differanse mellom Norge og handelspartnerne fra Prosent Flere år med klart høyere lønnsvekst enn handelspartnerne Samlet svekkelse på vel 9 prosentpoeng fra og med

6 Konsumpriser 12 Prosentvis endring fra samme måned året før 12 1 Norge Norges handelspartnere 1 Høyere prisvekst enn hos våre handelspartnere Prisveksten har avtatt noe de siste månedene

7 Markedsandeler for tradisjonelle industrivarer Volumindeks 198 =

8 Tendens til todeling av økonomien Bruttoprodukt. Sesongjusterte volumindekser. 1. kvartal 1992=1 BNP for Fastlands-Norge Fastlands-Norge utenom off. forvaltning, boligtj. og industri Industri

9 Retningslinjer for budsjettpolitikken Finanspolitikken skal bidra til en stabil økonomisk utvikling, hvor en unngår unødig sterke konjunkturutslag Finanspolitikken skal være opprettholdbar over tid, uten store politikkomlegginger som svekker grunnlaget for velferden

10 Et ansvarlig budsjett Budsjettindikatoren 3 Arbeidsledighetsrate Arbeidsledighetsrate Budsjettindikatoren

11 Spotpris på råolje 35 Brent Blend. NOK pr. fat

12 Dilemma: Investeringer kan gi økt produktivitet Kan øke vekstevnen i økonomien på lengre sikt Investeringsutgiftene øker presset i økonomien på kort sikt Utfordringer: Å finne rom for produktive investeringer innenfor en ramme som tar hensyn til nåværende kapasitet i økonomien Investeringene i Norge er generelt høye. Målet må derfor først og fremst være å investere bedre, ikke mer

13 Sentrale utfordringer i den økonomiske politikken Økt verdiskaping i norsk næringsliv Styrking og fornyelse av offentlig sektor Sikre stor og velkvalifisert arbeidsstyrke Ansvarlig budsjettpolitikk

14 Verdiskaping BNP pr. innbygger. Prosentvis avvik i forhold til USA Norge Sveits Danmark Canada Belgia Nederland Japan Australia Island Irland Østerrike Frankrike Tyskland Storbritannia Finland Italia Sverige Spania Tsjekkia Portugal Hellas Korea Ungarn Polen Tyrkia

15 Offentlig forvaltnings utgifter Prosent av BNP Norge EU Fastlands-Norge Industrilandene

16 Offentlig sysselsetting Antall personer. Indekser 198= Norge Euro-området USA Danmark 11 1 Sverige

17 Nasjonalformuen etter ulike typer ressurser ,5% 13,8% 79,7% Naturressurser Realkapital og finansiell formue Arbeidskraft

18 Vekst i arbeidsstyrken (demografi) og kommunal sysselsetting i perioden 1 personer personer 12 1 Arbeidsstyrken Kommunal sysselsetting

19 Sykefravær (i trygdeperioden) omregnet til årsverk 1 årsverk

20 Sterk vekst i folketrygdens utgifter Motstykket til tiltakende avgang fra arbeidsmarkedet er sterk vekst i folketrygdens utgifter 1/3 av den samlede utgiftsveksten er "spist opp" av utgifter til sykepenger og uførepensjon Samme tilgang til uføretrygd og samme sykefravær som i 1996 ville betydd nesten 11 mrd. kroner mindre utgifter i 21-budsjettet. Og om lag 26 flere personer i arbeidsstyrken

21 Faktorer som begrenser veksten i arbeidsstyrken Arbeidsstyrken ble anslått å øke med 22 personer i 2 Men samtidig ble det anslått: Arbeidsstyrken og ordninger under folketrygden. Vekst fra 1999 til 2 Nye uførepensjonister Arbeidsstyrken Økt sykefravær (omregnet til årsverk) Nye AFP-pensjonister 1) personer nye uføretrygdede Økt sykefravær tilsvarende 1 5 årsverk nye AFP-pensjonister (fra januar til juli) 5 5 1) Tall for januar til juli 2

22 Pensjonsforpliktelser og oljeformue 35 Statens pensjonsforpliktelser, statens petroleumsformue og Petroleumsfondet Mrd. kroner Pensjonsforpliktelser i folketrygden Statens petroleumsformue Statens petroleumfond

23 Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten og folketrygdens utgifter til alders- og uførepensjoner 18 Prosent av BNP Utgifter til alders- og uførepensjoner Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

24 Hvordan fase inn oljeinntektene? Referansealternativet som ble presentert av Holden-utvalget innebærer: Sysselsettingen i offentlig sektor øker i en takt som er forenlig med langiktig balanse i offentlige finanser Utvikling av offentlige velferdstilbud forutsetter at det skapes rom gjennom strukturelle reformer Kraftig innfasing av oljeinntektene fra 22 Alternativt: Mer jevn innfasing av oljeinntektene Krever strukturelle reformer på et senere tidspunkt Men, konjunktursituasjonen og stabiliseringshensyn må tillegges vekt og setter begrensinger

25 Langsiktige konsekvenser av ulike valg i den økonomiske politikken 4 A. Sysselsetting i offentlig forvaltning Andel av utførte timeverk i alt. Prosent 4 B. Eksportoverskudd ekskl. olje og gass. Prosent av BNP Referansealternativet Offentlig velferd-alternativet Vegringsalternativet 1-15 Referansealternativet Offentlig velferd-alternativet Vegringsalternativet