orten rrapp ktu un Konj

Transkript

1 Konjunkturrapporten

2 Representativt utvalg Ca 500 industribedrifter På konsernnivå og fra datterselskaper 80 % av medlemsmassen (målt ved ansatte) Ca ansatte Svært mange kvalitative kommentarer 2

3 Oljeklyngen Skilt ut bedriftene som leverer minst 30% til olje- og gassindustrien/underleverandørene Leverer 85% av sin omsetning dit (de andre 2%) Utgjør en tredel av omsetningen i utvalget Har ekstraordinær vekstimpuls fra norsk sokkel Neppe noe land har så stor del av sin fastlandsindustri i oljeklynga Eksportandel på 31% (andre har 72%) Men sliter også med særnorsk kostnadsvekst 3

4 Prosent Bedriftenes omsetning 40 Hjemmemarkedet Eksportmarkedet Kilde: Norsk Industri 4

5 Leverandørindustrien til oljeklyngen Omsetning 13 % Eksport 3 % Hjemme 17 % 5

6 Milliarder NOK Investeringer i petroleumsvirksomhet Leting og konseptstudier Rør og landanlegg Nye bunnfaste og flytende innretninger Borekostnader Nye undervannsinnretninger Eksisterende innretninger 250 NOK 2012, KPI regulert Kilde: Oljedirektoratet Sokkelåret

7 Oljeklyngen versus annen industri Leverandørindustrien til oljeklyngen Annen industri Omsetning 13 % 3 % Eksport 3 % 3 % Hjemme 17 % 3 % 7

8 Oljeklyngen: Alle eggene i en kurv? Fossil/fornybar: leverandørindustri offshore vind Stadig flere bedrifter vrir seg mot O/G Alternativ var konkurs nå betjener de både O/G og annen industri Fotfeste eksportmarked O/G gir ringvirkninger Teknologi og produkter anvendbart Særnorsk lønnsutvikling primært fra oljepengebruk 8

9 Omstilling i et stadig dyrere Norge Flere vil trappe ned, flagge ut, legges ned Spesialisering Teknologisatsing Investeringer Automatisering Bygger norsk politikk opp under industriens egen, krevende retning? 9

10 Bygger norsk politikk opp under industriens egen, krevende retning? Spesialisering Teknologisatsing Investeringer Automatisering Næringsrettet FoU Avskrivingssats maskiner i industrien * Ny eiendomsskatt for maskiner i industrien * Formuesskatt * Oljepengebruk * særnorsk 10

11 Investering i norsk og svensk industri Skatteberegning Norge Sverige (t.o.m. 2012) Sverige (ny fra 2013) Driftsresultat Avskrivning Skattbart resultat Skatt, første år 5,6 2,8 2,2 11

12 Hvordan vurderer du utviklingen i 2012 vs 2011? Driftsresultat Underliggende lønnsomhet Høyere 31 % Lavere 32 % Høyere 24 % Lavere 28 % Uendret 37 % Uendret 48 % 12

13 Økt sysselsetting Første halvår 2012 pluss i oljeklyngen minus 5000 i annen industri Andre halvår pluss i oljeklyngen null i annen industri 2013: pluss 5 000, det meste innen oljeklyngen Noe mer innleie i oljeklyngen, men ikke relativt Færre innleide i annen industri Flere sivilingeniører, ingeniører og operatører 13

14 Hvilke valutaer selges eksporten i? Vektet med eksport Andre 3% NOK 18% EUR 37% USD 43% 14

15 Kronekursen biter Euro og dollar viktigste eksportvalutaer Bedriftene aktive på valutasikring gir dem tid Varig redusert valutaeksponering oppnås kun ved mer verdiskaping utenfor Norge 15

16 Faktiske og forventede styringsrenter (prosent) 16

17 jan. 99 jul. 99 jan. 00 jul. 00 jan. 01 jul. 01 jan. 02 jul. 02 jan. 03 jul. 03 jan. 04 jul. 04 jan. 05 jul. 05 jan. 06 jul. 06 jan. 07 jul. 07 jan. 08 jul. 08 jan. 09 jul. 09 jan. 10 jul. 10 jan. 11 jul. 11 jan. 12 jul. 12 jan. 13 Importveid kursindeks (I-44) Stigende kurve betyr sterkere krone svakere konkurranseevne Januar 2003 EUR 86, Kilde: Norges Bank 17

18 Sterk kronekurs fortrenger norskbasert industri Betyr prisnedgang Harde prognoser internasjonalt Uforutsigbarhet fremover gir uro Andre land tyr til desperate grep Norges Bank "lame duck"? Viktig preventivt at Norges Bank KAN senke renten Derfor noen svært ubehagelige valg 18

19 Mål: å skille Norges Banks rente og utlånsrente bolig Høyere kapitalkrav gjennom motsyklisk kapitalbuffer Økt risikovekt for boliglån vel vitende om at når banker trenger mer kapital, så er tilbakeholdt overskudd "billigere" enn emisjon vel vitende om at dette skrur litt igjen på boliglån (det var meningen), og også lån til næringslivet Virker preventivt i valutamarkedet. Forståelsen i markedet om at Norges Bank KAN redusere renta om nødvendig gir "gult kort" til internasjonale aktører som ser på norske kroner som "sikkert" plasseringsobjekt. 19

20 Konjunkturrapporten

21 1998K4 1999K2 1999K4 2000K2 2000K4 2001K2 2001K4 2002K2 2002K4 2003K2 2003K4 2004K2 2004K4 2005K2 2005K4 2006K2 2006K4 2007K2 2007K4 2008K2 2008K4 2009K2 2009K4 2010K2 2010K4 2011K2 2011K4 2012K2 2012K4 Nettoinnvandring - i underkant av i Kilde: SSB/UDI 21

22 Vikarbyrådirektivet - konsekvenser Svært vanskelig å få tak i kvalifiserte norske operatører En del oppdrag krever svært mye mannskap i korte perioder Vikarbyrådirektivet gjør utlendinger prohibitivt enda dyrere i Norge spesielt innenfor allmenngjorte områder Norsk Industri arbeider for forskriftsfesting av unntak for norske bemanningsbyråer med tariffavtale i løpet av våren

23 Vikarbyrådirektivet på norsk og annen kostnadsutvikling Særnorsk lønnsdrivende Bidrar til at feltutbyggingene på Mariner og Aasta Hansteen gikk til Korea Hva skjer på Ivar Aasen og Dagny? Overskridelser ved verft i utlandet? Norske leverandører vil få innpass i Korea, men Koreanerne har erklært at de vil ta hele verdikjeden innen få år 23

24 Høy lønnsvekst har gitt høye kostnader Kilder: Statsbudsjettet 2013: OECD, Finansdepartementet og Teknisk beregningsutvalg 24

25 Timelønnskostnader i industrien Hourly compensation costs in manufactoring, USD, 2011 Norge Sverige Tyskland Spania Korea Kilde: Bureau of Labor Statistics

26 Lønnsoppgjøret 2013 Mellomoppgjør mellom NHO og LO NHO ser ikke at det i oppgjøret 2013 foreligger forhold som tilsier at partene også skal forhandle om andre forhold enn evt økonomiske tillegg Det bør ikke gis sentralt tillegg for overenskomster med lokale lønnsforhandlinger 26

27 Prosent Lønnsvekst 6 Industri Industriarbeidere Stat Kommune Spekter Kilde: TBU 27

28 Prosent Lønnsoppgjøret 2012 SSB-tall, så langt Endring i månedslønn 2011/ ,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Handel Stat Industri Kilde: SSB 28

29 Mrd NOK Statnett - Kostnadsøkninger i nettet bekymrer Estimerte investeringskostnader* sentralnettet den påfølgende 10- årsperioden Investeringskostnader Usikkerhet Uforutsigbarhet for industrien Faren for karbonlekkasje øker Viktig med incentiver som sikrer kostnadsfokus i nettutviklingen En tariff som sikrer forutsigbarhet og tar hensyn til den globale konkurransen for industrien må utformes Kilde: Norsk Hydro 29

30 Statnetts investeringer nivå og prosessrisiko (1) Bare frem til 2018 legger Statnett opp til en to til tre dobling av tariffen. Størsteparten av utbyggingen er politisk begrunnet via fornybardirektivet i EU, politisk ønske om å elektrifisering av sokkelen og ønsket om flere kabler til kontinentet. Stor prosessrisiko. All historikk tilsier at vi ikke har sett den endelige regninga. Vanskelig politiske prosesser der traseer flyttes, anleggsveier som ikke var tiltenkt bygges etc. 30

31 Statnetts investeringer nivå og prosessrisiko (2) Vi må få et system som gjør at industrien betaler etter beregnet nytteverdi Fast tariff fram til 2020 på samme nivå som for produsentene Etter nedleggelsen av Sentralnettbrukernes råd. Viktig at brukerinnflytelsen gjenopprettes på en god måte som sikrer reelt innsyn i Statnetts virksomhet. 31

32 Konjunkturrapporten