Forhandlingsøkonomi Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger

Transkript

1 Forhandlingsøkonomi 2015 Temakurs B-delsforhandlinger Gardermoen, 11. mars 2015 Henrik Leinonen-Skomedal Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Dagens temaer Lønnsforhandlinger i Norge Lokale- eller sentrale forhandlinger? Lønnsdannelse i Norge / forhandlingssystemer Økonomiske forutsetninger Begreper Forhandlinger Utfordringer/løsninger Men først. (2013-tall) Sykehuslege: ,- LIS: ,- Spesialist/overlege: ,- Avd.-/seksjonsoverleger: ,- Kommunalt ansatte leger: ,- Næringsdrivende fastleger: ,- (driftsresultat 2012) Staten: Vanskelig å si, ulike stillingskoder Er det så enkelt? 1

2 NEI! Hva ligger bak tallene: Sykehus: 45/46 timers uke + overtid Sykehus: Ca 20 % av lønnen er uregelmessige tillegg KS: Mange rekrutteringssvake kommuner som ansetter fastleger trekker opp KS: Skiller ikke mellom ledere/spesialister Legeforeningens avtaler: kompetansebasert lønnssystem. Unntak: Staten og Oslo kommune (forenklet sagt) Det avhenger hvem man sammenligner seg med Lønnsnivå 2013 Lønn dagarbeid sykehus (leger) Lønn kommunalt (leger, TBSK) Ansatte > 4 års utd. (SSB) Normal arbeidstid 39 UTA 4,5 Uforutsette vakter 4,2 Uregistert arbeidstid 2,9 SUM 50,6 Antall timer utover normal arbeidstid 11,6 Antall leger i legeregisteret Totalt antall timer Årsverk utover normal arbeidstid

3 Lønnsnivå sykehus Gjennomsnitt Oversikt lønnsmasse "Fast lønn" Basislønn (Basis + faste Vaktlønn tillegg) UTA Samlet fastlønn inkl. UTA/vakt Overtid Alle leger (vektet) ekskl. med.stud. Med. stud. med lisens₁ Turnusleger LIS A LIS B LIS C LIS D Overleger Avd.-og seksjonsoverleger Den norske lønnsdannelsen Beskrevet i Holden III Akademikerne var representert Den norske lønnsdannelsen Lokale kollektive forhandlinger Fremforhandler en økonomisk ramme lokalt Kommer i tillegg til evt sentralt oppgjør Men merk forskjellen til lokale forhandlinger i Staten = fordeling av pott 3

4 Hvorfor? Virksomhetens behov og utfordringer løses bedre lokalt Gir ulike løsninger hos forskjellige arbeidsgivere Mer ansvar/makt lokalt Hvorfor? Tall fra TBU Helseforetak, tall fra Spekter Lønnsdata fra Spekter 4

5 KS, tall fra TBSK Bak tallene Viktigheten av egen lønnsmasse Felles lønnsmasse Ylf og Of: 3,3 % lønnsøkning = ,- i 2014 Jo bredere lønnsmasse jo lavere blir gjennomsnittsveksten for de med lønn > gjennomsnittet Felles lønnsmasse, hvem kan da bli «motstanderen»? 5

6 Den norske lønnsdannelsen Trepartssamarbeid Regjeringens kontaktutvalg Teknisk beregningsutvalg (TBU) Målene for samarbeid Høy sysselsetting og lav ledighet Internasjonalt konkurransedyktige bedrifter Partenes ansvar Den nordiske (norske) modellen Den norske lønnsdannelsen Frontfaget Konkurranseutsatt virksomhet Produktivitetsvekst Oppslutning Inntektspolitisk samarbeid 6

7 Årslønnsvekst pr årsverk TBU-rapport 17. februar 2015 Utfordringer med frontfaget Forskjell mellom industriarbeidere og funksjonærene Holden III: «For at frontfagsmodellen skal kunne fungere, må partene i de påfølgende oppgjørene kunne ta utgangspunkt i et troverdig anslag på den samlede årslønnsveksten i frontfaget» Hvordan skape rom i frontfagsmodellen? Først: Forholdet mellom utbytte til bedriftene og lønn til arbeidstakerne er stabilt Aktørene i privat sektor er ansvarlig %, forhandler lønn lokalt Mål: Lønnsdannelsen må være fleksibel nok til en effektiv allokering av arbeidskraft og også gi rom for nødvendige strukturelle endringer 7

8 Norsk økonomi 2015 Påvirkes av utenlandske forhold Utlandet Sterkere vekst i USA Svak oljepris = boost i internasjonal økonomi Forbrukertilbøyeligheten i oljeimporterende land > enn i oljeeksporterende land Oljeprisen vil stige på sikt Hva med Norge? 8

9 Akademikerne privat 20. august

10 Konjunkturtendenser fra SSB Makroøkonomiske hovedstørrelser pr. 4. september 2014 Prognoser Årslønnsvekst 4,0 % 3,9 % 3,5 % 3,5 % 3,5 % Konsumprisindeksen (KPI) 0,8 % 2,1 % 2,1 % 1,7 % 1,7 % KPI - JAE 1,2 % 1,6 % 2,5 % 1,7 % 1,7 % Realønn 3,2 % 1,8 % 1,4 % 1,8 % 1,8 % Makroøkonomiske hovedstørrelser pr. 4. desember 2014 Prognoser Årslønnsvekst 4,0 % 3,9 % 3,3 % 3,1 % 3,3 % Konsumprisindeksen (KPI) 0,8 % 2,1 % 2,1 % 2,6 % 2,0 % KPI - JAE 1,2 % 1,6 % 2,5 % 2,8 % 2,0 % Realønn 3,2 % 1,8 % 1,2 % 0,5 % 1,3 % Motsyklisk «beredskap» Regjeringens motsykliske kapitalbufffer/innsats: Oljefondet Pengepolitikken Finanspolitikken 10

11 11

12 Men, samtidig Fra i fjor på samme tidspunkt Resultatet i frontfagsoppgjøret vil være styrende! 12

13 Forberede forhandlingene Forbered B-delsforhandlingene Diskuter i forhandlingsutvalget Hvilke utfordringer står helseforetekt ovenfor? Rekkruteringssituasjonen Økonomien? Innhenting av lønnsmassen til medlemmene Relevant lønnsstatistikk Oversikt om lønnsutvikling blant medlemmene (gjennom flere år) Hvor hente tall SSB - konjunkturtendenser Norges Bank Finansdepartementet Finansinstitusjonene Hans Henrik Scheel, adm. dir. SSB Telefon/e-post til Legeforeningen Temakurs med Legeforeningen på vårparten HUSK! Lokale forhold Utforming av krav Kravene kan omfatte generelle tillegg gruppetillegg / minstelønnsnivåer pott til individuell fordeling Størrelse totalramme/delkrav ikke årslønnsvekst, men nivåheving per dato ikke generelle tillegg som kronetillegg, men som %-tillegg Kostnadsberegning av kravene er viktig å ha god oversikt over tallene vurder effektene 13

14 Kostnadsberegne krav Beregne krav som øker basislønn (tekstlige endringer +generelle tillegg osv.) Beregne krav som ikke øker basislønn (feks individuell pott utenom basis) Følgekostnad: = lønnsmassen for uregelmessige tilleggene (vakt/uta) øker prosentvis like mye som basislønna øker med Husk! Medlemmer med totallønn Stipendiater Husk! Prinsipper for lønnsfastsettelse: 14

15 Preferanser og prioriteringer Behovet erfaringer gjennom året hvilke lønnselementer er det eventuelt rapportert inn misnøye med (helligdagstillegg?) Forholdet til et eventuelt sentralt oppgjør Sentralt avtalt lønnsøkning kan spise av disponibel ramme lokalt dersom sentrale økninger får stor effekt ved sykehuset Sentrale føringer elementer som ikke ble innfridd sentralt med begrunnelse i at det må avtales lokalt Oppsummering Generelle økonomiske forutsetninger Antatt lønns- og prisvekst Reallønnsvekst eller sammenlikning med andre? Legenes situasjon i forhold til andre grupper Like mye eller mer? Preferanser og prioriteringer Hva er viktig? Lønnselementene holde orden på hva som gir effekt på ditt sykehus Nøkkeltall samarbeid best mulig med arbeidsgiver om å beregne og tolke tallene Lykke til hilsen JA-avdelingen!! 15