Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Transkript

1 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl

2 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk økonomi har hatt en kraftig vekst de siste årene. Lønnsomheten i bedriftene er svært god, og arbeidsledigheten har falt markant, særlig gjennom 2006 og Det er gledelig at sysselsettingen har økt og at ledigheten nå er under 2 %. Det er fortsatt mangel på de fleste typer arbeidskraft i Norge. Mye tyder på at denne situasjonen vil vedvare gjennom hele 2008 og inn i Alle sektorer i arbeidslivet konkurrerer nå om arbeidskraften. I kampen om arbeidskraften vil lønn, sosiale goder, i tillegg til problemstillinger knyttet til heltid/deltidsstillinger stå sentralt. Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå peker alle i retning av en fortsatt høy aktivitetsvekst i fastlandsøkonomien i Det stramme arbeidsmarkedet, de økonomiske utsiktene og arbeidsgivers konkurranse om kvalifiserte arbeidstakere, vil etter hovedsammenslutningenes mening måtte medføre at staten som arbeidsgiver må legge forholdene bedre til rette for, på kort og lang sikt, å rekruttere og beholde arbeidskraft. 1.2 Lønnsutvikling I uttalelsen fra Kontaktutvalget den 22. januar 2003, ble det stadfestet at den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt for konkurranseutsatt næringsliv (arbeidere og funksjonærer i industrien i NHO-området) skal være normgivende for de rammer som forhandles i de øvrige oppgjørene. Dette ble også fulgt opp av Staten og hovedsammenslutningene ved tariffoppgjøret i staten i 2003 (etterreguleringsklausulen), og lagt til grunn i de etterfølgende tariffoppgjørene. Årslønnsutviklingen for perioden og overhenget inn i 2008 fremgår av tabellen nedenfor (kilde: TBU) Industriarb. NHO- område. Industrifunksjonær NHO- område. Industrien - NHO - vektet Overheng inn i ,4 % 3,6 % 5,5% 1,8 % 4,3 % 4,6 % 5,7% 2,5 % 4,0 % 4,3 % 5,3% 2,2 % Staten 3,4 % 4,5 % 5,1 % 1,4 % 2

3 Med de store omstillingene staten har vært gjennom de siste årene, har det statlige tariffområdet endret karakter til å bli et tariffområde dominert av funksjonærgrupper. I dag er om lag 9 av 10 statsansatte funksjonærer. Siden om lag 90 % av de ansatte i statlig sektor er funksjonærer, har LO Stat, YS Stat og Unio et mål at både lønnsutviklingen og lønnsnivåene i større grad må gjenspeile tilsvarende grupper i privat sektor. Utviklingen i staten de siste 10 år har også medført at andelen av ansatte med høyere utdanning har økt. I dag har omlag av 60 % av de statsansatte høyere utdanning. Statens behov for kompetent og kvalifisert arbeidskraft på alle nivå er forsterket i samme periode. Figur 1 nedenfor viser at i perioden har industrifunksjonærer hatt en klart sterkere lønnsvekst enn industriarbeideren i NHO-området. Lønnspremien for industrifunksjonærer er i perioden mer enn fordoblet fra til Ser vi på lønnsveksten i samme perioden har de statsansatte i forhold til industrien i NHOområdet hatt en lavere lønnsvekst på om lag 1,5 prosentpoeng som tilsvarer om lag 1% i etterslep, hvorav 0,6 % er fra de siste 3 årene lønnsvekst staten 61.3% lønnsvekst funksjonærer 71,1% lønnsvekst arbeidere 53.9% arbeider funksj staten Fig 1: kilde TBU Figur 2 nedenfor viser at lønnsnivået i industrien i 2007 vektet 10/90 ligger om lag 26 % over lønnsnivået i staten. Dette utgjør kroner. For enkelte utsatte grupper er nivåforskjellene vesentlig høyere. Lønnspremien er differansen mellom arbeider og funksjonær. 3

4 Årslønn 2007 industrien NHOvektet 10/ staten 2007 differansen er 26%, eller ,- mellom vektet NHOindustri(10/90) og staten. En nylig gjennomført undersøkelse utført av Frischsenteret og PWC for staten og KS understøtter også dette og viser samtidig at privat sektor er lønnsledende i forhold til gjennomsnittlig månedslønn for de aller fleste grupper. I en høykonjunktur og et stramt arbeidsmarked må staten som arbeidsgiver legge forholdene til rette for å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft på alle nivåer. Den økende lønnsforskjellen mellom staten og privat sektor vil etter LO Stat, YS Stat og Unios oppfatning føre til at staten i tiden fremover ytterligere vil tape i kampen om å beholde og rekruttere de best kvalifiserte arbeidstakerne. På denne bakgrunn vil LO Stat, YS Stat og Unio ved årets oppgjør legge til grunn at både lønnsutviklingen og lønnsnivå for statsansatte i langt større grad enn tidligere må gjenspeile lønnsutviklingen i privat sektor. 1.3 Likelønn Årets tariffoppgjør må ha fokus på likelønn. LO Stat, YS Stat og Unio mener at verdsettingsdiskriminering er den viktigste årsaken til lønnsgapet mellom kvinner og menn og vil fremme krav som kan bidra til å utjamne de kjønnsmessige lønnsforskjeller i staten. Både de økonomiske elementer og avtaleteksten i Hovedtariffavtalen vil være verktøy for dette. Samtidig vil LO Stat, YS Stat og Unio kreve at statens lønnspolitikk og ledelsesplattform ansvarliggjøre statlige ledere til aktivt å bidra i arbeidet med likelønn. Likelønnskommisjonen og den partssammensatte arbeidsgruppen - Likelønn i staten, anbefaler noen tiltak som vi har bygd våre krav på. Det er konstatert at lønnsforskjellen mellom kjønnene bl.a oppstår ved tilsetting i stilling og øker i småbarnsfasen. Lønnsstatistikken (SST ) viser at kvinner tjener 91,4 % av menns lønn i staten (gjs.mnd.fortj. i alt). Dette er en bedring på 0,5 % fra året før. Til tross for uttalte mål og holdninger, er likelønnsproblemet fortsatt uløst. Lønnsforskjellen mellom sektorene er over 15 %. 4

5 På bakgrunn av det ovennevnte krever LO Stat, YS Stat og Unio at den økonomiske rammen ved årets oppgjør må baseres på den forventede lønnsutviklingen for industriarbeider/industrifunksjonærer i NHO-området, og i større grad gjenspeile sammensetningen av arbeidsstokken i staten. I tillegg kreves det kompensasjon for mindrelønnsutviklingen. Oppgjøret må gjenspeile en aktiv og målrettet satsing på stillingsgrupper som ikke har fått rettmessig uttelling for utdanning, kompetanse og ansvar, samt på likelønn og lavtlønnstiltak. 2. ØKONOMISKE KRAV 2.1 Økonomiske elementer Ved årets oppgjør vil LO Stat, YS Stat og Unio benytte alle tre elementer - generelt tillegg, sentrale justeringer og årlige lokale forhandlinger, men hoveddelen av de økonomiske midler som er til disposisjon, må gis som sentrale tillegg. Størrelsen på avsetning til lokale forhandlinger vurderes ut fra om de sentrale parter blir enige om prosedyrebestemmelser som gjør de lokale forhandlingene mer reelle. Det gis et generelt tillegg på Hovedlønnstabellen (A-tab) med virkning fra 1. mai Det generelle tillegget gis som en kombinasjon av kroner/ prosent og som har en slik størrelse at reallønnsforbedringer ivaretas. Tabell A og B utvides. Omfanget og innretning av sentrale justeringer, særskilte lønnsmessige tiltak og årlige forhandlinger lokalt, vil vi komme tilbake til under forhandlingene Avtalefestet pensjon (AFP) jf HTA pkt 4.2 LO Stat, YS Stat og Unio viser til at avtalefestet pensjon (AFP) er en førtidspensjonsordning som ble innført i lønnsoppgjøret Ordningen i staten er lov og avtalefestet. LO Stat, YS Stat og Unio er av den oppfatning at ordningen med AFP i hovedsak har fungert etter hensikten og at den har gitt arbeidstakere i staten en mulighet til å fratre arbeidslivet på en verdig måte. Ved årets oppgjør krever LO Stat, YS Stat og Unio en tilpasset AFP- ordning i staten, som gjøres gjeldende fra Ordningen må bli minst like god som dagens AFP- ordning. 3. FORHANDLINGSBESTEMMELSER Krav til Sentrale og lokale bestemmelser, jf HTA 1 og 2 - fremgår av vedlegg FELLESBESTEMMELSENE Krav til endring av Fellesbestemmelsene, jf HTA 3- framgår av vedlegg 2. 5

6 5. DIVERSE Jf. HTA pkt. 5 (nr. henvisningene nedenfor følger dagens HTA) 5.1 B-tabellen B-tabellen utvides med 20 trinn. 5.4 Boliglån Boliglån med sikkerhet ytes med inntil 1,5 millioner kroner. 5.6 Kompetanseutvikling Det avsettes x millioner kroner for å stimulere til forsøks- og utviklingsprosjekter med kompetansetiltak Samarbeidskompetanse og medbestemmelse Det avsettes x millioner kroner til videreføring/sluttføring av de felles opplæringsog utviklingstiltak for ledelsen og de tillitsvalgte i samarbeidskompetanse og medbestemmelse som ble satt i gang i forrige tariffperiode. Tiltakene skal fortsatt ta særlig utgangspunkt i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen i staten. FAD og hovedsammenslutningene fastsetter retningslinjer for avsetning. Partene vil i fellesskap evaluere ordningen. 5.9 Seniorpolitiske tiltak LO Stat, YS Stat og Unio forutsetter at arbeidet med å motivere seniorer til å stå lenger i arbeid fortsetter. Siden den partssammensatte arbeidsgruppen ikke har avsluttet sitt arbeid, vil vi komme tilbake med konkretisering av krav på et senere tidspunkt under forhandlingene. 8. Protokolltilførsler Dagens protokolltilførsler nr. 3 og 4 utgår. Vedlegg 4 Pensjonsgivende variable tillegg. III Pkt. 3 utgår. Det tas forbehold om nye og endrede krav LO Stat YS- Stat UNIO Morten Øye Pål N. Arnesen Arne Johannessen leder leder leder 6