Inntektspolitisk uttalelse 2008

Transkript

1 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene for både uføre- og alderspensjonister. Utdanningsgruppene skal prioriteres lønnsmessig. Den samlede lønnsveksten for arbeidere og funksjonærer i konkurranseutsatt industri må legges til grunn når det forhandles om økonomisk ramme. Etterslep må kompenseres gjennom høyere ramme i offentlig sektor i En opptrappingsplan for likelønn, og at Regjering og Storting følger opp Likelønnskommisjonens forslag om et lønnsløft for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor. Offentlig sektor er attraktiv og konkurransedyktig i kampen om kompetent arbeidskraft. Bruken av deltid reduseres. Rett til heltid styrkes. Tjenestepensjon og AFP Unio vil motarbeide en svekkelse av opparbeidede rettigheter knyttet til tjenestepensjon og AFP. AFP ble innført i 1988 som en del av et trepartssamarbeid og er avtalefestet i alle de store tariffområdene i arbeidslivet. AFP er dermed en tariffbestemmelse som kun kan endres gjennom forhandlinger. En av intensjonene med AFP-ordningen var at sliterne i arbeidslivet, uavhengig av yrke og sektor, skulle kunne gå av på en verdig måte uten å bli definert som ufør. I offentlig sektor finnes det mange slitere med en krevende yrkeskarriere bak seg. Disse har fortsatt behov for å ha AFP som en mulighet for en verdig avgang fra et slitsomt arbeidsliv. Unio vil videreføre AFP som en like god ordning som i dag. Den enkelte må selv avgjøre når en går av med AFP. Vi vil sikre gode offentlige tjenestepensjoner. Bruttoordningene må videreføres for både uføre- og alderspensjonene og dagens særaldersgrenser må sikres. Likelønnsgapet må tettes Ulike yrkesgrupper med like lang utdanning verdsettes ulikt i samfunnet. Denne verdsettingsdiskrimineringen representerer det største likelønnsproblemet i Norge, og denne diskrimineringen er særlig utbredt for yrker som har høyere utdanning. Dette fører til store og økende lønnsforskjeller mellom offentlig og privat sektor. Både kvinner og menn med høyere utdanning rammes, også kvinner i mannsdominerte yrker.

2 Unio er godt fornøyd med at Likelønnskommisjonen foreslår et lønnsløft for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor som et første steg for å komme verdsettingsdiskrimineringen av utdanningsgrupper i offentlig sektor til livs. Forslaget fra Likelønnskommisjonen knyttes til en inntektspolitisk avtale som blant annet innebærer at lønnsveksten i offentlig sektor kan være høyere enn i privat sektor. Unio forventer at Regjeringen og Stortinget slutter seg til forslaget om et lønnsløft for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor og at det lages en opptrappingsplan for likelønn. Inntektspolitikken må være bærekraftig Tariffoppgjøret i 2008 gjennomføres på bakgrunn av flere år med god vekst i verdensøkonomien. Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene viser i sin februarrapport at den økonomiske veksten hos våre handelspartnere vil ligge på om lag 2½ prosent i år og neste år, noe lavere enn i Usikkerheten fremover er spesielt knyttet til den økonomiske utviklingen i USA. Tall fra TBU viser at lønnsveksten i NHO-bedrifter i industrien var 5½ pst i I frontfagsmodellen legges det opp til at lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor skal være retningsgivende for lønnsveksten i andre sektorer. Lønnsveksten i offentlig sektor har nå i flere år vært lavere enn i NHO-bedriftene i industrien. Dersom frontfaget skal ha legitimitet, må dette etterslepet kompenseres. Unio aksepterer ikke at lønnsveksten for NHO-bedrifter i industrien kan være høy, samtidig som det manes til moderasjon for offentlig sektor. NHO må ta inn over seg at samlet lønnsnivå og lønnsutvikling i industrien er en del av frontfagsmodellen og at deres medlemmer i industrien må være med på å ta ansvar for landets konkurranseevne. Lønnsveksten i offentlig sektor kan ikke alene brukes som redskap for å opprettholde landets konkurranseevne. Ulik lønnsvekst i offentlig og privat sektor har særlig ført til større lønnsforskjeller mellom utdanningsgrupper i privat og offentlig sektor. Denne utviklingen har akselerert i Unio krever at denne skjevheten rettes opp. Den økonomiske avkastningen av utdanning er lav for arbeidstakere i Norge sammenliknet med andre land. Unio krever at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko må verdsettes høyere. Offentlig sektor er avgjørende for den samlede verdiskapingen i økonomien og privat sektor evne til å være konkurransedyktige. En offentlig ansatt er ikke en utgiftspost som betales av privat sektor, men en ansatt som gir bidrag til verdiskapingen på lik linje med ansatte i næringslivet. En moderne, kunnskapsbasert og omstillingsdyktig offentlig sektor er et viktig konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Det er derfor viktig at offentlig sektor kan konkurrere om den beste arbeidskraften og tilby konkurransedyktige lønninger. Manglende lønnsmessig uttelling for utdanning, kompetanse og ansvar vil sementere det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

3 Kampen om arbeidskraften Norsk økonomi har vært i en oppgangskonjunktur siden Dette har ført til en sterk nedgang i den registrerte arbeidsledigheten. Vi må tilbake 20 år i tid for å finne like lav ledighet. Ved årsskiftet var om lag 1,6 prosent av arbeidsstyrken registrert ledige ( personer). Høykonjunkturen har også ført til sterk vekst i sysselsettingen, og rekordstor arbeidsinnvandring. Mye tyder på at den gunstige utviklingen i arbeidsmarkedet nå er i ferd med å snu. Produktivitetsveksten i Norge har også vært høy i flere år, selv om de siste tallene fra TBU viser noe svakere utvikling i Lønn som andel av inntektene i virksomhetene har falt kraftig de siste årene. Det er derfor rom før høye lønnstillegg i norsk økonomi i SSBs siste prognoser anslår en lønnsvekst i 2008 på 6 prosent. Konsumprisindeksen steg med 0,8 prosent fra 2006 til Teknisk beregningsutvalg har anslått prisstigningen fra 2007 til 2008 til 3½ prosent på årsbasis. Dette betyr at rammen i årets oppgjør må være vesentlig større enn i fjor for at reallønnsveksten i 2008 skal være lik høy som i Offentlig sektor må hevde seg i konkurransen om å skaffe ansatte med den beste kompetansen. Dette ser en ved sviktende rekruttering til stillinger i offentlig sektor. Interessen for og opptakskravene for yrker i det offentlige er redusert. Det har også vært et økende problem å beholde arbeidskraft i offentlig sektor. Dette er klare tegn på at lønnsnivået i offentlig sektor er for lavt. Ut i fra den demografiske utviklingen vil behovet for kompetent arbeidskraft i offentlig sektor bare øke i årene framover. For å sikre en tilstrekkelig framtidig rekruttering må de nødvendige tiltak settes inn nå. En av grunnene til at ungdom nå ikke ser det nødvendig med høyere utdanning er trolig at avkastningen av utdanning i Norge er på europeisk bunnivå. Spesielt gjelder dette grupper som har offentlig sektor som arbeidsgiver. For at Norge skal være en kunnskapsnasjon er det nødvendig at utdanning premieres i langt større grad enn det har blitt gjort tidligere. Unio vil arbeide for å bedre den lønnsmessige verdsetting av utdanning. Offentlig sektor skal være attraktiv og konkurransedyktig. Unios forbund representerer kjernegruppene som skal bidra til et godt tjenestetilbud i det norske velferdssamfunnet. For at det offentlige tjenestetilbudet skal utvikle seg positivt, er det nødvendig at utdanningsgruppene blir prioritert. Etter og videreutdanning Unio mener det er nødvendig med økt satsing på etter- og videreutdanning i arbeidslivet. Det er viktig for å styrke kompetansen til de ansatte og bedre kvaliteten på den offentlige tjenesteproduksjonen. Offentlige arbeidsgivere må ta et spesielt ansvar for egne ansatte. Bruk av deltid må reduseres Andelen som jobber deltid er stabil og utgjør om lag ¼ av de sysselsatte. For kvinner er deltidsarbeid klart vanligere enn for menn. Fire av ti sysselsatte kvinner arbeider deltid,

4 mens bare en av ti sysselsatte menn. Kommunesektoren er den sektoren hvor bruk av deltid er mest utbredt. Her er over 50 prosent av arbeidstakerne deltidsansatt. Unio krever at offentlige arbeidsgivere sikrer retten til hel stilling. Bestemmelsene om fortrinnsrett for deltidsansatte må styrkes. Målet må være rett til hel stilling for alle som ønsker det. Vedlegg: Tabell med oppsummering fra TBU-rapport 18. februar 2008

5 Unio-notat RES/ TBUs februarrapport i forkant av hovedoppgjøret 2008: Høy lønnsvekst i industrien Konsumprisveksten fra 2007 til 2008 anslås til om lag 3 ½ prosent. Gjennomsnittlig årslønnsvekst for alle grupper under ett er beregnet til 5,4 pst i Dette gir en gjennomsnittlig årslønn på ca kroner per årsverk (inklusive deltid) og kroner for heltidsansatte i Samlet lønnsvekst fra 2006 til 2007 for arbeidere og funksjonærer i industrien anslås til 5 ½ pst. Lønnsvekst for industrifunksjonærer og industriarbeidere er anslått til henholdsvis 5 ¾ pst og 5 1/2 pst. Årslønnsveksten i 2007 i staten anslås til om lag 5 pst, og i kommunene inkl. undervisningssektoren til 4 ½ pst. Årslønnsveksten for undervisningssektoren i kommunene er anslått til 3 2/3 i Lønnsveksten i finanstjenester (forretnings- og sparebanker og forsikring) er 5,2 pst fra 2006 til For HSH-bedrifter i varehandelen er lønnsveksten i ,0 pst. Overhenget til 2008 anslås til 2 pst for alle grupper under ett. For industriarbeidere er overhenget anslått til 1 ¾ pst. For funksjonærer i industrien er overhenget anslått til 2 ½ pst. I statlig tariffområde og i kommunesektoren er overhenget til 2008 beregnet til henholdsvis 1 ½ pst og 1 1/4 pst. Statistikk for helseforetakene, lønn etter utdanning, lønn fordelt på kjønn og tall for lederlønn kommer i marsrapporten. Timelønnskostnadene for arbeidere og funksjonærer i industrien lå i snitt 25 pst over konkurrentlandene i For industriarbeidere alene lå timelønnskostnadene vel 41 pst over. abell 1: Beregnet årslønnsvekst, glidning og overheng Gj.snittlig årslønnsvekst Årslønn (2006) 2 Overheng til Glidning Gj.snitt Industri i alt i NHO-bedrifter 4,3 4,3 5 ½ industriarbeidere 3,9 3,6 5 ½ ¾ 2 ¾ 1,6 - industrifunksjonærer 4,6 4,6 5 ¾ ½ 3 ¾ 2,6 Varehandel HSH-bedrifter 4,2 4,2 5, ,6 2,3 1,9 Finanstjenester 5,4 5,6 5, ,3 2,9 3,2 Statsansatte 4,2 4, ½ ½ 0,5 Skoleverket 3,6 2,6 3 2/ ¼ 0 0,1 Kommuneansatte 3 4,0 4,1 4 ½ ¼ 1/3 0,6 Helseforetak Spekter.. 3,7 ( ) Øvrige Spekter-bedrifter 4,2 4,8 5,3 ( ) 1,3 Kilde: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene tabellene 1.1, 1.3, og 1.7 (februarrapporten 2008) 1 Beregnet ved bruk av tall for gj.snittslønn veksttall for Tall i parentes viser årslønn i I varehandel, finanstjenester og helseforetak er tallene for heltidsansatte, for andre områder per årsverk 3 Inklusive skoleverket fra 2004.