Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Transkript

1 Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar

2 Lønnsforskjeller i EU og Norden Differansen mellom menns lønn og kvinners lønn i prosent av menns lønn, virksomheter med >10 ansatte EU27 Danmark Sverige Norge Eurostat Tyskland Kilde: Eurostat 2

3 24 Lønnsforskjeller i Norge Differansen mellom menns lønn og kvinners lønn i prosent av menns lønn (Eurostat-tall: virksomheter med >10 ansatte) Norge Eurostat Norge TBU

4 Lønnsforskjeller etter næring Kvinners månedslønn i pst av menns månedslønn (heltid) Kilde: TBU mars

5 Høyere utdanning til og med 4 år Årslønn 2013 Mannsdominerte yrker Kvinnedominerte yrker Kilde: TBU mars

6 Høyere utdanning lengre enn 4 år Årslønn 2013 Mannsdominerte yrker Kvinnedominerte yrker Kilde: TBU mars

7 Kvinners lønn som andel av menns lønn etter utdanning Per årsverk Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst på utdanningsnivået inntil 4 års høyere utdanning. Det er også på dette nivået andelen kvinner er størst. 90,1 82,7 79,8 81, Grunnskole Vgs U&H 4 år U&H > 4 år 0 Kvinners lønn som andel av menns Kvinneandel (høyre akse) Kilde: TBU juni 2014, tabell

8 Verdsettingsdiskrimineringen rammer kvinner i offentlig sektor Verdsettingsdiskrimineringen rammer særlig kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor Mange utdanningsgrupper står overfor arbeidsgivermotparter som har mulighet til å opptre som monopolist på etterspørselssiden i arbeidsmarkedet 8

9 Verdsettingsdiskriminering - på tvers av yrke, næring, sektor Såkalt verdsettingsdiskriminering innebærer at lønnsforskjellene i stor grad følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet: Kvinnedominerte områder som for eksempel omsorgssektoren, har jevnt over lavere lønnsnivå enn tilsvarende mannsdominerte områder som for eksempel teknisk sektor, selv om kravet til utdanningslengde innen disse to sektorene er det samme. Ot. prp. nr. 77 ( ) 9

10 Hva sier forskerne om lønnsgapet? Brutto forskjell i timelønn falt fra , mest i Justering for humankapital (utdanning, samme alder/potensiell yrkeserfaring, arbeidstid) gir ikke lenger utslag, menn og kvinner blitt likere på disse faktorene Justert for humankapital, sektor, næring og yrke er lønnsgapet 7,5 pst og stigende, skyldes økte lønnsforskjeller innad i yrker Lønnsgap 2012 I alt Offentlig sektor Privat sektor Lavere grad - Brutto 12, Justert for humankapital 12, Justert for «alt» 7, ,5* Kilde: Barth, Schøne og Strøm ISF 2014 * Justert for sektor og næring 10

11 2007: Unio med innspill til Likelønnskommisjonen om lønnsløftplan Offentlige arbeidsgivere/myndigheter må på banen Lønnsløftplan på 15 pst ut over de tradisjonelle oppgjørene Handlingsplan over en 10-årsperiode, små virkninger for samfunnsøkonomien Årlig gjennomføres for en yrkesgruppe eller yrkesgrupper som utgjør årsverk, ekstrakostnad på 1½ mrd kroner Over en 10-årsperiode vil planen rekke til halvparten av årsverkene i offentlig sektor Offentlig sektor vil få en lønnsvekst som samlet sett vil ligge om lag ½ prosentpoeng høyere hvert år enn ellers 11

12 (forts.) fra Unios innspill til Likelønnskommisjonen Likestillingsloven åpner for å sammenlikne lønn på tvers av kjønn og yrke ( fag og tariffavtale ) i samme virksomhet/kommune klageadgangen er viktig, men utilstrekkelig Tradisjonelle lavlønnstillegg fungerer dårlig Kampen om likelønn både i tariffen og ift myndighetene Offentlige arbeidsgivere må verdsette kompetanse og ansvar 12

13 2008: Kommisjonen med lønnsløft-forslag Analyse: Verdsettingsdiskrimineringen er størst for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor med inntil 4 års høyere utdanning (følger skillet privat og offentlig sektor) Forslag: 3 mrd. kroner i lønnsløft for disse gruppene Dimensjonert ut fra lønnsgapet mellom kvinner og menn i hhv skoleverket, KS, helseforetakene og staten Dårlig samsvar mellom analyse og forslag Generelt lønnsløft for kvinnedominerte utdanningsgrupper ville vært bedre, ref. Unios forslag Støtten fra flere var så betinget at den hørtes ut som et «nei» 13

14 Kronetillegg rammer høyt utdannede i offentlig sektor Holden I: resultert i stort innslag av generelle kronetillegg. Dette har bidratt til å presse lønnsstrukturen i offentlig sektor sammen, og forskjellene mellom lønnsnivået for grupper med høyere utdanning i offentlig og privat sektor har økt ( ) Det samme ble påvist i Holden III Kronetillegg løfter de nederst og bidrar til å jamne ut lønnsforskjeller i og med at flere kvinner enn menn er lavtlønnede i de fleste tariffområder Kronetillegg rammer imidlertid høyt utdannede i offentlig sektor, disse kvinnene får ofte en prosentvis lønnsvekst som er lavere enn den totale ramma for oppgjørene 14

15 Holden III: Sammenpresset lønnsstruktur Økt lønnsspredning i industrien, modellen mistet et av sine internasjonale fortrinn, ikke lenger «billige» industrifunksjonær Fortsatt lønnssammenpressing i off. sektor, profilen overføres fra arbeiderfrontfaget til off. oppgjør med høy koordinering, utfordrer modellens troverdighet blant de med høyere utdanning 15

16 Frontfagsmodellen Samlet lønnsvekst i industrien skal være normgivende, dvs. både arbeider og funksjonærer, ref. K-utv Blir offentlig sektor hengende etter, blir kvinnene hengende etter Ingen blåkopi av profilen Fortsatt lønnssammenpressing i offentlig sektor (relativt) Kronetillegg rammer store kvinnedominerte grupper i offentlig sektor, særlig merkbart i kommunesektoren Streik hvert hovedoppgjør i KS-området siden 2008 Ingen skal ta fra oss forhandlingsretten på lønn, ref. regjeringens «superlærere» Avtaleområdene 16

17 Kamp på flere arenaer Tariffoppgjørene, muligheter og begrensninger i frontfagsmodellen Utfordre partene i arbeidslivet, hvorfor gir ikke arbeidslivsmodellen likelønn? Tillitsvalgte må følge med, fødselspermitterte delta i lokale oppgjør, følge med ved tilsetting og opprykk Spre kunnskap og fakta, «er det mulig at kvinner får mindre?» Påvirke opinionen, er det rettferdig at vi fortsatt har et lønnsgap basert på kjønn? Politisk påvirkning, løfte enkeltgrupper, erfaringer med skolepakkene, akseptere «del-løsninger»? 17

18 Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Skatterevisorenes forening 18