Gjennomføring av lokale forhandlinger i NHO-området

Transkript

1 Gjennomføring av lokale forhandlinger i NHO-området - Et tipshefte for tillitsvalgte Innhold Lokale forhandlinger i NHO-avtaler Generelt om lokale forhandlinger Hvem gjennomfører lokale forhandlinger... 2 Den økonomiske rammen... 3 Den praktiske gjennomføringen av lokale forhandlinger Forberedelse Gjennomføring Fellesmøter, særmøter Resultat Etterarbeid... 7

2 Lokale forhandlinger i NHO-avtaler 1. Generelt om lokale forhandlinger De fleste tariffavtaler (også kalt overenskomster) inngått med NHO og NHOs landsforeninger består av to deler knyttet til den økonomiske delen av oppgjøret: En sentral del og en lokal del. Den sentrale delen framforhandles som oftest som et generelt tillegg, lavlønnstillegg og/eller økning i minstelønnsatser, endringer av ubekvemstillegg, m.m. Det lokale delen skal framforhandles mellom de lokale partene på bedriften/arbeidsplassen, basert på gitte kriterier i tariffavtalen, og kan framforhandles som for eksempel generelle tillegg, ubekvemstillegg eller kompetansetillegg. Et lønnsoppgjør er derfor ikke ferdigstilt før både den sentrale og lokale delen er gjennomført. Det er mange som har lokale særavtaler som regulerer lønnsnivået utover det sentrale oppgjøret. Det er disse særavtalene i den enkelte virksomhet som da danner lønnsnivået for medlemmene. Sentrale tillegg og de lokale tilleggene som framforhandles må tilpasses til det som da blir den nye lokale avtalen/særavtalen. En slik særavtale kan også inneholde bedriftens omforente lønnspolitiske grunnlag. Fagforbundet vil i etterkant av de sentrale forhandlingene informere fagforeningene og kompetansesentre om det sentrale oppgjøret og anslaget for den gjennomsnittlige lokale lønnsveksten på de respektive tariffområdene. Det er viktig at den lokale tillitsvalgte får denne informasjonen i forkant av de lokale forhandlingene. Det er kun i bedrifter hvor tariffavtalen er gjort gjeldende man kan kreve lokale forhandlinger etter tariffavtalens bestemmelser. Det er derfor svært viktig at man får gjort tariffavtalen gjeldende. Den tillitsvalgte må sette seg inn i bestemmelsene i sin respektive tariffavtale, da enkelte bestemmelser om lokale forhandlinger kan variere fra avtale til avtale. 2. Hvem gjennomfører lokale forhandlinger De lokale forhandlingene gjennomføres mellom bedriftens arbeidsgiverrepresentant(er) og tillitsvalgte (en eller flere). Det er derfor svært viktig at de organiserte ansatte på bedriften velger en tillitsvalgt.

3 Den økonomiske rammen 3.1 Frontfagsmodell og økonomisk ramme Gjennom det såkalte frontfaget 1 dannes en norm/ramme for de resterende lønnsoppgjørene. Eksempelvis er ramma anslått til 2,7 % i 2015, det vil si at det legges til grunn en gjennomsnittlig lønnsvekst på 2,7 % i De sentrale partene fastsetter videre anslaget for den overordnede ramma for de lokale forhandlingene. Ramma består i hovedsak av tre komponenter: Overheng (fjorårets lønnsutviklings innvirkning på gjeldende år) Sentralt avtalt tillegg i gjeldende år Forventet gjennomsnittlig lokal lønnsvekst (hovedsakelig gjennom lokale lønnsforhandlinger, i tillegg til lokale særavtaler og ansiennitetsopprykk) (for ytterligere ordforklaringer som gjerne brukes i tariffoppgjør, se tariffleksikonet på Selv om frontfaget danner rammen også for de lokale forhandlingene vil forhandlingsresultatet variere, og kunne resultere i et lønnsoppgjør som både overstiger og ligger under ramma. Det vil avhenge av bedriftens økonomiske forutsetninger (se under) og andre særskilte forhold, som for eksempel prioritering av lavlønte. Lokale forhandlinger skal gjennomføres uavhengig av forventet resultat. Det er viktig at de tillitsvalgte ikke avspises med beskjed fra arbeidsgiver om at det ikke er økonomi til å avholde forhandlinger. Også ved bedrifter med dårlig økonomi skal forhandlingene gjennomføres og de tillitsvalgte skal få presentert bedriftens økonomiske resultat. Det skal føres protokoll uavhengig av resultat. 2.2 Bedriftens økonomiske forutsetninger De lokale forhandlingene føres på bakgrunn av følgende fire kriterier: Bedriftens økonomi Bedriftens produktivitet Bedriftens konkurranseevne Bedriftens framtidsutsikter Bedriftens økonomiske forutsetning vil danne grunnlaget for de lokale forhandlingene på den enkelte bedrift. Resultatet vil derfor variere fra bedrift til bedrift. 1 Frontfaget i Norge er den konkurranseutsatte industrien, og hensikten er å ivareta industriens konkurranseevne.

4 Den praktiske gjennomføringen av lokale forhandlinger 1. Forberedelse 1.1 Tidspunkt Det sentrale oppgjøret skal være avsluttet før lokale forhandlinger kan starte. Det betyr at også eventuell mekling og streik skal være avsluttet før de lokale forhandlingene kan settes i gang. Tidspunkt for forhandlingene avtales i god tid. Noen tariffavtaler har frister for gjennomføring av lokale forhandlinger. Dette kan du sjekke ved å lese tariffavtalen og/eller protokollen for det sentrale oppgjøret. Forhandlingene bør gjennomføres i ordinær arbeidstid og den tillitsvalgte skal ikke trekkes i lønn. 1.2 Deltakere, rollefordeling Arbeidsgiveren bør ta initiativet til forhandlingene. Før forhandlingene skal hver av partene avklare hvem som skal delta. Dersom kan det være lurt å ha bestemt hvilke roller og oppgaver de forskjellige personene skal ha. Det bør være like mange personer fra hver side av partene. Tillitsvalgte kan be arbeidsgiver om å ha med seg representant utover tillitsvalgte ved bedriften, eksempelvis fra fagforeninga eller kompetansesenteret, men dette kan ikke kreves. Tillitsvalgte kan ved behov be om bistand fra fagforeninga og/eller kompetansesenter, som enten oppholder seg i nærheten eller kan kontaktes via telefon. 1.3 Innhenting av fakta Bedriften skal presentere de økonomiske forutsetningene, deriblant regnskap. Uten dette kan det ikke føres reelle forhandlinger. Det er viktig at dette gjøres på en forståelig måte. Fakta bør framlegges i god tid før forhandlingene, slik at tillitsvalgte kan sette seg ordentlig inn i det. Det kan for eksempel gjennomføres på drøftingsmøte (se nedenfor). Hvis du har behov for bistand for å forstå de økonomiske forutsetningene kan du be om det for eksempel fra fagforeninga. Det er også viktig å skaffe seg en oversikt over hvor lønnsnivået i bransjen generelt og i nærmiljøet, slik at man kan finne et nivå som er riktig for å beholde og tiltrekke seg ny verdifull arbeidskraft. Det er også viktig å få oversikt over tidligere års lønnsutvikling i bedriften. De tillitsvalgte kan kreve innsyn i bedriftens lønnsforhold. Innsynet kan kreves for alle ansatte på gruppenivå og for medlemmene i det respektive forbund på individnivå. Informasjonen bør inneholde totale lønnsmassetall samt antall årsverk.

5 1.4. Drøftingsmøte Tillitsvalgte må kreve drøftingsmøte med ledelsen før forhandlingene finner de for bl.a. å ta opp flg.: Momenter som legges til grunn for å gi lønnstillegg Erfaringer fra tidligere forhandlinger Praktisk gjennomføring av forhandlingene Tiltak for særskilte grupper Hensynet til likestilling og kompetanse Lønnsmessige skjevheter Statusrapport om bedriftens økonomiske situasjon Lønnsutvikling for grupper Lønnsutvikling kvinner og menn Lønnsvurdering av arbeidstakere som har fravær pga foreldrepermisjon Lønnsvekst Partene skal drøfte mål og strategier for lokal lønnsutvikling og dette nedfelles i en protokoll. 2. Gjennomføring 2.1 Anbefalt prosedyre Det er ikke faste regler for hvordan selve forhandlingene skal gjennomføres. Noen tariffavtaler har derimot særskilte frister. Mye vil i praksis være avklart i forutgående drøftinger, jf pkt 1.4. ovenfor. Det viktigste er imidlertid at det skal føres reelle lokale forhandlinger Åpning, bakgrunn for lokale forhandlinger, fremleggelse av krav Når de lokale partene møtes til forhandling, er det vanlig at arbeidsgiver innleder. Tillitsvalgte/ansattes representant(er) fremlegger deretter sine krav, som arbeidsgiver må ta stilling til, og eventuelt svare på i nytt tilbud. Det er også mulig å utveksle krav før partene møtes. Uansett vil det bli gitt en nærmere begrunnelse for kravene i møtet Fordeling av lokale tillegg Lokale tillegg kan gis på ulike måter. Eksempelvis kan partene bli enige om en pott som fordeles flatt, altså at alle de ansatte innen tariffområdet får eksempelvis et generelt tillegg på x kr. per time fra for eksempel Det kan også gis individuelle tillegg som fordeles til de ansatte på bakgrunn av en vurdering av

6 fastlagte kriterier. Et eksempel for lokale forhandlinger kan være at det gis y kr. per time som generelt tillegg, og z kr. som fordeles individuelt etter fastsatte kriterier. I de lokale forhandlingen kan det også være aktuelt å foreta en regulering av ubekvemstillegg ut over det som følger av de sentrale forhandlingene Virkningstidspunkt Dersom ikke annet er avtalt, gis lokale tillegg med virkning fra tidspunkt for oppnådd enighet. Hvis virkningstidspunktet legges tilbake i tid, bør etterbetaling skje ved første lønnsutbetaling. Vanligvis foretas ikke etterbetaling for tidligere utbetalinger av overtid og ubekvemstillegg og lignende. Størrelsen på den lokale lønnsveksten må gjenspeile virkningstidspunktet som avtales. Tilleggene må være større jo senere på året de er gjeldende fra Fellesmøter, særmøter Forhandlingene vil vanligvis foregå på dagtid i bedriftens lokaler. Ettersom det kan være behov for å ha både fellesmøter og særmøter, bør det være egnet plass til dette. Dersom partene har behov for det, er det mulig å få bistand fra utenforstående under særmøte (se 1.2). Hvor mye tid som brukes i fellesmøter og særmøter vil variere. Bruk den tid dere mener er nødvendig og ønskelig. Det er imidlertid viktig å ha i mente at motparten er kollega dagen etter. Man bør derfor verken si eller gjøre noe som kan forsure hverdagen etter forhandlingene. 2.2 Resultat Protokoll Når enighet er oppnådd, skal det skrives en protokoll. Det skal fremgå av protokollen hva forhandlingene gjaldt, når og hvor forhandlingene ble avholdt, hvem som var tilstede, og hva partene ble enige om gjerne i form av en punktvis liste. Det er arbeidsgiver som har styringsrett på den endelige fastsettelsen av den lokale lønnsrammen. Lokale forhandlinger foregår i fredsplikt. Det skal også skrives en protokoll dersom det ikke oppnås enighet eller det ikke gis lokale tillegg. Det skal altså alltid skrives en protokoll etter forhandlingsmøtet. Protokollen underskrives av en representant for hver av partene Organisatorisk behandling Hvis lokale forhandlinger ikke er gjennomført etter tariffavtalens bestemmelser, kan partene ta saken videre til organisatorisk behandling etter Hovedavtalen 2-3.

7 Grunnlag for organisatorisk behandling kan for eksempel være at arbeidsgiver ikke ønsker å gjennomføre lokale forhandlinger, at tillitsvalgte ikke er blitt framlagt oversikt over bedriftens økonomi eller at forhandlingsresultatet ikke er basert på bedriftens økonomiske stilling og at forhandlingene dermed ikke har vært reelle. Noen avtaler har særskilte bestemmelser for organisatorisk behandling Eksempel på protokoll Den (dag/måned/år ble det avholdt lokale forhandlinger mellom.. og, jfr X i overenskomst xxx mellom NHO og Fagforbundet. Etter drøftinger i fellesmøter og særmøter ble partene enige om følgende: 1. Generelt tillegg (% el kr) 2. Evt regulering av ubekvemstillegg 3. % el kr til fordeling 4. Annet.. Arbeidsgiver.. Tillitsvalgt Fagforbundet Eventuell protokolltilførsel 3. Etterarbeid Så snart forhandlingene er gjennomført, sendes medlemmene informasjon om resultatet.