Forhandlingsøkonomi Modul II alle tariffområder

Transkript

1 Forhandlingsøkonomi Modul II alle tariffområder Soria Moria november 2013 Henrik Skomedal Pål Alm-Kruse Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L

2 Temaer som vil bli berørt Norsk lønnsdannelse Forhandlingssystemer Lønnssystemer Forhandlinger Utfordringer

3 Den norske lønnsdannelsen Trepartssamarbeid Frontfaget Konkurranseutsatt virksomhet Produktivitetsvekst Oppslutning Inntektspolitisk samarbeid

4 Forhandlingssystemet KS Hovedtariffavtalen kap 3.4 eller 5 Kap 3.4 Ledere Kap. 5 Lokale lønns og stillingsbestemmeler Pkt. 5.4 Prinsipper for lønnsfastsettelse Stillingens kompleksitet Kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse Rekruttere/beholde

5 Forhandlingssystemet KS Lønnsforhandlinger mellom den enkelte kommune og den enkelte arbeidstakerorganisasjons lokale ledd Det kan avtales både generelle og individuelle tillegg, Virkningsdato for lønnsendringer er 1. mai kan avtale annen dato Anke Lønnstvister behandles i lokal nemnd eller ved pendelvoldgift

6 Forhandlingssystemet Stat Sentrale forhandlinger - HTA, ny avtale hvert annet år - Sentrale justeringsforhandlinger Lokale forhandlinger - årlige (2.3.3.) - særlig grunnlag (2.3.4.) - produktivitetsavtale (2.3.5.) - innen ett år fra ansettelse/skifte (2.3.8)

7 Forhandlingssystemet Spekter Sløyfen Overenskomst Konflikt Uenighet A Enighet/utestående spørsmål Megling Uenighet A1 Enighet/utestående spørsmål Konflikt Resultat av megling Sentral Bistand Uenighet Uenighet Uenighet A2 B Enighet/utestående spørsmål Enighet Enighet/utestående spørsmål

8 Forhandlingssystemet - Virke Parallellavtalen og Landsoverenskomsten for spesialisthelsetjenesten Særavtale mellom Virke og Legeforeningen Lokale avtaler

9 Forhandlingssystemet - Virke Lokale forhandlinger Ved uenighet nemnd

10 Begreper Lønnsmasse Årslønnsvekst og datolønnsvekst Virkningsdato Overheng Glidning

11 Lønnsmasse Lønnsmasse er summen av en gitt gruppe arbeidstakeres lønn i løpet av en bestemt periode Eksempel: Leger kap. 5 FØR Lønnsmasse Årsverk (reell) ,95 kr ,00 NAVN Stillingstittel Stillingsprosent Årslønn - full stilling Faktisk utbetalt årslønn Lege Legesen Kommuneoverlege 50,00 % kr ,00 kr ,00 Helge Helgesen 100,00 % kr ,00 kr ,00 Lars Larsen 35,00 % kr ,00 kr ,00 Mons Monsens 10,00 % kr ,00 kr ,00

12 Årslønnsvekst og datolønnsvekst Årslønn, lønn Lønn på årsbasis, 12 månedslønner Lønnsvekst, datolønnsvekst Hvor mye lønnen øker med i % fra et tidspunkt/dato som følge av lønnsendring Årslønnsvekst Lønnsveksten kostnadsberegnet på budsjettet, typisk kalenderår

13 Glidning og overheng Lønnsglidning (eller glidning) Lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir avtalt/forhandlet frem som en del av et tariffoppgjør Lønnsoverheng (eller overheng) Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg i det andre året.

14 Forskjell på årslønnsvekst og datolønnsvekst LØNNSOPPGJØR 6 % pr 1.mai Lønnskostnad for kommunen dette år Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Lønn FØR OPPGJØRET: Årslønn: måneder dette år Lønnsvekst: Lønnen øker fra til = 6 % ETTER OPPGJØRET: Årslønn: måneder dette år Årslønnsvekst: Lønn utbetalt dette året øker fra til = 4 % (6 % * 8/12 = 4%)

15 Eksempelet - hva skjer året etter? LØNNSOPPGJØR 6 % pr 1.mai Kostnad for kommunen år Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Lønn FØR OPPGJØRET: Årslønn: måneder dette år ETTER OPPGJØRET: Årslønn: måneder dette år Lønnsutgiftene til kommunen blir altså høyere året etter selv om det ikke blir gitt noen lønnstillegg det året. Dette kalles overheng, og overhenget i eksempelet over til året etter blir 6 % * 4/12 = 2 %

16 Overheng i lokale oppgjør Argumenter for at det er unødvendig å trekke inn overhengsbetraktninger i lokale oppgjør Det påvirker ikke lønnsutviklingen over tid (så lenge dere har samme virkningsdato) Kan påvirke helt feil på små grupper der sammensetningen endrer seg fra ett år til et annet Kompliserer unødvendig

17 Glidning i lokale oppgjør Glidning skyldes at det er gitt tillegg eller rekruttert inn nye ansatte til høyere lønn Hvis arbeidsgiver ønsker å trekke fra en glidning fra en ønsket årslønnsramme for å regne ut oppgjøret betyr det at disse tilleggene skal dekkes inn i det ordinære lønnsoppgjøret

18 Lønnssystemet Spekter Virke KS Stat

19 Sykehuslegene lønnselementer (Spekter: A , Virke: kun lokalt) Basislønn; minimumslønn, dr.grad, andre kollektive tillegg Individuelle tillegg i eller utenfor basislønn Vaktlønn Tillegg for UTA Kompensasjon for ambulerende tjeneste/rotasjonsordninger Kompensasjon for særlige aktiviteter Kompensasjon for tilfeldig overtid og uforutsette vakter

20 Sykehuslegene lønnselementer 1. Minimumslønn 2. Dr.gradstillegg 3. Andre faste tillegg innenfor basislønn 1 3 utgjør basislønn. Basislønn er et beregningsteknisk begrep ikke et faktisk lønnselement 4. Faste tillegg utenfor basislønn 1 4 utgjør Fast Lønn (ikke det samme som fastlønn). Dette er den delen av lønnen som påvirkes av at tillegg enten kan flyte oppå eller spises 5. Uregelmessige tillegg for eksempel UTA og vaktlønn 1 5 utgjør legenes totale fastlønn. Alle disse lønnselementene inngår i lønnsmassen som utgjør referansepunkt/grunnlag for kostnadsberegninger 6. Uforutsette vakter 7. Tilfeldig overtid 6 7 er overtidselementer som det normalt ikke forhandles om i lokale oppgjør. Mulig unntak dersom man mener at overtidssatsene bør justeres.

21 Spekter Vektet gjennomsnitt for alle leger i Spekter-tariffområde Per 1. nov 2012 Gjennomsnitt Oversikt lønnsmasse Basislønn "Fast lønn" (Basis + faste UTA / vaktlønn tillegg) Samlet fastlønn inkl. UTA/vakt Overtid Alle leger (vektet)

22 Spekter beregning av krav Oppsummert krav på minimumslønn Lønnsmasse Kostnad i kr % av egen lønnsmass e % av total lønnsmas se Totalt Ylf ,73 % 1,29 % Total lønnsmasse Ylf Indirekte effekt - på uregelmessige tillegg (UTA og vaktlønn) Lønnsmasse basislønn: Kostnad minimumslønn - øk ning på basislønn: %-vis øk ning av basislønn 3,78 % Lønnsmasse uregelmessige tillegg Følgek ostnad - øk ning av uregelmessige tillegg Sum kostnad som følge av økte minimumslønnssatser

23 Elementer i og utenfor basislønn Eksempel: Overlege går en uforutsett vakt. Sats uforutsett vakt = 0,13 % av basislønn pr. time En ti timers vakansvakt gir da: ,- Indiv. till. Individuelle tillegg ikke i basislønn 0,13 % av 600 = 780,- pr time = 7800,- pr vakt ,- Minstelønn Indivuelle tillegg inkl. i basislønn 0,13 % av 650 = 845,- pr time = 8450,- pr vakt

24 Eksempel beregning av kravselementer A2 (HF) Oppsummert for alle legegrupper i kroner og % av total Kostnad i kr % av egen % av total Sum LIS ,11 % 1,42 % Sum overleger ,57 % 1,03 % Sum alle beregnede elementer ,45 % Total lønnsmasse Oppsummert overleger Kostnad i kr % av egen % av total 4.2 Utdanningspermisjon - inkl UTA ,06 % 0,04 % Dr.grad I - satsendring v/aktiv forskning Basislønn ,04 % 0,03 % Professortillegg Basislønn ,24 % 0,16 % 5.6 Vaktlønn - satsøkning 0,028 % ,51 % 0,33 % 5.6 Vaktlønn - tillegg helg- / høytid 0,04 % ,36 % 0,24 % Utd.fond III - satsøkning ,07 % 0,05 % 8.6 Seniorpolitikk - fulle feriepenger for den 6. ferieuken ,22 % 0,15 % Følgekostnad på grunn av økning av basislønn ,06 % 0,04 % Sum kostnader overleger inkl eff. på tillegg Egen lønnsmasse Effekt OF på UTA og vaktlønn: Sum økning på basislønn: Andel UTA og vaktlønn av tot 22,5 % Kostnad UTA og vaktlønn ,57 % 1,03 %

25 Lønnssystem med «vanlig» årslønn Leger kap. 5 FØR Virkningsdato Årsverk Lønnsmasse (reell) ,95 kr ,00 NAVN Stillingstittel Stillingsprosent Årslønn - full stilling Lege Legesen Kommuneoverlege 50,00 % ,00 Helge Helgesen 100,00 % ,00 Lars Larsen 35,00 % ,00 Mons Monsens 10,00 % ,00 Faktisk utbetalt årslønn kr kr ,00 kr kr ,00 kr kr ,00 kr kr ,00

26 Etter oppgjøret ETTER Årslønn - full stilling , , , ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Lønnsmasse (reell) Økning lønnsmasse Datolønnsvirkning Årslønns-virknig kr ,00 kr ,00 5,00 % 3,34 % Utbetalt Prosentvis Faktisk økning i (forholdsmessig økning årslønn (omregnet ut fra Økning årslønn årslønn (100 fra stillingsprosent) (100 %) i kr %) stillingsprosenten) kr kr ,00 11,11 % kr ,00 kr kr ,00 2,50 % kr ,00 kr kr ,00 9,38 % kr ,00 kr kr ,00 9,38 % kr 3 000,00

27 Forberede forhandlingene Utvalg/akademikersamarbeid Innhenting av lønnsmassen til medlemmene Relevant lønnsstatistikk Oversikt om lønnsutvikling blant medlemmene (gjennom flere år)

28 Hvor hente tall SSB - konjunkturtendenser Norges Bank Finansdepartementet Finansinstitusjonene Telefon/e-post til Legeforeningen Temakurs med Legeforeningen på vårparten HUSK! Lokale forhold

29 Utforming av krav Prioriteringer og målsetting hvilke krav er viktigst? hvilke krav kan / må vente? hva kan vi akseptere? Strategi hva tror vi arbeidsgiver ønsker å oppnå? hva kan vi tilby?

30 Utforming av krav Kravene kan omfatte generelle tillegg gruppetillegg / minstelønnsnivåer pott til individuell fordeling Størrelse totalramme/delkrav ikke årslønnsvekst, men nivåheving per dato ikke generelle tillegg som kronetillegg, men som %-tillegg Kostnadsberegning av kravene er viktig å ha god oversikt over tallene vurder effektene

31 Overlevering av krav Alltid skriftlig Part / kravstiller = Legeforeningen bruk gjerne brevark med foreningens logo signere som foreningen ved (navn på virksomheten) Innen avtalt frist

32 Gjennomføre forhandlingene Gjennomgå og presisere kravene Gi relativt fyldig begrunnelse Gi forsiktige prioriteringssignaler Kommentere arbeidsgivers tilbud / utspill Spisse kravene Fremlegge resten av argumentasjonen Gi klare prioriteringer Antyde mulige løsningsalternativer

33 Forhandlingsprosess Forhandlingsforløpet krav, tilbud, krav, tilbud, må være bevegelse i krav og tilbud må finne forhandlingsrommet Bruk fakta fellesmøte, særmøte, fellesmøte, pause, skal ha nødvendig tid til til forhandlingene

34 Avslutning av forhandlinger Gi helt klare sluttprioriteringer Bruk gjerne klarspråk (hvis/så-uttrykk) men unngå ultimatum og trusler Viktig å beholde roen Underhånden samtaler kan være avgjørende Vurdering av det endelige tilbudet

35 Protokollen Sted og dato Grunnlag for forhandlingene (forhandlingshjemmel) Hvem som var til stede, og hvem som ledet møtene Resultatet hva man ble enige om evt. at man er uenige + siste tilbud og krav Partenes underskrift Eventuelle protokolltilførsler Informèr om resultatet

36 Brudd Spekter Virke KS Stat

37 Utfordringer i forhandlingsområder KS: Ulik lønnsutvikling i kap. 3.4 og 5 ift. kap. 4 Spekter: «Koordinering» fra arbeidsgiversiden opplever ikke reelle forhandlinger Stat: Lite innslag av lokale forhandlinger

38 Utfordringer KS

39 Utfordringer Spekter «Koordinering» fra arbeidsgiversiden opplever ikke reelle forhandlinger

40 Utfordringer Stat Lokale forhandlinger hvordan foregår dette? Bevisstgjøre

41 Oppgave Diskuter utfordringsbildet, slik dere ser det, i eget tariffområdet har dere eksempler å vise til?