Forhandlingsøkonomi. Modul II alle tariffområder. Soria Moria, 12. mai 2017

Transkript

1 Forhandlingsøkonomi Modul II alle tariffområder Soria Moria, 12. mai 2017 Pål Alm-Kruse Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L

2 Dagens temaer Lønndannelsen i Norge Forhandlingssystemene i de ulike sektorene Økonomiske forutsetninger Sentrale begreper Lokale forhandlinger i praksis

3 Den norske lønnsdannelsen Trepartssamarbeid Regjeringens kontaktutvalg Teknisk beregningsutvalg (TBU) Målene for samarbeid Høy sysselsetting og lav ledighet Internasjonalt konkurransedyktige bedrifter Partenes ansvar Den nordiske (norske) modellen

4 Frontfaget Den norske lønnsdannelsen Konkurranseutsatt virksomhet Produktivitetsvekst Oppslutning Inntektspolitisk samarbeid

5 Utfordringer med frontfaget Forskjell mellom industriarbeidere og funksjonærene Holden III: «For at frontfagsmodellen skal kunne fungere, må partene i de påfølgende oppgjørene kunne ta utgangspunkt i et troverdig anslag på den samlede årslønnsveksten i frontfaget»

6 Utfordringer med frontfaget

7 Årslønnsvekst pr årsverk TBU-rapport 30. mars ,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % Industri Industriarb. Industrifunk. Statsansatte Kommuneansatte Helseforetakene 1,0 % 0,0 %

8 Årslønnsvekst 2013 Årslønnsvekst 2013 Forventet lønnsvekst etter frontfagsforhandlingene var 3,5 % Industriarbeidere Industrifunksjonærer Industri i alt Statsansatte Kommuneansatte Helseforetakene 3,5 % 4,3 % 3,9 % 3,5 % 3,7 % 3,8 % Kilde: TBU, 31. mars 2014

9 Forutsetninger for økonomiske krav Makrotallene Forventet prisvekst Forventninger til lønnsvekst Utvikling i lønn i forhold til andre grupper Lønns-/prisutvikling året før Andre oppgjør Frontfagene Kommuneoppgjøret /Stat osv. LOKALE forhold! Pål Alm-Kruse Side 9

10 Forhandlingssystemet KS Hovedtariffavtalen kap 3.4 eller 5 Kap 3.4 Ledere Kap. 5 Lokale lønns og stillingsbestemmeler

11 Forhandlingssystemet KS Lønnsforhandlinger mellom den enkelte kommune og den enkelte arbeidstakerorganisasjons lokale ledd Det kan avtales både generelle og individuelle tillegg, Virkningsdato for lønnsendringer er 1. mai kan avtale annen dato Anke Lønnstvister behandles i lokal nemnd

12 Forhandlingssystemet i endring Stat FØR: Sentrale forhandlinger stor pott Sentrale justeringsforhandlinger Lokale forhandlinger (årlig) liten pott NÅ: Egen hovedtariffavtale for Akademikerne Sentral fastsettelse av pott alt fordeles lokalt

13 Forhandlingssystemet i stat - Protokolltilførsel nr 2 Rapport om Arbeid med modernisert lønns- og forhandlingssystem - ferdig 1. februar 2017 Den økonomiske rammen sentralt nivå Fordelingen av økonomien lokalt nivå Ansvar for de lokale partene Ytterligere modernisering i hovedoppgjøret 2018 Nye opplæringsrunder vil bli gjennomført 13

14 Forhandlingssystemet i staten II Enigheten i årets mellomoppgjør innebærer blant annet følgende: Lønnstabellen med lønnstrinn fjernes, og lønn oppgis i kroner. Partene lokalt står fritt til å heve lønningene med et hvilket som helst beløp. Lokalt har man mulighet til å opprette arbeidstitler, jf HTA pkt Lokalt står tillitsvalgte og arbeidsgiver fritt til å benytte ulike virkemidler i de lokale forhandlingene.

15 Forhandlingssystemet Oslo kommune Sentralt forhandlingssystem Sentralt avtalte generelle tillegg Sentralt bestemt pott til fordeling i virksomhetene Unntak: Kommuneadvokaten, Sykehjemsetaten og Helseetaten fra og med 2014

16 Forhandlingssystemet Spekter Sløyfen Overenskomst Konflikt Uenighet A Enighet/utestående spørsmål Megling Uenighet A1 Enighet/utestående spørsmål Konflikt Resultat av megling Sentral Bistand Uenighet Uenighet Uenighet A2 B Enighet/utestående spørsmål Enighet Enighet/utestående spørsmål

17 Forhandlingssystemet - Virke Ulike nivåer: Parallellavtalen og Landsoverenskomsten for spesialisthelsetjenesten Særavtale mellom Virke og Legeforeningen Lokale avtaler Minimumslønn Vaktsats Tillegg

18 Begreper Lønnsmasse: Lønnsmasse er summen av en gitt gruppe arbeidstakeres lønn i løpet av en bestemt periode

19 Lønnsmasse eksempel KS: Leger kap. 5 FØR Lønnsmasse Årsverk (reell) ,95 kr ,00 NAVN Stillingstittel Stillingsprosent Årslønn - full stilling Faktisk utbetalt årslønn Lege Legesen Kommuneoverlege 50,00 % kr ,00 kr ,00 Helge Helgesen 100,00 % kr ,00 kr ,00 Lars Larsen 35,00 % kr ,00 kr ,00 Mons Monsens 10,00 % kr ,00 kr ,00

20 Lønnsmasse eksempel sykehus: Lønnsmasse Oversikt lønnsmasse Basislønn "Fast lønn" (Basis + faste tillegg) Vaktlønn UTA Samlet fastlønn Antall Total Turnusleger LIS A LIS B LIS C LIS D Overleger Avd.- og seksjonsoverleger

21 Sentrale begreper II Årslønnsvekst og datolønnsvekst Årslønn, lønn Lønn på årsbasis, 12 månedslønner Lønnsvekst, datolønnsvekst Hvor mye lønnen øker med i % fra et tidspunkt/dato som følge av lønnsendring Årslønnsvekst Lønnsveksten kostnadsberegnet på budsjettet, typisk kalenderår

22 Forskjell på årslønnsvekst og datolønnsvekst LØNNSOPPGJØR 6 % pr 1.mai Lønnskostnad for kommunen dette år Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Lønn FØR OPPGJØRET: Årslønn: måneder dette år Lønnsvekst: Lønnen øker fra til = 6 % ETTER OPPGJØRET: Årslønn: måneder dette år Årslønnsvekst: Lønn utbetalt dette året øker fra til = 4 % (6 % * 8/12 = 4%)

23 Eksempelet - hva skjer året etter? LØNNSOPPGJØR 6 % pr 1.mai Kostnad for kommunen år Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Lønn FØR OPPGJØRET: Årslønn: måneder dette år ETTER OPPGJØRET: Årslønn: måneder dette år Lønnsutgiftene til kommunen blir altså høyere året etter selv om det ikke blir gitt noen lønnstillegg det året. Dette kalles overheng, og overhenget i eksempelet over til året etter blir 6 % * 4/12 = 2 %

24 Flere begreper glidning og overheng Lønnsglidning (eller glidning) Lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir avtalt/forhandlet frem som en del av et tariffoppgjør 1. Rekruttere og beholde 2. Nye stillinger 3. Differanse mellom en som slutter og en som begynner 4. Automatiske lønnsopprykk knyttet til ansiennitet el. Lønnsoverheng (eller overheng) Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg i det andre året.

25 Summeoppgave Erfaringer fra egen virksomhet «Virker» lokale forhandlinger?

26 70,0 60,0 50,0 Prosentvis lønnsvekst i perioden ,3 57,8 52,4 57,9 45,9 63,8 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Alle Kap. 3.4 Alle i kap. 4 Kap. 4 B Kap. 4 C Kap. 5

27 Årslønn for heltidsansatte med høyere akademisk utdanning etter næring

28 EKS: Lokale vs. sentrale forhandlinger KS 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % Kap. 4 Kap. 5 2,0 % 1,0 % 0,0 %

29 Del II Lokale forhandlinger i praksis

30 Men først. Sykehuslege: ,- LIS: ,- Spesialist/overlege: ,- Avd.-/seksjonsoverleger: ,- Kommunalt ansatte leger: ,- Næringsdrivende fastleger: ,- (beregnet driftsres 2015) Staten: Omtrent som KS? MEN: Er det så enkelt?

31 NEI! Hva ligger bak tallene: Sykehus: 45/46 timers uke + overtid Sykehus: Uregelmessige tillegg KS: ansatte fastleger og skiller ikke på type lege Legeforeningens avtaler: Kompetansebasert lønnssystem. Unntak: Staten og Oslo kommune (forenklet sagt)

32 Det avhenger hvem man sammenligner seg med Lønnsnivå 2014 Lønn dagarbeid sykehus (leger) Lønn kommunalt (leger, TBSK) Ansatte > 4 års utd. (SSB)

33 Normal arbeidstid 39 UTA 4,5 Uforutsette vakter 4,2 Uregistert arbeidstid 2,9 SUM 50,6 Antall timer utover normal arbeidstid 11,6 Antall leger i legeregisteret Totalt antall timer Årsverk utover normal arbeidstid 3 280

34 Oversikt lønnsmasse Alle leger (vektet) ekskl. med.stud. Lønnsnivå sykehus Basislønn "Fast lønn" (Basis + faste tillegg) Gjennomsnitt Vaktlønn UTA Samlet fastlønn inkl. UTA/vakt Overtid Turnusleger LIS A LIS B LIS C LIS D Overleger Avd.- og seksjonsoverleger

35 Lønnsnivå KS 2014

36 Hva innebærer et kompetansebasert lønnssystem? Vi ønsker forskjeller gitt at det er basert på saklige kriterier Hva er saklige kriterier? Enkeltes kompetanse, ansvar, innsats, fleksibilitet, resultatoppnåelse Stillingens kompleksitet Hensynta spisskompetanse og tverrfaglig teamarbeid Vitenskapelig arbeid og kompetanse Rekruttere og beholde mm.

37 Hva forhandler dere om: Sykehuslegene lønnselementer 1. Minimumslønn 2. Dr.gradstillegg 3. Andre faste tillegg innenfor basislønn 1 3 utgjør basislønn. Basislønn er et beregningsteknisk begrep ikke et faktisk lønnselement 4. Faste tillegg utenfor basislønn 1 4 utgjør Fast Lønn (ikke det samme som fastlønn). Dette er den delen av lønnen som påvirkes av at tillegg enten kan flyte oppå eller spises 5. Uregelmessige tillegg for eksempel UTA og vaktlønn 1 5 utgjør legenes totale fastlønn. Alle disse lønnselementene inngår i lønnsmassen som utgjør referansepunkt/grunnlag for kostnadsberegninger 6. Uforutsette vakter (NB! Ikke en del av lønnsmassen) 7. Tilfeldig overtid (NB! Ikke en del av lønnsmassen)

38 Hva forhandler dere om: også andre bestemmelser Ett eksempel: Faglig utvikling, rett til 200 timer pr år for alle overleger Faglig utvikling, rett til 200 timer pr år for alle overleger Overleger Antall overlegeårsverk totalt 25 Økning i antall timelønnstimer pr. overlege pr. år 200 Økning i antall timelønnstimer alle overleger pr. uke Timelønnssats (minimumslønn/divisor) 310 Total kostnad pr. år Total lønnsmasse Kostnad i prosent av lønnsmasse 6,20 %

39 KS og Oslo kommune Stort sett; kun endring av årslønn man forhandler om i lønnsforhandlingene Mange ulike forhandlinger i tillegg: ulike løsninger for legevakt KAD interkommunalt samarbeid

40 Staten Lokale lønnsforhandlinger stort sett endring av årslønn+funksjonstillegg Alle virkemidler for lønnsregulering vil antakeligvis være intakt: Generelle tillegg Justering av grupper Individuelle tillegg

41 Forberede forhandlingene Utvalg/akademikersamarbeid Innhenting av lønnsmassen til medlemmene Relevant lønnsstatistikk Oversikt om lønnsutvikling blant medlemmene (gjennom flere år)

42 Hvor hente tall SSB - konjunkturtendenser Norges Bank Finansdepartementet Finansinstitusjonene Hans Henrik Scheel, adm. dir. SSB Telefon/e-post til Legeforeningen Temakurs med Legeforeningen på vårparten HUSK! Lokale forhold

43 Utforming av krav Prioritering og målsetting hvilke krav er viktigst? hvilke krav kan / må vente? hva kan vi akseptere? Strategi hva tror vi arbeidsgiver ønsker å oppnå? hva kan vi tilby?

44 Utforming av krav Kravene kan omfatte generelle tillegg gruppetillegg / minstelønnsnivåer pott til individuell fordeling Størrelse totalramme/delkrav ikke årslønnsvekst, men nivåheving per dato ikke generelle tillegg som kronetillegg, men som %-tillegg Kostnadsberegning av kravene er viktig å ha god oversikt over tallene vurder effektene

45 Kostnadsberegne krav Beregne krav som øker basislønn (tekstlige endringer +generelle tillegg osv.) Beregne krav som ikke øker basislønn (feks individuell pott utenom basis) Følgekostnad: = lønnsmassen for uregelmessige tilleggene (vakt/uta) øker prosentvis like mye som basislønna øker med

46 Overlevering av krav Alltid skriftlig Part / kravstiller = Legeforeningen bruk gjerne brevark med foreningens logo signere som foreningen ved (navn på virksomheten) Innen avtalt frist

47 Gjennomføre forhandlingene Gjennomgå og presisere kravene Gi relativt fyldig begrunnelse Gi forsiktige prioriteringssignaler Kommentere arbeidsgivers tilbud / utspill Spisse kravene Fremlegge resten av argumentasjonen Gi klare prioriteringer Antyde mulige løsningsalternativer

48 Forhandlingsprosess Forhandlingsforløpet krav, tilbud, krav, tilbud, må være bevegelse i krav og tilbud må finne forhandlingsrommet Bruk fakta fellesmøte, særmøte, fellesmøte, pause, skal ha nødvendig tid til til forhandlingene

49 Avslutning av forhandlinger Gi helt klare sluttprioriteringer Bruk gjerne klarspråk (hvis/så-uttrykk) men unngå ultimatum og trusler Viktig å beholde roen Underhånden samtaler kan være avgjørende Vurdering av det endelige tilbudet

50 Protokollen Sted og dato Grunnlag for forhandlingene (forhandlingshjemmel) Hvem som var til stede, og hvem som ledet møtene Resultatet hva man ble enige om evt. at man er uenige + siste tilbud og krav Partenes underskrift Eventuelle protokolltilførsler Informèr om resultatet

51 Brudd Spekter Virke KS Stat

52 Til slutt: Noen enkle kjøreregler 1. Vær åpen for ulike løsninger 2. Enighet er viktigere enn å vinne 3. Vær tålmodig og saklig. Bli ikke sint 4. Hold oversikt over økonomien 5. Stå ved det du sier. Lyv aldri