PROGNOSER 2014 Tariffkonferansen 2014

Transkript

1 PROGNOSER 2014 Tariffkonferansen 2014 Ass. generalsekretær Ole Jakob Knudsen

2 Internasjonal økonomi Veksten i verdensøkonomien tok seg opp siste halvdel av 2013, men veksten er fortsatt lav i mange markeder. USA, Japan og Nord-Europa viser klare tegn på bedring. BRIC-landene (Brasil, Russland, India og Kina) hadde alle problemer i 2013, og flere av disse nasjonene vil oppleve lavere vekst i årene fremover. Nye benevnelser som MINT blir brukt om nye store økonomier med høy vekst. Veksten i verdensøkonomien vil øke fra 3 % til 3,75 % i 2014, og blant industrilandene vil veksten stige fra 1,25 % til 2,25 %. Benevnelsen «industriland» har gått ut på dato og må endres. (Eks Sør- Korea, Singapore og Qatar) 2

3 Norsk økonomi Norge har store utfordringer knyttet kostnadsnivået i industrien. Lønnskostnadene i Norge er 55 % høyere enn i gjennomsnittet av våre handelspartnere. Reallønnsøkningen de siste 10 årene har vært høye. Man må tilbake til 70-tallet for å finne tilsvarende velferdsvekst. BNP (brutto nasjonalprodukt) utvikling de siste årene: ,0 % ,5% ,6 % ,7 % ,7 % ,0 % ,8 % 3

4 Lønnspolitisk samarbeid Det er bred enighet om å benytte frontfagsmodellen som et inntektspolitisk samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og staten. Tanken bak frontfagmodellen er at den økonomiske rammen og eventuelle sosiale reformer - fra frontfaget danner en norm for hva som kan oppnås i forhandlingene om de øvrige tariffavtalene. Dette skal blant annet bidra til å gjøre det mulig for konkurranseutsatt eksportindustri å overleve. 4

5 Industriens konkurranseevne Økt globalisering, sterkere internasjonal konkurranse og lavere transportkostnader har medført at stadig større deler av norsk næringsliv utsettes for konkurranse fra utlandet. Industriens evne til å konkurrere både ute og hjemme er viktig for å realisere en balansert økonomisk utvikling. Norges ekstraordinære oljeinntekter innebærer ikke at konkurranseutsatt sektor på varig basis kan ha en svakere konkurranseevne enn konkurrentene i våre handelspartnerland. Norge velger å bruke EU for å sammenligne Norges konkurranseevne. Dette ga et rimelig riktig bilde for 20 år siden, men i våre dager har verdenshandelen endret seg. Norges import fra fremvoksende økonomier er sterkt økende. 5

6 Industriens konkurranseevne Gjennomsnittlig timelønn i for industriarbeidere lå vel 55 % over snittet hos handelspartnere (57, 64, 54, 46, 43 % i de foregående årene) Lønnskostnadene utgjør ca 83 % av kostnaden i norsk industriproduksjon. Dette er 8 % høyere enn i perioden Vekst i timelønnskostnader pr år Gjennomsnitt Norge 4,2 4,7 Handelspartnerne 2,8 1,9 6

7 Hvem er frontfaget? Fellesforbundet (LO) forhandler med Norsk Industri (NHO) om: Industri Overenskomsten (Verft, verksteder, offshore) Teko (Tekstil og konfeksjon) Nexans (Kabel) Teknologi og data (teknologiindustrien) Akademikerne ønsker å utvide frontfaget til også å omfatte funksjonærene innenfor de samme forhandlingsområdene (eller NHOområdet), ikke bare arbeiderne. Dette ble behandlet i Holden 3-utvalget. 7

8 LOs representantskapsvedtak 2014 LOs representantskap har vedtatt forbundsvise oppgjør og signaliserer at de går inn for et moderat oppgjør. Dette for å sikre arbeidsplasser og konkurranseevnen. Hovedkravene er: a) Sikring av kjøpekraften for alle (ikke øke!) b) En kombinasjon av egne sentrale tillegg, bedring av minstelønnssatser og garantiordninger som fremmer likelønn og motvirker lavlønn c) Strukturelle tiltak for likelønn, herunder tiltak som fremmer grunnbemanning, heltid og kompetanseheving, seriøsitet og lønnsevne i utsatte bransjer d) Prioritering av kvinnedominerte grupper innenfor sentralt avtalte rammer i offentlig sektor e) Prioritering av likelønn i relevante bransjer i privat sektor 8

9 Tema for tariffoppgjøret 2014 Lønn Arbeidstid (til 21.00/turnus/heltid) Sosial dumping / almenngjøring av tariffavtaler Pensjon (medbestemmelse, kvinner) Velferdspermisjoner 9

10 Rentenivået Norges Banks har ikke endret sin utlånsrente på 27 måneder. Den er fortsatt 1,5 %, etter at renten ble satt ned med 0,5 % 14. desember Renten vil trolig holde seg på omtrent samme nivå i 2014 og 2015 for deretter å stige noe i Forretningsbankenes utlånsrenter er nå nesten 2,5 % over Norges Bank sin utlånsrente. Dette er langt over normal rentemargin. 10

11 Arbeidsmarkedet Økningen i arbeidsinnvandring er den viktigste forklaringen på den sterke veksten i produksjon og sysselsetting de siste 10 årene. Arbeidsmarkedet i Norge svekker seg sakte. Andelen av befolkningen som er i arbeid er blitt redusert med 2 % siden Det er arbeidere. Arbeidsledighetene i Norge stiger sakte, og er nå på 3,5 %. Det er vanskelig å fremskrive arbeidsinnvandring og eventuelt fraflytting på grunn av manglende arbeid. Arbeidsmarkedet for langtidsutdannede er fortsatt bra, men det er store forskjeller mellom fag- og utdanningsretninger 11

12 Prisutviklingen i 2014 Teknisk beregningsutvalgs (TBU) anslag for 2014: 2,5 % 2013 : 2,1 % 2012 : 0,8 % 2011 : 1,2 % 2010 : 2,5 % 2009 : 2,1 % 2008 : 3,8 % 2007 : 0,8 % 12

13 Lønnsutviklingen i 2013 Alle 3,9 % (4,2 %) Næringslivets Hovedorganisasjon 4 % (4,2 %) Industriarbeidere (NHO) 3,5 % (4,1 %) Industrifunksjonærer (NHO) 4 ½ % (4,1 %) Varehandel 4,0 % (3,3 %) Finanstjenester 6,7 % (3,0 %) Statsansatte? % (4,1 %) Kommuneansatte 3 ½ % (4,1 %) Undervisningssektoren 3 ¼ % (4,0 %) 13

14 Årslønnsvekst Ind.arb. Ind.funk. Stat KS Undervi ,6 3,8 3,7 4,1 3, ,4 4,3 3,4 3,6 3, ,6 4,6 4,5 4,5 2, ,5 5,8 5,0 5,3 3, ,7 6,3 6,7 7,1 5, ,8 4,5 4,5 4,7 4, ,5 4,3 4,5 3,7 3, ,5 4,5 4,0 4,3 4, ,1 4,2 4,1 4,1 4, ,0 4,3 3,5 3, ,8 27,2 25,7 27,1 19, ,1 23,8 22,0 21,1 14

15 Gjennomsnittslønninger 2013 Industrien (Alle) Industriarbeider Industrifunksjonær Staten? Kommune Undervisning Spekter Helse Spekter Andre

16 Overhenget til 2014 Alle 1,25 % Industriarbeidere 1,5 % Industrifunksjonærer 1,25 % Staten 0,45 % (?) Kommune (kap. 4) 0,4 % Undervisning 0,3 % 16

17 Likelønn Naturviterne anser lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor som den største hindringen for likelønn, fordi relativt flere av de kvinnelige akademikerne jobber i offentlig sektor. Likelønnskommisjonen konkluderte med at forhandlingssystemet i offentlig sektor er en av grunnene til at kvinner med høy utdanning ikke oppnår den samme lønnen som sine søstre i privat sektor. Likelønn/kvinnelønn kommer til å være et tema ved noen av oppgjørene i Naturviterne i offentlig sektor: Kvinner tjener 3-4 % mindre enn menn, men er 6 år yngre. Det er en god deal for kvinnene 17

18 Lønnsutvikling for frontfaget Offisiell ramme Resultat ,4 % 3,9 % ,6 % 4 % ,65 % 4,25 % ,8 % 4,1 % ,6 % 4,2 % ,6 % 6,1 % ,5 % 5,3 % ,3 % 4,3 % ,35 % 4 % Gjennomsnittlig differanse 0,7 % 18

19 Prognose 2013 Fasit! Fasit Prognose Årslønnsvekst: 3,9 % (3,4 %) Datolønnsvekst: 4,05 % (3,3 %) Pris- og kostnadsvekst: 2,1 % (1,5 %) 19

20 Prognose 2014 Årslønnsvekst: 3,25 % Datolønnsvekst: 4 % Prisvekst (KPI): 2,5 % Norges Banks rentenivå: 1,5 % 20

21 Eksempler for 2014 Privat Stat Kommune Årslønnsvekst 3,25 % 3,25 % 3,25 % Prisstigning 2,5 % 2,5 % 2,5 % Reallønnsvekst 1,25 % 1,25 % 1,25 % Overheng 1,5 % 0,45 % 0,4 % Lønnsglidning 0,6 % 0,2 % Lønnsvekst 1,75 % 2,2 % 2,65 % Fra 1. mai 2,6 % 3,3 % 4,0 % 21